«Hvis den ikke-troende vil gå sin vei, så la ham gå; en bror eller en søster er ikke trellbundet under slike omstendigheter, men Gud har kalt dere til fred.» — 1. KORINTER 7: 15, NW.

4. a) Gi et kort resymé av det Paulus sa til gifte kristne i 1. Korinter 7: 10—16 (NW). b) Når kan det sies: «Gud har kalt dere til fred»?

⁴ Som vi så i den forrige artikkelen, sa apostelen Paulus til gifte kristne at de ikke skulle forlate sin ektefelle. (1. Korinter 7: 10—16, NW) Hvis en ikke-troende velger å bli hos sin kristne ektefelle, bør den troende i betraktning av det Paulus sa, prøve å hjelpe sin ektefelle åndelig sett. (1. Peter 3: 1—4) Hans eller hennes omvendelse vil i høy grad bidra til at hjemmet blir et fredelig sted. Men hva kan den kristne ektefellen gjøre hvis den ikke-troende misliker ektefellens tro så sterkt at han eller hun velger å ta ut separasjon? Hvis den troende prøvde å tvinge ektefellen til å bli, ville den ikke-troende kanskje gjøre situasjonen så ubehagelig at den kristne helt ville bli berøvet freden. Så for fredens skyld kan den troende la den ikke-troende gå sin vei. (Matteus 5: 9) Det er bare når en ikke-troende ektefelle går sin vei, at det kan sies: «Gud har kalt dere til fred.» Disse ordene kan ikke med rette brukes for å rettferdiggjøre at to kristne ektefeller separeres på ubibelsk eller løst grunnlag.

5. Hvilke spørsmål fortjener nå vår oppmerksomhet?

⁵ Alle separasjoner og skilsmisser er forskjellige, og det finnes ingen regel som gjelder for alle tilfelle. Men hvilke problemer kan en separert eller skilt kristen komme til å møte? Hva kan gjøres med dem? Og hvordan kan andre være til hjelp?

Følelsesmessige eller seksuelle behov

6. Hva kan sies om separasjon eller skilsmisse når det gjelder problemer?

⁶ Separasjon eller skilsmisse som Bibelen tillater, vil løse en del problemer. Men et slikt skritt fører i bunn og grunn til at en bytter ut noen problemer med nye. En skilt kristen kvinne sa for eksempel: «Jeg kan ikke annet enn takke Jehova for at jeg nå har fred.» Men hun innrømmet: «Det er ikke lett å være alene om å oppdra barna. Og noen ganger kan en bli veldig ensom og deprimert. Seksuelt er det heller ikke lett. En må tilpasse seg en helt ny tilværelse.»a

7. Hvorfor bør en kristen tenke nøye over følgene av separasjon eller skilsmisse?

⁷ Hvis en kristen har et valg, bør han eller hun tenke nøye igjennom hvilke konsekvenser en separasjon eller skilsmisse kan få. En gjør for eksempel vel i å tenke på de følelsesmessige behovene, kanskje en kvinnes ønske om å ha mannlig selskap. (Jevnfør 1. Mosebok 3: 16.) En skilt kvinne har kanskje sterke forhåpninger om å gifte seg igjen. Noen ønsker å komme ut av et vanskelig ekteskap, men er de rede til å akseptere den mulighet at de kanskje ikke får anledning til å gifte seg igjen?

8. a) Hva bør separerte kristne ektefeller tenke over under bønn, i betraktning av det som står i 1. Korinter 7: 11 (NW)? b) Hvilke behov bør ikke bagatelliseres når en overveier separasjon eller skilsmisse?

⁸ Paulus skrev: «Skulle hun virkelig gå sin vei, da må hun fortsette å være enslig eller også forlike seg med sin mann.» (1. Korinter 7: 11, NW) Hvis kvinnen går inn for det, kan det være at hun kan «forlike seg» med mannen. Hvis kristne ektefeller har flyttet fra hverandre, bør de derfor under bønn tenke alvorlig på om de kan forlike seg. De bør heller ikke se bort fra at kjønnsdriften kan utgjøre en fare. Hvordan vil Gud sannsynligvis betrakte dem hvis det at de ikke klarer å forlike seg, fører til umoral? Det en døpt kvinne erfarte, viser at dette kan utgjøre en fare. Etter at hun var blitt skilt, fikk hun følge med en verdslig mann. Snart ble hun gravid, og hun ble utstøtt. Selv om hun senere ble gjenopptatt, understreker det hun opplevde, hvor viktig det er at en er forsiktig, og at en holder seg nær til Jehova i bønn og stoler på ham, så en unngår å «synde mot Gud». (1. Mosebok 39: 7—12) Det er også innlysende at en ikke bør bagatellisere de følelsesmessige og seksuelle behovene når en overveier om en i det hele tatt skal gå til separasjon eller skilsmisse.

