KAPITTEL 22
Bruker du «visdommen ovenfra» i livet ditt?
1–3. (a) Hvordan viste Salomo stor visdom da han avgjorde en sak mellom to kvinner? (b) Hva har Jehova lovt å gi oss, og hvilke spørsmål oppstår?
DET var en vanskelig sak – to kvinner gjorde krav på samme barn. Kvinnene bodde i samme hus og hadde med noen dagers mellomrom født hver sin sønn. Det ene barnet døde, og nå hevdet begge kvinnene at de var mor til det levende barnet.a Det var ingen som hadde vært øyenvitne til det som hadde skjedd. Saken hadde sannsynligvis allerede vært behandlet av en lavere rettsinstans, uten at den var blitt avgjort. Til slutt ble den derfor lagt fram for Salomo, kongen i Israel. Ville han klare å finne ut hva som var sant?
2 Etter å ha hørt på kvinnene en stund ba Salomo om å få et sverd. Så ga han befaling om at barnet skulle hogges i to, og at kvinnene skulle få hver sin halvpart, og det virket som om han mente det han sa. Den virkelige moren bønnfalt straks kongen om å gi gutten – hennes elskede barn – til den andre kvinnen. Men den andre kvinnen holdt fast ved at barnet skulle hogges i to. Nå skjønte Salomo hva som var sant. Han visste hvor høyt en mor elsker barnet sitt, og brukte denne kunnskapen for å sette en stopper for diskusjonen. Forestill deg hvor lettet moren ble da Salomo sa til mennene sine at de skulle gi henne barnet, og sa: «Hun er moren.» – 1. Kongebok 3:16–27.
3 Dette var virkelig visdom utenom det vanlige. Da folket fikk høre hvordan Salomo hadde avgjort saken, fikk de dyp respekt for ham, «for de så at Gud hadde gitt ham visdom». Ja, Salomos visdom var en gave fra Gud. Gud hadde gitt ham «et vist og forstandig hjerte». (1. Kongebok 3:12, 28) Men hva med oss? Kan vi også få visdom fra Gud? Ja, for Salomo skrev under inspirasjon: «Det er Jehova som gir visdom.» (Ordspråkene 2:6) Jehova har lovt å gi visdom – evnen til å gjøre god bruk av kunnskap, innsikt og vurderingsevne – til alle som går oppriktig inn for å få denne egenskapen. Hvordan kan vi skaffe oss visdommen ovenfra? Og hvordan kan vi bruke den i livet vårt?
Hvordan kan vi ‘skaffe oss visdom’?
4–7. Nevn fire ting som er nødvendig for at vi skal kunne skaffe oss visdom.
4 Må vi være veldig intelligente eller ha en høy utdannelse for å kunne få visdom fra Gud? Nei. Jehova er villig til å gi oss av sin visdom uansett hvilken bakgrunn vi har, eller hva slags skolegang vi har hatt. (1. Korinter 1:26–29) Men vi må selv ta initiativet, for Bibelen oppfordrer oss til å ‘skaffe oss visdom’. (Ordspråkene 4:7) Hvordan kan vi gjøre det?
5 Vi må for det første ha dyp respekt for Gud. «Å ha dyp respekt for [bokstavelig: «Å frykte», fotnote] Jehova er begynnelsen til visdom», sier Ordspråkene 9:10. Å ha dyp respekt for Gud er grunnlaget for sann visdom. Hvorfor? Husk at visdom innebærer evnen til å bruke kunnskap på en god måte. «Å frykte» Gud vil ikke si å krype sammen foran ham av redsel, men å bøye seg for ham i ærefrykt, respekt og tillit. En slik frykt er bra for oss og motiverer oss til å gjøre det som er rett. Den gir oss lyst til å leve i harmoni med det vi vet om Guds vilje og hans handlemåte. Dette er den klokeste måten vi kan leve på, for Guds normer er alltid til det beste for dem som følger dem.
6 For det andre må vi være ydmyke og beskjedne. Bare ydmyke og beskjedne mennesker kan få visdom fra Gud. (Ordspråkene 11:2) Hva kommer det av? Hvis vi er ydmyke og beskjedne, er vi villige til å innrømme at vi ikke vet alt, at vi ikke alltid har rett, og at vi trenger å lære hvordan Jehova ser på forskjellige ting. Jehova «står de stolte imot», men han gir visdom til dem som er ydmyke. – Jakob 4:6.
