Kan noe skille deg fra Guds kjærlighet?
«For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» — ROMERNE 8: 38, 39.
1. På hvilke måter kommer Guds kjærlighet hver dag til uttrykk?
GUD er kjærlighet. Det erfarer vi hver dag på så mange måter. Luften vi puster i, vannet vi drikker, maten vi spiser — alt sammen er uttrykk for Guds kjærlighet. Og både gode og onde kan nyte godt av de samme gavene, enten de verdsetter dem eller ikke. Jesus viste det da han sa om sin himmelske Far: «Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.» (Matteus 5: 45) Alle levende skapninger på jorden skylder Gud takk for at de har de nødvendige midler til livets opphold. — Salme 145: 15, 16.
2. Hvordan viste Jehova sin store kjærlighet til menneskene, og hvordan viste Jesus at han satte Jehovas vilje på førsteplassen?
2 Når det gjelder menneskene, har Gud vist dem en kjærlighet som omfatter langt mer enn å opprettholde deres nåværende liv, som er som gresset og blomstene på marken. «Gresset visner, og blomsten faller av.» (1. Peter 1: 24) Gud har gjort det mulig for menneskene å oppnå evig liv: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Det kostet både Gud og hans Sønn mye å tilveiebringe denne foranstaltningen. Natten før Jesus døde, mens han var i Getsemane, falt han på kne og bad i dødsangst, «så svetten falt som bloddråper til jorden». I denne nødens stund tenkte Jesus på den vanære som ble ført over Guds navn, og bad om at begeret måtte bli tatt bort. Men han tilføyde: «Ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Lukas 22: 44; Markus 14: 36) Selv om Jesus var i dødsangst, kom Jehovas vilje på førsteplassen for ham. Ikke engang utsiktene til å bli pisket og lide en langsom død på en torturpæl kunne skille ham fra Guds kjærlighet.
3. Hvilke ord gjør Jehovas vitner i vår tid til sine, og hvilke følger har det fått for dem?
3 Det Jehova vil, kommer også på førsteplassen hos Jehovas vitner i vår tid, for de følger i Jesu fotspor. De gjør apostelen Paulus’ ord til sine og sier: «Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss.» (Romerne 8: 31, 35, 37) Nå i vårt århundre er Jehovas vitner blitt utsatt for pøbelangrep, slått, rullet i tjære og fjær, lemlestet, voldtatt, sultefôret, henrettet av eksekusjonspelotonger og, i nazistenes konsentrasjonsleirer, til og med halshogd — alt sammen fordi de ikke ville la noe skille dem fra Guds kjærlighet.
4. Hva synes du om en ung manns beslutning om ikke å la noe skille ham fra Guds kjærlighet?
4 For 44 år siden sendte en ung mann, et av Jehovas vitner, et brev til foreldrene sine fra en av nazistenes konsentrasjonsleirer. Han skrev blant annet:
«Klokken er nå ni om morgenen på dagen for mitt forhør, men jeg må vente til kl. 11.30. Jeg skriver disse linjene i en ensom celle i det huset hvor statens militærdomstol holder til. Jeg føler en slik fred at det virkelig er nesten utrolig, men så har jeg også overlatt alt til Herren; derfor kan jeg rolig vente på denne stund og finne meg i de stadige lenkene. De sa til dere at jeg ikke skulle behøve å være lenket. Bare løgn! Dag og natt må jeg bære lenker, og en blir fri for dem bare når en skal kle av seg og på seg, og når en skal gjøre rent i cellen . . .
Kl. 12.35. Det er over alt sammen nå. I betraktning av at jeg fastholdt min vegring [de forlangte at han skulle gi opp tilbedelsen av Jehova Gud], ble dødsdommen forkynt. Jeg hørte på, og etter at jeg hadde uttalt ordene ’Vær trofast inntil døden’ og noen andre av Herrens ord, var alt sammen over. Men la oss ikke bry oss om det nå. Jeg føler en slik fred, en slik ro at dere knapt kan forestille dere det. . . . Denne fred og denne glede, som kom over meg allerede i rettssalen, og som verden ikke kan forstå, fylte og overveldet meg da jeg på ny kom inn i cellen . . . Gråt ikke. . . . Dette er det beste jeg kan gi dere og alle elskede brødre i dag, den siste søndag før min henrettelse (halshogging), da jeg blir fri fra mine lenker.»a
’Han skal gi dere kraft og styrke’
5, 6. Hvilke forsikringer som Paulus og Peter kom med, er til stor trøst for dem som møter vanskeligheter fordi de holder fast ved Guds kjærlighet?
