La ingen ødelegge dine gode vaner

«Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» — 1. KORINTER 15: 33.

 1, 2. a) Hva følte apostelen Paulus for de kristne i Korint, og hvorfor? b) Hvilken spesiell formaning skal vi nå drøfte?

FOR en sterk følelse foreldrekjærligheten er! Den får foreldre til å ofre seg for barna sine og undervise og veilede dem. Apostelen Paulus var kanskje ikke en kjødelig far, men han skrev til de kristne i Korint: «Selv om dere kanskje har ti tusen oppdragere i Kristus, har dere så visst ikke mange fedre; for i Kristus Jesus er jeg blitt deres far ved det gode budskap.» — 1. Korinter 4: 15.

² Tidligere hadde Paulus reist til Korint, hvor han forkynte for jøder og grekere. Han var med på å danne menigheten i Korint. I et annet brev sammenlignet Paulus sin omsorg med den omsorg en ammende mor har, men han var som en far for korinterne. (1. Tessaloniker 2: 7) Paulus gav sine åndelige barn formaning, akkurat som en kjærlig kjødelig far gjør. Du kan høste gagn av den faderlige veiledningen han gav de kristne i Korint: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33) Hvorfor skrev Paulus dette til korinterne? Hvordan kan vi følge denne formaningen?

Veiledning for dem og for oss

 3, 4. Hva vet vi om Korint og menneskene der i det første århundre?

³ Det greske geografen Strabon skrev i det første århundre: «Byen Korint kalles ’rik’ på grunn av sin handelsvirksomhet. Den ligger nemlig på Isthmos og rår over to havner; den ene fører direkte til Asia og den andre til Italia. Byen gjør det lett å utveksle varer fra begge land.» Annethvert år sørget de berømte isthmiske leker for at store folkemengder strømmet til Korint.

⁴ Hva med menneskene i denne byen som var et senter både for regjeringsmakten og for den sanselige tilbedelsen av Afrodite? Professor T. S. Evans forklarte: «Befolkningen var trolig på omkring 400 000. Et samfunn med høytstående kultur, men moralen var slapp, ja, simpel. . . . De greske innbyggerne i Akaia var preget av intellektuell rastløshet og av en febrilsk higen etter nyheter. . . . Deres egoisme var som brennstoff som var gjort klar for sekterismens fakkel.»

 5. Hvilken fare stod de korintiske brødrene overfor?

⁵ Med tiden ble også menigheten splittet av noen som ennå var tilbøyelige til å komme med stolte spekulasjoner. (1. Korinter 1: 10—31; 3: 2—9) Et alvorlig problem var at noen sa at «det ikke er noen oppstandelse av de døde». (1. Korinter 15: 12; 2. Timoteus 2: 16—18) Uansett hva de egentlig trodde (eller ikke trodde), så måtte Paulus korrigere dem ved hjelp av tydelige beviser for at Kristus var blitt «oppreist fra de døde». Dermed kunne de kristne stole på at Gud ville gi dem «seieren ved vår Herre Jesus Kristus». (1. Korinter 15: 20, 51—57) Hvis du hadde vært der, ville du da ha vært i fare?

 6. Hvem var Paulus’ veiledning i 1. Korinter 15: 33 spesielt rettet mot?

⁶ Mens nå Paulus la fram sikre vitnesbyrd om at de døde skal få en oppstandelse, sa han til dem: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» Denne veiledningen gjaldt spesielt dem som var tilknyttet menigheten, men som ikke var enig i læren om oppstandelsen. Var de bare usikre på et punkt de ikke forstod? (Jevnfør Lukas 24: 38.) Nei. Paulus skrev at «noen blant dere sier at det ikke er noen oppstandelse», så dette var noen som gav uttrykk for sin uenighet og viste frafalne tilbøyeligheter. Paulus var fullt klar over at de kunne ødelegge andres gode vaner og tenkemåte. — Apostlenes gjerninger 20: 30; 2. Peter 2: 1.

 7. Hva er ett av de områdene hvor vi kan anvende 1. Korinter 15: 33?

⁷ Hvordan kan vi følge Paulus’ advarsel om dårlig omgang? Han mente ikke at vi skulle unnlate å hjelpe noen i menigheten som synes det er vanskelig å forstå et skriftsted eller en bibelsk lære. Judas 22, 23 oppfordrer oss tvert imot til å vise barmhjertighet og hjelpe oppriktige som har en slik tvil. (Jakob 5: 19, 20) Men Paulus’ faderlige formaning bør absolutt følges hvis noen fortsetter å motsi det vi kjenner som Bibelens sannhet, eller fortsetter å komme med skeptiske eller negative bemerkninger. Vi bør være på vakt mot å omgås slike mennesker. Hvis en person blir klart frafallen, vil naturligvis de åndelige hyrder måtte gå til handling for å beskytte hjorden. — 2. Timoteus 2: 16—18; Titus 3: 10, 11.