7 For det tredje må vi studere Bibelen. Guds visdom blir åpenbart i hans Ord. For å skaffe oss denne visdommen må vi anstrenge oss for å finne den. (Ordspråkene 2:1–5) For det fjerde må vi be om å få visdom. Hvis vi oppriktig ber Gud om visdom, vil han gavmildt gi oss det. (Jakob 1:5) Han vil hjelpe oss gjennom sin hellige ånd når vi ber om den. Og hans ånd kan lede oss til å finne skatter i hans Ord som kan hjelpe oss til å løse problemer, unngå fare og ta kloke avgjørelser. – Lukas 11:13.
Vi må anstrenge oss for å kunne skaffe oss visdom fra Gud
8. Hvordan vil det vise seg om vi har skaffet oss visdom fra Gud?
8 Som vi var inne på i kapittel 17, er Jehovas visdom praktisk. Hvis vi virkelig har skaffet oss denne visdommen, vil det derfor vise seg i den måten vi oppfører oss på. Disippelen Jakob beskrev fruktene av Guds visdom på denne måten: «Visdommen ovenfra er først og fremst ren. Den er også fredelig, rimelig, klar til å adlyde og full av barmhjertighet og gode frukter. Den gjør ikke forskjell på folk og er ikke hyklersk.» (Jakob 3:17) Etter hvert som vi drøfter disse trekkene ved Guds visdom, kan vi spørre oss selv: Bruker jeg visdommen ovenfra i livet mitt?
«Ren» og «fredelig»
9. Hva vil det si å være ren, og hvorfor passer det godt at renhet er den første av visdommens egenskaper som blir nevnt?
9 «Først og fremst ren.» Vi må være rene, ikke bare i det ytre, men også i det indre. Bibelen setter visdom i forbindelse med hjertet, men visdommen ovenfra kan ikke komme inn i et hjerte som er urent på grunn av onde tanker, ønsker og motiver. (Ordspråkene 2:10; Matteus 15:19, 20) Men hvis vi har et rent hjerte – i den grad det er mulig for ufullkomne mennesker å ha det – vil vi ‘vende oss bort fra det som er ondt, og gjøre det som er godt’. (Salme 37:27; Ordspråkene 3:7) Passer det ikke godt at renhet er den første av visdommens egenskaper som blir nevnt? Hvis vi ikke er moralsk og åndelig rene, kan vi jo heller ikke reflektere de andre egenskapene som kjennetegner visdommen ovenfra.
10, 11. (a) Hvorfor er det viktig at vi er fredelige? (b) Hvordan kan du vise at du er en som skaper fred, hvis du skjønner at du har fornærmet en av trosfellene dine? (Se også fotnoten.)
10 «Fredelig.» Visdommen ovenfra får oss til å jage etter fred, som er et trekk ved Guds ånds frukt. (Galaterne 5:22) Vi gjør vårt beste for å ikke ødelegge «fredens bånd», som forener Jehovas folk. (Efeserne 4:3) Vi gjør også vårt beste for å gjenopprette freden når den er blitt forstyrret. Hvorfor er det så viktig? Bibelen sier: «Fortsett ... å leve i fred. Da skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.» (2. Korinter 13:11) Så lenge vi fortsetter å leve sammen i fred, vil fredens Gud være med oss. Den måten vi behandler trosfellene våre på, har direkte innvirkning på vårt forhold til Jehova. Hvordan kan vi vise at vi er en som skaper fred? Tenk på et eksempel.
11 Hva bør du gjøre hvis du skjønner at du har fornærmet en av trosfellene dine? Jesus sa: «Hvis du kommer med en offergave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la offergaven ligge der foran alteret. Gå først bort og slutt fred med din bror. Kom så tilbake og bær fram offergaven din.» (Matteus 5:23, 24) Du kan følge denne veiledningen ved å ta initiativet og snakke med din bror. Hva bør være målet ditt? Å ‘slutte fred’ med ham.b For å oppnå det bør du kanskje si at du forstår at han føler seg såret, og ikke bagatellisere det hele. Hvis målet ditt er å gjenopprette og bevare freden, vil dere sannsynligvis kunne rydde eventuelle misforståelser av veien, du vil kunne be om unnskyldning, og han vil kunne tilgi deg. Når du tar initiativet til å skape fred, viser du at du lar deg lede av Guds visdom.
«Rimelig, klar til å adlyde»
12, 13. (a) Hva betyr det ordet som er gjengitt med «rimelig» i Jakob 3:17? (b) Hvordan kan vi vise at vi er rimelige?
12 «Rimelig.» Hva vil det si å være rimelig? Bibelkommentatorer sier at det er vanskelig å oversette det greske ordet som er gjengitt med «rimelig» i Jakob 3:17. Ordet overbringer tanken om å være ettergivende. Oversettere har brukt slike uttrykk som «mild», «velvillig» og «hensynsfull». Hvordan kan vi la dette trekket ved visdommen ovenfra komme til uttrykk i livet vårt?
