Kapittel 6

Har miraklene virkelig funnet sted?

En dag i år 31 var Jesus og disiplene på vei til Nain, en by i det nordlige Palestina. Da de nærmet seg byporten, møtte de et begravelsesfølge. Det var en ung mann som var død. Moren var enke, og han var hennes eneste sønn, så nå var hun helt alene. Beretningen sier at Jesus ble «fylt av medlidenhet med henne og sa: ’Gråt ikke!’ Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: ’Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!’ Da satte den døde seg opp og begynte å tale». — Lukas 7: 11—15.

1. (Ta med innledningen.) a) Hvilket mirakel utførte Jesus i nærheten av byen Nain? b) Hvor viktige er miraklene i Bibelen, men tror alle på dem?

DET er en gripende beretning. Men er den sann? Mange synes det er vanskelig å tro at noe slikt kan ha skjedd. Miraklene utgjør ikke desto mindre en vesentlig del av den bibelske beretning. Hvis vi tror på Bibelen, må vi også tro at miraklene har funnet sted. Ja, hele den bibelske sannhet utgjør et mønster som avhenger av ett svært viktig mirakel — Jesu Kristi oppstandelse.

Hvorfor noen ikke tror

2, 3. Hvordan resonnerte den skotske filosofen David Hume i et forsøk på å bevise at mirakler ikke kan finne sted?

² Tror du på mirakler? Eller synes du at det i vår vitenskapelige tidsalder er fornuftstridig å tro på mirakler — det vil si, på hendelser utenom det vanlige som vitner om en overmenneskelig inngripen? Hvis du ikke tror på mirakler, er du ikke den første som ikke gjør det. Den skotske filosofen David Hume hadde det samme problemet for 200 år siden. De grunnene du har for ikke å tro, er kanskje de samme som han hadde.

³ Hume hadde tre hovedinnvendinger mot troen på mirakler.¹ Han skriver for det første: «Et mirakel er et brudd med naturlovene.» Menneskene har i uminnelige tider stolt på naturlovene. De har visst at en gjenstand som blir sluppet, vil falle, at solen vil stå opp hver morgen og gå ned hver kveld, og så videre. De vet rent instinktivt at begivenhetene alltid vil følge slike kjente mønstre. Det skjer aldri noe som er i strid med naturlovene. Hume mente at dette ’beviset’ var «så fullstendig som et argument fra erfaringen kan være» mot muligheten for at mirakler skulle kunne finne sted.

4, 5. Nevn to andre grunner til at David Hume mente at mirakler umulig kan skje.

⁴ Et annet argument Hume la fram, var at folk lett lar seg bedra. Noen ønsker å tro på under og mirakler, særlig når det gjelder religion, og mange såkalte mirakler har vist seg å være bedrag. Et tredje argument var at det gjerne er i tider med stor uvitenhet man hører om mirakler. Jo mer opplyst folk blir, jo færre mirakler hører man om. Som Hume uttrykte det: «Slike utrolige begivenheter skjer aldri i våre dager.» Han mente at det beviste at de aldri hadde skjedd.

⁵ I vår tid går de fleste argumentene mot mirakler i de samme baner. La oss derfor ta for oss Humes innvendinger én for én.

I strid med naturlovene?

6. Hvorfor er det ufornuftig å forkaste troen på mirakler med den begrunnelse at miraklene ’er brudd med naturlovene’?

⁶ Hva med den innvending at miraklene ’er brudd med naturlovene’ og derfor ikke kan ha hendt? Rent umiddelbart kan dette høres overbevisende ut. Men prøv å analysere hva det egentlig er som blir sagt. Et mirakel kan vanligvis defineres som noe som finner sted utenom de vanlige naturlovene.a Det er en hendelse som er så uventet at iakttagerne er overbevist om at de har vært vitne til en overmenneskelig inngripen. Det som innvendingen egentlig går ut på, er følgelig: ’Mirakler kan ikke skje, fordi de er mirakuløse!’ Hvorfor ikke undersøke de faktiske forhold før du trekker en slik forhastet slutning?

