Kapittel 41

Dommens dag — det lykkelige utfallet

Femtende syn — Åpenbaringen 20: 11 til 21: 8

Emne: Den alminnelige oppstandelse, dommens dag og den nye himmel og den nye jords velsignelser

Når det blir oppfylt: I løpet av det tusenårige styre

 1. a) Hva mistet menneskene da Adam og Eva syndet? b) Hvilken hensikt som Gud hadde, ble ikke forandret, og hvordan vet vi det?

VI MENNESKER ble skapt til å leve evig. Hvis Adam og Eva hadde adlydt Guds bud, ville de aldri ha dødd. (1. Mosebok 1: 28; 2: 8, 16, 17; Forkynneren 3: 10, 11) Men da de syndet, forspilte de fullkommenheten og livet både for seg selv og for sine etterkommere, og døden begynte å herske over menneskene som en ubarmhjertig fiende. (Romerne 5: 12, 14; 1. Korinter 15: 26) Guds hensikt, som gikk ut på at fullkomne mennesker skulle leve evig på en paradisisk jord, ble imidlertid ikke forandret. På grunn av sin store kjærlighet til menneskene sendte Gud sin enbårne Sønn, Jesus, til jorden, og Jesus gav sitt fullkomne menneskeliv som en løsepenge for «mange» av Adams etterkommere. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Jesus kan nå bruke verdien av sitt offer som et juridisk grunnlag for å føre troende mennesker fram til liv i fullkommenhet på en paradisisk jord. (1. Peter 3: 18; 1. Johannes 2: 2) Vi har virkelig god grunn til å «glede oss og fryde oss»! — Jesaja 25: 8, 9.

 2. Hva forteller Johannes i Åpenbaringen 20: 11, og hva er den ’store, hvite tronen’?

² Mens Satan er lenket i avgrunnen, begynner Jesu herlige, tusenårige styre. Det er den «dag» som Gud har fastsatt «da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt». (Apostlenes gjerninger 17: 31; 2. Peter 3: 8) Johannes sier: «Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Foran ham flyktet jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.» (Åpenbaringen 20: 11) Hva er denne ’store, hvite tronen’? Det kan ikke være noe annet enn dommersetet til «Gud, alles Dommer». (Hebreerne 12: 23) Nå vil han dømme menneskene og avgjøre hvem som skal få nyte godt av Jesu gjenløsningsoffer. — Markus 10: 45.

 3. a) Hva viser det at Guds trone er «stor» og «hvit»? b) Hvem skal dømme på dommens dag, og på hvilket grunnlag?

³ Tronen er «stor», noe som understreker Jehovas storhet som den suverene Herre, og den er «hvit», noe som henleder oppmerksomheten på Jehovas fullstendige rettferdighet. Han er menneskehetens øverste Dommer. (Salme 19: 7—11; Jesaja 33: 22; 51: 5, 8) Han har imidlertid overdratt dommergjerningen til Jesus Kristus: «Faderen dømmer slett ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen.» (Johannes 5: 22) Sammen med Jesus er hans 144 000 meddommere, som har fått «makt til å dømme . . . i tusen år». (Åpenbaringen 20: 4) Men det er Jehovas normer som avgjør hva som kommer til å skje med hver enkelt på dommens dag.

 4. Hva betyr det at «jorden og himmelen» flyktet bort?

⁴ Hva menes det med at ’jorden og himmelen flyktet bort’? «Himmelen» er den samme himmel som den som forsvant som en bokrull da det sjette seglet ble åpnet — de regjerende makter på jorden som er «spart til ild» og «blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres». (Åpenbaringen 6: 14; 2. Peter 3: 7) Jorden er den organiserte tingenes ordning som er underlagt dette styret. (Åpenbaringen 8: 7) Denne himmel og jord flykter bort når villdyret og jordens konger med deres hærer og alle som har villdyrets merke og tilber dets bilde, blir tilintetgjort. (Åpenbaringen 19: 19—21) Når dommen på denne måten er blitt fullbyrdet over Satans jord og himmel, lar den store Dommer en annen dommens dag begynne.

Den tusenårige dommens dag

 5. Hvem er det som skal bli dømt etter at den gamle jord og den gamle himmel har flyktet bort?

⁵ Hvem skal bli dømt når den gamle jord og den gamle himmel har flyktet bort? Ikke den salvede rest av de 144 000, for de er allerede blitt dømt og beseglet. Hvis noen av de salvede er igjen på jorden etter Harmageddon, må de kort tid deretter dø og motta sin himmelske belønning ved å få en oppstandelse. (1. Peter 4: 17; Åpenbaringen 7: 2—4) Men de millioner som utgjør den store skare, og som nå har kommet ut av den store trengsel, står «foran tronen». På grunn av sin tro på Jesu utgytte blod er de allerede blitt regnet som rettferdige, så de har kunnet få overleve, men de må fortsette å stå til doms i løpet av de tusen år mens Jesus fortsetter å føre dem til «kilder med livets vann». Når de så er blitt løftet opp til menneskelig fullkommenhet og deretter er blitt prøvd, vil de bli erklært rettferdige i ordets fulle betydning. (Åpenbaringen 7: 9, 10, 14, 17) Barn som overlever den store trengsel, og barn som medlemmer av den store skare måtte få i tusenårsriket, vil også måtte bli dømt i løpet av de tusen år. — Jevnfør 1. Mosebok 1: 28; 9: 7; 1. Korinter 7: 14.

