Frigjøring fra falsk religion
«Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, . . . rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.» — 2. KORINTER 6: 17.
1. Hvordan prøvde Satan å friste Jesus, og hvilke to ting lærer vi av at han framsatte dette tilbudet?
«ALT dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg.» Selv om dette tilbudet ble framsatt flere tusen år etter at falsk religion oppstod, gir det oss nøkkelen til å kunne forstå hvem som står bak falsk tilbedelse, og hva hensikten med den er. Sent på året i 29 e.Kr. tilbød Djevelen Jesus alle verdens riker i bytte for en tilbedelseshandling. Denne hendelsen forteller oss to ting: at denne verdens riker tilhører Satan, slik at han kan gi dem fra seg, og at det egentlige formålet med falsk religion er å få folk til å tilbe Djevelen. — Matteus 4: 8, 9.
2. Hva lærer vi av Jesu ord i Matteus 4: 10?
2 Da Jesus svarte, avviste han ikke bare falsk religion, men han viste også hva den sanne religion innebærer. Han sa: «Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.» (Matteus 4: 10) Formålet med den sanne religion er altså å tilbe den eneste sanne Gud, Jehova. Den omfatter tro og lydighet og det å gjøre Jehovas vilje.
Opprinnelsen til falsk religion
3. a) Når og hvordan fikk falsk religion sin begynnelse på jorden? b) Hva er det første tilfellet av religiøs intoleranse vi kjenner til, og hvordan har religiøs forfølgelse fortsatt siden da?
3 Den falske religion fikk sin begynnelse på jorden da de første mennesker var ulydige mot Gud og gikk med på Slangens forslag om at de selv skulle avgjøre hva som var «godt og ondt». (1. Mosebok 3: 5) Da de gjorde det, forkastet de Jehovas rettferdige overherredømme, og de gav avkall på den rette form for tilbedelse, den sanne religion. De var de første mennesker som «byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen». (Romerne 1: 25) Den skapningen de uten å vite det valgte å tilbe, var ingen annen enn Satan Djevelen, «den gamle slange». (Åpenbaringen 12: 9) Deres eldste sønn, Kain, ville ikke følge Jehovas vennlige veiledning og gjorde på den måten opprør mot hans overherredømme. Enten Kain var klar over det eller ikke, ble han «et barn av den Onde», Satan, og begynte å tilbe ham. Han drepte sin yngre bror Abel, som utøvde den sanne religion. (1. Johannes 3: 12, Erik Gunnes’ oversettelse; 1. Mosebok 4: 3—8, vers 7 fra NW; Hebreerne 11: 4) Abels blod var det første blod som ble utgytt på grunn av religiøs intoleranse. Falsk religion har dessverre fortsatt å utøse uskyldig blod helt fram til våre dager. — Se Matteus 23: 29—35; 24: 3, 9.
4. Hvilke skriftsteder i forbindelse med Noah viser hva den sanne religion innebærer?
4 Før vannflommen lyktes det Satan å vende størstedelen av menneskeheten bort fra den sanne religion. Om Noah sies det imidlertid at han «fant nåde for [Jehovas] øyne». Hvorfor? Fordi han «vandret med Gud». Han utøvde med andre ord den sanne tilbedelse. Den sanne religion består ikke i seremonier eller ritualer, men er en levemåte. Den omfatter det å tro på Jehova og å tjene ham i lydighet, å ’vandre med ham’. Noah gjorde dette. — 1. Mosebok 6: 8, 9, 22; 7: 1; Hebreerne 11: 6, 7.
5. a) Hva forsøkte Djevelen å opprette etter vannflommen, og hvordan? b) Hvordan forpurret Jehova Djevelens plan, og hva førte det til?
