En ny dimensjon av Guds visdom
«TIL dette sa Gud til Moses: ’JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE HVA JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE.’ Og han tilføyde: ’Dette er hva du skal si til Israels sønner: «JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE har sendt meg til dere.»’» (2. Mosebok 3: 14, NW) Jehova forklarte Moses at ikke engang hans tjenere hadde tidligere fullt ut forstått betydningen av hans navn. Han har en hensikt og gjennomfører alltid sin vilje. Hvis omstendighetene krever det, kan han forandre fremgangsmåte for å gjennomføre sin hensikt. Så vis er han.
Satan forstod ikke hva betydningen av Jehovas navn innebar. Men han kjente sannsynligvis til livets tre i Edens hage. Hvis han fikk Adam og Eva til å spise av dette treet, ville han tilsynelatende bringe Jehova i et dilemma: Jehova måtte enten holde ord i samsvar med sin uttalelse om at det var dødsstraff for synd, eller han måtte holde ord angående livets tre. (1. Mosebok 2: 9; 3: 1—6) Satan skulle imidlertid komme til å bli skuffet.
Gud begynte nå å legge for dagen en visdom som ikke tidligere var blitt åpenbart for hans åndesønner. (Jevnfør Efeserne 3: 10.) Han kom med en rekke erklæringer og iscenesatte en rekke begivenheter som i løpet av et langt tidsrom på en storslått måte skulle demonstrere hans store visdom og evne til å gjennomføre sin evige hensikt, som gikk ut på å fylle jorden med lykkelige, lojale mennesker som skulle leve for bestandig i et paradis. (1. Mosebok 1: 27, 28) Gang på gang skulle Gud forpurre Satans forsøk på å gripe forstyrrende inn.
Den hellige hemmelighet blir åpenbart
Etter at det første menneskepar hadde gjort opprør, gikk Gud straks til handling. Han opprettholdt sanksjonen for ulydighet og dømte det skyldige paret til døden. Hva så med Adams og Evas muligheter til å spise av frukten på livets tre? «[Jehova] Gud sa: ’Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!’ Så viste [Jehova] Gud dem ut av hagen i Eden.» — 1. Mosebok 3: 17—23.
Nå påtok Gud seg også rollen som evangelist eller forkynner av et godt budskap. Han uttalte den første profeti: «Da sa [Jehova] Gud til slangen: ’. . . Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.’» (1. Mosebok 3: 14, 15) Flere hundre år senere forklarte Paulus: «For skapningen [mennesket] ble lagt under nytteløsheten, ikke av egen vilje, men av ham som la den under den, på grunnlag av håpet.» — Romerne 8: 20, NW.
Fra og med da ville menneskene være hjelpeløst underlagt døden, som de hadde arvet fra Adam. Men Gud gjorde kjent sin hensikt som gikk ut på at han ville komme Adams lydige etterkommere til unnsetning. Men hva var ’grunnlaget for håpet’? Hvordan kunne han komme menneskene til hjelp og fremdeles opprettholde dødsstraff for synd? Det var dette som var Guds skjulte visdom; det var knyttet til «den hellige hemmelighet som var skjult for de tidligere tingenes ordninger og for de tidligere generasjoner». (Kolosserne 1: 26; 1. Korinter 2: 7, 8, NW) Selv om de trofaste i gammel tid ikke forstod hemmeligheten, hadde de håp om at Gud på en eller annen måte skulle komme dem til unnsetning. Også englene var ivrige etter å få kjennskap til hvordan Jehova ville gjennomføre sin hensikt. (1. Peter 1: 10—12) Forstår du hva denne hellige hemmelighet er?
Løskjøpt gjennom en løsepenge
Opp gjennom århundrene kom Jehova med en rekke tilleggsopplysninger til sitt opprinnelige løfte. Han lovte den trofaste Abraham en ætt som alle lydige mennesker skulle velsigne seg ved. (1. Mosebok 22: 15—18) Gjennom Jakob åpenbarte han at ætten skulle være en konge fra Juda stamme. (1. Mosebok 49: 10) På den tiden trodde gudfryktige mennesker på en oppstandelse fra de døde, selv om de ikke fullt ut forstod hvordan det skulle foregå. (Job 14: 14, 15; Hebreerne 11: 19) Og Gud lovte David at den kommende konge eller Messias skulle være en etterkommer av David og regjere til ubestemt tid. — 2. Samuelsbok 7: 16, NW.
Alle profetene føyde til opplysninger som økte forståelsen av den hellige hemmelighet, men menneskene kunne ennå ikke se det fullstendige bildet. Til slutt kom tiden da Messias skulle stå fram, og etter lang tid ble nå den store og mangfoldige visdom fra Gud mye klarere. Den dreide seg om Jesus Kristus, som tilveiebrakte et fullkomment menneskeliv som en løsepenge for menneskeheten. På grunnlag av dette offer kunne resten av Jehovas strålende hensikt gjennomføres ved hjelp av Riket. Forstår du hva løsepengen innebærer?