7, 8. a) På hvilke måter er vitenskapsmennene blitt mindre kategoriske i sitt syn på hva som er og hva som ikke er mulig, når det gjelder naturlovene slik vi kjenner dem? b) Hvis vi tror på Gud, hva bør vi da også tro på?

⁷ Faktum er at opplyste mennesker i vår tid er mindre tilbøyelige enn David Hume til å påstå at de naturlovene vi kjenner, gjelder overalt og til alle tider. Vitenskapsmennene er villige til å spekulere på hvorvidt det i tillegg til de tre kjente dimensjonene lengde, bredde og høyde finnes mange andre dimensjoner i universet.² De stiller opp teorier om at det finnes sorte hull, store stjerner som faller sammen eller kollapser helt til massetettheten er praktisk talt uendelig. Omkring dem er rommets struktur etter sigende så forvrengt at tiden står stille.³ Vitenskapsmennene har til og med debattert hvorvidt tiden under visse forhold ville gå bakover i stedet for framover!⁴

⁸ Stephen W. Hawking, som innehar det lucasianske professorat i matematikk ved Cambridge universitet, sa i forbindelse med hvordan universet fikk sin begynnelse: «I den klassiske generelle relativitetsteori . . . må universets begynnelse være en singularitet med uendelig stor tetthet og krumning av tidrommet. Under slike forhold ville alle de fysiske lovene vi kjenner, bryte sammen.»⁵ Moderne vitenskapsmenn er følgelig ikke enige i at noe aldri kan skje når det er i strid med normale naturlover. Uvanlige ting kan skje under uvanlige forhold. Hvis vi tror på en allmektig Gud, burde vi være villige til å innrømme at han har makt til å sørge for at uvanlige — mirakuløse — begivenheter finner sted når det tjener hans hensikt. — 2. Mosebok 15: 6—10; Jesaja 40: 13, 15.

Hva med bedragene?

9. Er det sant at noen mirakler er bedrag? Forklar.

⁹ Ikke noe fornuftig menneske vil benekte at noen «mirakler» er bedrag. Noen hevder for eksempel at de har makt til å utføre mirakuløse helbredelser ved bønn. Dr. William A. Nolan bestemte seg for å granske slike helbredelser inngående. Han fulgte opp en rekke påståtte helbredelser utført av helbredelsespredikanter i evangeliske trossamfunn i USA og av personer i Asia som driver med såkalt psykisk kirurgi. Hva ble resultatet? Han fant ikke annet enn eksempler på at folk var blitt skuffet og bedratt.⁶

10. Mener du at det faktum at noen mirakler har vist seg å være bedrag, beviser at alle mirakler er det?

¹⁰ Betyr slike bedrag at det aldri har skjedd virkelige mirakler? Ikke nødvendigvis. Av og til hører vi at det er falske pengesedler i omløp, men det betyr ikke at alle pengesedler er falske. Noen syke viser stor tro på kvakksalvere og gir dem en mengde penger. Men det betyr ikke at leger i sin alminnelighet er bedragere. Noen kunstnere etterligner de gamle mesteres malerier og utgir dem for å være ekte. Men det betyr ikke at alle malerier er forfalskninger. Det at noen påståtte mirakler helt opplagt er bedrag, betyr heller ikke at det umulig kan skje virkelige mirakler.

’Det skjer ikke mirakler nå’

11. Hva var David Humes tredje innvending mot miraklene?

¹¹ Den tredje innvendingen ble uttrykt på denne måten: «Slike utrolige begivenheter skjer aldri i våre dager.» Hume hadde aldri vært vitne til noe mirakel, og derfor ville han ikke tro at mirakler kunne skje. En slik tankegang er imidlertid inkonsekvent. Ethvert tenkende menneske må innrømme at det inntraff «utrolige begivenheter» før denne skotske filosofens tid som aldri ble gjentatt i hans levetid. Hvilke begivenheter var det?