5 Kort tid etter vannflommen brukte Djevelen tydeligvis Nimrod, en mann som var beryktet for sin «opposisjon til Jehova», i et forsøk på å forene hele menneskeheten i en form for tilbedelse som også ville være i opposisjon til Jehova. (1. Mosebok 10: 8, 9, vers 9 fra NW; 11: 2—4) Det ville ha vært én forent falsk religion, en forent tilbedelse av Djevelen med senter i den byen og det tårnet som hans tilbedere bygde. Jehova forpurret denne planen ved å forvirre det ene språk som alle mennesker den gang snakket. (1. Mosebok 11: 5—9) Derfor ble byen kalt Babel og med tiden Babylon, to navn som begge betyr «forvirring». Denne språkforvirringen førte til at menneskene ble spredt ut over hele jorden.
6. a) Hvilke religiøse oppfatninger ble innpodet i Satans tilbedere før de ble spredt utover? b) Hvorfor har religioner over hele verden trosoppfatninger som ligner hverandre? c) Hvilken satanisk hensikt tjente Babylon, og hva ble denne byen et symbol på?
6 Ut fra mytologiens og religionens historie ser det imidlertid ut til at Satan hadde innpodet sine tilbedere visse grunnleggende trekk ved den falske religion før Jehova på denne måten spredte menneskene. Blant disse var tanken om en sjel som lever videre etter døden, frykt for de døde og troen på at det finnes en underverden hvor døde pines. Et annet trekk var tilbedelsen av utallige guder og gudinner, deriblant noen som var gruppert i triader. De forskjellige språkgruppene tok med seg slike trosoppfatninger til alle verdens hjørner. Etter hvert som tiden gikk, oppstod det variasjoner over disse grunnleggende temaene. Men stort sett utgjør de fortsatt strukturen i den falske religion i alle deler av verden. Satan ble riktignok hindret i sitt forsøk på å danne én forent falsk religion med hovedsete i Babylon, og han måtte nøye seg med et system av forskjellige former av falsk tilbedelse. Men disse var alle av babylonsk opprinnelse og hadde til hensikt å få folk til å tilbe noe annet enn Jehova. Babylon fortsatte i flere hundre år å være et betydningsfullt senter for avgudsdyrkelse, magi, trolldom og astrologi — alt sammen viktige bestanddeler i falsk religion. Det er ikke overraskende at Åpenbaringen symbolsk fremstiller den falske religions verdensrike som en uren skjøge ved navn Babylon den store. — Åpenbaringen 17: 1—5.
Den sanne religion
7. a) Hvorfor ble ikke den sanne religion berørt av språkforvirringen? b) Hvem ble kjent som «far til alle dem som har tro», og hvorfor?
7 Den sanne religion ble tydeligvis ikke berørt da Jehova forvirret menneskenes språk ved Babel. Før vannflommen var den sanne religion blitt utøvd av slike trofaste menn og kvinner som Abel, Enok, Noah, Noahs hustru og hans sønner og svigerdøtre. Etter vannflommen ble den sanne tilbedelse bevart i slektslinjen til Noahs sønn Sem. Abraham, en etterkommer av Sem, utøvde den sanne religion og ble kjent som «far til alle dem som har tro». (Romerne 4: 11, NW) Han viste sin tro i gjerninger. (Jakob 2: 21—23) Hans religion var en levemåte for ham.
8. a) Hvordan ble den sanne religion konfrontert med falsk religion i det 16. århundre før Kristus, og hva ble resultatet? b) Hvilken ny ordning innførte Jehova med hensyn til den rene tilbedelse av ham?
8 Den sanne tilbedelse ble fortsatt utøvd i Abrahams slektslinje — av Isak, Jakob (eller Israel) og Jakobs 12 sønner, som Israels 12 stammer nedstammet fra. Mot slutten av det 16. århundre før Kristus kjempet Abrahams etterkommere gjennom Isak for å bevare den rene religion i fiendtlige, hedenske omgivelser, nemlig Egypt, hvor de var i trelldom. Jehova brukte sin trofaste tjener Moses av Levi stamme for å utfri sitt folk av trelldommen i Egypt, et land som var gjennomsyret av falsk religion. Gjennom Moses inngikk Jehova en pakt med Israel og gjorde dem til sitt utvalgte folk. På den tiden sørget Jehova for at tilbedelsen av ham midlertidig ble utøvd innenfor rammene av en ordning med offer som ble administrert av et presteskap, og med en bokstavelig helligdom — først det flyttbare tabernaklet og senere templet i Jerusalem.
