UTHOLDENHET

Det greske verbet hypomẹno, som bokstavelig betyr «å forbli under», er i Lukas 2: 43 og i Apostlenes gjerninger 17: 14 gjengitt med ’bli igjen’. Det fikk etter hvert også betydningen «holde stillingen; holde stand; forbli urokkelig» og blir derfor oversatt med ’holde ut’ (Mt 24: 13) eller ’utholde’ (1Kt 13: 7). Substantivet hypomonẹ betegner vanligvis modig, standhaftig eller tålmodig «utholdenhet» som gjør at man ikke mister håpet når man kommer ut for hindringer, forfølgelse, prøvelser eller fristelser.

Behovet for utholdenhet. De kristne kan blant annet bli utsatt for likegyldighet, hån og spott, forvrengning av de faktiske forhold, sterk fiendtlighet, hat fra nære slektningers side, mishandling og fengsling – ja de kan til og med bli stilt ansikt til ansikt med døden. (Mt 5: 10–12; 10: 16–22; 24: 9, 10, 39; Mr 13: 9, 12, 13; Åp 13: 10) Dette understreker behovet for utholdenhet. Uten denne vesentlige egenskapen kan man ganske enkelt ikke oppnå evig liv. (Ro 2: 7; He 10: 36; Åp 14: 12) Det som virkelig teller, er nemlig ikke hvor godt man begynner på sitt løp som en kristen disippel, men at man fullfører det. Som Jesus Kristus uttrykte det: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Mt 24: 13) Og: «Ved deres utholdenhet skal dere vinne deres sjeler.» – Lu 21: 19.

Mennesker som straks tar imot «Guds ord», men ikke lar det slå rot, mangler nettopp utholdenhet. De vil snart gi opp når de blir utsatt for forfølgelse eller andre prøvelser, slik at de mister Guds godkjennelse og velsignelse. Men de som framelsker en dyp verdsettelse av «Guds ord», vil standhaftig holde ut. De «bærer frukt med utholdenhet», idet de trofast fortsetter å forkynne Guds budskap til tross for lidelser, skuffelser og andre vanskeligheter. – Lu 8: 11, 13, 15.

Hvordan man kan fortsette å holde ut. Noe som i høy grad vil kunne hjelpe en til å fortsette å holde ut under prøvelser, er å tenke på Guds trofaste tjenere i fortiden – de førkristne profeter, Job, apostlene Paulus og Johannes og mange andre – og legge merke til hva som ble utfallet av deres trofaste livsløp. (2Kt 6: 3–10; 12: 12; 2Te 1: 4; 2Ti 3: 10–12; Jak 5: 10, 11; Åp 1: 9) Man bør særlig ha klart for seg det eksempel Jesus Kristus foregikk med ved sin fullkomne utholdenhet. – He 12: 2, 3; 1Pe 2: 19–24.

Det er også viktig at man aldri taper av syne det kristne håp om evig liv i en syndfri tilstand. Om man så skulle bli drept av forfølgere, vil selv ikke dette kunne forhindre at håpet blir oppfylt. (Ro 5: 4, 5; 1Te 1: 3; Åp 2: 10) De lidelser en kristen måtte oppleve nå, vil ikke være for noe å regne sammenlignet med alt det storslåtte som oppfyllelsen av håpet vil innebære. (Ro 8: 18–25) Sett i evighetens perspektiv vil enhver prøvelse, uansett hvor hard og smertefull den er i øyeblikket, være «kortvarig og lett». (2Kt 4: 16–18) Hvis man tenker på at prøvelsene er midlertidige, og holder fast ved det kristne håp, vil dette hjelpe en til ikke å gi etter for motløshet og bryte sin trofasthet mot Jehova Gud.

Hvorvidt en kristen holder ut, avhenger ikke av vedkommendes egen styrke. Den Høyeste støtter og styrker sine tjenere ved hjelp av sin ånd og trøsten fra Skriftene. Han «skjenker utholdenhet» til dem som fullt ut stoler på ham, og de kristne kan derfor med rette be ham om hjelp og om den visdom de trenger for å kunne håndtere bestemte prøvelser. (Ro 15: 4, 5; Jak 1: 5) Jehova vil aldri tillate at en av hans tjenere blir utsatt for en prøvelse som det er umulig for ham å utholde. Hvis man søker hjelp hos Jehova, Den Allmektige, i full tillit til ham og uten å miste troen, vil han sørge for utveien, så man kan holde ut. – 1Kt 10: 13; 2Kt 4: 9.

Kristne som blir utsatt for lidelser, kan hente ubegrenset kraft og styrke hos Jehova. Apostelen Paulus bad om at kolosserne måtte ’bli gjort sterke med all kraft etter omfanget av Guds herlige makt, så de fullt ut kunne holde ut og kunne være langmodige med glede’. (Kol 1: 11) Ett eksempel på hva denne «herlige makt» kan utrette, ses i tilfellet med Jesu Kristi oppstandelse fra de døde og opphøyelsen av Jesus til stillingen ved Faderens høyre hånd. – Ef 1: 19–21.

Jehova Gud og hans Sønn vil gjerne at alle skal klare å holde ut. Dette framgår av at Jesus Kristus oppmuntret dem som tilhørte de kristne menighetene i både Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea til å vise utholdenhet. – Åp 2: 1–3, 8–10, 12, 13, 18, 19; 3: 4, 5, 7, 10, 11, 14, 19–21.

Det rette syn på prøvelser. Ettersom de kristne vet at deres evige framtid avhenger av at de holder ut, og siden de vet at de vil kunne få hjelp av Gud, bør de ikke engste seg for å bli utsatt for prøvelser og trengsler, og når de blir rammet av slike ting, bør de ikke nære motvilje mot det, beklage seg eller gi etter for selvmedlidenhet eller bitterhet. Apostelen Paulus gav følgende formaning: «La oss juble mens vi er i trengsler, ettersom vi vet at trengsel bevirker utholdenhet.» (Ro 5: 3) Når man med Guds hjelp tålmodig og standhaftig finner seg i prøvelser, viser dette at man har den nødvendige egenskapen utholdenhet, noe man ikke har kunnet erfare og vite med sikkerhet før prøvelsene begynte.

Utholdenheten må få «øve sitt verk fullstendig» ved at man lar prøvelsen gå sin gang uten å ty til ubibelske metoder for å gjøre raskt slutt på den. Troen vil da bli prøvd og lutret, og det viser seg hvilken opprettholdende kraft den har. Svakheter kan bli avdekket, slik at man blir klar over visse mangler og kan foreta de nødvendige forbedringer. Prøvelser som trofast utholdes, kan forme ens personlighet så man behandler sine medmennesker mer tålmodig, medfølende, vennlig og kjærlig. Når man lar utholdenheten «øve sitt verk fullstendig», vil man altså «ikke mangle noe» av det Jehova Gud ønsker å se hos sine godkjente tjenere. – Jak 1: 2–4.