12. Hvilke fantastiske ting som skjedde i fortiden, kan ikke forklares ved hjelp av de naturlovene som er i virksomhet i dag?

¹² For det første begynte livet på jorden. Så framstod det livsformer med sanseevne. Til slutt stod mennesket fram, utrustet med visdom, fantasi, en samvittighet og evnen til å vise kjærlighet. Ingen kan på grunnlag av de naturlovene som gjør seg gjeldende i dag, forklare hvordan slike ekstraordinære ting kunne skje. Men vi har levende vitnesbyrd omkring oss for at de har skjedd.

13, 14. Hvilke ting som er vanlige i dag, ville ha fortont seg som mirakler for David Hume?

¹³ Og hva med «utrolige begivenheter» som har skjedd etter David Humes tid? Sett at vi kunne foreta en reise tilbake i tiden og fortelle ham om vår tids verden. Forestill deg at du skal prøve å forklare at en forretningsmann i Hamburg kan snakke med en som befinner seg i Tokyo, tusener av mil borte, uten engang å heve stemmen; at mennesker over hele jorden kan sitte hjemme hos seg selv og se en fotballkamp i Spania mens den blir spilt; at fartøyer som er mye større en skipene på Humes tid, kan stige opp fra jordens overflate og føre 500 passasjerer tusener av kilometer gjennom luften i løpet av noen timer. Kan du tenke deg hva han ville si? ’Umulig! Slike utrolige begivenheter skjer aldri i våre dager!’

¹⁴ Men slike «utrolige» begivenheter skjer i våre dager. Hvorfor? Fordi mennesker ved å gjøre bruk av vitenskapelige prinsipper som Hume ikke hadde kjennskap til, har klart å konstruere telefoner, fjernsynsapparater og fly. Er det da så vanskelig å tro at Gud en gang i fortiden, på måter som vi fremdeles ikke forstår, kan ha utrettet ting som for oss er mirakuløse?

Hvordan kan vi vite det?

15, 16. Hvis det virkelig har skjedd mirakler, hva er da den eneste måten vi kan få kjennskap til det på? Illustrer.

¹⁵ Det at mirakler kan ha skjedd, betyr naturligvis ikke at de har skjedd. Hvordan kan vi nå i det 20. århundre vite om Gud i bibelsk tid utførte mirakler gjennom sine tjenere på jorden? Hva slags bevis ville du vente å finne? Tenk deg en mann fra en primitiv stamme i jungelen som har vært på besøk i en storby. Hvordan kan han beskrive sivilisasjonens vidundere for sine stammefrender når han kommer hjem? Han kan ikke forklare hvordan en bil virker, eller hvorfor det kommer musikk fra en reiseradio. Han kan ikke bygge en datamaskin for å bevise at en slik maskin eksisterer. Det eneste han kan gjøre, er å fortelle hva han har sett.

¹⁶ Vi befinner oss i samme situasjon som denne mannens stammefrender. Hvis Gud virkelig har utført mirakler, er det bare gjennom øyenvitnene vi kan få kjennskap til det. Øyenvitnene kan ikke forklare hvordan miraklene skjedde, og de kan heller ikke gjenta dem. De kan bare fortelle hva de så. Det er klart at øyenvitner kan føres bak lyset. De kan også lett komme til å overdrive eller gi villedende opplysninger. Hvis vi skal kunne tro deres vitnesbyrd, må vi vite at vitnene er sannferdige, at de har de beste kvalifikasjoner, og at de har bevist at de har de rette motiver.

Det best bevitnede miraklet

17. a) Hva er det best bevitnede miraklet i Bibelen? b) Hva var noen av de omstendighetene som gikk forut for Jesu død?

