Gi ikke opp med hensyn til å gjøre det som er godt
«La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett.» — GALATERNE 6: 9.
1, 2. a) Hvorfor er det nødvendig med utholdenhet for å kunne tjene Gud? b) Hvordan viste Abraham utholdenhet, og hva var det som hjalp ham til å gjøre det?
SOM Jehovas vitner gleder vi oss over å gjøre Guds vilje. Vi finner også ny styrke i å ta på oss det «åk» det innebærer å være disipler. (Matteus 11: 29) Likevel er det ikke alltid lett å tjene Jehova i forening med Kristus. Apostelen Paulus gjorde dette klart da han sa følgende til sine medkristne: «Dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, skal få del i oppfyllelsen av løftet.» (Hebreerne 10: 36) Vi trenger utholdenhet, for det kan være en utfordring å tjene Gud.
2 Abrahams liv er virkelig et vitnesbyrd om det. Han måtte mange ganger treffe vanskelige valg og mestre problematiske situasjoner. Befalingen om å forlate et komfortabelt liv i Ur var bare begynnelsen. Det gikk ikke lang tid før han stod overfor hungersnød, fiendtligsinnete naboer, uvilje fra enkelte slektninger og brutal krig, og han var like ved å miste sin kone. Likevel hadde han større prøvelser i vente. Men Abraham gav aldri opp med hensyn til å gjøre det som var godt. Det er bemerkelsesverdig når man tenker på at han ikke hadde hele Guds Ord, som vi har i dag. Men han hadde utvilsomt kjennskap til den første profetien, der Gud erklærte: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt.» (1. Mosebok 3: 15) Ætten skulle komme gjennom Abraham, så det var naturlig at han ble gjenstand for Satans fiendskap. Det at Abraham forstod dette, hjalp ham utvilsomt til å utholde prøvelsene med glede.
3. a) Hvorfor kan Jehovas folk i dag regne med å møte prøvelser? b) Hvilken oppmuntring får vi i Galaterne 6: 9?
3 Jehovas folk i dag kan også regne med å møte prøvelser. (1. Peter 1: 6, 7) Åpenbaringen 12: 17 sier jo at Satan ’fører krig’ mot den salvede rest. Fordi de «andre sauer» har et nært samarbeid med de salvede, er de også utsatt for Satans vrede. (Johannes 10: 16) I tillegg til den motstanden de kristne kan møte i den offentlige tjeneste, blir de kanskje utsatt for vanskelig press på det personlige plan. Paulus formaner oss: «La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett.» (Galaterne 6: 9) Ja, Satan er fast bestemt på å ødelegge vår tro, men vi må stå ham imot, faste i troen. (1. Peter 5: 8, 9) Hva kan det at vi er trofaste, føre til? Jakob 1: 2, 3 sier: «Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, idet dere jo vet at den prøvde kvalitet av deres tro fører til utholdenhet.»
Frontalangrep
4. Hvordan har Satan benyttet frontalangrep i et forsøk på å bryte Guds folks ulastelighet?
4 Abrahams liv illustrerer de «forskjellige prøvelser» en kristen kan komme til å møte i vår tid. Han måtte for eksempel gå til handling mot inntrengerne fra Sinear da de angrep. (1. Mosebok 14: 11—16) Ikke overraskende benytter Satan seg fremdeles av frontalangrep i form av forfølgelse. Siden slutten av den annen verdenskrig har myndighetene i flere titall land forbudt Jehovas vitners kristne undervisningsarbeid. Jehovas vitners årbok 2001 forteller om den volden som fiender har utsatt de kristne i Angola for. Våre brødre i disse landene har stolt på Jehova og konsekvent nektet å gi seg. De har ikke svart ved å ty til vold eller opprør, men ved å fortsette å forkynne på en diskré måte. — Matteus 24: 14.
