Kapittel 10

Guds edfaste løfte til gagn for menneskene er i ferd med å bli oppfylt

1, 2. a) I hvilken forstand sverger Gud, og hvorfor? b) Hva sier Gud i Jesaja 45: 23? c) Hvilke uttalelser som profeten Jesaja kom med, bør vi kunne si oss enig i?

SVERGER Gud? Ja, Gud sverger, men ikke på den måten at han fylt av voldsom vrede mister selvkontrollen og kommer med ubeherskede kraftuttrykk. Når han sverger, er det alltid for å underbygge sin erklærte hensikt. Hans eder tjener som en forsikring for dem som blir berørt av dem. Hele menneskeheten gjør følgelig vel i å gi akt på det han sier i Jesaja 45: 23: «Jeg har sverget ved meg selv, et sannhetsord har gått ut fra min munn, et ord som jeg ikke tar tilbake: Hvert kne skal bøye seg for meg, hver tunge skal sverge meg troskap.»

² I dag, over 2700 år etter at denne profetien ble uttalt, spør vi: Er vi overbevist om at den profetiske uttalelsen i Jesaja 45: 24 også er sann? Den lyder: «’Bare hos [Jehova] er frelse og kraft.’ Skamfulle skal de komme til ham, alle som brenner av harme mot ham.» Hvis vi er det, kan vi også være enig i det Jesaja deretter sier, i vers 25: «Ved [Jehova] skal hele Israels ætt få rettferd og juble av glede.»

3, 4. a) Hvorfor bør ikke Jesaja 45: 25 få oss til å tenke på republikken Israel? b) Kan noen med rette hevde at Jesaja 45: 23—25 ikke er blitt oppfylt? Begrunn svaret.

³ Er det republikken Israel vi skal tenke på når vi leser Jesaja 45: 25? Nei! Israelerne gir ikke de hellige hebraiske skrifters Gud æren for sine erobringer. Som et utslag av misforstått ærefrykt vil de ikke engang uttale navnet hans.

⁴ Mener vi så at Jesaja 45: 23—25 ikke er blitt oppfylt fram til nå? Nei! Profetien er blitt oppfylt til Jehovas fastsatte tid. Det er umulig at Jehovas profetier ikke skulle gå i oppfyllelse! Hans ord er i seg selv troverdig og pålitelig, og det er det så meget mer når han bekrefter det med en ed.

Gud griper inn med en ed

5. Hvordan forklarer Hebreerne 6: 13—18 at Gud sverget i forbindelse med løftet til Abraham?

⁵ I denne forbindelse leser vi i Hebreerne 6: 13—18: «Da Gud gav Abraham løftet, sverget han ved seg selv; han hadde jo ingen større å sverge ved. Han sa: ’Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik.’ Og så fikk Abraham løftet oppfylt, fordi han ventet tålmodig. Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden tjener til stadfesting, da den gjør slutt på alle innvendinger. Fordi Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig, innestod han for det også med en ed. Ved to ting som ikke kan forandres, løfte og ed, som utelukker at Gud lyver, skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt redning ved å gripe det håp som ligger foran oss.»

6. a) Hva var grunnen til at Gud sverget ved seg selv i denne forbindelse? b) Hvordan kunne Jehova bruke sin «venn»?

⁶ Når noen uttaler en ed, har de som oftest en vektig grunn til å gjøre det. Det er særlig tilfellet når det er Gud som kommer med eden. Og Jehova har virkelig en vektig grunn når han som i dette tilfellet sverger ved seg selv. Det edfaste løftet som Jehova gav Abraham, sin «venn», berører alle oss som lever i dag. Det behaget Jehova at Abraham reagerte positivt på den oppfordringen Jehova kom med, og forlot sitt hjemland for å dra til det land som Jehova skulle gi Abrahams etterkommere til eiendom. Jehova kunne trygt gjøre sin ’venns’ navn stort og bruke ham som et middel til å velsigne andre. Jehova kunne med rette si til ham: «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes [velsigne seg, NW].» — 1. Mosebok 12: 3; Jesaja 41: 8.

7. a) Hvilket mirakel utrettet Gud til gagn for Abraham da hans kone var 90 år? b) Hvordan la Abraham tro og lydighet for dagen på en helt spesiell måte?

⁷ Da Abrahams kone, Sara, var 90 år og langt over den alderen da kvinner får barn, sørget Gud på mirakuløst vis for at hun fødte sin og Abrahams elskede sønn, Isak. Dette var et ledd i oppfyllelsen av Guds storslagne løfte til Abraham. Abraham viste at han var rede og villig til å frembære denne dyrebare sønnen som et menneskelig offer i lydighet mot sin Guds, Jehovas, befaling. Dette enestående uttrykket for tro og lydighet ansporet Jehova til å si til sin «venn», Abraham:

8, 9. a) Hvordan reagerte Jehova da han så Abrahams tro og lydighet? b) Overfor hvem var Gud ansvarlig?

⁸ «Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra [Jehova]: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet [velsigne seg, NW] fordi du lød mitt ord.» — 1. Mosebok 22: 15—18.

⁹ Dette er det første stedet i Bibelen hvor det fortelles at Jehova sverger. Fordi han ikke kunne sverge ved noen høyere, sverget han ved seg selv; han knyttet sitt eget jeg til eden. På den måten ble han ansvarlig overfor ingen annen enn seg selv. Det må være til ære for ham selv at han gjennomfører sin erklærte hensikt.

I hvilken utstrekning?