¹⁷ Det best bevitnede miraklet i Bibelen er Jesu Kristi oppstandelse. La oss derfor bruke det som en «prøvesak». La oss først se hva beretningen sier: Jesus ble arrestert om kvelden den 14. nisan, torsdag kveld etter vår måte å regne uken på.b Han trådte fram for jødenes ledere, som anklaget ham for gudsbespottelse og fant at han var skyldig til å dø. De jødiske lederne førte så Jesus fram for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus, som gav etter for presset og overgav ham til å bli henrettet. Fredag ettermiddag — fremdeles den 14. nisan ifølge den jødiske kalender — ble han naglet til en torturpæl, og etter noen få timer var han død. — Markus 14: 43—65; 15: 1—39.

18. Hvordan kom nyheten om Jesu oppstandelse ut, ifølge Bibelen?

¹⁸ Etter at en romersk soldat hadde stukket Jesus i siden med et spyd for å forvisse seg om at han var død, ble Jesu legeme lagt i en helt ny grav. Dagen etter, den 15. nisan (fredag/lørdag), var sabbat. Men om morgenen den 16. nisan — søndag morgen — gikk noen disipler til graven og fant at den var tom. Snart begynte det å versere historier om at Jesus var blitt sett i live. Den første reaksjonen på disse historiene var nøyaktig slik den ville ha vært i dag — vantro. Ikke engang apostlene ville tro det. Men da de selv fikk se den levende Jesus, hadde de ikke noe valg. De måtte godta at han virkelig var blitt oppreist fra de døde. — Johannes 19: 31 til 20: 29; Lukas 24: 11.

Den tomme graven

19—21. a) Hvordan reagerte jødene ifølge Justinus martyr da de kristne forkynte om Jesu oppstandelse? b) Hva kan vi være sikker på med hensyn til Jesu grav den 16. nisan?

¹⁹ Var Jesus blitt oppreist, eller er alt dette bare oppspinn? Et spørsmål som folk på den tiden sannsynligvis ville ha stilt, er: Er Jesu legeme fremdeles i graven? Jesu tilhengere ville ha støtt på en stor hindring hvis deres motstandere hadde kunnet vise til at liket fremdeles var i graven. De ville ha sett det som et bevis for at han ikke var blitt oppreist. Det er imidlertid ingen ting som tyder på at de kunne det. Bibelen sier at de i stedet gav penger til de soldatene som var satt til å vokte graven, og sa til dem: «Dere skal si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov.» (Matteus 28: 11—13) Vi har også ikke-bibelske vitnesbyrd om at de jødiske lederne gikk fram på denne måten.

²⁰ Cirka hundre år etter Jesu død skrev Justinus martyr et verk som er kalt «Dialog med jøden Tryphon». Der sa han: «Dere [jødene] har sendt utvalgte og ordinerte menn ut i hele verden for å kunngjøre at et gudløst og lovløst kjetteri hadde utsprunget fra en Jesus, en galileisk bedrager, som vi korsfestet, men hans disipler stjal ham om natten fra den graven hvor han var lagt.»⁷

²¹ Justinus martyr skrev «Dialog med jøden Tryphon» for å forsvare kristendommen mot jødedommen. Det er derfor lite sannsynlig at han ville ha sagt det han sa — at jødene anklaget de kristne for å ha stjålet Jesu legeme fra graven — hvis jødene ikke hadde kommet med en slik anklage. Hvis det ikke hadde vært sant, ville det jo ha vært en enkel sak å bevise at han løy. Justinus martyr ville bare ha sagt dette hvis jødene virkelig hadde sendt ut slike sendebud. Og jødene ville bare ha sendt ut slike sendebud hvis graven virkelig var tom den 16. nisan i år 33, slik at de ikke kunne peke på Jesu legeme i graven som et bevis for at han ikke var blitt oppreist. Men graven var altså tom. Hva var det som hadde skjedd? Hadde disiplene stjålet Jesu legeme? Eller var det blitt fjernet på mirakuløst vis som et vitnesbyrd om at Jesus var blitt oppreist fra de døde?

