’Gud, send ut ditt lys’
«Send ut ditt lys og din sannhet. Måtte disse lede meg.» — SALME 43: 3.
1. Hvordan åpenbarer Jehova sine hensikter?
JEHOVA går fram på en svært hensynsfull måte når han gjør sine hensikter kjent for sine tjenere. I stedet for at han plutselig åpenbarer hele sannheten i et blendende lysglimt, gir han oss gradvis mer lys. Vår ferd langs livets vei kan sammenlignes med en lang tur som en vandrer legger ut på. Han starter tidlig om morgenen og ser ikke stort av landskapet rundt seg. Da solen sakte begynner å komme opp over horisonten, kan vandreren skjelne enkelte trekk i landskapet. Resten ser han i uklare konturer. Men etter hvert som solen fortsetter å stige, kan han se lenger og lenger. Slik er det også med det åndelige lys som Gud gir oss. Han lar oss forstå noen få ting om gangen. Guds Sønn, Jesus Kristus, gikk fram på samme måte da han gav åndelig opplysning. La oss se nærmere på hvordan Jehova opplyste sitt folk i gammel tid, og hvordan han gjør dette i dag.
2. Hvordan gav Jehova opplysning i førkristen tid?
2 Salme 43 ble trolig skrevet av Korahs sønner. Som levitter hadde de det privilegium å undervise folket i Guds lov. (Malaki 2: 7) Det var naturligvis Jehova som var deres Store Veileder, og de så på ham som Kilden til all visdom. (Jesaja 30: 20) «Gud, . . . Send ut ditt lys og din sannhet. Måtte disse lede meg,» bad salmisten. (Salme 43: 1, 3) Så lenge israelittene var trofaste mot Jehova, lærte han dem sine veier. Flere hundre år senere viste han dem sin gunst ved å gi dem lys og sannhet av et høyst bemerkelsesverdig slag. Det gjorde han da han sendte sin Sønn til jorden.
3. På hvilken måte ble jødene satt på prøve gjennom Jesu undervisning?
3 Som mennesket Jesus Kristus var Guds Sønn «verdens lys». (Johannes 8: 12) Han lærte folket «mange ting ved hjelp av illustrasjoner» — nye ting. (Markus 4: 2) Han sa til Pontius Pilatus: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Johannes 18: 36) Dette var en ny tanke for en romer og enda mer for nasjonalistiske jøder, for de forestilte seg at Messias skulle tvinge Romerriket i kne og føre Israel tilbake til sin tidligere herlighet. Jesus gjenspeilte lys fra Jehova, men hans ord falt ikke i god jord hos jødiske ledere, som «elsket æren fra mennesker mer enn selv æren fra Gud». (Johannes 12: 42, 43) Mange av folket valgte å holde fast ved sine menneskelige tradisjoner framfor å ta imot åndelig lys og sannhet fra Gud. — Salme 43: 3; Matteus 13: 15.
4. Hvordan vet vi at Jesu disipler skulle fortsette å vokse i forståelse?
4 Det var imidlertid noen få oppriktige menn og kvinner som med glede tok imot den sannhet som Jesus forkynte. De fikk stadig bedre forståelse av Guds hensikter. Men da det gikk mot slutten av deres Lærers jordiske liv, hadde de fremdeles mye å lære. Jesus sa til dem: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» (Johannes 16: 12) Disiplene skulle altså fortsette å vokse i sin forståelse av Guds sannhet.
Lyset fortsetter å skinne
5. Hvilket spørsmål oppstod i det første århundre, og hvem hadde ansvaret for å avgjøre det?
5 Etter Jesu død og oppstandelse skinte lyset fra Gud klarere enn før. Peter fikk et syn der Jehova åpenbarte at uomskårne ikke-jøder fra nå av kunne bli etterfølgere av Kristus. (Apostlenes gjerninger 10: 9—17) Det var litt av en åpenbaring! Men senere oppstod det et spørsmål: Krevde Jehova at slike ikke-jøder måtte omskjæres etter at de var blitt kristne? Det spørsmålet var ikke blitt besvart i synet, og det ble en kilde til opphetet debatt blant de kristne. Saken måtte avgjøres, hvis ikke den dyrebare kristne enhet skulle bli undergravd. «Apostlene og de eldste» kom derfor sammen i Jerusalem «for å ta seg av denne saken». — Apostlenes gjerninger 15: 1, 2, 6.
