«Hold fred med alle mennesker»

«Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.» – ROM 12:18.

1, 2. (a) Hva forberedte Jesus sine etterfølgere på? (b) Hvor kan vi finne veiledning om hvordan vi bør reagere når vi møter motstand?

JESUS forberedte sine etterfølgere på at de kom til å møte motstand fra verdens nasjoner. Kvelden før han døde, forklarte han hvorfor det kom til å skje. Han sa til apostlene: «Hvis dere var en del av verden, ville verden holde av sitt eget. Men fordi dere ikke er en del av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.» – Joh 15:19.

² Apostelen Paulus erfarte sannheten i Jesu ord. I sitt andre brev til sin unge venn Timoteus skrev han: «Du har nøye fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet, mine forfølgelser, mine lidelser.» Så tilføyde han: «Ja, alle som ønsker å leve med gudhengivenhet i samfunn med Kristus Jesus, skal også bli forfulgt.» (2. Tim 3:10–12) I kapittel 12 i sitt brev til de kristne i Roma kom Paulus med klok veiledning om hvordan de burde reagere når de møtte motstand. Det han skrev, kan også tjene som rettledning for oss som lever nå i endens tid.

«Sørg for ting som er gode»

3, 4. Hvordan kan det rådet som blir gitt i Romerne 12:17, anvendes (a) i et religiøst splittet hjem? (b) i forholdet til våre naboer?

³ Les Romerne 12:17. Paulus forklarte at vi ikke må gi igjen med samme mynt når vi møter uvennlighet og motvilje. Det er spesielt viktig å følge denne veiledningen i hjem hvor ikke begge ektefellene tilber Jehova. Den ektefellen som er kristen, motstår fristelsen til å gi svar på tiltale når den andre snakker eller opptrer på en uvennlig måte. Det kommer ikke noe godt ut av å ’gjengjelde ondt med ondt’. Det kan bare forverre situasjonen.

⁴ Paulus anbefaler en bedre måte å gå fram på: «Sørg for ting som er gode i alle menneskers øyne.» En kvinne som viser sin mann oppriktig godhet etter at han har kommet med nedsettende bemerkninger om hennes tro, kan på den måten avverge et mulig vredesutbrudd. (Ordsp 31:12) Carlos, som nå tilhører en Betel-familie, forteller at moren hans overvant sterk motstand fra faren hans ved at hun alltid var vennlig og tok seg godt av husarbeidet. «Hun oppfordret oss barna til alltid å vise ham respekt. Hun insisterte på at jeg skulle spille boules (et fransk kulespill) med ham, selv om det ikke akkurat var mitt favorittspill. Men han ble alltid i godt humør når vi gjorde det.» Med tiden begynte faren å studere Bibelen og ble døpt. Når det gjelder det å ’sørge for ting som er gode i alle menneskers øyne’, har Jehovas vitner ofte overvunnet fordommer ved å gi naboene sine praktisk hjelp når det inntreffer en katastrofe.

Få motstand til å opphøre med «glødende kull»

5, 6. (a) I hvilken forstand kan vi hope opp «glødende kull» på hodet til en fiende? (b) Fortell en opplevelse som viser at det kan gi gode resultater å følge det som står i Romerne 12:20.

⁵ Les Romerne 12:20. Da Paulus skrev det som står i dette verset, tenkte han uten tvil på det vi leser i Ordspråkene 25:21, 22: «Hvis den som hater deg, er sulten, så gi ham brød å spise; og hvis han er tørst, så gi ham vann å drikke. For glødende kull raker du sammen på hans hode, og Jehova selv skal lønne deg.» I betraktning av den veiledningen vi finner i Romerne, kapittel 12, kan ikke Paulus ha ment at billedlig kull skulle brukes til å straffe en motstander eller få ham til å føle seg skamfull. Ordspråket – og Paulus’ lignende ord til romerne – ser ut til å vise til en gammel metode for smelting av malm. Den engelske bibelkommentatoren Charles Bridges, som levde på 1800-tallet, skrev: «Metall som det er vanskelig å bearbeide, må omsluttes over og under, ikke bare ved at man holder det over ilden, men ved at man hoper opp glødende kull på det. Det er få hjerter som er så forherdet at de ikke smelter når de blir utsatt for en slik sterk kraft som tålmodig, selvfornektende, brennende kjærlighet utgjør.»

⁶ Lik «glødende kull» kan handlinger som vitner om vennlighet og godhet, varme motstanderes hjerte og kanskje «smelte» deres fiendtlige holdning. Vennlighet og godhet kan føre til at folk blir mer velvillig stemt overfor Jehovas folk og det bibelske budskapet de forkynner. Apostelen Peter skrev: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud på den dag da han inspiserer, som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» – 1. Pet 2:12.

