La oss leve i samsvar med vår kristne innvielse — i frihet!
«Hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» — 2. KORINTER 3: 17.
1. Hvem er Jehovas vitner innviet til, og hvorfor benytter de seg av lovformelige redskaper?
JEHOVAS VITNER tror at deres religion vil vare evig. De ser derfor fram til å tjene Gud «med ånd og sannhet» i all evighet. (Johannes 4: 23, 24) Som skapninger med fri vilje har disse kristne foretatt en uforbeholden innvielse til Jehova Gud, og de er fast besluttet på å leve i samsvar med sin innvielse. De stoler på at Guds Ord og hans hellige ånd vil hjelpe dem med dette. Samtidig med at Jehovas vitner helhjertet lever i samsvar med sin kristne innvielse i sin gudgitte frihet, viser de også tilbørlig respekt for den rolle de herskende «høyere myndigheter» spiller, og de benytter seg på rettmessig måte av lovlige ordninger og tiltak. (Romerne 13: 1; Jakob 1: 25) Jehovas vitner benytter for eksempel Selskapet Vakttårnet som et lovformelig redskap — ett av mange i forskjellige land — for å kunne utføre sitt arbeid med å hjelpe sine medmennesker, spesielt i åndelig henseende. Men vitnene er innviet til Gud, ikke til et lovformelig redskap, og deres innvielse til Jehova kommer til å vare evig.
2. Hvorfor setter Jehovas vitner stor pris på Selskapet Vakttårnet og lignende lovformelige redskaper?
2 Fordi Jehovas vitner er tjenere som er innviet til Gud, er de forpliktet til å følge Jesu påbud om å gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene og døpe dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og undervise dem. (Matteus 28: 19, 20) Dette arbeidet kommer til å fortsette helt til slutten på denne tingenes ordning, for Jesus sa også: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 3, 14) Selskapet Vakttårnets trykkerier og lignende lovformelige redskaper forsyner hvert år Jehovas vitner med millioner av bibler, bøker, brosjyrer og blad til bruk i deres verdensomfattende forkynnelsesarbeid. Disse lovformelige redskapene er derfor av uvurderlig betydning når det gjelder å hjelpe Guds innviede tjenere til å leve i samsvar med sin innvielse til ham.
3. Hva la Jehovas vitner tidligere i uttrykket «Selskapet»?
3 Noen vil kanskje hevde at vitnene omtaler Selskapet Vakttårnet — eller oftere bare Selskapet — på en måte som tyder på at de betrakter det som noe mer enn et lovformelig redskap. Er det ikke så at de betrakter det som den endelige autoritet i spørsmål som angår tilbedelsen? Dette spørsmålet blir belyst i boken Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike. Der blir det forklart at «når Vagttaarnet [for 1. august 1938] talte om ’Selskapet’, siktet det ikke til det lovmessige redskapet, men til den gruppe salvede kristne som hadde dannet dette redskapet og benyttet det.»a Uttrykket stod derfor for «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Det var i denne forstand vitnene vanligvis benyttet uttrykket «Selskapet». Det lovformelige selskapet og «den tro og kloke slave» er naturligvis ikke to uttrykk som kan brukes om hverandre. Direktørene for Selskapet Vakttårnet er valgt, mens de av Jehovas vitner som utgjør den ’tro slave’, er salvet med Jehovas hellige ånd.
4. a) Hvordan uttrykker mange Jehovas vitner seg for å unngå misforståelser? b) Hvorfor bør vi være likevektige når det gjelder vår uttrykksmåte?
4 For å unngå misforståelser forsøker Jehovas vitner å være påpasselige med hvordan de ordlegger seg. I stedet for å si «Selskapet lærer» foretrekker mange vitner å bruke slike uttrykk som «Bibelen sier», eller «jeg forstår det slik at Bibelen lærer». På denne måten framhever de den personlige avgjørelsen som hver enkelt av Jehovas vitner har truffet ved å godta Bibelens lære, og de unngår å overbringe den feilaktige forestillingen at vitnene på en eller annen måte er bundet til å følge påbud fra en religiøs sekt. Forslag angående vår uttrykksmåte bør naturligvis ikke bli noe stridstema. Vår uttrykksmåte er bare viktig i den grad den hindrer misforståelser. Det er nødvendig å vise kristen likevekt. Bibelen formaner oss til ’ikke å strides om ord’. (2. Timoteus 2: 14, 15) I Bibelen finner vi også dette prinsipp: «Hvis dere ikke med tungen framfører tale som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva som blir sagt?» — 1. Korinter 14: 9.