Legen Lukas’ konklusjon

22, 23. Hvilken velutdannet mann i det første århundre gransket Jesu oppstandelse, og hvilke opplysningskilder hadde han å rådføre seg med?

²² En velutdannet mann i det første århundre som nøye gransket de foreliggende vitnesbyrd, var legen Lukas. (Kolosserne 4: 14) Lukas skrev to bøker som nå er en del av Bibelen: Den ene er et evangelium, en beretning om Jesu tjeneste, og den andre, Apostlenes gjerninger, er en historisk beretning om hvordan kristendommen ble utbredt i årene etter Jesu død.

²³ I innledningen til sitt evangelium henviser Lukas til en god del materiale som han hadde adgang til, men som ikke er tilgjengelig i dag. Han taler om skrevne dokumenter om Jesu liv som han rådførte seg med. Han nevner også at han hadde snakket med personer som hadde vært øyenvitner til Jesu liv, død og oppstandelse. Så sier han: «Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av.» (Lukas 1: 1—3) Det er tydelig at Lukas gjorde et omhyggelig forarbeid. Var han en dyktig historiker?

24, 25. Hvordan betrakter mange Lukas’ kvalifikasjoner som historiker?

²⁴ Mange har gitt ham den attesten. I 1913 holdt sir William Ramsay en forelesning hvor han kommenterte den historiske verdi av det Lukas har skrevet. Hvilken konklusjon kom han til? «Lukas er en førsterangs historiker; ikke bare er hans redegjørelser for de faktiske forhold pålitelige; han er i besittelse av den rette historiske sans.»⁸ Den senere tids forskere har trukket den samme konklusjonen. En bibelkommentar sier i innledningen til bindene om Lukas: «Lukas var både historiker (og en nøyaktig sådan) og teolog.» — The Living Word Commentary.

²⁵ Dr. David Gooding, en tidligere professor i gammeltestamentlig gresk i Nord-Irland, sier at Lukas var «en oldtidshistoriker i de gammeltestamentlige historikeres tradisjon og i Thukydids tradisjon [Thukydid var en av de høyest ansette historikerne i oldtiden]. I likhet med dem vil han ha gjort seg stor umake for å granske sine kilder, utvelge sitt stoff og tilrettelegge det. . . . Thukydid kombinerte denne metoden med en sann lidenskap for historisk nøyaktighet; vi har ingen grunn til å tro at Lukas står noe tilbake hva det angår».⁹

26. a) Hvilken slutning trakk Lukas med hensyn til Jesu oppstandelse? b) Hva kan ha styrket hans tro på Jesu oppstandelse?

²⁶ Hva mente denne høyt kvalifiserte mannen var forklaringen på at Jesu grav var tom den 16. nisan? Både i sitt evangelium og i Apostlenes gjerninger framholder Lukas som en kjensgjerning at Jesus var blitt oppreist fra de døde. (Lukas 24: 1—52; Apostlenes gjerninger 1: 3) Han var overhodet ikke i tvil. Hans tro på oppstandelsesmiraklet ble kanskje styrket av det han selv opplevde. Han var tydeligvis ikke øyenvitne til oppstandelsen, men han forteller at han hadde vært vitne til mirakler som apostelen Paulus hadde utført. — Apostlenes gjerninger 20: 7—12; 28: 8, 9.

De så den oppstandne Jesus

27. Nevn noen av dem som hevdet at de hadde sett den oppstandne Jesus.

²⁷ To av evangeliene blir tradisjonelt tilskrevet menn som kjente Jesus, som så ham dø, og som hevdet at de hadde sett ham etter hans oppstandelse. Det er apostelen Matteus, den tidligere skatteoppkreveren, og Johannes, den apostelen som Jesus hadde spesielt kjær. En annen bibelskribent, apostelen Paulus, hevdet også at han hadde sett den oppstandne Kristus. Paulus nevner dessuten ved navn andre som hadde sett Jesus i live etter hans død. Og han sier at Jesus en gang viste seg for «mer enn fem hundre brødre på én gang». — 1. Korinter 15: 3—8.

