Bidrag som gleder hjertet

RAMMEN nedenfor viser to typiske brev som har til hensikt å skaffe penger, og som er sendt av representanter for trossamfunn i kristenheten. Synes du at disse brevene er hjertevarmende? Neppe! Likevel er det på mange måter nødvendig med penger for å kunne fremme den tilbedelse som Gud godkjenner. Hvordan får så en kristen organisasjon de nødvendige midler for å kunne gjøre Guds vilje?

Når vi undersøker den fremgangsmåten som den første kristne menighet fulgte, og ordene til dens grunnlegger, Jesus Kristus, vil vi finne svar på dette spørsmålet. «Gi, så skal dere få,» sier Jesus i Lukas 6: 38. «Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.» Hvor passende var ikke denne illustrasjonen for Jesu tilhørere på den tiden. På deres orientalske klesdrakt dannet det seg en naturlig lomme til å bære ting i. Ordet «fang» eller «skjød» som det greske ordet kólpos egentlig betyr, hentyder til den fordypningen som folden av en vid kappe danner over beltet. Oppi denne lommen øste kjøpmannen de kjøpte varene.

Hvor mange kjøpmenn ville stappe og ryste varene i kjøperens lomme for å få plass til så mye som mulig, kanskje til og med så mye at det rant over? Svært få, om noen i det hele tatt! Kristne som villig viser sin medfølelse i handlinger ved å hjelpe nødlidende, vil imidlertid bli vist stor barmhjertighet. Mengden av det vi vil høste i så henseende, vil stå i forhold til vår behandling av andre, enten vi nå er gavmilde eller smålige. Dette prinsippet gjelder ikke bare vårt forhold til mennesker, men også vårt forhold til Jehova Gud. — Jevnfør 2. Korinter 9: 6; Galaterne 6: 7.

Jesus gav villig av seg selv og sine midler, og han erfarte at dette prinsippet har sin gyldighet. Han var selve personifikasjonen av gavmildhet. Han forkynte det gode budskap om Guds rike for de fattige på en ivrig og uselvisk måte. Han tok ikke betaling for det han gjorde, og ventet heller ikke å få en bestemt lønn. Likevel manglet han ikke noe. Folk støttet ham frivillig og gavmildt i den tjenesten han utførte. — Lukas 7: 22; 8: 1—3.

Jesu gavmildhet tilskyndte andre — Simon Peter, Jakob, Johannes og de øvrige av de 12 — til å vise lignende gavmildhet ved å forlate alt for å ta del i tjenesten. (Lukas 5: 10, 11; 9: 1—6) En slik måte å gi på bidrar til lignende resultater i dag. Jehovas vitner gir av sin tid, sine krefter og sine midler for å fortelle andre det gode budskap om Guds rike. Når de viser gavmildhet ved å forkynne, vil det påvirke andre til å legge lignende gavmildhet for dagen ved å samarbeide med dem i å spre det gode budskap. — Ordspråkene 11: 25.

Det er imidlertid også en annen måte å gi på, i tillegg til det å forkynne, som varmer hjertet. Å gi av sine midler med et rett motiv og til et rett formål er også en del av den sanne tilbedelse. (2. Korinter 9: 9—14) Hvordan ble dette gjort blant de kristne i det første århundre?

Gavmildhet blant de første kristne

Da den første kristne menighet ble grunnlagt på pinsedagen i år 33 e.Kr., holdt de 3000 som da ble døpt, seg til «samfunnet [fellesskapet, LB], til brødsbrytelsen og bønnene». Hvorfor? Ved å ’holde seg til apostlenes lære’ kunne disse nyomvendte styrke sin tro. — Apostlenes gjerninger 2: 41, 42.

Jøder og proselytter kom til Jerusalem bare for å feire pinsehøytiden, men de som ble kristne, ønsket å være der i en lengre periode for å styrke sin nye tro. Dermed oppstod det umiddelbart et stort behov for mat og husly. Noen av de besøkende hadde ikke nok penger med seg, mens andre hadde mer enn de trengte. Overskuddet ble samlet inn og delt ut til dem som trengte det. — Apostlenes gjerninger 2: 43—47.

Hvordan ble alt dette ordnet? Apostlene fungerte som et styrende råd og organiserte innsamlingen og utdelingen av bidragene. Disse bildene som her blir skissert av den første kristne menighet, viser derfor at de første kristne ikke betraktet sine materielle eiendeler bare som sitt eget, men som noe som kunne bli brukt til beste for hele menigheten. (Apostlenes gjerninger 2: 44; 4: 32) Det fortelles videre at «de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte». — Apostlenes gjerninger 4: 34, 35.