Guds ånd reduserer behovet for regler
5. Hvordan skal vi forstå 1. Korinter 10: 23?
5 «Alt er tillatt, men ikke alt er gagnlig,» sa apostelen Paulus. Han tilføyde: «Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.» (1. Korinter 10: 23) Det er innlysende at Paulus ikke mente at det er tillatt å gjøre noe som Guds Ord uttrykkelig fordømmer. Sammenlignet med de omkring 600 lovene som ble gitt til fortidens Israel, er det forholdsvis få uttrykkelige befalinger som regulerer de kristnes liv. Mange saker er det derfor overlatt til den enkeltes samvittighet å avgjøre. En som har innviet seg til Jehova, nyter den frihet som følger med det å bli ledet av Guds ånd. Kristne som har tilegnet seg sannheten, følger en samvittighet som er oppøvd i samsvar med Bibelen, og stoler på Guds ledelse ved hans hellige ånd. Dette hjelper innviede kristne til å avgjøre hva som vil ’bygge opp’, og hva som vil være «gagnlig» for dem selv og andre. De forstår at de avgjørelsene de treffer, vil berøre deres personlige forhold til Gud, som de er innviet til.
6. Hvordan kan vi vise på kristne møter at vi har tilegnet oss sannheten?
6 Jehovas vitner viser at de har tilegnet seg sannheten, ved at de kommer med kommentarer på kristne møter. Til å begynne med siterer de kanskje det som står i de publikasjonene som blir studert. Men etter hvert gjør de framskritt og kommer til det punkt da de redegjør for bibelske lærdommer med sine egne ord. Derved viser de at de utvikler sin tenkeevne og ikke bare gjentar det andre har sagt. Det at de formulerer tanker med sine egne ord og av hjertet gir uttrykk for rette sannhets ord, vil bringe dem glede og vise at de er overbevist i sitt eget sinn. — Forkynneren 12: 10; jevnfør Romerne 14: 5b.
7. Hvilken beslutning har Jehovas tjenere frivillig truffet før de innviet seg?
7 Det motivet Jehovas vitner er drevet av, er kjærlighet til Gud og nestekjærlighet. (Matteus 22: 36—40) De er nær knyttet til hverandre med det bånd som består av en kristuslignende kjærlighet, og dette gjør dem til et verdensomfattende samfunn av brødre. (Kolosserne 3: 14; 1. Peter 5: 9) Men som skapninger med en fri vilje har hver enkelt av dem truffet en personlig beslutning om å forkynne det gode budskap om Riket, holde seg politisk nøytral, avholde seg fra blod, unngå visse former for underholdning og leve etter Bibelens normer. De er ikke blitt tvunget til å treffe slike beslutninger. Før de ble Jehovas vitner og gikk til det skritt å foreta en kristen innvielse, traff de frivillig en beslutning om å ha en slik livsførsel.
Står de til ansvar overfor et styrende råd?
8. Hvilket spørsmål trenger vi nå å få klarhet i?
8 Bibelen viser tydelig at sanne kristne ikke tjener Gud av tvang. Den sier: «Jehova er Ånden; og hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» (2. Korinter 3: 17) Men hvordan kan vi få dette til å harmonere med den tanke at det finnes en ’tro og klok slave’ med et styrende råd? — Matteus 24: 45—47.
9, 10. a) Hvordan gjelder prinsippet om lederskap i den kristne menighet? b) Hva var nødvendig i det første århundre for at prinsippet om lederskap skulle bli fulgt?
9 For å kunne besvare dette spørsmålet må vi huske det bibelske prinsippet om lederskap. (1. Korinter 11: 3) I Efeserne 5: 21—24 pekes det på at Kristus er «menighetens hode», den som menigheten «underordner seg under». Jehovas vitner forstår det slik at den tro og kloke slave består av Jesu åndelige brødre. (Hebreerne 2: 10—13) Denne trofaste slaveklassen er satt til å forsyne Guds folk med åndelig «mat i rette tid». Nå i endens tid har Kristus satt denne slaven «over alt det han eier». Den har derfor en stilling som gjør at den fortjener å bli vist respekt av alle som betrakter seg som kristne.
10 Hensikten med dette lederskapet er å bevare enheten og passe på at alt skjer «sømmelig og med orden». (1. Korinter 14: 40) For å oppnå dette i det første århundre ble en del salvede kristne som tilhørte den tro og kloke slave-klassen, valgt ut til å representere hele gruppen. De etterfølgende begivenhetene viste at det tilsyn som ble ført av dette styrende råd i det første århundre, hadde Jehovas godkjennelse og velsignelse. De kristne i det første århundre godtok ordningen med glede. Ja, de gledet seg over og var takknemlige for de gode resultatene den førte med seg. — Apostlenes gjerninger 15: 1—32.