 8. Hvordan kan vi vise skjelneevne når noen er uenig i en bibelsk lære?

⁸ Vi kan også anvende Paulus’ faderlige ord i 1. Korinter 15: 33 når det gjelder personer utenfor menigheten som fremmer falske læresetninger. Hvordan kan vi bli ledet til å omgås dem? Det kan skje hvis vi ikke skiller mellom dem som kanskje kan bli hjulpet til å forstå sannheten, og dem som bare kommer med innvendinger for å fremme falske læresetninger. I forkynnelsesarbeidet kan vi for eksempel treffe en som er uenig med oss på enkelte punkter, men som er villig til å drøfte dette nærmere. (Apostlenes gjerninger 17: 32—34) Dette trenger ikke i seg selv å utgjøre noe problem, for vi forklarer med glede Bibelens sannhet for alle som oppriktig ønsker å forstå den, og vi går også tilbake for å legge fram overbevisende vitnesbyrd. (1. Peter 3: 15) Men noen er kanskje i virkeligheten ikke interessert i å finne Bibelens sannhet.

 9. Hvordan bør vi reagere når vår tro blir utfordret?

⁹ Mange vil diskutere i timevis, uke etter uke, men ikke fordi de søker sannheten. De ønsker bare å undergrave andres tro mens de brisker seg av sin egen angivelige utdannelse i hebraisk, gresk eller evolusjonsvitenskap. Noen Jehovas vitner har følt seg utfordret når de har truffet slike, og har endt opp med å ha omfattende samkvem med dem, kun konsentrert om falske religiøse oppfatninger, filosofi eller vitenskapelige villfarelser. Det er verdt å merke seg at Jesus ikke lot dette skje med seg, selv om han kunne ha vunnet diskusjoner med religiøse ledere som var skolert i hebraisk eller gresk. Når Jesus ble utfordret, svarte han kort og vendte igjen oppmerksomheten mot de ydmyke, de virkelige sauene. — Matteus 22: 41—46; 1. Korinter 1: 23 til 2: 2.

10. Hvorfor bør kristne som har datamaskin og tilgang til elektroniske oppslagstavler, vise forsiktighet?

¹⁰ Moderne datamaskiner har åpnet andre veier til dårlig omgang. Noen kommersielle selskaper gjør det mulig for abonnenter å bruke datamaskin og telefon for å sende meldinger til «elektroniske oppslagstavler», slik at en der kan legge igjen meldinger som er tilgjengelige for alle abonnentene. Dette har ført til såkalte elektroniske debatter om religiøse spørsmål. En kristen kan bli dratt inn i slike diskusjoner og tilbringer kanskje mange timer sammen med en frafallen som kanskje er utstøtt av menigheten. Veiledningen i 2. Johannes 9—11 understreker Paulus’ faderlige formaning om å sky dårlig omgang.a

Unngå å bli villedet

11. Hvilke muligheter brakte forretningsvirksomheten i Korint?

¹¹ Som vi har sett, var Korint et handelssentrum med utallige verksteder og butikker. (1. Korinter 10: 25) Mange som kom til de isthmiske leker, bodde i telt, og under denne begivenheten solgte kjøpmennene fra flyttbare boder eller overbygde salgssteder. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 18: 1—3.) Dette gjorde det mulig for Paulus å finne arbeid der som teltmaker. Fra arbeidsplassen kunne han også fremme forkynnelsen av det gode budskap. Professor J. Murphy-O’Connor skriver: «Fra et verksted på et travelt torg . . . ved en overfylt gate kunne Paulus ikke bare nå medarbeidere og kunder, men også folkemengden utenfor. I stille perioder kunne han stå i døren og huke tak i dem han trodde ville lytte . . . Det er vanskelig å forestille seg at hans dynamiske personlighet og sterke overbevisning ikke raskt skulle gjøre ham til en ’personlighet’ i nabolaget, og dette må ha tiltrukket seg de nysgjerrige — ikke bare dagdrivere, men også slike som var oppriktig søkende. . . . Gifte kvinner og deres tjenere fikk høre om ham og kunne besøke ham under påskudd av at de kom for å handle. I vanskelige tider, når de troende ble forfulgt eller sjikanert, kunne de komme til ham som kunder. Verkstedet brakte ham også i kontakt med byens embetsmenn.»

12, 13. Hvordan kan 1. Korinter 15: 33 med rette anvendes på arbeidsplassen?

¹² Paulus var imidlertid klar over faren for «dårlig omgang» på arbeidsplassen. Det bør også vi være. Det er verdt å merke seg Paulus’ beskrivelse av en holdning som var vanlig blant enkelte: «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.» (1. Korinter 15: 32) Umiddelbart etterpå gir han den faderlige formaningen: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» Hvordan kan arbeidsplassen og det å søke fornøyelser ha noen forbindelse og utgjøre en potensiell fare?