9. a) Hvordan ble den sanne tilbedelse utøvd før lovpakten? b) Hvordan viste Jesus at de materielle trekkene ved lovpakten ikke var permanente?
9 Vi bør imidlertid merke oss at disse materielle trekkene ikke skulle være en permanent del av den sanne religion. Loven var «et skyggebilde av det som skulle komme». (Kolosserne 2: 17; Hebreerne 9: 8—10; 10: 1) Før Moseloven kom, på patriarkenes tid, representerte tydeligvis familieoverhodene sin husstand når de frembar offer på alteret de hadde bygd. (1. Mosebok 12: 8; 26: 25; 35: 2, 3; Job 1: 5) Men det fantes ikke noe organisert presteskap eller et system for ofring med seremonier og ritualer. Jesus viste også at denne tilbedelsen, som hadde sitt senter i Jerusalem, var noe midlertidig, da han sa til en samaritansk kvinne: «Den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet [Garisim, der det tidligere hadde ligget et samaritansk tempel] eller i Jerusalem. . . . Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet.» (Johannes 4: 21—23) Jesus viste at den sanne religion ikke skal utøves ved hjelp av materielle ting, men i ånd og sannhet.
Babylonsk fangenskap
10. a) Hvorfor tillot Jehova at hans folk ble ført i fangenskap i Babylon? b) På hvilke to måter utfridde Jehova en trofast rest i 537 f.Kr., og hva var hovedhensikten med at de vendte tilbake til Juda?
10 Etter opprøret i Eden har det hersket et konstant fiendskap mellom den sanne religion og falsk religion. Til sine tider er sanne tilbedere symbolsk talt blitt tatt til fange av falsk religion, som Babylon siden Nimrods tid har vært et bilde på. Før Jehova tillot at hans folk ble ført i fangenskap i Babylon i 617 og 607 f.Kr., hadde de allerede falt som offer for babylonsk falsk religion. (Jeremia 2: 13—23; 15: 2; 20: 6; Esekiel 12: 10, 11) I år 537 f.Kr. vendte en trofast rest tilbake til Juda. (Jesaja 10: 21) De gav akt på denne profetiske oppfordringen: «Dra ut fra Babylon.» (Jesaja 48: 20) De ble ikke bare utfridd i rent fysisk forstand. Dette var også en åndelig utfrielse av uren, avgudsdyrkende falsk religion. Denne trofaste resten fikk derfor denne befalingen: «Bryt opp, dra bort fra Babylon! Rør ikke ved noe urent! Gå ut av byen, gjør dere rene, dere som bærer [Jehovas] kar!» (Jesaja 52: 11) Hovedhensikten med at de vendte tilbake til Juda, var at de skulle gjenopprette den rene tilbedelse, den sanne religion.
11. Hvilken utvikling fant sted på det religiøse område i det sjette århundre før Kristus i tillegg til at den rene tilbedelse ble gjenopprettet i Juda?
11 Det er interessant å merke seg at det i det samme århundre, det sjette århundre før Kristus, oppstod nye forgreninger av falsk religion i Babylon den store. Da framstod buddhismen, konfusianismen, zarathustrismen og jainismen, foruten den rasjonalistiske greske filosofi, som senere øvde så stor innflytelse på kristenhetens kirkesamfunn. Mens den rene tilbedelse ble gjenopprettet i Juda, sørget altså Guds erkefiende for at det ble flere variasjoner av falsk religion å velge mellom.