«Hold fred med alle mennesker»

 7. Hva er den fred Jesus etterlater sine disipler, og hva får denne freden oss til å gjøre?

⁷ Les Romerne 12:18. Den siste kvelden Jesus var sammen med apostlene, sa han til dem: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere.» (Joh 14:27) Den fred Jesus etterlater sine disipler, er den indre ro de erfarer når de føler at de er elsket og godkjent av Jehova Gud og hans elskede Sønn. Denne indre fred får oss til å leve i fred med andre. De sanne kristne elsker fred; de er fredsstiftere. – Matt 5:9, fotn.

 8. Hvordan kan vi være fredsstiftere i hjemmet og i menigheten?

⁸ En som ønsker å være en fredsstifter i familien, må gå inn for å løse uoverensstemmelser så raskt som mulig, i stedet for å la situasjonen utvikle seg til det verre. (Ordsp 15:18; Ef 4:26) Dette gjelder også i den kristne menighet. Apostelen Peter knytter det å jage etter fred til det å holde tungen i tømme. (1. Pet 3:10, 11) Og etter at Jakob hadde kommet med klar veiledning om rett bruk av tungen og behovet for å sky skinnsyke og stridslyst, skrev han: «Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk. Og rettferdighets frukt får sin sæd sådd under fredelige forhold for dem som stifter fred.» – Jak 3:17, 18.

 9. Hva må vi huske, samtidig som vi forsøker å ’holde fred med alle’?

⁹ I det som Paulus sier i Romerne 12:18, sikter han ikke bare til det å være fredelig i familien og i menigheten. Han sier at vi må holde fred «med alle mennesker». Det omfatter naboer, kolleger, skolekamerater og dem vi treffer i forkynnelsesarbeidet. Paulus modererer imidlertid denne veiledningen ved å si: «Hvis det er mulig, . . . så langt det står til dere.» Det betyr at vi må gjøre alt vi innen rimelighetens grenser kan for å ’holde fred med alle’, men at vi ikke må gå så langt at vi går på akkord med Guds rettferdige prinsipper.

Hevnen hører Jehova til

10, 11. I hvilken forstand gir vi «plass for vreden», og hvorfor er det riktig å gjøre det?

¹⁰ Les Romerne 12:19. Vi vil ’beherske oss under onde forhold’ og opptre «med mildhet», også overfor «dem som ikke er velvillig innstilt» til arbeidet eller budskapet vårt, og som kanskje er direkte motstandere. (2. Tim 2:23–25) Paulus sier at de kristne ikke må hevne seg selv, men «gi plass for vreden». Hvem er det som er vred? Paulus kan ikke mene at vi skal gi fritt utløp for vår egen vrede. Det er tydelig at det er Guds vrede vi må gi plass for. Som kristne vet vi at det ikke er vår oppgave å ta hevn. Salmisten skrev: «Avstå fra vrede og la voldsom harme fare; vær ikke opphisset – det fører bare til det som er ondt.» (Sal 37:8) Og Salomo kom med dette rådet: «Si ikke: ’Jeg vil gjengjelde med ondt!’ Håp på Jehova, og han skal frelse deg.» – Ordsp 20:22.

¹¹ Hvis motstandere skader oss, bør vi overlate til Jehova å straffe dem hvis og når han finner at det er på sin plass. Noe som viser at det var Jehovas vrede Paulus hadde i tankene, er det han sier videre: «Det står skrevet: ’Hevnen er min; jeg vil gjengjelde, sier Jehova.’» (Jevnfør 5. Mosebok 32:35.) Hvis vi selv skulle forsøke å hevne oss, ville det være en formastelig handling; vi ville prøve å gjøre noe som Jehova har forbeholdt seg selv. Vi ville dessuten vise mangel på tro på Jehovas løfte: «Jeg vil gjengjelde.»

12. Når kommer Guds vrede til å bli åpenbart, og hvordan?

¹² Tidligere i brevet til romerne skrev Paulus: «Guds vrede blir åpenbart fra himmelen mot all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som undertrykker sannheten på en urettferdig måte.» (Rom 1:18) Guds vrede kommer til å bli åpenbart fra himmelen gjennom Jesus i «den store trengsel». (Åp 7:14) Det vil være «et bevis på Guds rettferdige dom», slik Paulus forklarte i et av sine andre inspirerte brev: «Her tas i betraktning at det er rettferdig fra Guds side å gi dem som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld, men å gi dere som lider trengsel, lindring sammen med oss under Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, når han bringer hevn over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus.» – 2. Tess 1:5–8.

Overvinn det onde med det gode

13, 14. (a) Hvorfor blir vi ikke overrasket når vi møter motstand? (b) Hvordan kan vi velsigne dem som forfølger oss?

