Oppstandelsen – et sikkert håp!

1, 2. Hvilket håp har Jehovas tjenere?

DET er veldig viktig å ha håp. Det noen håper på, er at de skal få et godt ekteskap, at barna deres skal være sunne og friske, eller at de skal komme seg etter en alvorlig sykdom. Vi som tjener Jehova, har kanskje de samme ønskene. Men vi håper på mer enn det. Vi har det håpet at vi skal få leve evig, og at de vi har mistet i døden, skal få livet tilbake.

² Apostelen Paulus skrev: «Jeg har det samme håpet som disse har: at Gud vil sørge for at både rettferdige og urettferdige får en oppstandelse.» (Apg 24:15) Paulus var ikke den første som trodde på oppstandelsen. En annen som snakket om oppstandelsen, var patriarken Job. Han var overbevist om at Gud ville huske ham og gi ham livet tilbake. – Job 14:7–10, 12–15.

 3. Hvilken virkning kan 1. Korinter, kapittel 15, ha på oss?

³ «De dødes oppstandelse» er en del av «den grunnleggende læren», eller ‘grunnvollen’ for hele den kristne tro. (Hebr 6:1, 2) I 1. Korinter, kapittel 15, drøfter Paulus oppstandelsen. Det han skrev, må ha oppmuntret de kristne i det første århundre. Dette kapitlet kan også oppmuntre oss og styrke det håpet som vi kanskje har hatt i mange år.

 4. Hva er helt sentralt for vårt håp for dem vi har mistet i døden?

⁴ Jesu Kristi oppstandelse er helt sentral for vårt håp om at de vi har mistet i døden, kan få en oppstandelse. Hans oppstandelse hørte med til «det gode budskap» som Paulus hadde forkynt for korinterne. (1. Kor 15:1, 2) Han sa faktisk at hvis en kristen ikke trodde at Kristus var blitt oppreist, ville troen hans være verdiløs. (1. Kor 15:17) Det at Jesus ble oppreist, er grunnlaget for at vi kan tro på at andre også vil få en oppstandelse.

5, 6. Hva betyr ordene i 1. Korinter 15:3, 4 for oss?

⁵ Tidlig i sin drøftelse av oppstandelsen nevner Paulus tre sannheter: (1) «Kristus døde for våre synder.» (2) «Han ble gravlagt.» (3) «Han ble oppreist på den tredje dagen i samsvar med Skriftene.» – Les 1. Korinter 15:3, 4.

⁶ Hva betyr det for oss at Jesus døde, ble gravlagt og ble oppreist? Profeten Jesaja forutsa at Messias skulle bli «avskåret fra de levendes land» og få «en grav blant de onde». Men det var mer som var inne i bildet. Jesaja sa også at Messias skulle bære «manges synd». Jesus gjorde dette da han ga sitt liv som en løsepenge. (Jes 53:8, 9, 12; Matt 20:28; Rom 5:8) Så det at Jesus døde, ble gravlagt og ble oppreist, gir oss et solid grunnlag for vårt håp om å bli befridd for synd og død og bli gjenforent med dem av våre kjære som vi har mistet i døden.

7, 8. Hvorfor kan vi være sikre på at Jesus ble oppreist?

⁷ Siden vårt håp om en oppstandelse er knyttet til Jesu oppstandelse, må vi være overbevist om at Jesus ble oppreist. Hvorfor kan vi være sikre på at Jehova ga Jesus livet tilbake?

⁸ Det fantes mange øyenvitner som bekreftet at Jesus var blitt oppreist. (1. Kor 15:5–7) Det første vitnet Paulus nevner, er apostelen Peter (Kefas). En gruppe disipler fortalte at Peter hadde sett den oppstandne Jesus. (Luk 24:33, 34) De neste som så Jesus, var «de tolv», det vil si apostlene. Deretter «viste han seg for mer enn 500 brødre på en gang», kanskje ved den glederike anledningen i Galilea som er beskrevet i Matteus 28:16–20. Jesus viste seg også «for Jakob», sannsynligvis halvbroren hans, som tidligere ikke hadde trodd på at Jesus var Messias. (Joh 7:5) Etter at Jakob hadde sett den oppstandne Jesus, var han overbevist. Da Paulus skrev dette brevet rundt år 55, var mange av dem som hadde vært øyenvitner til oppstandelsen, fortsatt i live, så hvis man tvilte, fantes det levende, troverdige vitner man kunne snakke med.

 9. Hvorfor kunne Paulus bekrefte at Jesus var blitt oppreist, ifølge Apostlenes gjerninger 9:3–5?

⁹ Senere viste Jesus seg også for Paulus. (1. Kor 15:8) Paulus (Saul) var på vei til Damaskus da han hørte stemmen til den oppstandne Jesus og så et syn av ham i himmelsk herlighet. (Les Apostlenes gjerninger 9:3–5.) Det Paulus opplevde, var enda et bevis for at Jesu oppstandelse ikke var en oppdiktet historie. – Apg 26:12–15.