5. Hvordan kan kristne ungdommer bli utsatt for forfølgelse på skolen?
5 Men forfølgelse er ikke nødvendigvis voldelig. Abraham ble etter hvert velsignet med to sønner, Ismael og Isak. Første Mosebok 21: 8—12 sier at Ismael ved en anledning «drev gjøn» med Isak. Paulus viser i sitt brev til Galaterne at dette var alvorligere enn barnslig lek, for han sier om Ismael at han forfulgte Isak. (Galaterne 4: 29) Å bli latterliggjort av skolekamerater og utskjelt av motstandere kan altså med rette kalles forfølgelse. En ung kristen som heter Ryan, husker hvor plagsomme klassekameratene hans var: «De 15 minuttene bussturen til og fra skolen tok, føltes som mange timer, for jeg ble mobbet. De brente meg med binders som de hadde varmet opp med lightere.» Hvorfor var de så slemme mot ham? «Den teokratiske opplæringen jeg fikk, gjorde meg annerledes enn de andre ungdommene på skolen.» Med foreldrenes støtte klarte Ryan å være trofast og utholdende. Du som er ung, har spydige bemerkninger fra jevnaldrende gjort deg motløs? Ikke gi opp! Når du er trofast og utholdende, vil du erfare oppfyllelsen av Jesu ord: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld.» — Matteus 5: 11.
Dagliglivets bekymringer
6. Hva er det som kan føre til et anstrengt forhold mellom medkristne i vår tid?
6 De fleste av de prøvelsene vi møter i dag, har å gjøre med bekymringer i det daglige. Abraham opplevde at det ble et spent forhold mellom gjeterne hans og gjeterne til nevøen Lot. (1. Mosebok 13: 5—7) I dag kan personlighetsforskjeller og smålig misunnelse på lignende måte føre til et anstrengt forhold og til og med true freden i menigheten. «Hvor det er skinnsyke og stridslyst, der er det uorden og alt som er ondt.» (Jakob 3: 16) Så viktig det er at vi ikke gir opp, men setter fred foran stolthet, slik som Abraham gjorde, og søker de andres interesser! — 1. Korinter 13: 5; Jakob 3: 17.
7. a) Hva bør man gjøre hvis man er blitt såret av en trosfelle? b) Hvordan var Abraham et godt eksempel med hensyn til det å bevare et godt forhold til andre?
7 Det kan være en utfordring å være fredeligsinnet når man føler at man er blitt urettferdig behandlet av en trosfelle. Ordspråkene 12: 18 sier: «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk.» Tankeløse ord kan forårsake stor smerte, selv om de er uskyldig ment. Enda vondere er det hvis man føler at man er blitt baktalt eller er blitt offer for ondsinnet sladder. (Salme 6: 6, 7) Men en kristen kan ikke tillate seg å gi opp på grunn av sårede følelser. Hvis du er i en slik situasjon, så ta initiativet til å ordne opp i saken — snakk på en vennlig måte med den som har såret deg. (Matteus 5: 23, 24; Efeserne 4: 26) Vær innstilt på å tilgi vedkommende. (Kolosserne 3: 13) Når vi slutter å bære nag, kan våre egne følelser bli leget og forholdet til vår bror bli godt igjen. Abraham holdt ikke fast ved eventuell uvilje han følte overfor Lot. Nei, Abraham skyndte seg av sted for å hjelpe Lot og hans familie. — 1. Mosebok 14: 12—16.
Selvforskyldte prøvelser
8. a) Hvordan kan de kristne komme til å ’gjennombore seg selv overalt med mange smerter’? b) Hvorfor klarte Abraham å ha et likevektig syn på materielle ting?
8 Det må innrømmes at noen prøvelser er selvforskyldte. Jesus sa for eksempel til sine etterfølgere: «Slutt med å samle dere skatter på jorden, hvor møll og rust fortærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler.» (Matteus 6: 19) Likevel er det noen brødre som ’gjennomborer seg selv overalt med mange smerter’ ved å sette materielle interesser foran Rikets interesser. (1. Timoteus 6: 9, 10) Abraham var villig til å ofre materiell komfort for å gjøre Guds vilje. «Ved tro bodde han som utlending i løftets land som i et fremmed land og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var arvinger sammen med ham til nøyaktig det samme løftet. For han ventet på den byen som har virkelige grunnvoller, den som har Gud til byggmester og opphavsmann.» (Hebreerne 11: 9, 10) Abrahams tro på en framtidig ’by’, Guds styre, hjalp ham til ikke å sette sin lit til rikdom. Vil det ikke være fornuftig av oss å gjøre det samme?
9, 10. a) Hvordan kan et ønske om å oppnå en fremtredende stilling bli en prøvelse? b) Hvordan kan en bror i dag oppføre seg som «en av de mindre»?