 6. a) Hvem ser Johannes nå, og hva ligger i ordene «de store og de små»? b) Hvordan vil de utallige millioner som er i Guds minne, uten tvil bli oppreist?

⁶ Johannes får imidlertid se en folkemengde som er mye større enn den store skare som har overlevd. Den er på milliarder av mennesker! «Og jeg så de døde, de store og de små, stå foran tronen, og bokruller ble åpnet.» (Åpenbaringen 20: 12a) «De store og de små» omfatter fremtredende og mindre fremtredende personer som har levd og dødd på jorden i de siste 6000 år. Ifølge det evangeliet som apostelen Johannes skrev kort tid etter Åpenbaringen, sa Jesus om Faderen: «Han har gitt ham [Jesus] myndighet til å dømme, fordi han er Menneskesønn. Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» (Johannes 5: 27—29) For et kjempemessig prosjekt! Det som skjer, vil utgjøre en kontrast til alle dødsfall og begravelser opp gjennom historien. Disse utallige millioner mennesker som er i Guds minne, vil uten tvil komme fram gradvis. Det vil gjøre det mulig for den store skare — som er en liten gruppe i sammenligning — å ta seg av de problemene som måtte oppstå som følge av at de som blir oppreist fra de døde, i begynnelsen kan være tilbøyelige til å følge sin gamle livsstil og legge kjødelige svakheter og holdninger for dagen.

Hvem blir oppreist og dømt?

7, 8. a) Hvilken bokrull blir åpnet, og hva finner sted etter det? b) Hvem vil ikke få noen oppstandelse?

⁷ Johannes tilføyer: «Men en annen bokrull ble åpnet; det er livets bokrull. Og de døde ble dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger. Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger.» (Åpenbaringen 20: 12b, 13) For et storslagent syn! Både ’havet, døden og Hades’ er nevnt, men vi bør merke oss at disse ikke må oppfattes som skarpt atskilte begreper som gjensidig utelukker hverandre.a Da Jona var i fiskens buk og befant seg i havet, sa han at han var i Sjeol, eller Hades. (Jona 2: 2) En person som blir holdt i den adamittiske døds grep, er sannsynligvis også i Hades. Disse profetiske ordene innebærer en sterk forsikring om at ingen vil bli oversett.

⁸ Det er naturligvis et ukjent antall som ikke vil bli oppreist fra de døde. Blant disse er de av de skriftlærde og fariseerne som forkastet Jesus og apostlene og ikke angret, det religiøse «lovløshetens menneske» og salvede kristne som har «falt fra». (2. Tessaloniker 2: 3; Hebreerne 6: 4—6; Matteus 23: 29—33) Jesus talte også om geitlignende mennesker ved verdens ende som går bort til «den evige ild, som er beredt for Djevelen og hans engler», nemlig til «evig avskjærelse». (Matteus 25: 41, 46) De får ikke noen oppstandelse.

 9. Hvordan antyder apostelen Paulus at noen vil bli spesielt begunstiget i oppstandelsen, og hvem er blant dem?

⁹ På den annen side er det noen som vil bli spesielt begunstiget i oppstandelsen. Apostelen Paulus antydet det da han sa: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) Når det gjelder den jordiske oppstandelse, vil «de rettferdige» omfatte trofaste menn og kvinner fra gammel tid — Abraham, Rahab og mange andre — som ble erklært rettferdige som Guds venner. (Jakob 2: 21, 23, 25) I den samme gruppen kommer de rettferdige andre sauer som har dødd trofaste mot Jehova i nyere tid. Alle disse ulastelige tjenere vil trolig bli oppreist på et tidlig tidspunkt under Jesu tusenårige styre. (Job 14: 13—15; 27: 5; Daniel 12: 13; Hebreerne 11: 35, 39, 40) Mange av disse oppstandne rettferdige vil uten tvil få spesielle privilegier og bli satt til å føre tilsyn med det kolossale gjenreisningsarbeidet i paradiset. — Salme 45: 16; jevnfør Jesaja 32: 1, 16—18; 61: 5; 65: 21—23.