10. Omtrent hvor lenge er det siden Gud inngikk pakten med Abraham, og hvilket spørsmål oppstår derfor?

¹⁰ Abraham gikk inn i det lovte land, Kanaan, for nesten 4000 år siden. I hvilken utstrekning er så den pakten som ble inngått i 1943 f.Kr., blitt oppfylt?

11. a) Hva viser det at republikken Israel er medlem av FN, og hvilke følger får det? b) Oppfyller Abrahams kjødelige etterkommere de kravene som stilles til dem som skal utgjøre den lovte «ætt»?

¹¹ I dag har vi republikken Israel i Midtøsten. I egen interesse er den medlem av De forente nasjoner. FN har forkastet Jehova Guds rike med Abrahams lovte «ætt» som konge og kommer til å bli tilintetgjort i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», Harmageddon. Samtlige medlemmer av FN, også republikken Israel, vil bli utslettet. Det er beklagelig, men Abrahams kjødelige etterkommere oppfyller ikke de kravene som stilles til dem som skal utgjøre den lovte, messianske «ætt» som Jehova Gud skal velsigne hele menneskeheten ved hjelp av. — Åpenbaringen 16: 14—16.

12, 13. a) Hvordan vet vi at ’Fredsfyrsten’ i motsetning til sin forfader David ikke skal herske alene? b) Måtte de salvede kristne vente helt til Guds rike ble opprettet i 1914, før de ble velsignet? Hvordan vet vi det?

¹² Den lovte Messias hersker ikke fra det jordiske Jerusalem i Midtøsten for å oppfylle Abrahamspakten. Det er noe alle kan se. I motsetning til sin forfader David skal Messias, ’Fredsfyrsten’, ikke herske alene. Han har lovt at han skal herske sammen med sine 12 trofaste apostler og sine andre åndsavlede disipler, alt i alt 144 000. (Åpenbaringen 7: 1—8; 14: 1—4) Det er fremdeles noen slike disipler på jorden. Hva er blitt gjort for dem med tanke på oppfyllelsen av Abrahamspakten, som Gud bekreftet ved en ed? En fremtredende person blant dem som skal herske sammen med Kristus, apostelen Paulus, skrev i Galaterne 3: 8: «Skriften forutså at Gud vil rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.»

¹³ De kristne som ble utvalgt fra de hedenske folkeslagene, behøvde ikke å vente til etter at Guds rike var blitt opprettet i 1914, for å få del i den lovte velsignelsen. Apostelen Paulus sa videre: «Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.» (Galaterne 3: 9) Paulus var en kristen, og han ble velsignet. Det samme ble alle de andre åndsavlede kristne på hans tid.a Også i vår tid er det noen som får del i den lovte velsignelsen. Det er den salvede rest, som består av åndsavlede kristne som viser tro på Messias som den som i første rekke utgjør Abrahams «ætt» og skal være til velsignelse for hele menneskeheten.

14. a) Hvordan er de salvede kristne blitt spesielt velsignet i samsvar med Abrahamspakten? b) På hvilken måte har dette tjent til å opphøye Jehova?

¹⁴ Disse kristne er blitt åndelige barn av den større Abraham, Jehova Gud, som følge av at de har innviet seg til Jehova og symbolisert denne innvielsen ved å bli døpt i vann og deretter er blitt avlet av Guds ånd til å få en åndelig arv. De er også blitt Jesu Kristi, den større Isaks, medarvinger. (Romerne 8: 17) De er virkelig blitt spesielt velsignet i samsvar med Abrahamspakten. Jehova har gjort det han sverget at han skulle gjøre, og har derved opphøyet seg selv som en som sier sannheten, en som til fullkommenhet er i stand til å gjøre det som han ved sitt navn sverget at han skulle gjøre.

15. Hva sier apostelen Paulus at hvert medlem av resten av de åndsavlede kristne er?

¹⁵ Hver av dem som tilhører den salvede rest av åndsavlede kristne, er jøde i åndelig forstand. Som apostelen Paulus sa: «Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden.» — Romerne 2: 28, 29.

16. Som hva blir de åndelige jøder profetisk omtalt i Sakarja 8: 23?

¹⁶ Disse åndsavlede kristne, som er jøder i det indre, og som er omskåret på hjertet, utgjør nå i «avslutningen på tingenes ordning» den klasse jøder som er profetisk omtalt i Sakarja 8: 23: «Så sier [Jehova], Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: ’La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’»

17. a) Hvem symboliserer de «ti menn» som ønsker å tilbe Jehova sammen med resten av de åndelige jøder i vår tid? b) Hva kan de «andre sauer» nå glede seg over som følge av at de tilber Jehova sammen med de åndelige jøder?

¹⁷ ’Den jødiske mann’ som disse «ti menn» ønsket å gå sammen med for å tilbe Jehova Gud, er resten av dem som i vår tid er åndelige jøder, den klasse som utgjør ’den tro og kloke tjener’ i Matteus 24: 45—47. Ettersom tallet 10 står for jordisk fullstendighet, er de «ti menn av alle tungemål og folk» et bilde på alle de symbolske sauene som er omtalt i Matteus 25: 32—46. De tilhører de «andre sauer», som Jesus sa at han skulle lede sammen med den sauelignende salvede rest, slik at de til sammen skulle utgjøre «én hjord» som ble ledet av «én hyrde», ham selv. (Johannes 10: 16) På denne måten får de en forsmak på Abrahamspaktens velsignelser ved hjelp av ’ætten’ til den større Abraham, Jehova Gud. Det er helt klart at Guds edfaste løfte til gagn for menneskene er i ferd med å bli oppfylt!

[Fotnote]

[Bilde på side 89]

Bibelen har forutsagt at mennesker av alle folkeslag skulle slutte seg til det åndelige Israel