¹³ De kristne ønsker å være vennlige mot arbeidskamerater, og mange opplevelser viser hvor effektivt dette kan åpne muligheten til å avlegge et vitnesbyrd. En medarbeider kan imidlertid feiltolke denne vennligheten som en oppfordring til å pleie omgang for å ha det hyggelig sammen. Han eller hun kommer kanskje med en tilfeldig invitasjon til lunsj, til å stikke innom et sted etter arbeid for å ta en drink eller til en eller annen form for avkobling i helgen. Vedkommende virker kanskje hyggelig og ordentlig, og invitasjonen ser kanskje ut til å være uskyldig. Ikke desto mindre advarer Paulus oss: «Bli ikke villedet.»

14. Hvordan er noen kristne blitt villedet på grunn av dårlig omgang?

¹⁴ Noen kristne er blitt villedet. De har gradvis fått en avslappet holdning til det å omgås arbeidskamerater. Kanskje det begynte på grunn av en felles interesse i en idrett eller en hobby. Eller kanskje en ikke-kristen på jobben er usedvanlig vennlig og omtenksom, noe som har ført til at en har brukt stadig mer tid sammen med vedkommende og til og med foretrukket hans eller hennes selskap framfor å omgås noen i menigheten. Så har kanskje dette samværet ført til at en har gått glipp av ett enkelt møte. Det kan ha medført at en har vært lenge ute en kveld og unnlatt å ta del i felttjenesten neste formiddag, slik en har pleid. Det kan ha ført til at en har sett en film eller en video som en kristen vanligvis ikke ville ha sett. ’Å, det kommer aldri til å skje med meg,’ tenker vi kanskje. Men de fleste av dem som er blitt villedet, har kanskje tidligere sagt nettopp det. Vi bør spørre oss selv: ’Hvor bestemt er jeg egentlig på å følge Paulus’ formaning?’

15. Hvilken likevektig holdning bør vi ha til naboene våre?

¹⁵ Det vi nå har drøftet i forbindelse med arbeidsplassen, gjelder også vår omgang med naboer. De kristne i det gamle Korint hadde naturligvis naboer. I noen samfunn er det vanlig å være svært velvillig og hjelpsom overfor naboene. På landsbygda er naboer kanskje avhengige av hverandre fordi de bor isolert. I enkelte kulturer er familiebåndene spesielt sterke, og det gir rom for mange invitasjoner til felles måltider. Det er åpenbart viktig å være likevektig, slik Jesus viste at han var. (Lukas 8: 20, 21; Johannes 2: 12) Når vi omgås naboer og slektninger, er vi da tilbøyelige til å oppføre oss slik vi gjorde før vi ble kristne? Burde vi ikke nå i stedet se nærmere på denne omgangen og bevisst avgjøre hvilke grenser som er passende?

16. Hvordan skal vi forstå Jesu ord i Matteus 13: 3, 4?

¹⁶ Jesus sammenlignet en gang ordet om Riket med såkorn som ’falt langs veien, og som fuglene kom og spiste opp’. (Matteus 13: 3, 4, 19) Jorden langs datidens veier ble hard, ettersom mange føtter vandret fram og tilbake på den. Slik er det også med mange mennesker. Livet deres er fylt av naboer, slektninger og andre som kommer og går og holder dem travelt opptatt. Det er som om deres hjertes jord blir hardtrampet, slik at det blir vanskelig for sannhetens sæd å slå rot. En lignende uproduktiv tilstand kan utvikle seg hos en som allerede er en kristen.

17. Hvordan kan samkvem med naboer og andre påvirke oss?

¹⁷ Noen verdslige naboer og slektninger er kanskje vennlige og hjelpsomme, selv om de aldri har vist verken interesse for åndelige ting eller kjærlighet til rettferdigheten. (Markus 10: 21, 22; 2. Korinter 6: 14) Det at vi blir kristne, bør ikke føre til at vi blir uvennlige eller lite nabovennlige. Jesus formante oss til å vise andre oppriktig interesse. (Lukas 10: 29—37) Men Paulus’ formaning om å være forsiktig med hvem vi omgås, er i like høy grad inspirert og nødvendig. Samtidig som vi følger formaningen om å vise nestekjærlighet, må vi ikke glemme formaningen om å være forsiktig med hvem vi omgås. Hvis vi ikke har begge prinsippene i tankene, kan våre vaner bli påvirket. Hvordan harmonerer dine vaner med dine naboers eller slektningers vaner når det gjelder ærlighet eller det å følge keiserens lov? De mener kanskje at det kan rettferdiggjøres å oppgi for lav inntekt eller fortjeneste på selvangivelsen, eller at det til og med er nødvendig for å kunne overleve. Kanskje de snakker overbevisende om sine synspunkter over en uformell kopp kaffe eller under et kort besøk. Hvordan kan det påvirke din tenkemåte og dine ærlige vaner? (Markus 12: 17; Romerne 12: 2) «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.»

