Hvordan kan vi reagere uselvisk på Guds kjærlighet?
«Har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» — 1. JOHANNES 4: 11.
1, 2. Hva er nødvendig for at vi skal kunne reagere uselvisk på Guds kjærlighet?
JEHOVA er den personifiserte kjærlighet. I den forrige artikkelen så vi hvor mange måter hans kjærlighet er kommet til uttrykk på. Vi så også hvordan Moses, David og Jesus Kristus reagerte uselvisk på disse tilkjennegivelsene av hans kjærlighet. Burde ikke hver eneste en av Jehovas vitner ønske å gjøre det samme? Jo, så avgjort!
2 Hva er nødvendig for at vi skal kunne reagere uselvisk på Guds kjærlighet? Først og fremst må vi sette ham på førsteplassen i vårt liv, elske ham av hele vårt hjerte og av hele vår sjel, av all vår forstand og av all vår kraft. (Markus 12: 29, 30) Det betyr at vi er hengitt til Jehova Gud, at vi har et inderlig, personlig forhold til ham. Ønsker vi å tale til vår himmelske Far i bønn? Ber vi stadig, og er vi utholdende i bønnen? Eller skynder vi oss å bli ferdig med bønnene våre, og har vi det noen ganger til og med for travelt til å be? (Romerne 12: 12; 1. Tessaloniker 5: 17) Henleder vi oppmerksomheten på Jehova ved å gi ham og hans organisasjon æren for det vi eventuelt har utrettet? (1. Korinter 3: 7; 4: 7) Føler vi det slik som salmisten? Han sa til Gud: «Sju ganger om dagen priser jeg deg.» — Salme 119: 164.
3. Hvordan kan vi vise at vi reagerer uselvisk på Guds kjærlighet, når vi kommer sammen privat?
3 Om vi reagerer uselvisk på Guds kjærlighet eller ikke, kan godt vise seg når vi kommer sammen privat for å hygge oss. Dreier samtalen seg da om verdslige spørsmål eller om åndelige ting? Det er ikke slik å forstå at vi behøver å ha et bibelstudium hver gang vi kommer sammen med våre medkristne. Men vi kan så avgjort finne noe interessant av åndelig natur som vi kan ta med i samtalen. Hva med å fortelle opplevelser fra felttjenesten, drøfte et yndlingsskriftsted, fortelle hvordan vi lærte sannheten å kjenne, eller fortelle om ting som vitner om Guds kjærlige omsorg og Guds velsignelse?
4. Hvordan bør vi se på tingene hvis vi er skuffet når det gjelder et tjenesteprivilegium?
4 En annen omstendighet som kan vise i hvilken grad vi setter pris på Guds kjærlighet, er når vi blir oversett i forbindelse med et eller annet tjenesteprivilegium i Jehovas organisasjon. Hvordan reagerer vi da? Hvis vi i første rekke er opptatt av å ære Jehova, vil vi være enig i at han sannsynligvis blir like godt æret av hvem som helst som har det bestemte tjenesteprivilegiet. (Jevnfør Lukas 9: 48.) Men hvis vi er for opptatt av egne fordeler eller vårt eget navn og rykte, vil det bekymre oss at vi er blitt oversett, som vi kanskje oppfatter det. Vi bør huske at Jehova elsker oss og kanskje til og med vet at vi i øyeblikket ikke kan bære den byrden et bestemt teokratisk ansvar medfører. Det kan være at han velsigner oss rikt på andre måter, og slike utslag av hans kjærlighet bør hjelpe oss til å beholde vår åndelige likevekt. — Ordspråkene 10: 22, NW.
Elsk rettferd og hat urett
5. Hvilken virkning bør Guds kjærlighet ha på vår oppførsel?
5 Guds kjærlighet til oss bør få oss til å etterligne Kristus ved å elske rettferd og hate urett. (Hebreerne 1: 9) Vi kan selvfølgelig ikke klare det på en fullkommen måte, som Jesus gjorde. Men vi kan sette oss som mål å være så hellige, ærlige og lovlydige som det er mulig å være i vår ufullkomne tilstand. For å gjøre det må vi ikke bare framelske kjærlighet til rettferdigheten og til det som er godt, men også framelske hat til det som er urett, ha aversjon mot det, avsky det. Som apostelen Paulus uttrykte det: «Avsky det onde og hold dere til det gode.» (Romerne 12: 9) Å «avsky» er et sterkt ord. Det vil si å «mislike intenst, føle motbydelighet for». — Cappelens ordbok.