Det å selge eiendommer og å dele alt var absolutt en frivillig sak. Ingen var forpliktet til å selge noe eller til å gi. Hensikten var ikke at de som var rike, skulle selge alt det de eide, slik at de ble fattige. De følte med sine medtroende i deres situasjon, og de solgte derfor noe av det de eide, og gav så hele utbyttet til fremme av Rikets interesser. — Jevnfør 2. Korinter 8: 12—15.

Enkeltpersoner har på lignende måte overdratt eiendeler til Selskapet Vakttårnet eller tatt denne organisasjonen med i sitt testament. De har på denne måten gitt midler som Jehovas vitners styrende råd kan disponere for å fremme Rikets interesser. Alle slike gaver bidrar til å spre åndelig lys, slik det gjorde på pinsedagen. Alt dette er frivillige gaver.

Regelmessighet er nøkkelen

Omkring 20 år etter pinsedagen i år 33 e.Kr. minner apostelen Paulus menigheten i Korint om nødvendigheten av å gi bidrag. «Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menigheten i Galatia,» skriver han. Deretter gir han følgende råd: «Hver søndag [på hver første dag i uken, EN] skal hver enkelt legge til side hjemme hos seg selv så mye som han er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer. Når jeg er kommet, skal jeg la dem dere finner skikket, få anbefalingsbrev og sende dem til Jerusalem med gaven.» — 1. Korinter 16: 1—3.

Denne fremgangsmåten som Paulus her foreslår, kan også følges av menighetens medlemmer i dag. På hvilken måte? Regelmessighet er nøkkelen. Hvis din menighet betaler en månedlig sum for leie og vedlikehold av møtestedet eller Rikets sal, er den avhengig av «bidrag, ikke så mye av størrelsen på bidraget, men av regelmessige gaver. Dette kan gjøres ved at en legger noe til side hver uke eller måned som skal gå til Rikets interesser,» skriver avdelingskontoret i Peru. Appellerer dette forslaget til deg? Barn kan også læres opp til å verdsette at slike regelmessige bidrag er en del av tilbedelsen.

Når bidrag blir gitt med et rett motiv og til et rett formål, vil det varme hjertet til både Gud og mennesker. I 2. Korinter 9: 7 sies det: «Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.»

[Ramme på side 28]

Metoder brukt av kristenheten

«Herren bad meg om å skrive dette brevet til deg . . . Jeg ville aldri ha skrevet et slikt brev hvis ikke Gud hadde bedt meg om å gjøre det. Han sier at hvis du sender meg 20 dollar som en hjelp nå, vil han velsigne deg i en grad han aldri har gjort før.» — Standardbrev fra en kanadisk prest undertegnet «Din tjener og medarbeider».

«Åpne denne hellige salvingsoljen (sløs ikke med en eneste dråpe). Jesus er denne troens olje. Tegn et kors på din panne med den, gå så i tro alene inn i et rom, ta fram alle de pengene du har, og tegn et kors på alle sedlene. Da vil Gud løse dine pengeproblemer og mangedoble dine penger som i Lukas 6: 38 . . . Når du salver pengene dine med denne hellige salvingsoljen, så gjør det med hver eneste seddel. Tegn et kors på alle sedlene. Så tar du den største seddelen, enten det er en tjuedollarseddel, en tidollarseddel eller en femdollarseddel, tegner et kors med salvingsoljen på den og sender den til Guds arbeid.» — Standardbrev fra en «pastor» i USA undertegnet «En Guds profet i 30 år».

[Ramme på side 30]

Hvordan noen bidrar til Rikets arbeid

◆ GAVER: Pengegaver kan sendes direkte til Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York eller til et av Selskapets avdelingskontorer. I Norge er adressen til avdelingskontoret: Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Eiendom kan også gis som gave. Et kort brev som gjør det klart at det dreier seg om en frivillig gave, bør følge med.

◆ FORSIKRINGER: Selskapet Vakttårnet kan også oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i så fall bli informert om dette.

◆ TESTAMENTER: Eiendommer og penger kan også testamenteres til Selskapet Vakttårnet. Testamentet bør oppbevares trygt, for eksempel hos byskriver eller advokat, og kopi sendes til Selskapet. Selskapet tilbyr seg også å oppbevare testamentet.

Ytterligere opplysninger eller veiledning kan fås ved henvendelse til Selskapet Vakttårnet.

[Bilder på side 31]

Jehovas vitners styrende råd har brukt bidrag på følgende måter for å fremme Rikets interesser de siste to årene:

Til å gi over 12 700 misjonærer og spesialpionerer økonomisk støtte

Til å bygge eller utvide 40 avdelingskontorer

Til å gi over 5000 reisende tilsynsmenn og deres koner økonomisk støtte

Til å kjøpe inn åtte nye rotasjonspresser

Til å dekke det materielle behov til over 8400 arbeidere på Betel-hjem

Til å hjelpe katastroferammede