Også de unges vaner

18. Hvorfor gjelder 1. Korinter 15: 33 også de unge?

¹⁸ De unge blir i særlig grad påvirket av det de ser og hører. Har du ikke lagt merke til hvordan barn kan være svært like sine foreldre eller søsken i fakter og manerer? Det bør derfor ikke overraske oss at barn kan bli sterkt påvirket av lekekamerater eller skolekamerater. (Jevnfør Matteus 11: 16, 17.) Hvis din sønn eller datter er sammen med ungdommer som snakker respektløst om foreldrene sine, hvorfor skulle du da forestille deg at dette ikke vil påvirke barna dine? Hva om de ofte hører andre unge føre et stygt språk? Hva om kameratene på skolen eller i nabolaget blir begeistret for en ny skomote eller en ny type smykker? Bør vi tro at unge kristne er immune mot denne påvirkningen? Sa Paulus at det er en nedre aldersgrense for veiledningen i 1. Korinter 15: 33?

19. Hvilken holdning bør foreldre prøve å innprente i barna sine?

¹⁹ Hvis du har barn, er du deg da bevisst denne veiledningen når du resonnerer med barna dine og treffer avgjørelser som berører dem? Det vil trolig være til hjelp for deg å erkjenne at dette ikke betyr at alle unge som barna dine er sammen med i nabolaget eller på skolen, er uskikkelige. Noen av dem er kanskje hyggelige og vennlige, i likhet med enkelte naboer, slektninger og arbeidskamerater. Du bør prøve å hjelpe barna dine til å forstå dette og til å forstå at du anvender Paulus’ forstandige, faderlige formaning til korinterne på en likevektig måte. Når de skjønner hvordan du vurderer ting, kan det hjelpe dem til å etterligne deg. — Lukas 6: 40; 2. Timoteus 2: 22.

20. Hvilken utfordring står dere unge overfor?

²⁰ Du som ennå er ung, bør prøve å forstå hvordan du kan følge Paulus’ formaning, ettersom du vet at dette er viktig for alle kristne, unge og gamle. Dette vil være en utfordring, men hvorfor ikke være villig til å ta imot den? Du bør innse at selv om du har kjent noen av kameratene dine helt fra dere var små, betyr ikke det at de ikke kan påvirke deg og ødelegge de vaner du tillegger deg som en ung kristen. — Ordspråkene 2: 1, 10—15.

Positive tiltak for å beskytte våre vaner

21. a) Hvilket behov har vi med hensyn til andre mennesker? b) Hvorfor kan vi være sikker på at det kan være farlig å omgås visse mennesker?

²¹ Alle har behov for å omgås andre. Men vi må erkjenne det faktum at de vi omgås, kan påvirke oss enten i god eller i dårlig retning. Dette viste seg å være tilfellet med Adam og har siden vist seg å være tilfellet med alle som har levd opp gjennom tidene. Ta for eksempel Josjafat, en god konge i Juda, som hadde Jehovas gunst og velsignelse. Men etter at Josjafat lot sønnen gifte seg med datteren til kong Akab i Israel, begynte Josjafat å omgås Akab. Denne dårlige omgangen kostet ham nesten livet. (2. Kongebok 8: 16—18; 2. Krønikebok 18: 1—3, 29—31) Å treffe uforstandige valg av omgangsfeller kan være like farlig for oss.

22. Hva bør vi legge oss på hjertet, og hvorfor?

²² La oss derfor legge oss på hjertet den kjærlige veiledning Paulus gir oss i 1. Korinter 15: 33. Dette er ikke bare ord som vi kanskje har hørt så ofte at vi kan dem utenat. De gjenspeiler den faderlige hengivenhet Paulus hadde for sine korintiske brødre og søstre og — i utvidet forstand — for oss. Dessuten rommer de uten tvil veiledning som vår himmelske Far gir fordi han ønsker at vi skal lykkes i våre anstrengelser. — 1. Korinter 15: 58.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Av hvilken spesiell grunn skrev Paulus 1. Korinter 15: 33?

◻ Hvordan kan vi følge Paulus’ formaning på arbeidsplassen?

◻ Hvilken likevektig holdning bør vi ha til naboene våre?

◻ Hvorfor er veiledningen i 1. Korinter 15: 33 spesielt passende for de unge?

[Bilde på side 17]

Paulus fremmet det gode budskap på arbeidsplassen

[Bilde på side 18]

Andre ungdommer kan ødelegge dine kristne vaner