Ensomheten kan bli mindre

9. Hvordan kan vi hjelpe kristne som er separert eller skilt, med å bekjempe ensomhet?

⁹ Hvis separasjon eller skilsmisse er uunngåelig, må en se i øynene de problemene som følger. Ensomhet er for eksempel et alvorlig problem for noen separerte eller skilte kristne. Hva kan andre gjøre med det? Menighetens eldste og andre kan vise dem interesse i åndelig henseende og gå inn for å oppmuntre dem. (Jevnfør 1. Tessaloniker 5: 14.) En gang iblant kan vi for eksempel invitere disse personene og barna deres hjem til oss til et enkelt måltid og oppbyggende samtale. Det er ikke nødvendig å servere et festmåltid, for «en grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat». (Ordspråkene 15: 17) En slik kveld kan vi blant annet fortelle hverandre opplevelser vi har hatt på feltet, eller sammen forberede oss til et kristent møte.

10, 11. a) På hvilken annen måte kan en kristen som er separert eller skilt, få hjelp? b) Hvorfor er det grunn til å komme med en advarsel?

¹⁰ Hvis du lar den som er skilt eller separert, og hans eller hennes barn bli med familien din ut i felttjenesten, kan du også hjelpe dem med å bekjempe ensomheten. Andre kan selvfølgelig ikke ta plassen til den moren eller faren som er borte, men en skilt kristen kvinne sa: «Vanskelighetene med å oppdra barna uten en mann i huset er blitt betraktelig mindre på grunn av den hjelpen jeg har fått av eldste og menighetstjenere i menigheten, som har prøvd å oppveie tapet av faren på praktiske måter.»

¹¹ Men det er grunn til å komme med en advarsel. En søster innrømmet: «Siden sønnen min er farløs, var en bror så vennlig å vise ham interesse. . . . Jeg begynte å se hvor snill han var mot sønnen min, og jeg begynte å få urette ønsker. Det var akkurat som med David, som utviklet et urett ønske om å få noe som ikke var hans.» (2. Samuelsbok 11: 1—4) Selv om denne kvinnen ikke gjorde seg skyldig i seksuell umoral, skammet hun seg over det hun tenkte, og over at hun flørtet. Hun bad Jehova om tilgivelse og brøt forbindelsen med broren. Dette viser tydelig hvor viktig det er å avvise urette ønsker og å «unngå alt som ser ut som om det er ondt». — 1. Tessaloniker 5: 22, The New American Bible; Galaterne 5: 24.

12. Hva kan en gjøre for ikke å føle seg så ensom?

¹² Ensomheten kan bli mindre ved at en gjør noe for andre. «Hvis du er opptatt med å hjelpe andre, blir det ikke rom for selvmedlidenhet og ensomhet,» sa en skilt søster. En som er separert eller skilt, kan gjøre noe for andre ved for eksempel å invitere en familie hjem til seg til en kveld med åndelig oppbyggende samvær. Hvis du sjelden har mulighet til det av økonomiske eller andre grunner, kan du kanskje besøke og oppmuntre de syke eller andre. Du kan kanskje også hjelpe de eldre med å gjøre innkjøp og gjøre husarbeid. Gi av deg selv på slike måter, og du vil enda tydeligere se at «det er en større lykke å gi enn å få». — Apostlenes gjerninger 20: 35.

13. Hva mer kan en gjøre for å overvinne ensomhet?

¹³ Noe annet en kan gjøre for ikke å føle seg så ensom, er regelmessig å ta initiativet til å bli med medtroende ut i forkynnelsesarbeidet. «Det hender at jeg føler meg ensom og skulle ønske at jeg hadde en mann,» innrømmet en søster, «men nå som jeg går mer på feltet og har større frihet til å være sammen med brødrene og søstrene, forekommer disse periodene veldig sjelden, og de går fort over.» Når en regelmessig forkynner fra hus til hus, kan en få gjenbesøk som kan resultere i hjemmebibelstudier med interesserte, hvorav noen kanskje blir innviede tjenere for Jehova. Grunnen til at vi er opptatt i tjenesten, er selvfølgelig ikke at vi skal overvinne ensomhet, men dette kan være én følge av denne gledebringende og velsignelsesrike virksomheten. — Ordspråkene 10: 22.

14. Hvilke aktiviteter bør ha en god virkning på kristne som er separert eller skilt?

¹⁴ Alle blant Jehovas folk kan ha åndelig utbytte av å delta i tjenesten og i de kristne møtene og av å ’søke først Guds rike’. (Matteus 6: 33) Siden disse sunne aktivitetene har en fin virkning på Jehovas tjenere i sin alminnelighet, kan dette virke oppbyggende på separerte eller skilte kristne også. Disse aktivitetene løser ikke alle problemene deres, men de bør bidra til at de får et mer positivt syn på tilværelsen.

Bønn spiller en avgjørende rolle

15. Hvilken rolle kan bønn spille for dem som må tilpasse seg den enslige stand igjen?

¹⁵ En kristen søster som måtte tilpasse seg den enslige stand igjen, syntes det hjalp å «være opptatt i felttjenesten . . . og å besøke de syke, de eldre og de uvirksomme». Men hun tilføyde: «Når jeg føler meg ensom, besøker jeg noen og ber Jehova om styrke, for jeg vet at Satan gjør alt han kan.» Ja, det er nødvendig å be inderlige bønner for å kunne bevare sin ulastelighet overfor Gud. Kristne som er separert eller skilt, kan blant annet be om Jehovas ånd og åndens frukt selvkontroll, så de kan holde kjønnsdriften under kontroll. (Lukas 11: 13; Galaterne 5: 22, 23; Kolosserne 3: 5, 6) Det kan dessuten være at en separert eller skilt kvinne får problemer når hun skal treffe avgjørelser som det tidligere var vanlig at hennes mann traff, og da trenger hun kanskje å be om Guds hjelp til å treffe kloke avgjørelser og klare forskjellige prøvelser. — Jakob 1: 2—8.

