«Fortsett å vandre i kjærlighet»

1–3. Hva opplever vi når vi etterligner Jehova ved å vise kjærlighet?

«DET er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20:35) Det var Jesus som sa dette, og disse ordene understreker en viktig sannhet: Uselvisk kjærlighet er en belønning i seg selv. Vi blir lykkelige når noen viser oss kjærlighet, men vi blir enda lykkeligere når vi viser andre kjærlighet.

² Ingen vet dette bedre enn vår himmelske Far. Som vi har sett i de foregående kapitlene i denne delen av boken, er Jehova det største eksemplet når det gjelder å vise kjærlighet. Ingen andre har vist så stor kjærlighet i så lang tid. Så det er ikke overraskende at Jehova blir kalt ‘den lykkelige Gud’. – 1. Timoteus 1:11.

³ Vår kjærlige Gud vil at vi skal prøve å etterligne ham, spesielt når det gjelder å vise kjærlighet. Efeserne 5:1, 2 kommer med denne oppfordringen: «Etterlign derfor Gud, som hans elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet.» Når vi følger hans eksempel ved å vise kjærlighet, opplever vi den store lykken som kommer av å gi. Vi blir også lykkelige fordi vi vet at vi gleder ham, for hans Ord sier at vi skal «elske hverandre». (Romerne 13:8) Men det er også andre grunner til at vi bør ‘fortsette å vandre i kjærlighet’.

4, 5. Hvorfor er det så viktig at vi viser våre brødre og søstre selvoppofrende kjærlighet?

⁴ Hvorfor er det så viktig at vi viser våre brødre og søstre kjærlighet? Fordi kjærlighet er selve kjernen i den sanne kristendom. Uten kjærlighet kan vi ikke ha et nært forhold til trosfellene våre. Og enda viktigere – uten kjærlighet er vi ingenting i Jehovas øyne. La oss se hvordan Bibelen kaster lys over disse sannhetene.

⁵ Den siste kvelden Jesus levde her på jorden, sa han til sine etterfølgere: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre. Slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Johannes 13:34, 35) «Slik som jeg har elsket dere» – ja, vi har fått befaling om å vise den samme slags kjærlighet som den Jesus viste. I kapittel 29 så vi at Jesus var et strålende eksempel med hensyn til å vise selvoppofrende kjærlighet. Han satte virkelig andres behov og interesser foran sine egne. Også vi må vise uselvisk kjærlighet, og det må vi gjøre på en slik måte at det blir tydelig også for dem som ikke tilhører den kristne menighet. Ja, når vi viser selvoppofrende broderkjærlighet, viser vi at vi er sanne etterfølgere av Kristus.

6, 7. (a) Hvordan vet vi at Jehovas Ord legger stor vekt på det å vise kjærlighet? (b) Hvilken side ved kjærligheten fokuserer Paulus på i 1. Korinter 13:4–8?

⁶ Men hva om vi ikke har kjærlighet? «Hvis jeg ... ikke har kjærlighet», sa apostelen Paulus, «er jeg blitt en drønnende gongong eller en larmende cymbal.» (1. Korinter 13:1) Både en larmende cymbal og en drønnende gongong gir fra seg ubehagelige lyder. Dette er gode illustrasjoner. En som ikke har kjærlighet, er som et musikkinstrument som gir fra seg en høy, skurrende lyd som virker frastøtende og ikke tiltrekkende. Det er vanskelig for et slikt menneske å ha nære venner. Paulus sa også: «Hvis jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.» (1. Korinter 13:2) Tenk på det: En som ikke har kjærlighet, er «et udugelig null», til tross for de gjerningene han eventuelt gjør. (The Amplified Bible) Er det ikke tydelig at Jehovas Ord legger stor vekt på det å vise kjærlighet?

⁷ Men hvordan kan vi vise kjærlighet når vi har med andre å gjøre? For å få svar på det skal vi gjennomgå det Paulus sier i 1. Korinter 13:4–8. Det som det blir lagt vekt på i disse versene, er verken Guds kjærlighet til oss eller vår kjærlighet til Gud. Nei, Paulus legger vekt på hvordan vi viser hverandre kjærlighet. Han beskriver hva kjærligheten er, og hva den ikke er.

 8. Hvordan kan det være til hjelp for oss å være tålmodige?

⁸ «Kjærligheten er tålmodig.» Så det å ha kjærlighet vil si at man tålmodig bærer over med andre. (Kolosserne 3:13) Trenger vi å vise en slik tålmodighet? Vi er alle ufullkomne, så når vi tjener Jehova sammen med våre brødre og søstre, må vi regne med at vi av og til kan irritere hverandre. Men når vi er tålmodige og bærer over med hverandre, kan det hjelpe oss til å tåle mindre gnisninger og uoverensstemmelser – uten å forstyrre freden i menigheten.