11. Hvordan bør vi betrakte vår tids styrende råd?
11 En slik verdifull ordning eksisterer fremdeles. Jehovas vitners styrende råd består for tiden av ti salvede kristne som alle har mange tiårs erfaring i kristen virksomhet. De gir åndelig veiledning til Jehovas vitner, slik det styrende råd i det første århundre gjorde. (Apostlenes gjerninger 16: 4) I likhet med de første kristne ser vitnene med glede hen til de modne brødrene i det styrende råd for å få retningslinjer og veiledning som er basert på Bibelen, i spørsmål som angår deres tilbedelse. Selv om de som er med i det styrende råd, er Jehovas og Kristi slaver i likhet med sine medkristne, får vi følgende pålegg i Bibelen: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.» — Hebreerne 13: 17.
12. Hvem må hver enkelt kristen avlegge regnskap for?
12 Innebærer den tilsynsoppgaven som Bibelen gir det styrende råd, at hver enkelt av Jehovas vitner må avlegge regnskap for sin virksomhet overfor dette rådet? Ikke ifølge det Paulus sa til de kristne i Roma: «Hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du også ned på din bror? Vi skal jo alle stå for Guds dommersete . . . Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.» — Romerne 14: 10—12.
13. Hvorfor rapporterer Jehovas vitner sin forkynnelsesvirksomhet?
13 Men er det ikke slik at det ventes av de enkelte Jehovas vitner at de rapporterer sin forkynnelsesvirksomhet? Jo, men formålet med dette blir tydelig forklart i en av deres håndbøker, hvor det står: «Jesu Kristi første etterfølgere var interessert i rapporter som viste hvilken fremgang forkynnelsesarbeidet hadde. (Mark. 6: 30) Etter hvert som arbeidet gikk framover, ble det samlet rapporter og beretninger om spesielt fine opplevelser som forkynnerne av det gode budskap hadde hatt. . . . (Apg. 2: 5—11, 41, 47; 6: 7; 1: 15; 4: 4) . . . Hvor oppmuntrende var det ikke for de trofaste kristne forkynnerne å få høre rapporter om hva som var blitt utrettet! . . . På lignende måte forsøker Jehovas organisasjon i nyere tid å føre nøyaktige opptegnelser over det arbeid som blir utført som en oppfyllelse av Matteus 24: 14.»
14, 15. a) Hvorfor kan 2. Korinter 1: 24 anvendes på det styrende råd? b) På hvilket grunnlag må hver enkelt kristen treffe personlige avgjørelser, og i full erkjennelse av hvilket faktum?
14 Det styrende råd er en kjærlig gave, og dets medlemmer utgjør ved sin tro et eksempel som det er verdt å etterligne. (Filipperne 3: 17; Hebreerne 13: 7) Fordi de holder seg til og følger Kristi eksempel, kan de si som Paulus: «Ikke slik at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede, for det er ved deres tro at dere står.» (2. Korinter 1: 24) Det styrende råd merker seg tendenser som gjør seg gjeldende, og peker på fordelene ved å gi akt på Bibelens veiledning, kommer med forslag om hvordan det er mulig å anvende Bibelens lover og prinsipper, advarer mot skjulte farer og gir sine «medarbeidere» nødvendig oppmuntring. Det utfører derved sin kristne forvaltergjerning og hjelper sine medarbeidere til å bevare sin glede, og det bygger dem opp i troen, slik at de kan holde stand. — 1. Korinter 4: 1, 2; Titus 1: 7—9.
15 Hvis et av Jehovas vitner treffer avgjørelser på grunnlag av bibelsk veiledning som blir lagt fram av det styrende råd, gjør han dette av egen fri vilje fordi han ved sitt eget studium av Bibelen er blitt overbevist om at dette er den rette handlemåten. Hver enkelt av Jehovas vitner blir påvirket av Guds eget Ord til å følge den sunne bibelske veiledning som blir gitt av det styrende råd, i full erkjennelse av at de avgjørelser han treffer, vil berøre hans personlige forhold til Gud, som han er innviet til. — 1. Tessaloniker 2: 13.
Bibelgranskere og soldater
16. Hvorfor blir noen utstøtt, når det er en personlig sak å treffe avgjørelser i spørsmål som har med livsførsel å gjøre?