6. Hva vil hjelpe oss til å beskytte oss mot fristelser som verden, vårt syndige kjød og Djevelen utsetter oss for?
6 Hva vil hjelpe oss til å beskytte oss mot fristelser som verden, vårt eget, syndige kjød og Djevelen utsetter oss for? Lojalitet mot Jehova Gud. Han ber oss: «Vær klok, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare dem som håner meg.» (Ordspråkene 27: 11) Ja, lojalitet mot Jehova vil motivere oss til å være kloke og hate det som han hater. Og uansett hvor gledebringende eller spennende det måtte se ut til å være å bryte en av Guds lover, må vi hele tiden si til oss selv at det å gjøre det simpelthen ikke er verdt det. (Galaterne 6: 7, 8) Menneskenes hjerte er svikefullt, forrædersk, underfundig, som vi blir minnet om i Jeremia 17: 9. Det kristne hjerte liker gode, vakre, rene ting. Men fra tid til annen gir syndige tilbøyeligheter hjertet lyst til også å gjøre det som er ondt. Akkurat som i israelittenes tilfelle kan det være at vårt hjerte er selvisk og listig. Israelittene tilbad Jehova, men likevel beholdt de sine avguderiske offerhauger. (1. Kongebok 22: 43, 44; 5. Mosebok 12: 2) Vårt ufullkomne hjerte prøver kanskje å finne unnskyldninger når vi utsettes for fristelser. Det kan være at det forsøker å bagatellisere alvoret i den urette handlemåten vi fristes med. Eller det kan være at vårt hjerte prøver å overbevise oss om at en eventuell straff bare vil være midlertidig.
7. Hvorfor må vi passe på at vi ikke lengter etter noe som er ondt?
7 Vår verdsettelse av Guds kjærlighet må få oss til å passe på at vi ikke lengter etter noe som er ondt, for eksempel seksuell umoral, enten vi er gift eller ugift. Gang på gang har noe som har begynt som en tilsynelatende harmløs flørting, ført til at to kristne er blitt så følelsesmessig engasjert i hverandre at de har praktisert synd og er blitt utstøtt. Til og med eldste, som skal være uklanderlige eksempler for hjorden, er kommet galt av sted når det gjelder disse tingene. — Jevnfør 1. Kongebok 15: 4, 5.
8. Hvilket advarende eksempel gir apostelen Paulus oss, og hvordan kan vi illustrere et slikt problem?
8 Tenk på apostelen Paulus, som ble velsignet med overnaturlige syner og krefter og fikk den gaven å skrive under Guds inspirasjon. For å lykkes i sin kamp mot syndige tilbøyeligheter måtte han kjempe mot kroppen, ja, slå løs på den. Tør vi nøye oss med å gjøre noe mindre enn det? (Romerne 7: 15—25; 1. Korinter 9: 27) Det er som om vi befinner oss i en liten robåt på en strid elv og blir dratt i retning av fossen. For å avverge katastrofe må vi ro iherdig mot den sterke strømmen. Det virker kanskje ikke som om det går særlig framover, men så lenge vi fortsetter å anstrenge oss kraftig, kommer vi ikke til å gå utfor fossen og bli drept. Jehova Guds kjærlighet til oss bør likeledes få oss til å anstrenge oss kraftig for å være lojale mot ham ved å elske rettferd og hate urett.
Vis broderkjærlighet
9. Hvilken veiledning gir apostelen Johannes når det gjelder broderkjærlighet?
9 Guds kjærlighet bør også få oss til å elske våre brødre, akkurat som Jesus Kristus elsket disiplene. (Johannes 13: 1) Apostelen Johannes skrev med rette: «Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» (1. Johannes 4: 10, 11) Jesus sa faktisk at den måten hans sanne etterfølgere kan identifiseres på, er ved den kjærlighet de har til hverandre. — Johannes 13: 34, 35.
10, 11. Nevn noen måter som vi kan vise broderkjærlighet på.