 9. På hvilke måter kan vi vise andre vennlighet?

⁹ «Kjærligheten er ... vennlig.» Vennlighet kommer til uttrykk ved hjelpsomhet og omtenksomme ord. Kjærligheten får oss til å se etter måter å vise vennlighet på, spesielt overfor dem som har størst behov for det. En eldre bror eller søster kan for eksempel være ensom og ha behov for et oppmuntrende besøk. En enslig mor eller en søster som lever i et hjem som er splittet religiøst sett, trenger kanskje litt hjelp. En som er syk eller har det vanskelig, har kanskje behov for å høre noen kjærlige ord fra en lojal venn. (Ordspråkene 12:25; 17:17) Når vi tar initiativet til å vise vennlighet på slike måter, viser vi at vår kjærlighet er ekte. – 2. Korinter 8:8.

10. Hvordan hjelper kjærligheten oss til å forsvare sannheten og snakke sant, selv når det ikke er så lett å gjøre det?

¹⁰ «Kjærligheten ... gleder seg ved sannheten.» En annen oversettelse sier: «Kjærligheten ... stiller seg med glede på sannhetens side.» Kjærligheten får oss til å forsvare sannheten og ‘snakke sant med hverandre’. (Sakarja 8:16) Hvis for eksempel en som står oss nær, har begått en alvorlig synd, vil kjærligheten til Jehova – og til den som har handlet galt – hjelpe oss til å holde fast ved Jehovas normer. Vi vil ikke forsøke å skjule, bagatellisere eller lyve om det gale som er gjort. Det kan selvfølgelig være vanskelig å takle at en vi er glad i, har gjort noe galt. Men hvis vi er opptatt av det som er til vedkommendes eget beste, vil vi at han eller hun skal få kjærlig irettesettelse fra Gud og reagere positivt på den. (Ordspråkene 3:11, 12) Som kjærlige kristne ønsker vi å «være ærlige i alt». – Hebreerne 13:18.

11. Hva bør vi gå inn for å gjøre når det gjelder våre trosfellers feil og mangler, i betraktning av at kjærligheten «tåler alt»?

¹¹ «Kjærligheten ... tåler alt.» Det greske ordet som er oversatt med «tåler», betyr bokstavelig «dekker». (Kingdom Interlinear) I 1. Peter 4:8 står det: «Kjærligheten dekker over en mengde synder.» Ja, hvis vi virkelig elsker våre brødre og søstre, vil vi ikke påpeke alle deres feil og ufullkommenheter. Deres feil og mangler er i mange tilfeller bagatellmessige og kan dekkes over av kjærlighet. – Ordspråkene 10:12; 17:9.

12. Hvordan viste apostelen Paulus at han trodde det beste om Filemon, og hva kan vi lære av Paulus’ eksempel?

¹² «Kjærligheten ... tror alt.» Moffatts oversettelse sier at kjærligheten ‘alltid er ivrig etter å tro det beste’. Vi er ikke overdrevent mistenksomme overfor våre brødre og søstre og drar ikke motivene deres i tvil. Kjærligheten hjelper oss til å «tro det beste» om trosfellene våre og stole på dem.a Legg merke til et eksempel fra Paulus’ brev til Filemon. Filemons slave Onesimus hadde rømt fra ham, men var senere blitt en kristen. Paulus oppmuntret nå Filemon til å ta vennlig imot Onesimus når han vendte tilbake. Paulus ville ikke gjøre noe forsøk på å tvinge Filemon, men appellerte til ham på grunnlag av kjærlighet. Han ga uttrykk for tillit til at Filemon ville gjøre det som var riktig, og sa: «Jeg er sikker på at du vil gjøre det jeg har bedt deg om, og derfor skriver jeg til deg. Ja, jeg vet at du til og med vil gjøre mer enn det jeg sier.» (Vers 21) Når kjærligheten får oss til å gi uttrykk for en slik tillit til våre brødre og søstre, får vi fram det beste hos dem.

13. Hvordan kan vi vise at vi håper det beste for våre brødre og søstre?

¹³ «Kjærligheten ... håper alt.» Akkurat som kjærligheten er tillitsfull, er den også full av håp. Motivert av kjærlighet håper vi det beste for våre brødre og søstre. Hvis en bror for eksempel «slår inn på en feil kurs uten å være klar over det», håper vi at han vil reagere positivt på de kjærlige forsøkene som blir gjort på å korrigere og hjelpe ham. (Galaterne 6:1) Vi håper også at de som er svake i troen, skal overvinne sin svakhet. Vi er tålmodige med dem og gjør det vi kan for å hjelpe dem til å bli sterke i troen. (Romerne 15:1; 1. Tessaloniker 5:14) Selv om en vi er glad i, kommer bort fra sannheten, gir vi ikke opp håpet om at han en dag skal komme til fornuft og vende tilbake til Jehova, lik den bortkomne sønnen i Jesu illustrasjon. – Lukas 15:17, 18.

