ØYE

Synsorganet; et meget effektivt, selvjusterende «kamera» som overfører impulser til hjernen, hvor det bildet som fokuseres på øyets netthinne, blir bearbeidet til synsinntrykk. Det hebraiske ordet ʽạjin og det greske ordet ofthalmọs blir brukt både i bokstavelig og i billedlig betydning. Det hebraiske ordet blir også brukt som betegnelse på en «kilde». (1Mo 24: 13; 2Mo 15: 27) Det å ha to øyne – slik mennesket har – muliggjør stereoskopisk syn, dybdesyn. Blindhet er et stort handikap siden synet vel må regnes som den viktigste kanalen for overføring av informasjon til sinnet.

Øyet oppfattes som noe av det vakreste på menneskekroppen. (Høy 1: 15; 4: 9; 7: 4) En øyelidelse ble i Israel betraktet som så skjemmende og diskvalifiserende at en mann som var blind eller hadde en øyesykdom, ikke kunne tjene som prest under lovpakten. (3Mo 21: 18, 20) En mann som under Moseloven slo sin slave og ødela øyet hans, skulle gi slaven fri. (2Mo 21: 26) Noen nasjoner i oldtiden hadde den grusomme skikk å blinde fremtredende menn blant sine krigsfanger for på den måten å ydmyke fienden og knuse dens makt. – Dom 16: 21; 1Sa 11: 2; 2Kg 25: 7.

Den måten øyet er oppbygd på, åpenbarer Skaperens enestående evner som Konstruktør, og det som skjer i hjernen når den tolker de inntrykk som blir mottatt gjennom øyet, er noe forskerne ikke på langt nær kan forklare. Alt dette vitner om Skaperens intelligens. Jehova Gud gir selv uttrykk for at han har skapt øyet, når han sier: «Han som former øyet, kan han ikke se?» – Sl 94: 9; Ord 20: 12.

Jehovas øyne. Gud hjelper mennesker til å forstå og verdsette sider ved hans personlighet ved å sammenligne dem med noe de ser og kjenner godt. Han bruker for eksempel en billedlig uttrykksmåte når han sier at hans «øyne» hviler på hans folk, noe som tydeligvis er et uttrykk for at han våker over det og på en kjærlig måte viser det omsorg. Apostelen Peter sier: «Jehovas øyne hviler på de rettferdige.» (1Pe 3: 12) Gud viser hvilken omsorg han har for sine tjenere, og hvordan han føler for dem, når han omtaler dem som «pupillen» i sitt øye, noe som illustrerer hvor dyrebare de er for ham, og hvor snar han er til å handle til gagn for dem når fienden rører ved eller angriper dem. – 5Mo 32: 10; Sl 17: 8.

Jeremia påpekte at Gud er oppmerksom på alle menneskers handlinger, da han skrev at Hans «øyne er åpne over alle menneskesønnenes veier, for å gi hver enkelt etter hans veier». (Jer 32: 19) Om det at Gud er allvitende og har til hensikt å øve rett overfor alle, skrev apostelen Paulus: «Det er ingen skapning som er usynlig for hans blikk, men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.» (He 4: 13; 2Kr 16: 9; Sl 66: 7; Ord 15: 3) Og salmisten sa om hvor grundig Gud gransker menneskene: «Hans øyne ser, hans strålende øyne gransker menneskesønnene.» – Sl 11: 4.

Jehova kan se et menneskes karaktertrekk og tilbøyeligheter eller arveanlegg mens det fortsatt befinner seg i mors liv. Det gjorde han for eksempel i Jakobs og Esaus tilfelle. (1Mo 25: 21–23; Ro 9: 10–13) Og David sa: «Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp, hva angår de dager da de ble formet og det ennå ikke fantes én av dem.» – Sl 139: 15, 16.

Brukt billedlig. Gjennom øyet mottar sinnet inntrykk som kan øve en sterk innflytelse på menneskets følelser og handlinger. Satan fristet Eva ved å få henne til å begjære noe hun så med øynene. (1Mo 3: 6) Han forsøkte også å få Jesus til å synde ved å prøve å vekke et urett ønske hos ham om å få noe han så med øynene. (Lu 4: 5–7) Og apostelen Johannes skriver at «øynenes begjær» er av verden, som forsvinner. (1Jo 2: 16, 17) Øynene avspeiler dessuten mange følelser. Bibelen bruker derfor uttrykkene «overlegne øyne» (Ord 6: 17); «strålende øyne» (om den onde, forførende kvinne – Ord 6: 25); «øyne som er fulle av ekteskapsbrudd» (2Pe 2: 14); «et gjerrig øye» (Ord 23: 6); «et misunnelig øye» (Ord 28: 22); ’et ondt øye’ (Mt 20: 15). Det siste uttrykket hentyder ikke til et øye som har magiske krefter, men til et øye som vitner om onde hensikter; det motsatte er «et vennlig øye». – Ord 22: 9.