13 «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker», står det i Filipperne 4:5. En annen oversettelse sier: «Ha ord på dere for å være rimelige.» (The New Testament in Modern English av J.B. Phillips) Legg merke til at det ikke først og fremst er spørsmål om hvordan vi oppfatter oss selv. Det dreier seg om hvordan andre oppfatter oss, om hva vi er kjent for. En som er rimelig, insisterer ikke alltid på å følge lovens bokstav eller på å få tingene gjort på sin måte. Han er villig til å lytte og til å bøye seg for andres ønsker når det er mulig. Han er også mild overfor andre, ikke hard og hensynsløs. Alle de kristne bør naturligvis være slik, men det er spesielt viktig at de eldste er det. Mildhet er en tiltalende egenskap som gjør de eldste omgjengelige og imøtekommende. (1. Tessaloniker 2:7, 8) Vi bør spørre oss selv: Har jeg ord på meg for å være hensynsfull, ettergivende og mild?
14. Hvordan kan vi vise at vi er «klar til å adlyde»?
14 «Klar til å adlyde.» Det greske ordet som er gjengitt med «klar til å adlyde», forekommer ikke noe annet sted i De kristne greske skrifter. En bibelkommentator sier at dette ordet «ofte blir brukt om militær disiplin». Det overbringer tanken om å være «lett å overtale» og «føyelig». En som lar seg lede av visdommen ovenfra, retter seg villig etter det Bibelen sier. Han er ikke kjent som en som gjør seg opp en mening og så nekter å la seg påvirke av fakta som viser noe annet. Nei, han er rask til å forandre mening når han får tydelige bibelske beviser for at han har tatt feil. Er det slik andre kjenner deg?
«Full av barmhjertighet og gode frukter»
15. Hva er barmhjertighet, og hvorfor passer det godt at «barmhjertighet» og «gode frukter» blir nevnt sammen i Jakob 3:17?
15 «Full av barmhjertighet og gode frukter.»c Barmhjertighet er et viktig trekk ved visdommen ovenfra, for det sies om denne visdommen at den er «full av barmhjertighet». Legg merke til at «barmhjertighet» og «gode frukter» blir nevnt sammen. Det passer godt, for i Bibelen sikter barmhjertighet som oftest til aktiv omtanke for andre, til medfølelse som fører til mange gode gjerninger. Et oppslagsverk definerer barmhjertighet som «det å føle sorg på grunn av noens uheldige situasjon og å prøve å gjøre noe med det». Visdommen ovenfra er altså ikke kald eller bare teoretisk. Den er varm, inderlig og hensynsfull. Hvordan kan vi vise at vi er fulle av barmhjertighet?
16, 17. (a) Hva er det som motiverer oss til å delta i forkynnelsesarbeidet, og hvorfor? (b) På hvilke måter kan vi vise at vi er fulle av barmhjertighet?
16 En viktig måte vi kan vise det på, er å gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike. Hva er det som motiverer oss til å gjøre det? Først og fremst kjærlighet til Gud. Men vi blir også motivert av barmhjertighet, det vil si medfølelse med andre. (Matteus 22:37–39) Mange mennesker i dag er «mishandlet og hjelpeløse som sauer uten en gjeter». (Matteus 9:36) De er blitt forsømt og forblindet av falske religiøse hyrder. Det har ført til at de ikke kjenner den kloke veiledningen som finnes i Bibelen, og ikke har hørt om alt det flotte som Guds rike snart skal gjøre over hele jorden. Når vi ser hvilke åndelige behov folk omkring oss har, får vår inderlige medfølelse oss til å gjøre alt vi kan for at de skal få høre om Jehovas kjærlige hensikt.
17 På hvilke andre måter kan vi vise at vi er fulle av barmhjertighet? Husk den illustrasjonen Jesus fortalte om samaritanen som fant en reisende liggende ved veien, ranet og forslått. Han syntes inderlig synd på ham og «viste barmhjertighet» ved å forbinde sårene hans og ta seg av ham. (Lukas 10:29–37) Viser ikke dette at det å være barmhjertig innebærer å gi praktisk hjelp til dem som trenger det? Bibelen sier at vi skal «gjøre godt mot alle, men særlig mot dem som er våre brødre og søstre i troen». (Galaterne 6:10) Tenk på noen av de mulighetene vi har. En eldre bror eller søster trenger kanskje noen å kjøre med til og fra møtene. En enke i menigheten trenger kanskje hjelp med reparasjoner i hjemmet. (Jakob 1:27) En som er nedtrykt, trenger kanskje «et godt ord» som kan oppmuntre ham eller henne. (Ordspråkene 12:25) Når vi viser barmhjertighet i slike situasjoner, viser vi at vi lar oss lede av visdommen ovenfra.