5 Denne unge mannen ble henrettet, men han ble ikke skilt fra Guds kjærlighet. I århundrenes løp har mange Jehovas vitner vært utsatt for en slik grusom behandling. Det er ikke i egen styrke Guds tjenere har holdt ut under forfølgelse like til døden. Gud har styrket dem. Paulus kommer med denne forsikringen: «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.» (1. Korinter 10: 13) Når Jehovas trofaste vitner i vår tid er blitt prøvd, har de kunnet si det samme som Paulus sa da han var i fengsel: «Herren stod hos meg og gjorde meg sterk.» — 2. Timoteus 4: 17.
6 Etter at apostelen Peter har oppfordret oss til å være på vakt mot Djevelen, som går omkring som en brølende løve og prøver å sluke oss, kommer han med denne forsikringen: «En kort stund må dere nok lide; men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.» (1. Peter 5: 8—10) Når vi tenker på hvordan Gud støtter oss på alle måter, er det én ting som er helt klart: Guds kjærlighet svikter ikke. Hvis vi blir skilt fra Guds kjærlighet, er det vår skyld, ikke Guds.
7. Hvilke metoder benyttet Satan overfor Jesus, og hvordan motstod Jesus Satan?
7 Satan angriper ikke alltid som en brølende løve. Noen ganger kommer han som en ’listig slange’ og andre ganger som en frafallen «lysets engel». Han har ondt i sinne, og vi må være på vakt så han ikke får bedratt oss. Vi må ta på oss Guds fulle rustning, så vi «kan holde stand mot djevelens lumske angrep». (1. Mosebok 3: 1; 2. Korinter 2: 11; 11: 13—15; Efeserne 6: 11) I den første tiden Jesus utførte sin tjeneste, kom Satan til ham og siterte skriftsteder, men han anvendte dem på en feilaktig måte i et forsøk på å friste Jesus til å gjøre noe som var galt. Tre ganger fristet han Jesus, og tre ganger mislyktes han. Jesus avviste Satans forvrengning av skriftene ved å vise hvordan de skulle anvendes. Så sa Jesus til Satan at han skulle gå bort fra ham. Men Satan holdt seg bare borte fra ham «for en tid», «inntil leilighet kom» (LB). — Lukas 4: 13; Matteus 4: 3—11.
8, 9. På hvilke listige måter kom Satan igjen for å angripe Jesus, og hvordan sa Paulus at vi kunne få beskyttelse?
8 Satan gir seg ikke. Han fortsetter å komme igjen i forskjellige forkledninger. Han kom tilbake til Jesus gjennom de religiøse lederne på den tiden. Jesus forstod dette og sa rett ut til dem: «Dere er fra deres far Djevelen.» Noen fremmer Satans hensikt uten å vite det. Apostelen Peter gjorde det da han, riktignok velmenende, irettesatte Jesus: «Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg.» Jesus måtte tale Peter strengt til rette: «Bort fra meg, Satan! Du vil føre meg til fall.» (Johannes 8: 44, NW; Matteus 16: 22, 23) En arbeidsgiver, en kollega, en skolekamerat, en venn, en slektning, en far eller mor eller en ektefelle kan likeledes uten å vite det komme til å fremme Satans hensikter. Vi må hele tiden være på vakt og ikke la noe svekke vårt forhold til Jehova.
9 Det er derfor av største betydning at vi legger oss disse ordene på hjertet: «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot . . . ondskapens åndehær i himmelrommet.» — Efeserne 6: 11, 12.