10 Vi vet at de kristne må vise broderkjærlighet. Men det vil ikke være av veien å minne oss selv om de forskjellige måtene vi kan vise denne kristuslignende kjærligheten til hverandre på. En slik kjærlighet vil hjelpe oss til å overse ulikheter når det gjelder rase, nasjonalitet, utdannelse, kultur og økonomi. Broderkjærligheten vil dessuten få oss til å komme sammen på møter. Hvis vi virkelig elsker våre brødre, vil vi ikke la dårlig vær eller det at vi er litt uopplagt, berøve oss den glede det er å komme sammen med dem og delta i en utveksling av oppmuntring. (Romerne 1: 11, 12, NW) Broderkjærligheten vil også få oss til å forberede oss godt til møtene og delta aktivt i dem, så vi kan oppmuntre hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. — Hebreerne 10: 23—25.
11 Hva med å hjelpe våre brødre i felttjenesten? Det er blitt lagt merke til at eldste og menighetstjenere ofte går ut i tjenesten fra hus til hus sammen med hverandre eller alene når de med litt planlegging kunne ha spurt Rikets forkynnere som trenger hjelp i tjenesten, om de ville hatt lyst til å bli med dem. De eldstes og menighetstjenernes felttjeneste vil bli dobbelt så givende når de viser kjærlighet på denne måten. Og hva med å ta med en ny forkynner på et hjemmebibelstudium? — Romerne 15: 1, 2.
12. Hvordan skal vi forstå 1. Johannes 3: 16—18?
12 Kjærligheten vil også få oss til å hjelpe brødre som virkelig er i materiell nød. Apostelen Johannes skrev: «Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene. Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling.» (1. Johannes 3: 16—18) Vi vil kanskje ikke nå bli bedt om å gi vårt liv for dem, men fra tid til annen har vi anledning til å gi uttrykk for vår kjærlighet til dem på andre måter, ikke bare i ord, men også i handling. Det er ikke noe galt i å elske våre brødre i ord, men vi ønsker ikke å begrense vår kjærlighet til dette når de trenger materiell hjelp. Jesu uttalelse om at «det er en større lykke å gi enn å få», gjelder også det å gi materiell hjelp. — Apostlenes gjerninger 20: 35.
13. a) Nevn noen av de grunnsannhetene som vi har lært med Jehovas synlige organisasjons hjelp. b) Hvilket velbegrunnet poeng kom Charles Taze Russell med?
13 Vi har anledning til å vise kjærlighet overfor våre brødre som tar ledelsen i menigheten eller i forbindelse med Jehovas synlige organisasjon verden over. Det innbefatter at vi er lojale mot den ’tro og kloke tjener’. (Matteus 24: 45—47) La oss se i øynene at uansett hvor mye vi har lest i Bibelen, ville vi aldri ha lært sannheten å kjenne på egen hånd. Vi ville ikke ha lært sannheten om Jehova, hans hensikter og egenskaper, betydningen og viktigheten av hans navn, Riket, Jesu gjenløsningsoffer, forskjellen mellom Guds organisasjon og Satans organisasjon og heller ikke hvorfor Gud har tillatt det onde. Det er akkurat som Selskapet Vakttårnets første president, Charles Taze Russell, skrev i 1914: «Er ikke vi et velsignet, lykkelig folk? Er ikke vår Gud trofast? Hvis noen vet om noe annet som er bedre, så la ham ta det. Hvis noen av dere noen gang finner noe bedre, så håper vi dere forteller oss om det. Vi vet ikke om noe bedre, heller ikke halvparten så godt som det vi har funnet i Guds Ord. . . . Ingen tunge eller penn kan fortelle om den fred, den glede og den velsignelse som en klar kunnskap om den sanne Gud har brakt inn i vårt hjerte og liv. Beretningen om Guds visdom, rettferdighet, makt og kjærlighet tilfredsstiller fullt ut både vårt hodes og vårt hjertes lengsel. Vi søker ikke noe annet utover dette. Det er ikke noe mer vi kan ønske oss enn å få denne vidunderlige Beretningen mer klart for oss.» (The Watch Tower for 15. desember 1914, sidene 377, 378) Så sanne disse ordene er!