9 Tenk også på en annen side. Bibelen kommer med denne alvorlige veiledningen: «Hvis noen mener han er noe, når han ingenting er, bedrar han sitt eget sinn.» (Galaterne 6: 3) Vi blir dessuten oppfordret til ’ikke å gjøre noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn’. (Filipperne 2: 3) Noen påfører seg selv prøvelser fordi de ikke følger denne veiledningen. Fordi de lar seg drive av et ønske om å få en fremtredende stilling framfor et ønske om å utføre «en god gjerning», blir de motløse og utilfredse når de ikke får privilegier i menigheten. — 1. Timoteus 3: 1.
10 Abraham var et godt eksempel med hensyn til ’ikke å tenke høyere om seg selv enn nødvendig’. (Romerne 12: 3) Da Abraham møtte Melkisedek, oppførte han seg ikke som om hans gunstige stilling innfor Gud gjorde ham hevet over andre. Tvert imot anerkjente han Melkisedeks høyere stilling som prest ved å gi ham tiende. (Hebreerne 7: 4—7) De kristne i dag bør på lignende måte være villige til å oppføre seg som «en av de mindre» og ikke kreve å være i rampelyset. (Lukas 9: 48) Hvis det virker som om de som tar ledelsen i menigheten, holder visse privilegier tilbake fra deg, så foreta en ærlig selvransakelse for å finne ut hvordan du kan gjøre forbedringer i din personlighet eller i den måten du tar hånd om ting på. Istedenfor å bli bitter på grunn av de privilegiene du ikke har, så benytt deg fullt ut av det privilegium du har — muligheten til å hjelpe andre til å lære Jehova å kjenne. Ja, «ydmyk dere . . . under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne». — 1. Peter 5: 6.
Tro på det usynlige
11, 12. a) Hva kan være grunnen til at noen i menigheten mister følelsen av at det haster? b) Hvordan var Abraham et godt eksempel med hensyn til å la sitt liv dreie seg om troen på Guds løfter?
11 En annen prøvelse kan ha å gjøre med at enden for denne onde ordning tilsynelatende drøyer. Ifølge 2. Peter 3: 12 skal de kristne ’vente på og alltid ha i tankene Jehovas dags nærvær’. Men mange har ventet på denne ’dagen’ i flere år, noen i flere tiår. Som følge av det er det kanskje noen som blir motløse og mister følelsen av at det haster.
12 Tenk igjen på Abrahams eksempel. Hele hans liv dreide seg om troen på Guds løfter, enda det ikke var noen mulighet for at de ville bli oppfylt i hans levetid. Han levde riktignok så lenge at han fikk se sin sønn Isak bli voksen. Men det skulle gå flere hundre år før Abrahams ætt kunne sammenlignes med «himlenes stjerner» og «sandkornene som er på havets strand». (1. Mosebok 22: 17) Abraham ble imidlertid ikke bitter eller motløs. Apostelen Paulus sa derfor om Abraham og andre patriarker: «I tro døde alle disse, enda de ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene, men de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen og kunngjorde offentlig at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet.» — Hebreerne 11: 13.
13. a) Hvordan er de kristne i dag som «midlertidige innbyggere»? b) Hvorfor skal Jehova gjøre ende på denne tingenes ordning?
13 Oppfyllelsen av de løftene som Abraham lot sitt liv dreie seg om, var «langt borte». I dag er oppfyllelsen av disse løftene svært nær, så hvor mye mer bør da ikke vi la vårt liv dreie seg om dem! I likhet med Abraham må vi se på oss selv som «midlertidige innbyggere» i Satans verden og nekte å slå oss til ro med å ha en nytelsessyk livsstil. Vi ville selvfølgelig ha foretrukket at «alle tings ende» var her, ikke bare nær. (1. Peter 4: 7) Kanskje vi sliter med alvorlige helseproblemer. Det kan være at vi har store økonomiske bekymringer. Men vi må huske at det ikke bare er for å utfri oss av vanskelige omstendigheter at Jehova lar enden komme, men det er for å hellige sitt navn. (Esekiel 36: 23; Matteus 6: 9, 10) Enden vil komme, ikke nødvendigvis når det passer oss best, men på et tidspunkt som tjener Jehovas hensikter best.