«Gjør ikke forskjell på folk og er ikke hyklersk»
18. Hva må vi anstrenge oss for å fjerne fra hjertet vårt hvis vi lar oss lede av visdommen ovenfra, og hvorfor?
18 «Gjør ikke forskjell på folk.» Visdommen fra Gud hjelper oss til å unngå nasjonalstolthet og til å ikke ha fordommer mot folk som har en annen hudfarge. Hvis vi lar oss lede av denne visdommen, vil vi anstrenge oss for å fjerne enhver tendens til å gjøre forskjell på folk. (Jakob 2:9) Vi lar ikke noen få spesialbehandling på grunn av den utdannelsen de har, den økonomiske situasjonen deres eller det ansvaret de har i menigheten. Vi ser heller ikke ned på noen av trosfellene våre, uansett hvordan de blir oppfattet i samfunnet. Hvis Jehova har vist dem kjærlighet, er de absolutt verdige til at vi viser dem kjærlighet.
19, 20. (a) Hva er bakgrunnen for det greske ordet for «hykler»? (b) Hvordan kan vi vise «broderkjærlighet uten hykleri», og hvorfor er det viktig at vi gjør det?
19 «Ikke hyklersk.» Det greske ordet for «hykler» kan sikte til «en skuespiller som spilte en rolle». Greske og romerske skuespillere i oldtiden brukte store masker når de opptrådte. Det greske ordet for «hykler» kom derfor etter hvert til å stå for en som gir seg ut for å være en annen enn den han er. Det at visdommen ovenfra ikke er hyklersk, bør ikke bare ha innvirkning på hvordan vi behandler trosfellene våre, men også på hva vi føler for dem.
20 Apostelen Peter skrev at det at vi er «lydige mot sannheten», bør føre til «broderkjærlighet uten hykleri». (1. Peter 1:22) Ja, vi må ikke vise våre brødre og søstre kjærlighet bare for syns skyld. Det er ikke som om vi går med maske eller spiller en rolle for å føre andre bak lyset. Vår kjærlighet må være ekte og oppriktig. Hvis den er det, vil brødrene og søstrene våre stole på oss, for de vil vite at vi er den vi gir oss ut for å være. En slik ærlighet er en forutsetning for sterke vennskap og bidrar til å skape en atmosfære i menigheten som er preget av tillit.
«Vern om praktisk visdom»
21, 22. (a) Hvordan lot Salomo være å verne om visdom? (b) Hvordan kan vi verne om visdom, og hva vil det føre til at vi gjør det?
21 Visdom fra Gud er en gave som vi må verne om. Salomo sa: «Min sønn ... Vern om praktisk visdom og tenkeevne.» (Ordspråkene 3:21) Salomo gjorde dessverre ikke det selv. Han beholdt sin visdom så lenge han var lydig. Men med tiden klarte de mange utenlandske kvinnene han hadde giftet seg med, å vende hjertet hans bort fra den rene tilbedelse av Jehova. (1. Kongebok 11:1–8) Det som hendte med Salomo, viser at kunnskap har liten verdi hvis vi ikke gjør god bruk av den.
22 Hvordan kan vi verne om praktisk visdom? Vi må regelmessig lese Bibelen og bibelske publikasjoner som vi får fra «den trofaste og kloke slave», og gå inn for å bruke det vi lærer. (Matteus 24:45) Vi har mange grunner til å la oss lede av visdommen fra Gud. Når vi gjør det, får vi et bedre liv allerede nå. Det hjelper oss til å få «et fast grep om det virkelige liv» – livet i Guds nye verden. (1. Timoteus 6:19) Og det aller viktigste er at når vi lærer å bruke visdommen ovenfra, nærmer vi oss enda mer Kilden til all visdom, Jehova Gud.
a Ifølge 1. Kongebok 3:16 var de to kvinnene prostituerte. Innsikt i De hellige skrifter sier: «Disse kvinnene var muligens ikke prostituerte i egentlig forstand, men kvinner som hadde drevet utukt; enten jødiske kvinner, eller, høyst sannsynlig, kvinner av utenlandsk herkomst.» – Utgitt av Jehovas vitner.
b Det greske uttrykket som er gjengitt med «slutt fred», er blitt forklart slik: «å forandre fiendskap til vennskap; å bli forsonet; å gjenopprette et normalt og harmonisk forhold». Så målet er å få i stand en forandring ved å fjerne motvilje fra motpartens hjerte, hvis det er mulig. – Romerne 12:18.
c En annen oversettelse gjengir disse ordene med «full av medfølelse og gode gjerninger». – A Translation in the Language of the People av Charles B. Williams.