10. Hvem er «de urettferdige» blant dem som blir oppreist?

¹⁰ Men hvem er «de urettferdige» som er nevnt i Apostlenes gjerninger 24: 15? De vil omfatte de store menneskemasser som har dødd opp gjennom historien, særlig dem som har levd i ’uvitenhetens tider’. (Apostlenes gjerninger 17: 30) På de stedene hvor de bodde, og i den tiden de levde i, var det ikke mulig å få vite hvordan de kunne gjøre Jehovas vilje. Det kan dessuten være noen som hørte frelsens budskap, men ikke tok imot det fullt ut på det tidspunkt, eller som døde før de hadde kommet så langt at de hadde innviet seg og var blitt døpt. Når disse blir oppreist fra de døde, vil de måtte forandre sin tenkemåte og levemåte ytterligere for å kunne høste gagn av denne muligheten til å oppnå evig liv.

Livets bokrull

11. a) Hva er «livets bokrull», og hvilke navn er skrevet i denne bokrullen? b) Hvorfor vil livets bokrull bli åpnet i løpet av de tusen år?

¹¹ Johannes nevner «livets bokrull». Det er en fortegnelse over dem som har utsikt til å få evig liv av Jehova. Navnene på Jesu salvede brødre, på den store skare og på trofaste mennesker fra gammel tid, for eksempel Moses, er blitt skrevet i denne bokrullen. (2. Mosebok 32: 32, 33; Daniel 12: 1; Åpenbaringen 3: 5) Men ingen av «de urettferdige» som blir oppreist, har fått sitt navn skrevet i livets bokrull. Livets bokrull må derfor bli åpnet i løpet av de tusen år for at navnene på andre som blir kvalifisert, kan bli skrevet i den. De som ikke får sitt navn skrevet i livets bokrull, blir «kastet i ildsjøen». — Åpenbaringen 20: 15; jevnfør Hebreerne 3: 19.

12. Hva vil avgjøre om en person skal få sitt navn skrevet i den åpnede livets bokrull, og hva viste Jehovas utnevnte dommer ved sitt eksempel?

¹² Hva er det så som vil avgjøre om en person får sitt navn skrevet i den åpnede livets bokrull på den tiden? Den viktigste faktoren vil være den samme som på Adam og Evas tid: lydighet mot Jehova. Som apostelen Johannes skrev til sine kjære medkristne: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 4—7, 17) Jehovas utnevnte dommer viste ved sitt eksempel hva det vil si å være lydig: «Enda han [Jesus] var Sønn, lærte han lydighet av de ting han led; og etter at han var blitt gjort fullkommen, ble han ansvarlig for evig frelse for alle dem som adlyder ham.» — Hebreerne 5: 8, 9.

Andre bokruller blir åpnet

13. Hvordan må de oppstandne vise lydighet, og hvilke prinsipper må de følge?

¹³ Hvordan må disse oppstandne legge lydighet for dagen? Jesus viste til de to store budene: «Det første er: ’Hør, Israel, Jehova vår Gud er én Jehova, og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’ Det andre er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’» (Markus 12: 29—31) De må også følge Jehovas velfunderte prinsipper og avholde seg fra tyveri, løgn, mord og umoral. — 1. Timoteus 1: 8—11; Åpenbaringen 21: 8.

14. Hvilke andre bokruller blir åpnet, og hva står skrevet i dem?

¹⁴ Men Johannes har nettopp nevnt andre bokruller som skal bli åpnet i tusenårsriket. (Åpenbaringen 20: 12) Hvilke bokruller er det? Jehova har til sine tider kommet med bestemte instrukser med tanke på spesielle situasjoner. På Moses’ tid overbrakte han for eksempel en rekke detaljerte lover som det betydde liv for israelittene å adlyde. (5. Mosebok 4: 40; 32: 45—47) I det første århundre fikk de troende nye instrukser som skulle hjelpe dem til å følge Jehovas prinsipper under den kristne tingenes ordning. (Matteus 28: 19, 20; Johannes 13: 34; 15: 9, 10) Nå forteller Johannes at de døde skal bli «dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger». Når disse bokrullene blir åpnet, vil det tydeligvis bli kjent hvilke detaljerte krav Jehova stiller til menneskene i de tusen år. Når lydige mennesker følger forskriftene og budene i disse bokrullene, vil de kunne leve lenge, ja, de vil til slutt kunne oppnå evig liv.

15. Hva slags undervisningskampanje vil det bli behov for når de døde blir oppreist, og hvordan vil oppstandelsen trolig finne sted?