14. På hvilke måter kan vår utholdenhet bli prøvd i menigheten, og hva vil hjelpe oss til å reagere riktig?

¹⁴ «Kjærligheten ... utholder alt.» Utholdenhet hjelper oss til å være trofaste mot Jehova når vi møter skuffelser og motgang. Det er ikke bare utenfor menigheten utholdenheten vår blir prøvd. Noen ganger blir vi prøvd i menigheten. Fordi våre brødre og søstre er ufullkomne, hender det at de skuffer oss. En tankeløs bemerkning kan såre følelsene våre. (Ordspråkene 12:18) Kanskje en sak i menigheten ikke blir håndtert slik vi synes den burde. En respektert bror gjør kanskje noe som opprører oss og får oss til å lure på hvordan en kristen kan gjøre noe slikt. Vil vi trekke oss tilbake fra menigheten og slutte å tjene Jehova når noe slikt skjer? Ikke hvis vi har kjærlighet! Kjærligheten vil hindre oss i å bli så opprørt over en brors feil at vi ikke lenger kan se noe godt hos ham eller hos de andre i menigheten. Kjærligheten gjør at vi kan være trofaste mot Gud og støtte menigheten vår uansett hva andre ufullkomne mennesker sier eller gjør. – Salme 119:165.

15. Hvorfor bør vi ikke være misunnelige på andre, og hvordan hjelper kjærligheten oss?

¹⁵ «Kjærligheten er ikke misunnelig.» Vi bør ikke misunne andre det de har – eiendeler, velsignelser eller evner. Misunnelse er en selvisk, nedbrytende følelse som kan forstyrre freden i menigheten. Hva kan hjelpe oss til å motstå tilbøyeligheten til å være misunnelig? (Jakob 4:5) Kjærlighet. Denne dyrebare egenskapen gjør at vi kan glede oss sammen med dem som ser ut til å ha fordeler i livet som vi selv ikke har. (Romerne 12:15) Kjærligheten hjelper oss til å ikke føle oss såret når andre får ros for at de er spesielt dyktige eller har gjort noe bra.

16. Hvorfor vil vi ikke skryte av det vi utretter i tjenesten for Jehova, hvis vi virkelig elsker våre brødre og søstre?

¹⁶ «Kjærligheten ... skryter ikke, blir ikke oppblåst av stolthet.» Hvis vi har kjærlighet, vil vi ikke skryte av evnene våre eller noe vi har utrettet. Våre brødre og søstre kan bli motløse hvis vi stadig skryter av de gode resultatene vi oppnår i tjenesten, eller av de privilegiene vi har i menigheten. Det kan få dem til å føle at de ikke er så nyttige for Jehova som vi er. Kjærligheten tillater ikke at vi skryter av det Gud lar oss få gjøre i tjenesten for ham. (1. Korinter 3:5–9) Kjærligheten «blir ikke oppblåst av stolthet », eller, som en annen bibeloversettelse sier det, har ikke «innbilske tanker om sin egen betydning». Når vi har kjærlighet, vil vi ikke tenke at vi er bedre enn andre. – Romerne 12:3.

17. Hvordan får kjærligheten oss til å ta hensyn til andre, og hvordan vil vi ikke oppføre oss?

¹⁷ «Kjærligheten ... oppfører seg ikke usømmelig.» En som oppfører seg usømmelig, gjør ting som er upassende eller virker støtende på andre. Hvis noen oppfører seg slik, er de ukjærlige, for de viser at de ikke bryr seg om andres følelser eller hvordan det de gjør, virker på andre. Kjærligheten får oss i stedet til å ta hensyn til andre. Vi vil ha gode manerer, oppføre oss på en måte som gleder Jehova, og vise respekt for våre brødre og søstre. Kjærligheten vil ikke tillate «skammelig oppførsel» eller i det hele tatt oppførsel som sjokkerer eller støter trosfellene våre. – Efeserne 5:3, 4.