10. Hva gjorde Paulus fordi han var overbevist om at Jesus var blitt oppreist?

¹⁰ Noen ville legge spesielt merke til det Paulus fortalte, fordi han tidligere hadde forfulgt de kristne. Da Paulus ble overbevist om at Jesus var blitt oppreist, gjorde han en stor innsats for å overbevise andre om denne sannheten. Til tross for slag, fengsling og skipsforlis fortsatte han å forkynne at Jesus hadde dødd, men var blitt levende igjen. (1. Kor 15:9–11; 2. Kor 11:23–27) Paulus var så sikker på at Jesus var blitt oppreist fra døden, at han var villig til å dø for å forsvare sin tro på dette. Synes du ikke det er trosstyrkende å lese om disse øyenvitnene i det første århundre som kunne bekrefte at Jesus var blitt oppreist fra døden? Og blir du ikke enda mer overbevist om at håpet om oppstandelsen er sikkert?

11. Hva kan ha vært grunnen til at noen kristne i Korint hadde feilaktige oppfatninger om oppstandelsen?

¹¹ Noen kristne i den greske byen Korint hadde feilaktige oppfatninger om oppstandelsen. De gikk så langt som til å si «at de døde ikke skal få en oppstandelse». Hvorfor? (1. Kor 15:12) Filosofer i en annen gresk by, Aten, hadde gjort narr av tanken om at Jesus var blitt oppreist. Den holdningen kan ha påvirket noen i Korint, til og med noen i den kristne menighet. (Apg 17:18, 31, 32) Andre kan ha oppfattet oppstandelsen som noe symbolsk. De mente kanskje at en person tidligere var «død» på grunn av synd, men var blitt «levende» som kristen. Uansett var troen deres forgjeves hvis de avviste læren om oppstandelsen. Hvis Gud ikke hadde oppreist Jesus, var det ikke blitt betalt noen løsepenge, og ingen synder kunne bli tilgitt. Så de som ikke trodde på oppstandelsen, hadde ikke noe virkelig håp. – 1. Kor 15:13–19; Hebr 9:12, 14.

12. Hvordan viser 1. Peter 3:18, 22 at Jesu oppstandelse var forskjellig fra tidligere oppstandelser?

¹² Paulus uttalte seg av egen erfaring da han skrev: «Kristus er faktisk blitt oppreist fra døden.» Jesu oppstandelse var bedre enn de oppstandelsene som hadde skjedd tidligere, for de som hadde fått livet tilbake da, døde igjen senere. Paulus sa at Jesus var «førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden». I hvilken forstand var Jesus den første? Han var den første som ble oppreist til liv som en åndeskapning, og han var det første mennesket som steg opp til himmelen. – 1. Kor 15:20; Apg 26:23; les 1. Peter 3:18, 22.

13. Hvilken kontrast mellom Adam og Jesus peker Paulus på?

¹³ Hvordan kunne ett menneskes død bety liv for millioner? Paulus gir et logisk svar på det spørsmålet. Han peker på kontrasten mellom det som Adam påførte menneskeheten, og det som er mulig på grunn av Kristi offer. Når det gjelder Adam, skrev Paulus: «Døden kom ved et menneske.» Da Adam syndet, førte han ulykke over seg selv og etterkommerne sine. Vi merker fortsatt de tragiske virkningene av at han var ulydig. Men fordi Gud oppreiste sin Sønn, kan vi få oppleve en strålende framtid. ‘De dødes oppstandelse kommer også ved et menneske’, nemlig Jesus. Paulus sier: «For slik som alle dør på grunn av Adam, så skal alle bli gjort levende på grunn av Kristus». – 1. Kor 15:21, 22.

14. Kommer Adam til å få en oppstandelse? Forklar.

¹⁴ Hva mente Paulus da han sa at «alle dør på grunn av Adam»? Paulus tenkte på Adams etterkommere, som har arvet synd og ufullkommenhet fra Adam og derfor er i en døende tilstand. (Rom 5:12) Adam er ikke en av dem som skal «bli gjort levende». Kristi gjenløsningsoffer gjelder ikke Adam, for han var et fullkomment menneske som med vilje var ulydig mot Gud. Sluttresultatet for Adam er det samme som det som venter dem som Menneskesønnen vil dømme som geiter, nemlig «evig død». – Matt 25:31–33, 46; Hebr 5:9.