Syndens makt over det falne kjød
10. Hva betyr ordet «synd», og hvilke handlinger vil skille oss fra Guds kjærlighet?
10 Satan slår til der hvor vi er svakest. Vår kjødelige tilbøyelighet til å synde er derfor et yndet mål for hans angrep. (Salme 51: 7) Det greske ordet som er oversatt med «synd», er hamartía. Det tilsvarende verbet, hamartáno, betyr egentlig «å forfeile målet». (Romerne 3: 9; se fotnote i NW, referansebibelen.) Jo mer vi forfeiler målet og ikke holder Guds bud, jo lenger bort fra Guds kjærlighet kommer vi, for «å elske Gud er å holde hans bud». (1. Johannes 5: 3) Ekteskapsbrudd, utukt, perverse handlinger, overdreven drikking, løsslopne fester, det å la de kjødelige lidenskaper få fritt løp, rivalisering, sinne, materialistisk begjær — alle slike ting skiller oss fra Guds kjærlighet, og «de som gjør [praktiserer, NW] slikt, skal ikke arve Guds rike». — Galaterne 5: 19—21.
11. Hvordan kan synden litt etter litt få herredømme over oss, og hva vil det til slutt føre til?
11 Filmer, bøker, teaterstykker og TV-programmer som er gjennomsyret av en materialistisk, selvopptatt og sexorientert ånd, får folk til å søke fornøyelser uten hemninger. Når en først har begått én synd, er det lettere å begå en til, og så kommer den tredje og den fjerde, og snart lever en et fullt ut verdslig liv. De som «elsker lystene høyere enn Gud», blir svært opptatt av å ’legge planer med tanke på kjødets lyster’. (2. Timoteus 3: 4; Romerne 13: 14, NW) Både gamle og unge blir oppslukt av synden, og deres samvittighet blir hard og ufølsom. «Avstumpet er de blitt, de har kastet seg ut i utsvevelser, gir seg hen til all slags umoral.» — Efeserne 4: 19; 1. Timoteus 4: 2.
12. Hvilke skriftsteder viser hvilken makt synden har over oss, og hva sa Paulus i den forbindelse?
12 De som er fast besluttet på ikke å la noe skille dem fra Guds kjærlighet, må styrke seg mot syndens makt over det falne kjød. Synden er en fryktinngytende fiende. Bibelen understreker dette gang på gang: «Den som gjør synd, er syndens trell», «alle er under syndens makt», «alle har syndet», «la altså ikke synden herske i deres dødelige legeme», «når dere . . . adlyder ham, da blir dere hans slaver», «syndens lønn er døden» og ’alt er lagt under synden’. (Johannes 8: 34; Romerne 3: 9, 23; 6: 12, 16, 23; Galaterne 3: 22) Paulus var «solgt til synden», en «fange under syndens lov», og det fikk ham til å si: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Romerne 7: 14, 19, 23) Han roper derfor ut: «Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?» Og så kommer det glederike svaret: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» — Romerne 7: 24, 25.
13, 14. a) Hvordan blir vi befridd for synden? b) Hvordan kan vi bli i Kristi kjærlighet?
13 Fram til Kristus Jesus kom, ’hersket synden ved døden’. (Romerne 5: 14, 17, 21, vers 21 fra EN) Men i og med Jesu død og oppstandelse mistet synden sin makt over dem som tar imot den kjærlige gave som Gud har gitt ved sin Sønn. Han frelste oss fra våre synder, vasket dem bort, renset oss for dem, fridde oss fra dem og strøk dem fullstendig ut for oss. (Matteus 1: 21; Apostlenes gjerninger 3: 19; 22: 16; 2. Peter 1: 9; 1. Johannes 1: 7; Åpenbaringen 1: 5) Ikke bare apostelen Paulus, men alle som tror på Kristi Jesu utgytte blod, bør derfor takke Gud gjennom Jesus Kristus, vår Herre, for at han har gjort det mulig for dem å bli utfridd av trelldommen under synd og død.
14 Det er av største betydning at vi ikke bare sørger for at ikke noe får skille oss fra Guds kjærlighet, men at vi også blir i Kristi kjærlighet. Vi må følge den samme fremgangsmåten for å holde oss nær til Jesus som for å nærme oss Gud. Jesus gjorde oppmerksom på dette da han sa: «Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.» — Johannes 15: 9, 10.
