«La ham kalle til seg menighetens eldste»

«Er det noen blant dere som er syk? La ham kalle til seg menighetens eldste.» — JAKOB 5: 14.

 1, 2. a) Hvilken farefull situasjon befinner Jehovas tjenere seg i nå, og hvordan kan de føle seg? b) Hvilke spørsmål krever nå et svar?

VI LEVER i ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre’. Folk opptrer på en egenkjærlig, materialistisk og stolt måte og stifter ofte uro nå i de «siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5) Vi som er kristne og lever i den nåværende onde tingenes ordning, befinner oss i en situasjon hvor en stor fare truer fra tre hold: Satan Djevelen, den verden som består av ugudelige mennesker, og våre egne, nedarvede syndige tilbøyeligheter. — Romerne 5: 12; 1. Peter 5: 8; 1. Johannes 5: 19.

² På grunn av disse truende farene kan vi av og til føle oss maktesløse. Hvor kan vi da finne støtte og få hjelp til å være trofaste og holde ut? Hvem kan vi vende oss til for å få veiledning når vi må treffe avgjørelser som angår vår kristne virksomhet og vår tilbedelse?

Det er hjelp å få

 3. Hvor kan vi finne trøst og oppmuntring, og hvordan?

³ Kunnskapen om at Jehova er Kilden til vår styrke, er til trøst og oppmuntring for oss. (2. Korinter 1: 3, 4; Filipperne 4: 13) Salmisten David, som opplevde å få hjelp fra Gud, sa: «Legg din vei i [Jehovas] hånd, stol på ham, så griper han inn.» «Kast på [Jehova] det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.» (Salme 37: 5; 55: 23) Så takknemlige vi kan være for en slik støtte!

 4. Hvilke trøsterike ord kommer Peter og Paulus med?

⁴ Vi kan også finne trøst i å vite at vi ikke er alene om å komme ut for prøvelser og farer. Apostelen Peter kom med en inntrengende oppfordring til sine medkristne: «Stå ham [Satan Djevelen] imot, faste i troen, idet dere vet at de samme ting hva lidelser angår, blir fullbyrdet i hele samfunnet av deres brødre i verden.» (1. Peter 5: 9) Alle kristne ønsker naturligvis å være standhaftige i troen. Vi kan nok ofte føle oss «presset på alle måter» i likhet med apostelen Paulus. Men han var tross alt ’ikke så hardt trengt at han ikke kunne røre seg’. I likhet med ham kan vi bli rådville, «men ikke helt uten utvei». Selv om vi blir forfulgt, blir vi «ikke latt i stikken». Om vi enn blir «kastet over ende», blir vi «ikke tilintetgjort». Derfor «gir vi ikke opp». Vi anstrenger oss for å holde «blikket rettet, ikke mot de synlige ting, men mot de usynlige». (2. Korinter 4: 8, 9, 16, 18) Hvordan kan vi gjøre dette?

 5. Hvilken trefoldig hjelp gir Jehova?

⁵ Jehova, han som «hører bønner», gir oss trefoldig hjelp. (Salme 65: 3; 1. Johannes 5: 14) For det første gir han oss rettledning gjennom sitt inspirerte Ord, Bibelen. (Salme 119: 105; 2. Timoteus 3: 16) For det andre får vi kraft fra hans hellige ånd til å gjøre hans vilje. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 4: 29—31.) Og for det tredje står Jehovas jordiske organisasjon klar til å hjelpe oss. Hva må vi gjøre for å få hjelp?

«Gaver i form av mennesker»

