KAPITTEL 37
Vi må huske det Jehova og Jesus har gjort
TENK deg at du fikk en veldig fin gave av noen. Hva ville du synes om det? — Tror du at du bare ville si takk og så glemme den som har gitt deg gaven? Eller ville du huske det han har gjort for deg? —
Jehova Gud har gitt oss en helt spesiell gave. Han sendte sin Sønn til jorden for at han skulle gi sitt liv for oss. Vet du hvorfor Jesus måtte dø for oss? — Det er veldig viktig at vi forstår det.
Som vi lærte i kapittel 23, syndet Adam da han brøt Guds fullkomne lov. Siden alle mennesker stammer fra Adam, var han på en måte far til oss alle sammen, og vi har arvet synden fra ham. Derfor trenger vi på en måte en ny far, en som har levd et fullkomment liv på jorden. Hvem tror du kan være den slags far for oss? — Jesus kan det.
Jehova sendte Jesus til jorden for at han skulle bli som en far for oss istedenfor Adam. Bibelen sier: «’Det første menneske, Adam, ble en levende sjel.’ Den siste Adam ble en livgivende ånd.» Hvem var den første Adam? — Ja, det var han som Gud skapte av støv fra jorden. Hvem er den andre Adam, eller den siste Adam? — Jesus. Det viser Bibelen når den sier: «Det første menneske [Adam] er av jorden og dannet av støv; det annet menneske [Jesus] er av himmelen.» — 1. Korinter 15: 45, 47; 1. Mosebok 2: 7.
Siden Gud tok Jesu liv fra himmelen og førte det inn i kroppen til Maria, fikk ikke Jesus noe synd fra Adam. Det er derfor Jesus var et fullkomment menneske. (Lukas 1: 30—35) Det er også derfor en engel sa til gjeterne like etter at Jesus var født: «I dag er det født dere en Frelser.» En frelser er en som redder noen. (Lukas 2: 11) Men hva måtte det lille barnet Jesus først bli for å kunne være vår Frelser og redde oss? — Han måtte bli et voksent menneske, akkurat som Adam var. Da kunne Jesus bli ’den andre Adam’.
Jesus, vår Frelser, blir også vår ’Evige Far’. Han blir kalt Evig Far i Bibelen. (Jesaja 9: 6, 7) Ja, Jesus, som var fullkommen, kan bli vår far istedenfor Adam, som ble ufullkommen da han syndet. Vi kan faktisk selv velge å ha ’den andre Adam’ som vår far. Jesus selv er selvfølgelig en sønn av Jehova Gud.
Ved at vi lærer om Jesus, kan vi få ham som vår Frelser, slik at han redder oss. Husker du hva vi trenger å bli frelst fra? — Ja, fra den synd og død som vi har arvet fra Adam. Da Jesus gav fra seg sitt fullkomne liv som et voksent menneske, gjorde han det mulig for oss å bli frelst. Det livet han ofret, eller gav fra seg, kaller vi løsepengen, og det at løsepengen ble betalt, kalles gjenløsningen. Jehova sørget for at denne løsepengen ble betalt, for at vi kan få tilgivelse for våre synder. — Matteus 20: 28; Romerne 5: 8; 6: 23.
Du er sikkert enig i at vi ikke bør glemme det som Gud og hans Sønn har gjort for oss. Jesus viste disiplene sine noe spesielt de skulle gjøre for å huske det han gjorde. Har du lyst til å vite hva det var? —
Forestill deg at du er i et rom ovenpå i et hus i Jerusalem. Det er kveld. Jesus og apostlene ligger til bords. På bordet har de lammestek, noen flate brød og rødvin. De spiser et spesielt måltid. Vet du hvorfor? —
Dette måltidet skal minne dem om noe som Jehova gjorde mange hundre år tidligere, da han utfridde sitt folk, israelittene, av slaveriet i Egypt. Den gangen sa Jehova til sitt folk: ’Slakt et lam for hver familie og stryk noe av blodet fra det på dørstolpene på husene deres.’ Så sa han: ’Gå inn i husene deres og spis lammet.’