12. Hvilken utfrielse av babylonsk fangenskap fant sted i det første århundre, og hvilken advarsel kom Paulus med?
12 På den tiden da Jesus stod fram i Israel, utøvde flertallet av jødene forskjellige former av jødedommen, en religion som hadde tatt opp i seg mange babylonske religiøse forestillinger. Den hadde sluttet seg til Babylon den store. Kristus fordømte den og utfridde sine disipler av babylonsk fangenskap. (Matteus, kapittel 23; Lukas 4: 18) Falsk religion og gresk filosofi var svært utbredt i de områdene hvor apostelen Paulus forkynte, og derfor siterte han Jesajas profeti og anvendte den på de kristne, som måtte holde seg unna Babylon den stores urene innflytelse. Han skrev: «Hvordan kan Guds tempel og [de babylonske] avgudene forlikes? For vi er den levende Guds tempel. Gud har jo sagt: Jeg vil bo og ferdes blant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.» — 2. Korinter 6: 16, 17.
Frigjøring fra falsk religion i endens tid
13. Hva fremgår av de budskapene Kristus sendte til de sju menighetene i Lilleasia, og hva framstod som følge av dette?
13 De budskapene Kristus sendte til de sju menighetene i Lilleasia gjennom den åpenbaringen han gav apostelen Johannes, viser tydelig at babylonske religiøse skikker og holdninger var i ferd med å snike seg inn i den kristne menighet mot slutten av det første århundre etter Kristus. (Åpenbaringen, kapitlene 2 og 3) Frafallet blomstret særlig fra det andre århundre til det femte århundre, noe som førte til at det framstod en fordervet etterligning av den rene kristne religion. Slike babylonske læresetninger som læren om sjelens udødelighet, om et brennende helvete og om treenigheten ble en del av den frafalne kristendoms lære. De katolske, de ortodokse og senere de protestantiske kirkesamfunn antok alle disse falske læresetningene og ble derfor en del av Babylon den store, Djevelens verdensrike av falsk religion.
14, 15. a) Hva viser Jesu illustrasjon om ugresset i hveten? b) Hva skjedde mot slutten av forrige århundre, og hvilke fremskritt hadde de sanne kristne gjort når det gjaldt lærespørsmål, før 1914?
14 Den sanne religion er aldri blitt fullstendig utryddet. Opp gjennom århundrene har det alltid vært sannhetselskende mennesker, og noen av dem har måttet bøte med livet på grunn av sin trofasthet mot Jehova og hans Ord, Bibelen. Men som Jesu illustrasjon om ugresset i hveten viser, ville den symbolske hveten, de salvede som hører Riket til, først bli skilt fra ugresset, de som hører den onde til, ved «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 13: 24—30, 36—43, vers 40 fra NW) Da endens tid — den tid da denne atskillelsen skulle finne sted — nærmet seg, begynte oppriktige bibelstudenter i slutten av forrige århundre å frigjøre seg fra trelldommen under falsk religion.
15 Da året 1914 kom, hadde disse kristne, som i dag er kjent som Jehovas vitner, opparbeidet en sterk tro på gjenløsningen. De visste at Kristi nærvær måtte være usynlig. De forstod at 1914 ville avmerke slutten på «folkeslagenes tid». (Lukas 21: 24) Og de hadde en klar forståelse av sjelen og oppstandelsen. De var også blitt klar over hvor feil kirkesamfunnene tok når det gjaldt læren om et brennende helvete og treenighetslæren. De lærte Guds navn å kjenne og begynte å bruke det, og de forstod hvor feilaktig evolusjonsteorien er, og hvor galt det er å praktisere spiritisme.
16. Hvilket kall reagerte salvede kristne positivt på i 1919?
16 De var godt i gang med å frigjøre seg fra den falske religions lenker, og i 1919 mistet Babylon den store fullt ut sitt grep på Guds folk. På lignende måte som en rest av jøder var blitt utfridd av Babylon i 537 f.Kr., hadde den trofaste rest av salvede kristne gitt akt på oppfordringen til å «gå ut av byen [Babylon den store]». — Jesaja 52: 11.
17. a) Hva fant sted fra og med 1922, og hvilket behov oppstod blant Guds folk? b) Hvilket ekstremt standpunkt ble inntatt, og hvorfor er det forståelig?