16 Men hvorfor blir noen av Jehovas vitner utstøtt, når det er en personlig sak å treffe avgjørelser i spørsmål som har med livsførsel å gjøre? Ingen avgjør egenmektig at det er nødvendig å gå til utstøtelse hvis noen praktiserer en bestemt synd. Ifølge Bibelen er det bare nødvendig å gå til et slikt skritt hvis et medlem av menigheten begår alvorlige synder og ikke angrer, for eksempel slike synder som er nevnt i 1. Korinter, kapittel 5. Det kan nok hende at en kristen blir utstøtt fordi han praktiserer synd, men det skjer bare såfremt han ikke vil ta imot åndelig hjelp fra kjærlige hyrder. Jehovas vitner er ikke alene om å følge denne kristne handlemåten. I et religiøst oppslagsverk heter det: «Ethvert samfunn påberoper seg retten til å beskytte seg mot medlemmer som ikke innordner seg under gjeldende regler, og som truer fellesskapets ve og vel. I religiøs sammenheng er denne retten ofte blitt styrket gjennom den oppfatning at en slik inngripen [ekskommunikasjon] berører ens forhold til Gud.» — The Encyclopedia of Religion.
17, 18. Hvordan kan vi illustrere at det kan være berettiget å utstøte noen?
17 Jehovas vitner gransker Bibelen. (Josva 1: 8; Salme 1: 2; Apostlenes gjerninger 17: 11) Det program for bibelundervisning som det styrende råd tilrettelegger, kan sammenlignes med et pensum som blir fastlagt av skolemyndighetene. Selv om skolemyndighetene ikke er kilden til undervisningsmateriellet, er det de som setter opp pensum, bestemmer undervisningsmetodene og fastlegger de nødvendige retningslinjene. Hvis noen i åpen trass nekter å følge skolens reglement, skaper vanskeligheter for medelever eller fører skam over skolen, kan de bli utvist. Skolemyndighetene har rett til å treffe de tiltak som er til det beste for elevene som et hele.
18 I tillegg til at Jehovas vitner er bibelgranskere, er de Jesu Kristi soldater med ordre om å ’stride troens gode strid’. (1. Timoteus 6: 12; 2. Timoteus 2: 3) Hvis noen av dem gjentatte ganger oppfører seg på en måte som er upassende for en kristen stridsmann, kan de naturligvis pådra seg Guds mishag. En kristen soldat har frihet til å velge og kan treffe de beslutninger han vil, men han må ta konsekvensene av sine beslutninger. Paulus resonnerer slik: «Ingen som tjener som soldat, lar seg innvikle i livets ervervsmessige gjøremål, for at han kan oppnå godkjennelse hos den som har vervet ham som soldat. Videre, også hvis noen kjemper i idrettslekene, blir han ikke kronet med mindre han har kjempet etter reglene.» (2. Timoteus 2: 4, 5) Modne kristne, også de som er med i det styrende råd, fortsetter fullt ut å stå til disposisjon for sin Leder, Jesus Kristus, og overholder «reglene», slik at de kan vinne den prisen som består i evig liv. — Johannes 17: 3; Åpenbaringen 2: 10.
19. Hva kan vi være sikker på etter at vi nå har undersøkt de faktiske forholdene i forbindelse med kristen innvielse?
19 Viser ikke kjensgjerningene at Jehovas vitner er Guds tjenere og ikke menneskers slaver? Som innviede kristne gleder de seg over den frihet som Kristus har frigjort dem til, og de lar Guds ånd og hans Ord styre deres liv mens de tjener i forening med sine brødre i Guds menighet. (Salme 133: 1) De kjensgjerningene som bekrefter dette, bør også fjerne enhver uvisshet med hensyn til kilden til deres styrke. De kan istemme med salmisten: «Jehova er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg er blitt hjulpet, så mitt hjerte jubler, og med min sang skal jeg prise ham.» — Salme 28: 7.
[Fotnote]
a Utgitt av Watchtower Bible and Tract Society i 1993.
Hva svarer du?
◻ Hvordan er Selskapet Vakttårnet og lignende lovformelige redskaper til hjelp for Jehovas vitner?
◻ Hvordan er Jehovas vitners styrende råd til gagn for de kristne?
◻ Hvorfor rapporterer Jehovas folk sin forkynnelsesvirksomhet?
◻ Under hvilke omstendigheter er det på sin plass å utstøte en innviet kristen?
[Bilde på side 19]
Det styrende råd i det første århundre passet på at det hersket enhet i lærespørsmål
[Bilder på side 23]
Over hele verden gleder Jehovas vitner seg over den frihet som Kristus har frigjort dem til