Israelittene gjorde som de fikk beskjed om. Og samme natt gikk Guds engel gjennom Egypt. I de fleste husene drepte engelen det førstefødte barnet. Men når engelen kom til et hus hvor han så at det var blod på dørstolpene, gikk han forbi. I de husene var det ingen barn som døde. Farao, kongen i Egypt, ble redd da han så hva Jehovas engel hadde gjort. Så han sa til israelittene: ’Dere er fri til å dra. Kom dere ut av Egypt!’ Da lesset de tingene sine på kamelene og eslene sine og drog av gårde.
Jehova ville ikke at hans folk skulle glemme hvordan han hadde utfridd dem. Så han sa til dem at de én gang i året skulle spise et slikt måltid som det de spiste den natten. De kalte dette spesielle måltidet påskemåltidet, for på deres språk betydde ordet påske «å gå forbi», og Guds engel gikk jo forbi de husene som var merket med blod. — 2. Mosebok 12: 1—13, 24—27, 31.
Jesus og apostlene tenker på dette mens de spiser påskemåltidet. Etterpå gjør Jesus noe veldig viktig. Men før han gjør det, sender han ut Judas Iskariot, den apostelen som ikke er trofast mer. Så tar Jesus et av de brødene som er igjen, ber en takkebønn, bryter brødet i flere biter og sender det rundt til apostlene. Han sier at de skal spise av det, og han forklarer at dette brødet står for hans legeme, eller kropp, som han skal ofre når han dør for dem.
Så tar Jesus et beger med rødvin. Etter å ha bedt en takkebønn til sender han begeret rundt til de andre og sier: «Drikk alle av det.» Og han forklarer at denne vinen står for hans blod, som han snart skal utøse, eller la renne ut, for at de skal bli fri fra sine synder. «Fortsett å gjøre dette til minne om meg,» sier han. — Matteus 26: 26—28; 1. Korinter 11: 23—26.
La du merke til at Jesus sa at disiplene skulle fortsette å gjøre dette til minne om ham? — De skulle ikke spise påskemåltidet mer. Isteden skulle de én gang i året ha dette spesielle måltidet for at de skulle minnes, eller huske på, Jesus og hans død. Dette måltidet kalles Herrens aftensmåltid. I dag kaller vi det ofte for minnehøytiden. Vet du hvorfor? — Det er fordi det minner oss om det som Jesus og hans Far, Jehova Gud, har gjort for oss.
Brødet skal få oss til å tenke på Jesu legeme. Han var villig til å ofre sitt legeme for at det skulle bli mulig for oss å få evig liv. Og hva med rødvinen? — Den skal minne oss om hvor viktig Jesu blod er. Det er mer verdifullt enn blodet fra påskelammet i Egypt. Vet du hvorfor? — Bibelen sier at Jesu blod kan gi oss tilgivelse for synder. Og når alle våre synder er tatt bort, kommer vi ikke lenger til å bli syke og gamle, og vi kommer ikke til å dø. Det bør vi tenke på når vi er på minnehøytiden.
Skal alle som er på minnehøytiden, spise av brødet og drikke av vinen? — Nei. Jesus sa til dem som spiser av brødet og drikker av vinen: ’Dere skal få del i mitt rike og sitte på troner i himmelen sammen med meg.’ (Lukas 22: 19, 20, 30) Det betydde at de skulle komme til himmelen for å være konger sammen med Jesus. Derfor er det bare de som har håp om å få herske sammen med Jesus i himmelen, som skal spise av brødet og drikke av vinen.
Men de som ikke skal spise av brødet og drikke av vinen, bør likevel være til stede på minnehøytiden. Vet du hvorfor? — Fordi Jesus gav sitt liv for oss også. Når vi er på minnehøytiden, viser vi at vi ikke har glemt det, men at vi husker på denne fantastiske gaven som Gud har gitt oss.
Noen av de skriftstedene som viser hvor viktig Jesu løsepenge er: 1. Korinter 5: 7; Efeserne 1: 7; 1. Timoteus 2: 5, 6; 1. Peter 1: 18, 19.