15. Hvem er noen av de «alle» som skal «bli gjort levende»?

¹⁵ Legg merke til at Paulus sa at «alle [skal] bli gjort levende på grunn av Kristus». (1. Kor 15:22) Siden Paulus skrev sitt brev til salvede kristne i Korint, som skulle bli oppreist til liv i himmelen, hørte de med til de «alle» som skal «bli gjort levende». De var «gjort hellige» og var «forent med Kristus Jesus». Han nevnte også at noen av de salvede allerede hadde «sovnet inn i døden som Kristi disipler». (1. Kor 1:2; 15:18; 2. Kor 5:17) I et annet av brevene sine skrev Paulus at de som er «forent med [Jesus] i en død som er lik hans», skal «bli forent med ham i en oppstandelse som er lik hans». (Rom 6:3–5) Jesus ble oppreist som en åndeskapning og steg opp til himmelen. Så det er det som kommer til å skje med alle som er «forent med Kristus», det vil si alle salvede kristne.

16. Hva viste Paulus ved å omtale Jesus som «førstegrøden»?

¹⁶ Paulus skrev at Kristus var blitt oppreist som «førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden». Husk at det hadde vært andre, deriblant Lasarus, som hadde fått livet tilbake her på jorden. Men Jesus var den første som ble oppreist som en åndeskapning, og som fikk evig liv. Han kunne sammenlignes med den førstegrøden av avlingen som israelittene ga som en offergave til Gud. Ved å omtale Jesus som «førstegrøden» viste Paulus dessuten at andre senere skulle bli oppreist fra døden til liv i himmelen. Apostlene og andre som var «forent med Kristus», skulle følge etter ham. Når tiden var inne, skulle de få samme slags oppstandelse som Jesus hadde fått.

17. Når skulle de som var «forent med Kristus», få sin himmelske belønning?

¹⁷ Den himmelske oppstandelsen av dem som var «forent med Kristus», hadde ikke begynt ennå da Paulus skrev til korinterne. Paulus forklarte at dette var noe som skulle skje i framtiden. Han sa: «Hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Så, under Kristi nærvær, følger de som tilhører ham.» (1. Kor 15:23; 1. Tess 4:15, 16) I dag lever vi under det forutsagte «Kristi nærvær». Apostlene og andre salvede kristne som døde, måtte altså vente til «Kristi nærvær» før de fikk sin himmelske belønning og ble «forent med ham i en oppstandelse som er lik hans».

18. (a) Hva hjelper oss til å forstå at det skal komme en annen oppstandelse etter den himmelske? (b) Hva kommer til å skje i himmelen, ifølge 1. Korinter 15:24–26?

¹⁸ Men hva med alle de lojale kristne som ikke har håp om å få leve i himmelen sammen med Kristus? Oppstandelseshåpet gjelder dem også. Bibelen sier at Paulus og andre som kommer til himmelen, får del i «den tidlige oppstandelsen fra døden». (Fil 3:11) Tyder ikke dette på at det skal komme en annen oppstandelse senere? Det ville stemme overens med det Job sa om framtiden sin. (Job 14:15) ‘De som tilhører Kristus’ og har fått en oppstandelse «under Kristi nærvær», kommer til å være i himmelen sammen med Jesus når han tilintetgjør alle regjeringer, all myndighet og all makt. Til og med «den siste fiende», døden, skal bli tilintetgjort. De som blir oppreist til liv i himmelen, er selvfølgelig ikke lenger underlagt den døden menneskene har arvet på grunn av Adams synd. Men hva med andre? – Les 1. Korinter 15:24–26.

19. Hva kan de som ikke har et himmelsk håp, se fram til?

¹⁹ Hva kan de som ikke har et himmelsk håp, se fram til? Paulus beskriver det de vil få oppleve: «Gud vil sørge for at både rettferdige og urettferdige får en oppstandelse.» (Apg 24:15) Det sier seg selv at ingen urettferdige får komme til himmelen, så disse ordene må gjelde en framtidig oppstandelse på jorden.

20. Hvordan har denne artikkelen styrket håpet ditt?

²⁰ Vi har altså ingen grunn til å tvile på at ‘Gud vil sørge for en oppstandelse’. De som får livet tilbake på jorden, kan se fram til å leve her i all evighet. Dette er et løfte du kan stole på. Det kan gi deg trøst når du tenker på dem du har mistet i døden. De kan bli oppreist fra døden når Kristus og andre skal «herske som konger ... i de 1000 årene». (Åp 20:6) Du kan også være sikker på at hvis du selv skulle dø før tusenårsriket begynner, vil du bli oppreist til liv igjen. Dette «håpet fører ikke til skuffelse». (Rom 5:5) Det kan holde deg oppe nå og føre til at du føler enda større glede over å tjene Gud. Men det er mer vi kan lære av 1. Korinter, kapittel 15. Det skal vi se på i den neste artikkelen.