Faren for å drive bort
15. Hva må vi passe på at vi ikke gjør, og hvordan kan vi unngå faren?
15 Nå når vi er blitt frigjort fra trelldommen under synden og døden, må vi ikke gli tilbake eller drive bort. Det kan skje så gradvis at vi ikke selv er klar over det. Som Galaterne 6: 1 (NW) sier: «Brødre, om et menneske begår et feiltrinn før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd, mens du holder øye med deg selv, av frykt for at også du kan bli fristet.» Ja, selv om en gir råd til en annen, må en ’holde øye med seg selv’. Vi har alle våre svake punkter! «Det er derfor det er nødvendig at vi vier de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive bort.» — Hebreerne 2: 1, NW.
16, 17. Illustrer hvordan vi kan komme til å drive bort i åndelig henseende. Hva bør vi gjøre for å unngå det?
16 Å drive bort krever ingen anstrengelser. Det er derfor det er så lett — og så farlig i åndelig forstand. Du kan bli skilt fra Guds kjærlighet før du er klar over det. Det er som når en sau kommer på avveier. Hvordan skjer det egentlig? En hyrde forklarer: ’Den beiter seg bort. Den får øye på en tue med friskt, grønt gress en meter eller to til den ene siden og går bort for å forsyne seg av den. Så får den se en annen tue litt lenger borte og går bort til den. En tredje grønn flekk ser også innbydende ut, og sauen går bort til den. Snart har den kommet langt bort fra de andre sauene.’ Den har beitet seg bort.
17 Slik er det også med dem som driver bort i åndelig henseende. Det begynner kanskje nokså uskyldig, med noen få materielle ting, verdslig omgang eller grubling over visse skriftsteder. Men litt etter litt kommer de bort fra Guds hjord, og snart har de skilt lag med Guds menighet og er blitt skilt fra Guds kjærlighet. De har ikke gitt akt på Paulus’ oppfordring: «Fortsett å ransake dere selv for å se om dere er i troen; fortsett å vise hva dere er.» — 2. Korinter 13: 5, NW.
18, 19. Hvordan kan vi få Djevelen til å flykte fra oss, og hvordan nærmer vi oss Gud?
18 «Stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere,» leser vi. Ved å gjøre god bruk av «Åndens sverd, som er Guds ord», kan vi stanse Satans listige angrep. Det var på den måten Jesus fikk Satan til å gå bort fra ham i ørkenen. Vi leser også: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jakob 4: 7, 8, vers 8 fra NW; Efeserne 6: 17) I likhet med dem som skrev Salmene, bør vi holde oss nær til Gud ved å holde fast ved hans ord: «[Jehovas] lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom.» «Jeg akter på dine lovbud. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. . . . jeg viker ikke fra dine lovbud.» — Salme 19: 8; 119: 95, 105, 157.
19 Ved å be, ved å studere Guds Ord, ved å ha kjærlighet til brødrene og komme regelmessig sammen med dem, ved å fortelle andre om Guds rike — på alle disse måtene nærmer vi oss Gud og hans kjærlighet, som har kommet til uttrykk gjennom Jesus Kristus, vår Herre. — 1. Tessaloniker 5: 17; Romerne 12: 2; Hebreerne 10: 24, 25; Lukas 9: 2.
20. Hvilke ord som Paulus uttalte, gjør Jehovas vitner i vår tid til sine?
20 Paulus gav uttrykk for det alle Jehovas trofaste vitner på jorden i vår tid føler, da han kom med denne kraftfulle uttalelsen: «Jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» — Romerne 8: 38, 39.
[Fotnote]
a Vakttårnet, 1. januar 1946, side 14.
Husker du?
◻ Hvordan vitner de foranstaltninger Jehova har truffet med tanke på liv, om hans kjærlighet?
◻ Hvilke metoder har Satan benyttet i sine forsøk på å skille Jehovas vitner fra Guds kjærlighet?
◻ Hvilke skriftsteder viser hvilken makt synden har over oss, og hvordan kan vi bryte syndens makt?
◻ Hvorfor er det så farlig å drive bort, og hva kan vi gjøre for å forhindre at vi ’driver bort’?
[Bilde på side 13]
En sau kommer litt etter litt bort fra hjorden, helt til den har kommet fullstendig på avveier