14. Hvordan høster de kristne i dag fordeler av Jehovas tålmodighet?
14 Husk også at Jehova ikke er «sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9) Legg merke til at Jehova er «tålmodig med dere» — medlemmer av den kristne menighet. Noen av oss trenger tydeligvis mer tid til å foreta visse forandringer og justeringer for å «bli funnet plettfrie og lyteløse av ham og i fred». (2. Peter 3: 14) Bør ikke vi da være takknemlige for at Jehova har vært så tålmodig?
Hvordan vi kan finne glede trass i hindringer
15. Hvordan klarte Jesus å bevare gleden trass i prøvelser, og hvilket gagn har de kristne i dag av å etterligne ham?
15 De kristne i dag kan lære mye av Abrahams liv. Han viste ikke bare tro, men også tålmodighet, klokskap, mot og uselvisk kjærlighet. Han satte tilbedelsen av Jehova høyt i sitt liv. Men vi må huske at vårt fremste eksempel, som vi skal følge, er Jesus Kristus. Han møtte også mange prøvelser, men han mistet aldri gleden. Hvorfor ikke? Fordi han hadde sinnet rettet mot det håpet som var holdt fram for ham. (Hebreerne 12: 2, 3) Så Paulus bad: «Måtte nå den Gud som skjenker utholdenhet og trøst, gi dere å ha den samme sinnsinnstilling blant dere som Kristus Jesus hadde.» (Romerne 15: 5) Når vi har den rette sinnsinnstilling, kan vi finne glede trass i de hindringene Satan måtte legge i veien for oss.
16. Hva kan vi gjøre når vi føler at problemene våre blir for store?
16 Når du føler at problemene blir for store, så minn deg selv om at akkurat som Jehova var glad i Abraham, så er han glad i deg. Han vil at du skal lykkes. (Filipperne 1: 6) Ha full tillit til Jehova, og stol på at han ikke vil la deg ’bli fristet ut over det du kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at du skal kunne utholde den’. (1. Korinter 10: 13) Innarbeid den vane å lese Guds Ord hver dag. (Salme 1: 2) Vær vedholdende i bønnen og be Jehova om at han må hjelpe deg til å være utholdende. (Filipperne 4: 6) Han vil «gi hellig ånd til dem som ber ham». (Lukas 11: 13) Benytt deg av de tiltak Jehova har truffet for å holde deg oppe åndelig sett, for eksempel den bibelske litteraturen vi får. Finn også støtte i brorskapet. (1. Peter 2: 17) Vær trofast til stede på kristne møter, for der får du den oppmuntringen du trenger for å holde ut. (Hebreerne 10: 24, 25) Gled deg over forvissningen om at din utholdenhet fører til at du blir godkjent i Guds øyne, og over at du ved din trofasthet gleder hans hjerte. — Ordspråkene 27: 11; Romerne 5: 3—5.
17. Hvorfor fortviler ikke de kristne?
17 Gud elsket Abraham som sin «venn». (Jakob 2: 23) Likevel bestod Abrahams liv av en rekke vanskelige prøvelser. De kristne kan derfor ikke vente at det vil være noe lettere nå i disse onde, «siste dager». Bibelen sier at «onde mennesker og bedragere vil gå fra vondt til verre». (2. Timoteus 3: 1, 13) Fortvil ikke, men innse at det presset vi blir utsatt for, er et bevis for at enden for Satans onde ordning er nær. Men Jesus minner oss om at «den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst». (Matteus 24: 13) Så «ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt»! Etterlign Abraham, og vær blant dem som «ved tro og tålmodighet arver løftene». — Hebreerne 6: 12.
Merket du deg dette?
• Hvorfor kan Jehovas folk i dag regne med å møte prøvelser?
• På hvilke måter kan Satan bruke frontalangrep?
• Hvordan kan personlige konflikter blant de kristne løses?
• Hvordan kan stolthet og selvopptatthet forårsake prøvelser?
• På hvilken måte var Abraham et godt eksempel med hensyn til å vente på oppfyllelsen av Guds løfter?
[Bilde på side 26]
Mange kristne ungdommer blir forfulgt ved at de blir latterliggjort av jevnaldrende
[Bilde på side 29]
På Abrahams tid var oppfyllelsen av Guds løfter «langt borte», likevel lot han sitt liv dreie seg om dem