GAIUS

(Gaius) [fra en rot som betyr «jord; land»].

1. En makedonier som var med Paulus på hans tredje misjonsreise, og som, sammen med Aristarkus, ble ført med makt inn i teatret i Efesos under de opptøyene som sølvsmeden Demetrius hadde fått i stand. – Apg 19: 29.

2. En kristen fra Derbe i Lilleasia som er nevnt sammen med seks andre som reiste sammen med Paulus på hans tredje misjonsreise. Gaius og de andre skiltes åpenbart fra Paulus og reiste så til Troas, på vestkysten av Lilleasia, hvor de ventet på ham. (Apg 20: 4, 5) Denne Gaius kan være identisk med nr. 1, ettersom også Aristarkus nevnes i beretningen. I så fall var Gaius trolig makedonier av fødsel (eller herkomst), men hadde bodd i Derbe.

3. En kristen i Korint som Paulus selv hadde døpt. Da Paulus skrev sitt brev til romerne, var det tydeligvis denne Gaius som var både hans og hele menighetens vert, noe som etter alt å dømme betyr at menigheten i Korint holdt møtene sine hjemme hos Gaius. – 1Kt 1: 14; Ro 16: 23.

4. En kristen som apostelen Johannes skrev sitt tredje inspirerte brev til, og som han roste fordi han vandret i sannheten, og for det trofaste arbeid han utførte og den kjærlighet han viste ved sin gjestfrihet. – 3Jo 1, 3–6.