I Romerne, kapitlene 5 og 6, forklarer Paulus dette på en fin måte. I Romerne 5: 12 viser han hvordan vi har arvet synd og død. Han fortsetter med å forklare hvordan virkningene av den synd som ble begått av det fullkomne menneske Adam, og den påfølgende død for hans etterkommere, kunne oppveies ved et annet fullkomment menneskeliv. Dette menneskeliv skulle vise seg å være ’mennesket Jesus Kristus’. (Versene 15—21; se også 1. Timoteus 2: 5, 6.) Hvorfor kunne Jesus tilveiebringe en slik løsepenge? Fordi han var Guds Sønn, var han «hellig, god og ren, skilt ut fra syndere». (Hebreerne 7: 26; Lukas 1: 32, 33) Det er ikke nødvendig å forsøke å forklare de genetiske detaljer ved Jesu fødsel. Engelen Gabriel forsikret både Jesu mor, Maria, og oss om at ingenting er umulig for Gud. (Lukas 1: 37) Selv om Jesus ble født av en kvinnelig etterkommer av Adam, var han Guds Sønn — et fullkomment menneske. Hans blod eller liv var langt mer verdt enn blodet fra de utallige dyr som det aronittiske presteskap i Israel hadde ofret i templet i Jerusalem. Han var «Guds lam, som bærer verdens synd». — Johannes 1: 29; 3: 16.
Kunne Gud treffe en slik foranstaltning gjennom Jesus og likevel være rettferdig? Hvis Gud gav sin Sønn livet tilbake på den tredje dag, var det da noen løsepenge? Paulus forsikrer oss om at Gud er rettferdig. Han resonnerer: «Det er som en fri gave at de blir erklært rettferdige ved hans ufortjente godhet gjennom utløsningen ved den løsepenge som ble betalt av Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer — for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.» (Romerne 3: 24—26, vers 24 fra NW) Hva betyr så dette? Det betyr ganske enkelt at Jesus som et fullkomment menneske i virkeligheten døde som menneske og vil alltid være død som menneske. Han døde «én gang for alle da han ofret seg selv». (Hebreerne 7: 27) Løsepengen er derfor gyldig. Jesus døde i kjødet og ble «levendegjort i ånden» på den tredje dagen. — 1. Peter 3: 18, EN.
Den nye pakt og den nye skapning
Nå kan vi se selve kronen på verket i den hellige hemmelighet. Jesus var trofast inntil døden og dermed kvalifisert til å være Jehovas Øversteprest og Konge. Ved sitt utgytte blod gjorde han en ny pakt gyldig. Den nye pakt skal frembringe himmelske medarbeidere, som skal herske som konger og prester sammen med Jesus. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 20: 4, 6) De utgjør en ny nasjon, «en ny skapning», noe virkelig betydningsfullt! — Galaterne 6: 15, 16.
Tenk over dette: Gjennom Jesus Kristus velger Gud ut et passende antall mennesker, både menn og kvinner. Han kan juridisk sett erklære dem rettferdige og kalle dem til å bli hans åndelige sønner. Når de dør, oppreiser han dem til sin fastsatte tid til et himmelsk liv og tilregner dem udødelighet, slik han også belønnet Jesus. (1. Peter 1: 3, 4) Hvilken tillit har han ikke til den ’nye skapning’ og til deres lojalitet! Hvilket svar utgjør de ikke mot ham som har falskelig anklaget dem overfor Jehova! (Åpenbaringen 12: 10) Selv om de sammen med Jesus Kristus er blitt udødelige, vil de aldri være illojale mot Jehova. Men dette er ikke alt.
En paradisisk jord
Jesus Kristus vil under sitt tusenårige styre i samarbeid med sine himmelske konger og prester sørge for at Jehovas hensikt med menneskene og jorden vil bli fullstendig oppfylt. Ved å anvende verdien av sitt gjenløsningsoffer vil Jesus oppreise de døde. Han vil føre de trofaste blant dem som får en oppstandelse, og blant dem som overlever enden for denne onde ordning, fram til menneskelig fullkommenhet. Samtidig vil jorden bli gjort til et paradis. Alle som da motstår Satans siste forsøk på å få dem til å falle, vil få leve evig som fullkomne mennesker. Satan og de onde vil bli ødelagt for bestandig. Fred og enhet vil herske i hele skaperverket, og dette vil fullt ut opphøye og herliggjøre Jehovas overherredømme og hans styre, som han utøver i kjærlighet. Både engler og mennesker vil ha vist sin Skaper og Gud lojal kjærlighet. — Åpenbaringen, kapittel 20.
Nå forstår vi bedre den hellige hemmelighet. Vi ser også Jehovas visdom, som langt overgår den visdom han la for dagen da han skapte plante- og dyreverdenen. Vi har god grunn til å utbryte: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er . . . Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen.» — Romerne 11: 33—36.
[Bilde på side 7]
Virkningen av den synd som ble begått av det fullkomne menneske Adam, og av at han forspilte sitt liv, kunne oppveies. Hvordan? Ved hjelp av et annet fullkomment menneske, Jesus