6. Hvilken framgangsmåte fulgte apostlene og de eldste da de drøftet spørsmålet om omskjærelse?
6 Hvordan kunne de som var til stede på dette møtet, finne ut hva Guds vilje med troende ikke-jøder gikk ut på? Jehova sendte ikke en engel som skulle lede drøftelsene, og han lot heller ikke møtedeltakerne få et syn. Men apostlene og de eldste var likevel ikke helt uten holdepunkter. De merket seg det vitnesbyrdet som ble gitt av noen jødekristne som hadde sett hvordan Gud hadde begynt å handle med folk av nasjonene ved å utøse sin hellige ånd over uomskårne ikke-jøder. De vendte seg også til Skriften for å få veiledning. På det grunnlaget kom disippelen Jakob med en anbefaling som var basert på et opplysende skriftsted. Etter at de hadde overveid kjensgjerningene, fikk de en klar forståelse av Guds vilje. Folk av nasjonene behøvde ikke å bli omskåret for å få Jehovas godkjennelse. Apostlene og de eldste sørget straks for å skrive ned avgjørelsen, slik at deres medkristne kunne ha den som rettesnor. — Apostlenes gjerninger 15: 12—29; 16: 4.
7. På hvilken måte gikk de kristne i det første århundre framover?
7 I motsetning til de jødiske religiøse lederne, som holdt fast ved tradisjonene etter sine forfedre, gledet de fleste jødekristne seg da de fikk denne betydningsfulle nye forståelsen av Guds hensikt med folk av nasjonene, selv om det å godta dette betydde at de måtte forandre syn på ikke-jøder i sin alminnelighet. Jehova velsignet deres ydmyke innstilling, og ’menighetene fortsatte å bli gjort faste i troen og å vokse i tall fra dag til dag’. — Apostlenes gjerninger 15: 31; 16: 5.
8. a) Hvordan vet vi at det skulle komme mer lys etter at det første århundre var over? b) Hvilke aktuelle spørsmål skal vi se nærmere på?
8 Det fortsatte å skinne åndelig lys gjennom hele det første århundre. Men Jehova åpenbarte ikke hvert eneste trekk ved sine hensikter for de første kristne. Apostelen Paulus sa til sine trosfeller i det første århundre: «Nå ser vi i uklare konturer ved hjelp av et metallspeil.» (1. Korinter 13: 12) Et slikt speil hadde ikke noen særlig god reflekterende overflate. Til å begynne med skulle altså forståelsen av det åndelige lys være begrenset. Etter apostlenes død ble lyset svakt i en periode, men i nyere tid er bibelkunnskapen blitt stor. (Daniel 12: 4) Hvordan opplyser Jehova sitt folk i dag? Og hvordan bør vi reagere når han gir oss utvidet forståelse av Bibelen?
Lyset blir gradvis klarere
9. Hvilken unik og effektiv metode for bibelstudium brukte de første bibelstudentene?
9 Det første virkelige lysskjæret i nyere tid begynte å vise seg i den siste fjerdedelen av 1800-tallet, da en gruppe kristne menn og kvinner gav seg i kast med et grundig studium av Bibelen. De utviklet en praktisk metode for bibelstudium. En av dem reiste et spørsmål, og så analyserte gruppen alle de skriftstedene som hadde med dette emnet å gjøre. Når ett vers så ut til å motsi et annet, prøvde disse oppriktige kristne å få de to versene til å harmonere. Bibelstudentene (som Jehovas vitner var kjent som den gangen) var ikke som datidens religiøse ledere. De var fast bestemt på å la seg lede av De hellige skrifter, ikke av tradisjoner eller av menneskelagde dogmer. Etter at de hadde vurdert alle tilgjengelige vitnesbyrd fra Bibelen, skrev de ned sine konklusjoner. På den måten fikk de en klar forståelse av mange trekk ved Bibelens grunnleggende lære.
10. Hvilke bøker skrev Charles Taze Russell med tanke på at de skulle være nyttige hjelpemidler til bibelstudium?
10 En som utmerket seg blant bibelstudentene, var Charles Taze Russell. Han skrev en serie på seks bøker som var et nyttig hjelpemiddel til bibelstudium, og som fikk tittelen «Studier i Skriften». Bror Russell hadde også planer om å skrive et sjuende bind. Det skulle forklare de bibelske bøkene Esekiel og Åpenbaringen. «Når som helst jeg finner nøkkelen, vil jeg skrive det sjuende bind,» sa han. Men han tilføyde: «Hvis Herren gir nøkkelen til noen annen, kan han skrive det.»