¹³ Les Romerne 12:14, 21. I full tillit til at Jehova kommer til å oppfylle sine løfter, kan vi trygt konsentrere oss om det arbeidet han har gitt oss å gjøre – å forkynne «dette gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord». (Matt 24:14) Vi vet at vi derved vil pådra oss våre fienders vrede, for Jesus sa: «Dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» (Matt 24:9) Vi må derfor ikke bli overrasket eller nedtrykt når vi møter motstand. Apostelen Peter skrev: «Dere elskede, undre dere ikke over den ild som brenner blant dere, den som rammer dere som en prøve, som om det hendte dere noe merkelig. Fortsett tvert imot å fryde dere, da dere jo har del i Kristi lidelser.» – 1. Pet 4:12, 13.

¹⁴ I stedet for nære motvilje mot dem som forfølger oss, prøver vi å opplyse dem, for noen av dem handler kanskje i uvitenhet. (2. Kor 4:4) Vi prøver å følge Paulus’ råd: «Fortsett å velsigne dem som forfølger; velsign, og forbann ikke.» (Rom 12:14) Én måte vi kan velsigne våre motstandere på, er å be for dem. Jesus sa i Bergprekenen: «Fortsett å elske deres fiender, å gjøre godt mot dem som hater dere, å velsigne dem som forbanner dere, å be for dem som fornærmer dere.» (Luk 6:27, 28) Apostelen Paulus visste av egen erfaring at en forfølger kan bli en trofast disippel av Kristus og en nidkjær tjener for Jehova. (Gal 1:13–16, 23) I et annet brev skrev Paulus: «Når vi blir skjelt ut, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det; når vi blir ærekrenket, bønnfaller vi.» – 1. Kor 4:12, 13.

15. Hva er det beste vi kan gjøre for å overvinne det onde med det gode?

¹⁵ En sann kristen går følgelig inn for å gi akt på det som står i det siste verset i Romerne, kapittel 12: «La deg ikke overvinne av det onde, men fortsett å overvinne det onde med det gode.» Årsaken til alt det onde er Satan Djevelen. (Joh 8:44; 1. Joh 5:19) I den åpenbaringen som ble gitt til apostelen Johannes, åpenbarte Jesus at hans salvede brødre har «seiret over [Satan] på grunn av Lammets blod og på grunn av sitt vitnesbyrds ord». (Åp 12:11) Dette viser at det beste vi kan gjøre for å seire over Satan og overvinne den onde innflytelsen han øver over denne tingenes ordning, er å gjøre «det gode» ved å forkynne det gode budskap om Riket.

La oss glede oss i håpet

16, 17. Hva har Romerne, kapittel 12, lært oss om (a) hvordan vi bør bruke livet vårt? (b) hvordan vi bør oppføre oss i menigheten? (c) hvordan vi bør opptre når vi møter motstand på grunn av vår tro?

¹⁶ Denne korte gjennomgangen av kapittel 12 i Paulus’ brev til de kristne i Roma har minnet oss om mange ting. Vi har lært at vi som innviede tjenere for Jehova må være villig til å bringe ofre. Ledet av Guds ånd frambærer vi villig ofre, fordi vår fornuft har overbevist oss om at det er Guds vilje. Vi er glødende i ånden og bruker ivrig de forskjellige gavene vi har fått. Vi tjener med den rette ydmykhet og beskjedenhet og gjør vårt ytterste for å bevare vår kristne enhet. Vi følger gjestfrihetens vei og viser oppriktig medfølelse.

¹⁷ I Romerne, kapittel 12, får vi mye veiledning om hvordan vi bør reagere når vi møter motstand. Vi må ikke gi igjen med samme mynt. Vi må forsøke å overvinne motstand med godhet og vennlighet. I den grad det er mulig, og uten å krenke bibelske prinsipper, bør vi bestrebe oss på å leve i fred med alle mennesker. Dette gjelder i familiekretsen, i menigheten, blant våre naboer, på arbeidsplassen, på skolen og i forkynnelsesarbeidet. Også når vi møter direkte motvilje og fiendtlighet, gjør vi vårt beste for å overvinne det onde med det gode, for vi husker at hevnen hører Jehova til.

18. Hvilke tre råd blir gitt i Romerne 12:12?

¹⁸ Les Romerne 12:12. I tillegg til all denne kloke, praktiske veiledningen kommer Paulus med tre andre råd. Siden vi aldri ville klare å følge den veiledningen vi har fått, uten Jehovas hjelp, råder han oss til å være «vedholdende i bønnen». Det vil sette oss i stand til å følge et annet råd: «Hold ut under trengselen.» Og vi bør ha blikket festet på den framtiden Jehova har i beredskap for oss, og ’glede oss i håpet’ – håpet om evig liv, enten i himmelen eller på jorden.

Repetisjonsspørsmål

• Hvordan bør vi reagere på motstand?

• På hvilke områder bør vi prøve å være fredsstiftere, og hvordan?

• Hvorfor bør vi ikke ta hevn når vi lider urett?

[Bilde på side 8]

Vi kan hjelpe våre naboer til å overvinne fordommer ved at vi yter dem praktisk hjelp

[Bilde på side 9]

Går du inn for å være en fredsstifter i menigheten?