PODING

Det å få en podekvist (skudd, gren) av et tre som bærer god frukt, til å vokse sammen med stammen til et tre som bærer dårligere frukt. Podingen blir ofte gjort med tanke på å kombinere kvistens og stammens gode egenskaper, for eksempel kvistens gode frukt og stammens livskraft og hardførhet. Selv om de innpodede grenene får næring fra en stamme av et annet slag, vil de bære den samme frukten som det treet de ble tatt fra.

Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Roma, sammenlignet han ikke-jødiske kristne med grener fra et vilt oliventre som var blitt podet inn på et edelt oliventre for å erstatte naturlige grener som var blitt brutt av. Han omtalte en slik poding som «i strid med naturen». De naturlige grenene tilsvarte de jødene som på grunn av mangel på tro hadde forspilt muligheten til å være blant dem som skulle få en plass i Messias’ himmelske rike. Det at det ville oliventreets grener, ikke-jødiske kristne, var blitt podet inn på det edle oliventreet som en erstatning for de «naturlige grenene», gav ikke de ikke-jødiske kristne noen grunn til å ha høye tanker om seg selv, for det var bare ved tro de kunne fortsette å bevare sin stilling. Innpodingen av grener fra det ville oliventreet på det edle oliventreet illustrerer også at jødene og ikke-jødene skulle danne et varig fellesskap som medlemmer av «Guds Israel». – Ro 11: 17–24; Ga 3: 28; 6: 16; jf. Joh 15: 1–6; se OLIVENTRE.