11. Hvilken forbindelse er det mellom tidsfaktoren og vår forståelse av Guds hensikter?
11 Den foregående uttalelsen av C.T. Russell illustrerer noe viktig når det gjelder vår evne til å forstå bestemte skriftsteder — tidsfaktoren. Bror Russell visste at han ikke kunne tvinge lyset til å skinne på Åpenbaringsboken, like lite som en vandrer kan overtale solen til å stå opp før tiden er inne.
Åpenbart — men først når Guds tid er inne til det
12. a) Når blir bibelske profetier best forstått? b) Hvilket eksempel viser at vår evne til å forstå bibelske profetier avhenger av Guds tidsskjema? (Se fotnoten.)
12 Akkurat som det var mange profetier om Messias som apostlene ikke forstod før etter Jesu død og oppstandelse, er det mange detaljer ved bibelske profetier som vår tids kristne ikke forstår før etter at de er blitt oppfylt. (Lukas 24: 15, 27; Apostlenes gjerninger 1: 15—21; 4: 26, 27) Åpenbaringen er en profetisk bok, så vi bør vente at vi får den klareste forståelsen av den etter hvert som de begivenhetene den beskriver, finner sted. C.T. Russell kunne for eksempel ikke ha forstått meningen med det symbolske, skarlagenrøde villdyret som er omtalt i Åpenbaringen 17: 9—11, for de organisasjonene som villdyret er et bilde på, nemlig Folkeforbundet og FN, ble ikke opprettet før etter hans død.a
13. Hva skjer noen ganger når det blir kastet lys over et bestemt bibelsk emne?
13 Da de første kristne ble klar over at uomskårne ikke-jøder kunne bli deres trosfeller, førte denne forandringen til at det oppstod et nytt spørsmål, nemlig om det var nødvendig for folk av nasjonene å bli omskåret. Derved ble apostlene og de eldste tilskyndt til å ta for seg hele spørsmålet om omskjærelse på nytt. Det samme mønsteret gjør seg gjeldende i dag. Et klart lysglimt over ett bibelsk emne fører noen ganger til at Guds salvede tjenere, «den tro og kloke slave», tar for seg beslektede emner på nytt, slik de nedenstående eksemplene fra nyere tid illustrerer. — Matteus 24: 45.
14—16. Hvordan ble vår forståelse av kapitlene 40 til 48 i Esekiel berørt av en justering i vår oppfatning av det åndelige templet?
14 I 1971 ble det gitt en forklaring på Esekiels profeti i den engelske utgaven av boken «Nasjonene skal kjenne at jeg er Jehova» — hvordan? (utgitt på norsk i 1973). Et av kapitlene i boken inneholder en kort drøftelse av Esekiels syn av et tempel. (Esekiel, kapitlene 40—48) På det tidspunktet ble oppmerksomheten rettet mot hvordan det profetiske synet av templet skulle bli oppfylt i den nye verden. — 2. Peter 3: 13.
15 Men The Watchtower for 1. desember 1972 (Vakttårnet for 15. mai 1973) inneholdt to artikler som berørte vår forståelse av Esekiels syn. De drøftet det store åndelige templet som apostelen Paulus beskriver i Hebreerne, kapittel 10. Vakttårnet forklarte at Det hellige og den indre forgården i det åndelige templet har sammenheng med de salvedes tilstand mens de befinner seg på jorden. Da kapitlene 40 til 48 i Esekiel ble gjennomgått på nytt noen år senere, forstod man at akkurat som det åndelige templet er i funksjon i dag, må også templet i Esekiels syn være i funksjon i dag. Hvordan det?
16 I Esekiels syn går prester omkring i forgårdene til templet mens de tjener de ikke-prestelige stammene. Disse prestene er opplagt et bilde på det ’kongelige presteskap’, Jehovas salvede tjenere. (1. Peter 2: 9) Men de kommer ikke til å tjene i templets jordiske forgård gjennom hele Kristi tusenårige styre. (Åpenbaringen 20: 4) I det meste av den perioden, om ikke hele, skal de salvede tjene Gud i det åndelige tempels Aller helligste, «selve himmelen». (Hebreerne 9: 24) Ettersom prester går til og fra forgårdene i Esekiels tempel, må dette profetiske synet bli oppfylt i dag, mens noen av de salvede fremdeles er på jorden. Vakttårnet for 1. mars 1999 gjenspeilte derfor en justert forståelse av dette emnet. Helt fram til slutten av det 20. århundre ble det altså kastet åndelig lys over Esekiels profeti.
Vær villig til å justere synspunkt
17. Hvilke justeringer har du gjort i dine personlige oppfatninger etter at du lærte sannheten å kjenne, og hvordan har dette vært til gagn for deg?