¹⁵ Det er tydelig at det vil bli behov for en omfattende kampanje med teokratisk undervisning! I 2005 ledet Jehovas vitner verden over gjennomsnittlig 6 061 534 bibelstudier. Men når oppstandelsen finner sted, vil det uten tvil bli ledet utallige millioner studier basert på Bibelen og de nye bokrullene. Alle blant Guds folk vil måtte bli lærere og gjøre seg anstrengelser. Etter hvert som de oppstandne gjør framskritt, vil de uten tvil delta i dette store undervisningsprogrammet. Oppstandelsen vil trolig foregå på en slik måte at de som lever, får den glede å ønske velkommen og undervise sine tidligere familiemedlemmer og bekjente, som så igjen kan ønske velkommen og undervise andre. (Jevnfør 1. Korinter 15: 19—28, 58.) De over seks millioner Jehovas vitner som i dag er travelt opptatt med å utbre sannheten, legger et godt grunnlag for de privilegier de håper å få del i når oppstandelsen finner sted. — Jesaja 50: 4; 54: 13.

16. a) Hvilke navn vil ikke bli skrevet i livets bokrull? b) For hvem vil oppstandelsen vise seg å ha vært «en livets oppstandelse»?

¹⁶ Når det gjelder den jordiske oppstandelse, sa Jesus at ’de som har gjort gode ting, kommer ut til en livets oppstandelse og at de som har praktisert onde ting, kommer ut til en dommens oppstandelse’. ’Livet’ og ’dommen’ er her stilt opp som kontraster. De av de oppstandne som praktiserer «onde ting» etter at de har fått undervisning fra de inspirerte skrifter og fra bokrullene, blir dømt uverdige til liv. Deres navn vil ikke bli skrevet i livets bokrull. (Johannes 5: 29) Det samme vil være tilfellet hvis noen av dem som før har fulgt en trofast handlemåte, av en eller annen grunn viker av fra veien i tusenårsriket. Navn kan bli strøket ut fra livets bokrull. (2. Mosebok 32: 32, 33) Men når det gjelder dem som i lydighet følger det som står skrevet i bokrullene, vil deres navn bli stående i den skrevne fortegnelsen, i livets bokrull, og de vil fortsette å leve. I deres tilfelle vil oppstandelsen ha vist seg å være «en livets oppstandelse».

Døden og Hades blir fjernet

17. a) Hvilken vidunderlig begivenhet beskriver Johannes? b) Når vil Hades være tømt? c) Når blir den adamittiske død «kastet i ildsjøen»?

¹⁷ Nå beskriver Johannes noe som virkelig er vidunderlig: «Og døden og Hades ble kastet i ildsjøen. Dette betyr den annen død, ildsjøen. Og enhver som ikke fantes skrevet i livets bok, ble kastet i ildsjøen.» (Åpenbaringen 20: 14, 15) Ved slutten av den tusenårige dommens dag vil «døden og Hades» være fullstendig fjernet. Hvorfor tar dette tusen år? Hades, hele menneskehetens felles grav, er blitt tømt når den siste av dem som er i Guds minne, blir oppreist fra de døde. Men så lenge noen har et spor av arvesynden i seg, vil de fortsatt være underlagt den adamittiske død. Alle de som blir oppreist på jorden, og også den store skare som overlever Harmageddon, vil måtte adlyde det som står skrevet i bokrullene, helt til verdien av Jesu gjenløsningsoffer er blitt anvendt fullt ut og har fjernet sykdom, alderdom og andre nedarvede svakheter. Så blir den adamittiske død og Hades «kastet i ildsjøen». De blir fjernet for bestandig!

18. a) Hvordan beskriver apostelen Paulus de resultater Jesus oppnår som Konge? b) Hva gjør Jesus med den fullkommengjorte menneskeslekten? c) Hva annet finner sted når de tusen år er gått?

¹⁸ På denne måten blir det programmet som apostelen Paulus beskriver i sitt brev til korinterne, fullført: «For han [Jesus] må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Som den siste fiende skal døden [den adamittiske død] bli gjort til intet.» Hva skjer så? «Når alt er blitt ham underlagt, da skal også Sønnen selv underordne seg under Ham som la alt under ham.» Jesus overgir med andre ord «riket til sin Gud og Far». (1. Korinter 15: 24—28) Ja, Jesus, som har seiret over den adamittiske død i kraft av verdien av sitt gjenløsningsoffer, vil overgi en fullkommengjort menneskeslekt til sin Far, Jehova. Det er tydeligvis på dette tidspunkt, når de tusen år er gått, at Satan blir sluppet løs og den endelige prøve finner sted, så det kan bli avgjort hvilke navn som vil bli stående i livets bokrull for bestandig. ’Anstreng deg kraftig’, så ditt navn kan være blant dem! — Lukas 13: 24; Åpenbaringen 20: 5.

[Fotnote]

[Bilde på side 298]

«Urettferdige» som er blitt oppreist, og som adlyder det som står i de bokrullene som blir åpnet i løpet av de tusen år, kan få sitt navn skrevet i livets bokrull