Å tjene dem som er utenfor
14. Hvordan bør Guds kjærlighet motivere oss til å handle overfor dem som er utenfor?
14 De utslag av Guds kjærlighet som vi har erfart, bør motivere oss til å vise nestekjærlighet overfor dem som er utenfor menigheten. Hvordan kan vi gjøre det? Kanskje det er omstendigheter som tyder på at vi kan hjelpe våre medmennesker på en materiell måte. Men noe som er langt viktigere, er at vi kan vise nestekjærlighet ved å gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike og hjelpe dem som elsker rettferd, til å bli disipler av Jesus Kristus. Er vi regelmessig opptatt i denne offentlige tjenesten, eller forsømmer vi den? Er den blitt en ren rutine? Utfører vi bare et minimum av tjeneste? Eller blir vi virkelig motivert av nestekjærlighet? Viser vi empati? Er vi tålmodige, så vi lar folk få tid til å vise sin reaksjon? Oppmuntrer vi dem vi treffer i tjenesten, til å si sin mening? Ja, istedenfor å stå for all snakkingen selv, bør vi la nestekjærlighet få oss til å lytte og til å føre utbytterike bibelske samtaler med dem vi treffer i tjenesten.
15. a) Hvorfor er «uformell forkynnelse» en bedre betegnelse enn «tilfeldig forkynnelse»? b) Hvorfor bør vi benytte anledninger til å forkynne uformelt?
15 Er vi så våken som vi kan være, for å benytte anledninger til å forkynne uformelt? Det bør fremheves at dette ikke er tilfeldig forkynnelse, virksomhet som ikke er planlagt, eller som er av liten betydning. Uformell forkynnelse er svært viktig, og kjærlighet til våre medmennesker vil få oss til å skape anledninger til å forkynne uformelt. Så resultatrik slik forkynnelse ofte er! Da for eksempel en bror overvar et av Jehovas vitners stevner i Nord-Italia, drog han på et bilverksted for å få skiftet et frontlys. Mens han ventet, forkynte han for dem som var der, og gav dem løpesedler som innbød dem til det offentlige foredraget om søndagen. På et internasjonalt stevne i Roma et år senere hilste en bror som han ikke kjente igjen, varmt på ham. Hvem var denne broren? Det var en av de mennene han hadde gitt en løpeseddel til på bilverkstedet året før! Mannen hadde gått for å høre det offentlige foredraget og hadde sagt ifra at han ville ha et bibelstudium. Nå var både han og hans kone innviede Jehovas vitner. Det er ikke tvil om at uformell forkynnelse kan gi stor lønn!
Fortsett å reagere uselvisk på Guds kjærlighet
16. Hvilke spørsmål gjør vi vel i å stille oss selv?
16 Jehova har virkelig vist sine skapninger kjærlighet på mange måter. Som vi har sett, gir Bibelen oss fine eksempler når den forteller om dem som har reagert uselvisk på Guds kjærlighet. Salmisten utbrøt med rette under inspirasjon: «De skal takke [Jehova] for hans miskunn, at han gjør under for menneskene.» (Salme 107: 8, 15, 21, 31) Tør vi ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den? Måtte det aldri skje! (2. Korinter 6: 1, NW) La oss derfor spørre oss selv: ’Setter jeg virkelig pris på de utslag av Guds kjærlighet som jeg allerede har erfart og tillitsfullt håper å få erfare mer av i framtiden? Får dette meg til å elske Jehova av hele mitt hjerte og av hele min sjel, av all min forstand og av all min kraft? Er jeg virkelig hengitt til Gud? Elsker jeg rettferd, og hater jeg urett? Viser jeg broderkjærlighet? Og hvor nøye prøver jeg å vandre i Jesu fotspor når det gjelder min tjeneste?’
17. Hva vil det føre til hvis vi reagerer uselvisk på Jehova Guds kjærlighet?
17 Ja, det er mange måter vi kan vise vår oppriktige takknemlighet for Guds kjærlighet på. Når vi fullt ut benytter de anledninger vi har til å vise slik verdsettelse, vil vi glede vår himmelske Fars hjerte, være til velsignelse for andre og erfare glede, fred og tilfredshet selv. Måtte vi derfor fortsette å reagere uselvisk på Guds kjærlighet.
Hva svarer du?
◻ Hva er nødvendig for å kunne reagere uselvisk på Guds kjærlighet?
◻ Hvordan kan vi beskytte oss mot fristelser?
◻ Hvordan kan vi vise broderkjærlighet?
◻ Hvordan bør Jehovas kjærlighet motivere oss til å handle overfor våre medmennesker?
[Bilde på side 17]
Vi må kjempe mot syndige tilbøyeligheter for å unngå katastrofe
[Bilde på side 18]
De eldste viser broderkjærlighet ved å bli med andre ut i tjenesten for Riket
[Bilde på side 19]
Charles Taze Russell, Selskapet Vakttårnets første president, henledet oppmerksomheten på den fred, glede og velsignelse som bare Gud kan gi