 6. Hvilken hjelp skaffet Jehova ved Tabera, og hvordan?

⁶ En hendelse på profeten Moses’ tid hjelper oss til å få et begrep om Jehovas kjærlige omsorg som gir seg utslag i at han hjelper sine tjenere. Denne hendelsen fant sted ved Tabera, som betyr «brann, flammehav». På dette stedet i Sinai-ørkenen lot Gud ild bryte løs mot de klagende israelittene. Den «flokken av fremmede» som hadde fulgt med Israels folk ut av Egypt, hadde begynt å jamre sammen med israelittene over den maten Gud skaffet dem. Moses oppfattet Guds vrede og følte seg overveldet av det ansvaret han hadde for folket og dets behov. Han bad: «Alene greier jeg ikke å bære hele folket. Det er for tungt for meg. Vil du lage det slik for meg, så la meg heller dø med én gang. Hvis du har godvilje for meg, så la meg slippe å oppleve det som blir min ulykke.» (4. Mosebok 11: 1—15) Hvordan reagerte Jehova? Han utnevnte «sytti av Israels eldste» og gav dem av sin ånd, slik at de på en tilbørlig måte kunne avlaste Moses i det administrative arbeidet. (4. Mosebok 11: 16, 17, 24, 25) Da disse kvalifiserte mennene var utnevnt, ble det lettere for israelittene og ’den store flokk av alle slags folk’ å få hjelp. — 2. Mosebok 12: 38.

 7, 8. a) Hvordan gav Jehova «gaver i form av mennesker» i fortidens Israel? b) Hvordan ble Salme 68: 19 anvendt av Paulus i det første århundre?

⁷ Da israelittene hadde vært i det lovte land i mange år, steg Jehova billedlig talt ned på Sions berg og gjorde Jerusalem til hovedstad i et forbilledlig rike med David som konge. David lovpriste Gud, «Den Allmektige», og sang: «Du steg opp til høyden. Du førte fanger med deg og tok gaver blant menneskene.» (Salme 68: 15, 19) Ja, mennesker som ble tatt som fanger under erobringen av det lovte land, ble satt til å hjelpe levittene med deres plikter. — Esra 8: 20.

⁸ I det første århundre henledet den kristne apostelen Paulus oppmerksomheten på en profetisk oppfyllelse av salmistens ord. Paulus skrev: «Nå ble det gitt hver enkelt av oss ufortjent godhet alt etter som Kristus utmålte den frie gave. Derfor sier han: ’Da han steg opp i det høye, bortførte han fanger; han gav gaver i form av mennesker.’ Men uttrykket ’han steg opp’, hva betyr det, om ikke at han også steg ned til de lavere regioner, det vil si jorden? Nettopp den som steg ned, er også den som steg opp, høyt over alle himlene, for at han skulle gi fylde til alle ting.» (Efeserne 4: 7—10) Hvem er denne «som steg ned»? Det er Jehovas representant, den større David og messianske konge, Jesus Kristus. Han er den som Gud oppreiste og opphøyde til «en høyere stilling». — Filipperne 2: 5—11.

 9. a) Hvem var det første århundres gaver i form av mennesker? b) Hvem er vår tids gaver i form av mennesker?

⁹ Hvem er så disse «gaver i form av mennesker»? Paulus forklarer at den som framfor noen representerer Gud, «gav noen som apostler, noen som profeter, noen som evangelister, noen som hyrder og lærere, for å bringe de hellige i den rette tilstand, til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme». (Efeserne 4: 11, 12) Alle Kristi etterfølgere som tjente som apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere gjorde det under teokratisk ledelse. (Lukas 6: 12—16; Apostlenes gjerninger 8: 12; 11: 27, 28; 15: 22; 1. Peter 5: 1—3) Eldste med åndelige kvalifikasjoner, som er utnevnt ved den hellige ånd, tjener i vår tid som tilsynsmenn i Jehovas vitners omkring 70 000 menigheter verden over. De er de gaver i form av mennesker vi har fått. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Forkynnelsesarbeidet utvides stadig over hele verden, og flere og flere brødre «trakter etter» og påtar seg de forpliktelser som følger med «en stilling som tilsynsmann». (1. Timoteus 3: 1) Når de blir utnevnt, blir de også gaver i form av mennesker.

10. Hvordan passer Jesajas beskrivelse av «fyrstene» på kristne eldste i vår tid?

¹⁰ Disse kristne eldste, eller gaver i form av mennesker, passer til den beskrivelsen profeten Jesaja kom med da han forutsa hvilke oppgaver som skulle påhvile «fyrstene» (EN), dem som skulle ha administrative stillinger under Rikets styre. Hver av dem skal være «som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i tørt land, som skyggen av et mektig fjell på jord som tørster etter vann». (Jesaja 32: 1, 2) Dette viser hvor god støtte disse utnevnte mennene skulle gi ved å føre tilsyn på en kjærlig måte. Hvordan kan du dra nytte av dette i størst mulig utstrekning?