18. Hvorfor forlanger ikke en som viser kjærlighet, at alt skal gjøres på hans måte?

¹⁸ «Kjærligheten ... er ikke selvisk.» En annen oversettelse sier her: «Kjærligheten krever ikke å få tingene på sin egen måte.» En som viser kjærlighet, forlanger ikke at alt skal bli gjort slik han vil, som om hans meninger alltid er de rette. Han er ikke manipulerende og bruker ikke sine overtalelsesevner overfor dem som har et annet syn, til de ikke orker mer. En slik stahet er et tegn på stolthet, og Bibelen sier: «Stolthet fører til fall.» (Ordspråkene 16:18) Hvis vi virkelig elsker våre brødre og søstre, vil vi respektere synspunktene deres, og når det er mulig, vil vi være villige til å gjøre som de ønsker. Dette er i harmoni med Paulus’ ord: «Ingen skal søke sitt eget beste. Søk heller den andres beste!» – 1. Korinter 10:24.

19. Hvordan hjelper kjærligheten oss til å reagere når andre krenker oss?

¹⁹ «Kjærligheten ... lar seg ikke provosere ... holder ikke regnskap med krenkelser.» Kjærligheten lar seg ikke så lett provosere av det andre sier eller gjør. Riktignok er det bare naturlig at vi blir opprørt når andre sårer oss. Men selv om vi kan ha grunn til å bli sinte, tillater ikke kjærligheten at vi fortsetter å være irritert. (Efeserne 4:26, 27) Vi holder ikke regnskap med sårende ord eller handlinger, som om vi skulle skrive dem opp i en bok for å ikke glemme dem. Kjærligheten får oss i stedet til å etterligne vår kjærlige Gud. Som vi så i kapittel 26, tilgir han når det er grunnlag for å gjøre det. Når han tilgir oss, så glemmer han, i den forstand at han ikke trekker fram syndene våre igjen en gang i framtiden. Er vi ikke takknemlige for at Jehova ikke holder regnskap med krenkelser?

20. Hvordan bør vi reagere hvis en bror eller søster gjør noe galt og må lide for det?

²⁰ «Kjærligheten ... gleder seg ikke over det som er urett.» Andre oversettelser sier: «Kjærligheten ... fryder seg ikke over andre menneskers synder», og: «Kjærligheten gleder seg aldri når andre gjør noe galt.» Kjærligheten har ingen glede av det som er urett, så vi tolererer ikke umoral av noe slag. Hvordan reagerer vi hvis en av trosfellene våre begår en synd og må lide som følge av det? Kjærligheten vil ikke tillate at vi gleder oss, som om vi skulle si: Flott! Det fortjente han! (Ordspråkene 17:5) Men vi gleder oss når en bror eller søster som har gjort noe galt, tar positive skritt for å få et godt forhold til Jehova igjen.

21–23. (a) Hva mente Paulus da han sa at ‘kjærligheten aldri faller bort’? (b) Hva skal vi drøfte i det siste kapitlet i boken?

²¹ «Kjærligheten faller aldri bort.» Hva mente Paulus med disse ordene? Sammenhengen viser at han drøftet åndens gaver, som fantes blant de første kristne. Disse gavene var tegn på at Gud var med den nyopprettede menigheten. Men ikke alle de kristne hadde evnen til å helbrede, profetere eller snakke fremmede språk. Det hadde imidlertid ikke så stor betydning, for de mirakuløse gavene skulle med tiden opphøre uansett. Men det var noe som skulle bestå, noe som alle de kristne kunne utvikle. Det var noe som var viktigere og mer varig enn noen mirakuløs gave. Ja, Paulus kalte det «en langt bedre vei». (1. Korinter 12:31) Hva var denne «langt bedre vei»? Det var kjærlighetens vei.

²² Den kristne kjærlighet som Paulus beskrev, faller aldri bort. Den dag i dag er selvoppofrende broderkjærlighet kjennetegnet på Jesu sanne etterfølgere. Ser vi ikke en slik kjærlighet komme til uttrykk blant Jehovas vitner over hele verden? Denne kjærligheten kommer til å bestå for alltid, for Jehova har lovt sine trofaste tjenere evig liv. (Salme 37:9–11, 29) Måtte vi gjøre vårt beste for å ‘fortsette å vandre i kjærlighet’. Når vi gjør det, kan vi oppleve den store lykken som kommer av å gi. Vi kan dessuten få leve for alltid, og vi kan fortsette å vise kjærlighet i all evighet i likhet med vår kjærlige Gud, Jehova.

²³ I dette siste kapitlet i den delen som handler om kjærlighet, har vi drøftet hvordan vi kan vise hverandre kjærlighet. Men når vi tenker over at vi på så mange måter nyter godt av Jehovas kjærlighet – og også av hans makt, rettferdighet og visdom – kan vi spørre: Hvordan kan jeg vise Jehova at jeg virkelig elsker ham? Det spørsmålet skal vi drøfte i det siste kapitlet i boken.