28. Hvilken virkning hadde Jesu oppstandelse på Peter?

²⁸ Et av de øyenvitnene Paulus nevner, er Jakob, Jesu kjødelige halvbror, som må ha kjent Jesus fra barndommen av. En annen er apostelen Peter; historikeren Lukas forteller at Peter avla et fryktløst vitnesbyrd om Jesu oppstandelse bare noen få uker etter Jesu død. (Apostlenes gjerninger 2: 23, 24) To brev i Bibelen blir tradisjonelt tilskrevet Peter, og i det første av disse viser Peter at hans tro på Jesu oppstandelse fremdeles, mange år senere, var en sterk drivkraft for ham. Han skrev: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!» — 1. Peter 1: 3.

29. Hvilket solid vitnesbyrd er tilgjengelig for oss, selv om vi ikke kan snakke med dem som var øyenvitner til oppstandelsen?

²⁹ Lukas kunne snakke med mennesker som hevdet at de hadde sett og snakket med Jesus etter hans død, og vi kan lese det noen av dem skrev. Og vi kan selv vurdere om disse menneskene ble ført bak lyset, om de prøvde å føre oss bak lyset, eller om de virkelig så den oppstandne Kristus. Det er rett og slett ingen mulighet for at de kan ha blitt ført bak lyset. En rekke av dem var nære venner av Jesus fram til hans død. Noen av dem var vitne til hans lidelser på torturpælen. De så blodet og vannet som kom ut da soldaten stakk ham i siden med et spyd. Soldaten visste og de visste at Jesus var død. Det var en ubestridelig kjensgjerning. Senere, forteller de, så de Jesus i live og snakket med ham. Nei, de kunne ikke ha blitt ført bak lyset. Prøvde de så å føre oss bak lyset når de sa at Jesus var blitt oppreist? — Johannes 19: 32—35; 21: 4, 15—24.

30. Hvorfor kan ikke de første øyenvitnene til Jesu oppstandelse ha løyet?

³⁰ For å besvare det spørsmålet trenger vi bare å spørre oss selv: Trodde de selv på det de sa? Ja, uten tvil. For de kristne, innbefattet dem som hevdet at de hadde vært øyenvitner, var Jesu oppstandelse hele grunnlaget for troen. Apostelen Paulus sa: «Er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs. . . . Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening.» (1. Korinter 15: 14, 17) Høres dette ut som en uttalelse fra en mann som lyver når han sier at han har sett den oppstandne Kristus?

31, 32. Hvilke offer brakte de første kristne, og hvorfor er det et kraftig vitnesbyrd om at de fortalte sannheten når de sa at Jesus var blitt oppreist?

³¹ Tenk på hva det ville si å være en kristen på den tiden. Det var ikke noe å vinne på det i form av prestisje, makt eller rikdom, snarere tvert imot. Mange av de første kristne ’fant seg med glede i at det de eide, ble røvet fra dem’, for troens skyld. (Hebreerne 10: 34) Å leve som en kristen betydde å bringe stadige offer og å tåle forfølgelse som i mange tilfelle førte til en vanærende, smertefull martyrdød.

³² Noen av de kristne kom fra velstående familier. En av dem var apostelen Johannes. Hans far drev med fiske i Galilea og gjorde det tydeligvis godt. Mange hadde gode framtidsutsikter. Da Paulus tok imot kristendommen, hadde han for eksempel studert hos den berømte rabbineren Gamaliel og hadde begynt å gjøre seg bemerket blant de jødiske lederne. (Apostlenes gjerninger 9: 1, 2; 22: 3; Galaterne 1: 14) Likevel vendte de alle ryggen til det som denne verden hadde å tilby, for å kunne utbre et budskap som var basert på det forhold at Jesus var blitt oppreist fra de døde. (Kolosserne 1: 23, 28) Hvorfor skulle de bringe slike offer for å lide for en sak som de visste var basert på en løgn? Svaret er at de ville ikke ha gjort det. De var villige til å lide og dø for en sak som de visste var basert på sannhet.