16. Hva kan sies om skyldfølelse i forbindelse med separasjon eller skilsmisse?

¹⁶ Skyldfølelse kan også bli et problem. Én kristen innrømmet: «Den skyld du føler i en skilsmissesak, selv om du ikke er den skyldige part, kan overmanne deg.» Det er selvfølgelig forståelig at en har skyldfølelse, hvis separasjonen eller skilsmissen er en følge av at en uten forsvarlig grunn nektet å oppfylle sine ekteskapelige forpliktelser. (1. Korinter 7: 3—5) Men hvis det blir tatt ut separasjon eller skilsmisse av en bibelsk grunn etter at saken er tenkt igjennom under bønn, vil det være passende å be om Jehovas hjelp til å overvinne unødig skyldfølelse. Det kan tilføyes at menighetens eldste bør passe på at de gir veiledning som er basert på Bibelen, og ikke kommer med veiledningen på en slik måte at en kristen får skyldfølelse for å ha tatt ut eller gått med på en separasjon eller skilsmisse som Bibelen tillater.

«Guds fred»

17. Hva kan hjelpe alle kristne til å være lykkelige og bevare likevekten i denne urolige verden?

¹⁷ Kristne som er separert eller skilt, har ofte problemer som er særegne for dem. Men til en viss grad må våre «brødre rundt om i verden . . . gjennomgå de samme lidelser». (1. Peter 5: 6—11) Alle som tjener Jehova, blir for eksempel utsatt for forfølgelse, og de fleste kristne står overfor økonomiske eller helsemessige problemer, skuffelser, fristelser og så videre. Som andre vitner for Jehova må derfor kristne som er separert eller skilt, fortsette å dekke sine åndelige behov ved å studere Bibelen, komme regelmessig på møtene, delta aktivt i felttjenesten, ja, være opptatt av å yte hellig tjeneste og stadig be, så de kan holde seg nær til Jehova. (Matteus 5: 3, NW) Enhver kristen som ikke gjør dette, bringer sin åndelighet i fare, mens alle lojale vitner for Jehova som ’søker først Guds rike’, er lykkelige og bevarer likevekten i denne urolige verden.

18. Hvilke spørsmål og skritt bør kristne ektefeller som er separert, ta under alvorlig overveielse?

¹⁸ Vår åndelige likevekt avhenger av at vi følger Guds Ord. Hvis du er en kristen som er separert fra en ektefelle som også er innviet til Gud, har du da lagt deg Paulus’ veiledning i 1. Korinter 7: 10—16 (NW) på hjertet? Særlig hvis separasjonen har vart en tid, gjør du vel i å ta med muligheten for forsoning når du ber oppriktige bønner. Du kan kanskje også spørre deg selv: Hva venter Jehova av meg som gift? Skal ikke kristne ektefeller innrette sitt liv etter de krav Gud stiller til dem som har inngått ekteskap? Kan det være at Jehova ikke velsigner oss fordi vi ikke har oppfylt vårt ekteskapsløfte? Bare tenk på de gode resultatene det kunne gi hvis dere drøftet spørsmålene på en ydmyk måte, bad oppriktig til Jehova og gikk helt og fullt inn for å følge hans Ord i deres liv. Hvor fint ville det ikke være om dere kunne løse deres ekteskapelige problemer og igjen glede dere over livet sammen i et hjem som var preget av fred og ro!

19. Hva kan alle Jehovas tjenere få, ifølge Filipperne 4: 6, 7?

¹⁹ Alle Jehovas trofaste tjenere trenger og kan få noe dyrebart — «Guds fred, som overgår all forstand». Som kristne kan vi få denne dyrebare fred hvis vi legger oss Paulus’ ord på sinne: «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

20. a) Hva er «Guds fred»? b) Hva bør vi gjøre, uansett hvordan vår sivilstand er?

²⁰ Denne fred er en gudgitt fred og ro, selv under de vanskeligste omstendigheter. Vi kan erfare denne freden når vi har et nært forhold til Jehova og vet at vi gjør det som behager ham. De som har «Guds fred», lar hans ånd motivere dem, og de blir ikke overveldet av bekymringer. Hvorfor ikke? Fordi de vet at det ikke skjer noe med dem uten at Gud tillater det. (Efeserne 4: 30; jevnfør Apostlenes gjerninger 11: 26, NW.) La oss derfor, enten vi er enslige eller gift, separert eller skilt, verdsette «Guds fred» høyt. Og måtte vi ha samme tillit som David, som sa: «I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, [Jehova], bare du lar meg hvile trygt.» — Salme 4: 9.