17 Fra og med 1922 ble det utbredt hardtslående bibelske sannheter som avslørte babylonsk falsk religion, særlig innenfor kristenhetens kirkesamfunn. Man så behovet for å gjøre det klart for Guds rensede folk at bruddet med alle former for falsk religion måtte være fullstendig. Derfor unngikk de i mange år til og med å bruke ordet «religion» når de snakket om den rene tilbedelse. De marsjerte gjennom storbygatene med plakater som bar slike slagord som «Religionen er en snare og et bedrag». I slike bøker som Regering (utgitt på engelsk i 1928) og «Sannheten skal frigjøre eder» (utgitt på engelsk i 1943) ble det skilt klart mellom «kristendommen» og «religionen». Det er lett å forstå dette ytterliggående standpunktet, for man var nødt til å bryte over tvert med Babylon den stores religiøse systemer.
Sann og falsk religion
18. Hvilken ny forståelse av ordet «religion» kom i 1951, og hvordan blir dette forklart i årboken for 1975?
18 Så, i 1951, var Jehovas tid inne til å gi sitt folk en krystallklar forståelse av forskjellen mellom sann religion og falsk religion. I Jehovas vitners årbok for 1975 fortelles det: «I 1951 lærte forkjemperne for den sanne tilbedelse noe viktig om begrepet ’religion’. Noen av dem husket godt 1938, da de fra tid til annen bar plakater med de tankevekkende ordene ’Religionen er en snare og et bedrag’. Slik de så det den gang, var all ’religion’ ukristen, den var fra Djevelen. Men i The Watchtower for 15. mars 1951 [Vakttårnet for 15. november 1951] ble det sagt at det er riktig å bruke adjektivene ’sann’ og ’falsk’ om religion. I den interessante boken Hva har religionen gjort for menneskeheten? (utgitt [på engelsk] i 1951 og frigitt på stevnet med temaet ’Ren tilbedelse’ på Wembley stadion i London) ble det dessuten sagt: ’I samsvar med den måten det brukes på, blir da den enkleste definisjon av ordet «religion» et system for tilbedelse, en form for tilbedelse, uten hensyn til om tilbedelsen er sann eller falsk. Dette stemmer med betydningen av det hebraiske ordet for religion, ’a·boh·dáh, som bokstavelig betyr «tjeneste», uansett hvem den utføres for.’ Deretter ble uttrykkene ’falsk religion’ og ’sann religion’ vanlige blant Jehovas vitner.» — Side 225.
19, 20. a) Hvorfor behøvde ikke de sanne tilbedere å bli forvirret over at ordet «religion» ble brukt om den sanne tilbedelse? b) Hva kunne Jehovas folk nå gjøre som følge av denne nye forståelsen?
19 Som svar på et spørsmål fra leserne sa Vakttårnet for 1. mars 1952: «Ingen bør føle seg forvirret ved bruken av uttrykket ’religion’. Vi kommer ikke i klasse med de tradisjonsbundne falske religioner når vi bruker det, likså lite som vi kommer i samme klasse som kristenhetens falske kristne fordi vi kaller oss kristne.»
20 Denne nye forståelsen av ordet «religion» var altså slett ikke noe kompromiss. Nei, den gjorde det mulig for Jehovas folk å skape et større skille mellom sann og falsk tilbedelse, slik det fremgår av den neste artikkelen.
Vi prøver vår forståelse
◻ Når og hvordan fikk falsk religion sin begynnelse på jorden?
◻ Hva forsøkte Satan å opprette etter vannflommen, og hvordan ble hans plan forpurret?
◻ Hva ble Babylon symbolet på?
◻ Hvilke utfrielser fant sted i 537 f.Kr., i det første århundre etter Kristus og i 1919?
◻ Hvilken ny forståelse av ordet «religion» kom i 1951, og hvorfor nettopp da?
[Ramme/bilde på side 11]
Falske læresetninger verden over som har sin opprinnelse i Babylon:
◻ Treenigheter eller triader av guder
◻ Menneskesjelen lever videre etter døden
◻ Spiritisme — kontakt med «de døde»
◻ Bruk av bilder i tilbedelsen
◻ Bruk av trolldom for å blidgjøre demoner
◻ En mektig, herskende presteklasse