BEDRAGERI
Det å benytte svindel, knep eller forvrengning av sannheten for å føre noen bak lyset, særlig for å få noen til å skille seg av med noe verdifullt eller gi avkall på en rettighet. Grunnbetydningen av det hebraiske ordet som er oversatt med «bedra» (ʽasjạq, 5Mo 24: 14), er å misbruke sin styrke eller makt eller sin myndighet over andre. Uttrykket er derfor også gjengitt med ’undertrykke’. (For 4: 1; Jes 52: 4) Det greske verbet aposterẹo betyr «berøve; bedra; frarøve». (1Kt 7: 5; Mr 10: 19; 1Ti 6: 5) Det greske substantivet dọlos er først og fremst oversatt med «svik». – Mr 7: 22; Apg 13: 10.
Bedrageri er i Bibelen i første rekke omtalt i forbindelse med forretningsanliggender. Uærlighet i forretningslivet er forbudt ifølge Guds lov. Israelittene skulle være ærlige mot hverandre. Loven gav leiekarer en særlig beskyttelse. (3Mo 19: 13; 5Mo 24: 14; jf. Jak 5: 4.) Jesus Kristus nevnte forbudet mot å bedra blant «budene» fra Gud. (Mr 10: 19) Under lovpakten var det slik at en mann som bedrog en omgangsfelle og senere angret og bekjente det, måtte gi det hele tilbake pluss en femtedel, og i tillegg skulle han frambære et skyldoffer for Jehova. – 3Mo 6: 1–7.
Også falsk religion er omtalt som et bedrag i Bibelen. Trollmannen Elymas ble slått med blindhet da Paulus skarpt fordømte ham på grunn av det svik og den kjeltringaktighet han hadde gjort seg skyldig i ved å «fordreie Jehovas rette veier». (Apg 13: 8–11) Paulus tilretteviste også noen kristne i Korint som stevnet hverandre for retten; han sa at de gjorde urett og bedrog sine brødre ved å bringe saker inn for urettferdige mennesker og ikke for de hellige i menigheten. De skulle heller ha latt seg bedra enn bringe slike saker inn for verdslige mennesker. – 1Kt 6: 1–8.
Bibelen advarer gjentatte ganger mot bedrageri og bedragerske framgangsmåter og fordømmer dette; den viser også at Gud skal dømme bedragere og utfri sitt folk fra slike mennesker. – Sl 62: 10; 72: 4; 103: 6; Ord 14: 31; 22: 16; 28: 16; Mi 2: 1, 2; Mal 3: 5.