17 Alle som ønsker å få kunnskap om sannheten, må være villig til å føre «enhver tanke i fangenskap for å gjøre den lydig mot Kristus». (2. Korinter 10: 5) Det er ikke alltid så lett å gjøre det, særlig ikke når det er snakk om dypt rotfestede forestillinger. Før du lærte Guds sannhet å kjenne, likte du kanskje å feire visse religiøse høytider sammen med familien. Etter at du begynte å studere Bibelen, ble du klar over at disse feiringene i virkeligheten er av hedensk opprinnelse. Til å begynne med nølte du kanskje med å anvende det du lærte. Men til slutt viste det seg at kjærligheten til Gud var sterkere enn de religiøse følelsene, og du sluttet å delta i feiringer som mishager Gud. Har ikke Jehova velsignet den avgjørelsen? — Jevnfør Hebreerne 11: 25.
18. Hvordan bør vi reagere når vår forståelse av bibelske sannheter blir klargjort?
18 Det er alltid til gagn for oss å gjøre tingene på Guds måte. (Jesaja 48: 17, 18) Så når vår forståelse av et skriftsted blir klargjort, bør vi glede oss over den fremadskridende sannhet. Det at vi fortsatt blir opplyst, bekrefter i virkeligheten at vi befinner oss på den rette sti. Dette er «de rettferdiges sti», som er «som det klare lys, som blir lysere og lysere til det er høylys dag». (Ordspråkene 4: 18) På det nåværende tidspunkt ser vi fremdeles noen trekk ved Guds hensikt «i uklare konturer». Men når Guds tid er inne til det, får vi se sannheten i all sin skjønnhet, forutsatt at våre føtter har vært solid plantet på ’stien’. La oss i mellomtiden glede oss over de sannheter Jehova har klargjort, mens vi venter på at han skal kaste lys over dem vi ennå ikke helt forstår.
19. Hva er én ting vi kan gjøre for å vise at vi elsker sannheten?
19 Hvordan kan vi vise vår kjærlighet til lyset på en praktisk måte? Én ting vi kan gjøre, er å lese regelmessig i Guds Ord — helst hver dag. Følger du et program for regelmessig bibellesning? Bladene Vakttårnet og Våkn opp! gir oss dessuten overflod av sunn åndelig føde. Tenk også på de bøkene og brosjyrene og de andre publikasjonene som er blitt utarbeidet til gagn for oss. Og hva med de oppmuntrende rapportene om forkynnelsen av Riket som blir trykt i Jehovas vitners årbok?
20. Hvilken forbindelse er det mellom lys og sannhet fra Jehova og vår deltagelse på kristne møter?
20 Ja, Jehova har på en enestående måte besvart den bønnen som blir uttrykt i Salme 43: 3. I slutten av dette verset leser vi: «Måtte [ditt lys og din sannhet] føre meg til ditt hellige fjell og til din storslagne bolig.» Ser du fram til å tilbe Jehova sammen med mange andre? Den åndelige veiledningen som blir presentert på møtene våre, er en viktig del av den opplysningen Jehova gir i dag. Hva kan vi gjøre for å få større verdsettelse av kristne møter? Det spørsmålet blir drøftet i den neste artikkelen, som inneholder veiledning som vi oppfordrer deg til å tenke over under bønn.
[Fotnote]
a Etter C.T. Russells død ble det utarbeidet en publikasjon som ble utgitt som sjuende bind av Studier i Skriften, i et forsøk på å forklare bøkene Esekiel og Åpenbaringen. Stoffet var delvis basert på kommentarer som Russell hadde kommet med til disse bibelske bøkene. Men tiden for å åpenbare betydningen av disse profetiene var ennå ikke kommet, og den forklaringen som ble gitt i dette bindet av Studier i Skriften, var generelt sett nokså svevende. I årene siden da har Jehovas ufortjente godhet og utviklingen på verdens skueplass gjort det mulig for de kristne å forstå betydningen av disse profetiske bøkene mer nøyaktig.
Kan du svare på dette?
• Hvorfor åpenbarer Jehova sine hensikter gradvis?
• Hvordan kom apostlene og de eldste i Jerusalem fram til en avgjørelse når det gjaldt spørsmålet om omskjærelse?
• Hvilken metode for bibelstudium brukte de første bibelstudentene, og hvorfor var den unik?
• Illustrer hvordan åndelig lys blir åpenbart når Guds tid er inne til det.
[Bilde på side 12]
Charles Taze Russell visste at det ville bli kastet lys over Åpenbaringsboken når Guds tid var inne til det