Spørsmål fra leserne
Hvem samlet inn den førstegrøden av bygghøsten som ble brakt til templet, i betraktning av at bygghøsten offisielt begynte mens alle israelittiske menn feiret de usyrede brøds høytid?
Moseloven gav israelittene påbudet: «Tre ganger om året skal alle menn hos deg tre fram for Jehova din Gud på det stedet som han utvelger: ved de usyrede brøds høytid og ved ukehøytiden og ved løvhyttehøytiden.» (5. Mosebok 16: 16) Fra kong Salomos tid av tjente templet i Jerusalem som det stedet som Jehova hadde utvalgt.
Den første av de tre høytidene, de usyrede brøds høytid, ble holdt tidlig om våren. Den begynte den 15. nisan, dagen etter feiringen av påskehøytiden, og varte i sju dager, til den 21. nisan. Den 16. nisan, på høytidens andre dag, begynte årets første innhøstning ifølge israelittenes hellige kalender. Denne dagen skulle øverstepresten ta «et kornband av førstegrøden» av avlingen, altså av bygghøsten, og svinge det «fram og tilbake framfor Jehova» i helligdommen. (3. Mosebok 23: 5—12) I betraktning av at alle israelittiske menn skulle være til stede under de usyrede brøds høytid, kan vi spørre: Hvem var det som høstet inn det kornet som skulle brukes til denne ofringen?
Påbudet om at førstegrøden av avlingen skulle frambæres til Jehova under de usyrede brøds høytid, ble gitt til nasjonen som et hele. Det var ikke slik at alle og enhver skulle starte innhøstningen og bringe hver sin førstegrøde til helligdommen. Nei, noen få personer utførte befalingen på nasjonens vegne. Innhøstningen av kornet til det kornbandet som skulle ofres under de usyrede brøds høytid, kunne derfor utføres av en gruppe utsendinger som hadde fått i oppdrag å dra til en byggåker i nærheten. I en kommentar til denne praksisen sier oppslagsverket Encyclopaedia Judaica: «Byggen ble hentet i nærheten av Jerusalem hvis den var moden; ellers kunne den hentes hvor som helst i Israel. Den ble høstet inn av tre menn som hadde hver sin ljå og hver sin kurv.» Man brakte så et kornband av bygg til øverstepresten, som frambar det som et offer til Jehova.
Kravet om å frambære førstegrøden av avlingen gav israelittene en fin anledning til å gi uttrykk for sin takknemlighet for at Gud velsignet landet og avlingen. (5. Mosebok 8: 6—10) Noe som er av enda større betydning, er at den seremonielle ofringen utgjorde «en skygge av de kommende goder». (Hebreerne 10: 1) Det er verdt å merke seg at Jesus Kristus ble oppreist den 16. nisan i år 33 evt., altså på nettopp den dagen da man frambar førstegrøden av avlingen for Jehova. Apostelen Paulus skriver i denne forbindelse: «Men nå er Kristus blitt oppreist fra de døde, førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden. . . . Men hver og én i sin egen orden: førstegrøden Kristus, så de som hører Kristus til, under hans nærvær.» (1. Korinter 15: 20—23) Det kornbandet av førstegrøden som øverstepresten svingte fram og tilbake framfor Jehova, var altså et forbilde på den oppstandne Jesus Kristus — den første som skulle bli oppreist fra de døde til evig liv. Ved sin død og oppstandelse gjorde Jesus det mulig for mennesker å bli utfridd av synd og død.
[Bilderettigheter på side 26]
© 2003 BiblePlaces.com