Øynene er meget uttrykksfulle. De kan signalisere medlidenhet eller mangel på medlidenhet (5Mo 19: 13), og man kan «blunke» med dem som et uttrykk for spott eller beregnende uærlighet. (Sl 35: 19; Ord 6: 13; 16: 30) En som ikke ønsker å se noe, eller som ikke ønsker å gjøre noe for en annen, kan sies å lukke øynene. (Mt 13: 15; Ord 28: 27) Tåpens øyne sies å være «ved jordens ytterste ende»; de flakker hit og dit uten noe bestemt mål, og hans tanker er alle andre steder enn der hvor de burde være. (Ord 17: 24) Øynene gjenspeiler til og med et menneskes helsetilstand, styrke eller sinnsstemning. (1Sa 14: 27–29; 5Mo 34: 7; Job 17: 7; Sl 6: 7; 88: 9) Kong Jehosjafat vendte seg til Jehova med ordene: «Våre øyne er vendt mot deg.» – 2Kr 20: 12.

I visse forbindelser betegner øynene en persons vurdering (1Mo 19: 14; Ord 12: 15; Mt 21: 42), tilstedeværelse (1Mo 23: 11), kjennskap (4Mo 15: 24), oppmerksomhet (1Mo 44: 21; Lu 4: 20) eller medfølelse (Ord 28: 27). Det hebraiske ordet ʽạjin (øye) kan også betegne hvordan noe ser ut, for eksempel når det tales om jordens «synlige overflate» (2Mo 10: 5, NW, fotn.), om mannaens «utseende» (4Mo 11: 7, NW, fotn.), om hvordan elektrum «så ut» (Ese 1: 4), om hvordan vinen «funkler» (Ord 23: 31), om «glansen» av is (Ese 1: 22) og om hvordan kobber var «å se til» (Da 10: 6). – Jf. Sak 5: 6, NW, fotn.

Om å se Gud og Jesus. Åndeskapninger, engler, er i stand til å se Jehovas herlighet (Mt 18: 10; Lu 1: 19), men dette er et syn menneskers øyne ikke kan tåle, for Jehova sa til Moses: «Ikke noe menneske kan se meg og likevel leve.» (2Mo 33: 20) Johannes sa: «Ingen har noen gang sett Gud.» (Joh 1: 18) Da Jesus sa til sin disippel Filip: «Den som har sett meg, har også sett Faderen» (Joh 14: 9), og da apostelen Johannes sa: «Den som gjør det onde, har ikke sett Gud» (3Jo 11), talte de derfor tydeligvis ikke om å se Gud med bokstavelige øyne, men om å se ham med det som apostelen Paulus kalte ’hjertets øyne’. (Ef 1: 18) De som ser med hjertets øyne, er de som virkelig har lært Gud å kjenne, og som setter pris på hans egenskaper. Det var derfor Johannes kunne si: «Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.» – 1Jo 4: 8.

I betraktning av at Jesus sa at ’verden ikke skulle se ham mer’ (Joh 14: 19), må ordene i Åpenbaringen 1: 7 om at «hvert øye skal se ham [Jesus Kristus]», på lignende måte referere til noe annet enn det bokstavelige øye, nemlig til den virkning det vil ha på menneskers sinn at de – med sine bokstavelige øyne – får se vitnesbyrdene om at han drar ut for å tilintetgjøre sine fiender. Bibelen viser imidlertid klart og tydelig at de som Gud kaller til liv i himmelen sammen med Kristus, vil se Gud i bokstavelig forstand, noe som forutsetter at de i oppstandelsen får et himmelsk, åndelig legeme. – 1Pe 1: 4; 1Kt 15: 50–54; jf. 1Pe 3: 18.

Åndelig syn. Både det åndelige og det bokstavelige øye er en gave fra Gud. (Ord 20: 12) Jehova lover å helbrede både åndelige og bokstavelige øyne og å fjerne enhver grunn til tårer. (Jes 35: 5; Åp 21: 4) En kan ikke forstå Guds hensikter uten å ha åndelig synsevne. På den annen side skjuler Jehova sin sannhet for de stivnakketes og opprørskes øyne ved at han lar «deres øyne bli formørket». (Ro 11: 8–10; Lu 19: 42) «De har [bokstavelige] øyne, men de kan ikke se [i åndelig forstand].» – Jer 5: 21; Jes 59: 10.

Jesus påpekte også at det er viktig å holde sitt åndelige syn klart og skarpt fokusert. Han sa: «Øyet er legemets lampe. Hvis derfor ditt øye er klart [el.: enkelt; oppriktig; rettet i én retning; skarpt fokusert; gavmildt], vil hele ditt legeme være lyst; men hvis ditt øye er ondt, vil hele ditt legeme være mørkt. Hvis det lys som er i deg, i virkeligheten er mørke, hvor stort er ikke da dette mørket!» (Mt 6: 22, 23; se fotn. til v. 22 i NW.) Han gav dessuten den veiledning at en ikke bør tilby seg å dra ut ’et strå’ av sin brors øye for å hjelpe ham til å få bedre dømmekraft hvis ens egen dømmekraft er svekket på grunn av en «bjelke». – Mt 7: 3–5.

Apostelen Johannes fikk se Guds trone og sammen med den fire levende skapninger som var fulle av øyne foran og bak. (Åp 4: 6, 8) Skapninger som er utrustet på den måten, vil alltid kunne være på vakt og vil kunne se alt. De vil være fullstendig klar over hva som foregår her på jorden, og vil i alle ting rette sin oppmerksomhet mot Gud og merke seg enhver tilkjennegivelse av hva han ønsker å få gjort. (Jf. Sl 123: 2; se også Ese 1: 18; 10: 12.) Jehova råder sine tjenere til ikke å la hans uttalelser ’vike fra sine øyne’. – Ord 4: 20, 21; Lu 10: 23; se BLINDHET.