Miraklene har skjedd

33, 34. Hva kan vi si om de andre miraklene i Bibelen, på bakgrunn av at oppstandelsen virkelig har funnet sted?

³³ Vitnesbyrdene er absolutt overbevisende. Jesus ble virkelig oppreist fra de døde den 16. nisan i år 33. Og ettersom den oppstandelsen har funnet sted, er også alle de andre miraklene som Bibelen forteller om, mulige — mirakler som vi også har øyenvitners sikre vitnesbyrd om. Den samme Makt som oppreiste Jesus fra de døde, satte også Jesus i stand til å oppreise sønnen til enken i Nain. Han satte også Jesus i stand til å utføre mindre mirakler, som ikke desto mindre var fantastiske — helbredelsesmiraklene. Han stod bak det miraklet som fant sted da en stor folkemengde ble mettet, og Han satte også Jesus i stand til å gå på vannet. — Lukas 7: 11—15; Matteus 11: 4—6; 14: 14—21, 23—31.

³⁴ Det at Bibelen forteller om mirakler, gir oss ingen grunn til å tvile på dens sannferdighet. Nei, det at det fant sted mirakler i bibelsk tid, er et mektig bevis for at Bibelen er Guds Ord. Men det er også en annen anklage som blir rettet mot Bibelen. Mange sier at den er selvmotsigende og derfor ikke kan være Guds Ord. Er det riktig?

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 81]

Kristendommens fiender sier at disiplene stjal Jesu legeme. Hvis det var tilfellet, hvorfor var de kristne da villige til å dø for en tro som var basert på Jesu oppstandelse?

[Ramme på side 85]

Hvorfor skjer det ikke mirakler i dag?

Av og til spør noen: ’Hvorfor skjer det ikke slike mirakler som dem Bibelen forteller om, i dag?’ Svaret er at miraklene tjente sin hensikt på den tiden, men at Gud i dag venter at vi skal leve ved tro. — Habakkuk 2: 2—4; Hebreerne 10: 37—39.

De miraklene som fant sted på Moses’ tid, tjente til å stadfeste Moses’ posisjon. De viste at Jehova brukte ham, og også at lovpakten var av guddommelig opprinnelse, og at israelittene følgelig var Guds utvalgte folk. — 2. Mosebok 4: 1—9, 30, 31; 5. Mosebok 4: 33, 34.

I det første århundre bidrog miraklene til å stadfeste Jesu stilling og etter ham den unge, kristne menighets posisjon. De bidrog til å vise at Jesus var den lovte Messias, at den kristne menighet etter hans død trådte i stedet for det kjødelige Israel som Guds spesielle folk, og at Moseloven følgelig ikke lenger var bindende. — Apostlenes gjerninger 19: 11—20; Hebreerne 2: 3, 4.

Etter apostlenes tid var miraklenes tid forbi. Apostelen Paulus forklarte: «De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne.» — 1. Korinter 13: 8—10.

I dag har vi hele Bibelen, som inneholder alle Guds åpenbaringer og hele Guds råd. Vi ser at profetiene er blitt og blir oppfylt, og vi har en dypere forståelse av Guds hensikter. Det er ikke lenger behov for mirakler. Men den samme Guds ånd som muliggjorde miraklene, finnes fremdeles og frembringer resultater som er et like kraftig vitnesbyrd om Guds makt. Vi skal se nærmere på det i et senere kapittel.

[Bilde på side 75]

Mange betrakter naturlovenes uforanderlighet, for eksempel det at solen står opp hver morgen, som et bevis for at mirakler ikke kan skje

[Bilde på side 77]

Det at jorden ble skapt som et hjem for livsformene, var en ’utrolig begivenhet’ som bare har funnet sted én gang

[Bilde på side 78]

Hvordan ville du forklare teknikkens vidundere for en som levde for 200 år siden?