Ta initiativet

11. Hvordan kan vi få hjelp når vi er langt nede åndelig sett?

¹¹ En som holder på å drukne, roper instinktivt om hjelp. Han nøler ikke. Når livet er i fare, trenger ingen å bli oppfordret til å be om hjelp. Bad ikke kong David stadig til Jehova om å få hjelp? (Salme 3: 5; 4: 2; 5: 2—4; 17: 1, 6; 34: 7, 18—20; 39: 13) Når vi er langt nede åndelig sett og kanskje føler fortvilelse, vil også vi vende oss til Jehova i bønn og be ham inntrengende om å lede oss ved sin hellige ånd. (Salme 55: 23; Filipperne 4: 6, 7) Vi søker trøst fra Skriftene. (Romerne 15: 4) Vi undersøker Selskapet Vakttårnets kristne publikasjoner for å finne praktisk veiledning. Dette hjelper oss ofte til å løse våre egne problemer. Men hvis vi synes vanskelighetene overvelder oss, kan vi også søke veiledning hos menighetens utnevnte eldste. Noen ganger kan det faktisk hende at vi virkelig har behov for å ’kalle til oss de eldste’. Hvorfor bør vi kalle til oss kristne eldste? Hvordan kan de hjelpe dem som trenger åndelig hjelp?

12—14. a) Hva er det forstandig å gjøre når man er syk? b) Hva blir «syke» kristne anbefalt å gjøre i Jakob 5: 14? c) Hva slags sykdom siktes det til i Jakob 5: 14? Begrunn svaret.

¹² Når vi blir syke, hviler vi for at kroppens evne til å helbrede seg selv, skal få anledning til å virke. Men hvis sykdommen vedvarer, søker vi klokelig kvalifisert legehjelp. Bør vi ikke også gjøre det samme hvis vi blir åndelig syke?

¹³ Legg merke til hva disippelen Jakob råder oss til i denne forbindelse. Han sier: «Er det noen blant dere som er syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn.» (Jakob 5: 14) Hva slags sykdom sikter Jakob til her? Noen bibelkommentatorer mener at han sikter til legemlig sykdom, ut fra det resonnement at det å anvende olje var vanlig medisinsk praksis på den tiden. (Lukas 10: 34) De mener også at Jakob tenkte på en mirakuløs helbredelse ved hjelp av en spesiell gave til å helbrede. Men hva viser sammenhengen?

¹⁴ Det å være «vel til mote» blir satt opp som en motsetning til å ’lide ondt’. Dette tyder på at Jakob snakker om åndelig sykdom. (Jakob 5: 13) De som skulle tilkalles, var «menighetens eldste», ikke leger og heller ikke slike som hadde den mirakuløse gaven til å helbrede. Og hva skulle de gjøre? Jakob sa: «La dem be over ham . . . Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk.» (Jakob 5: 14, 15; jevnfør Salme 119: 9—16.) Noe som avgjort viser at Jakob sikter til åndelig sykdom, er det at han oppfordrer til bekjennelse av synder i forbindelse med den helbredelsen det håpes på. Han skriver: «Bekjenn derfor åpent deres synder for hverandre, og be for hverandre, så dere kan bli helbredet.» Hvis den åndelige sykdommen skyldes en alvorlig synd, kan man ikke vente at den syke vil komme seg før han reagerer positivt på formaning som er basert på Guds Ord, og angrer og vender om fra sin syndige handlemåte. — Jakob 5: 16; Apostlenes gjerninger 3: 19.

15. Hva slags handlinger anbefales i Jakob 5: 13, 14?

¹⁵ Det er også noe annet vi bør merke oss i den veiledningen Jakob gir. Når en kristen lider ondt, bør han «være vedholdende i bønn». Hvis han er vel til mote, kan han «synge salmer». I enhver situasjon — enten man lider ondt eller er vel til mote — bør man foreta seg noe. I det ene tilfellet er det nødvendig å be, i det andre å komme med gledesytringer. Hva bør vi derfor vente når Jakob spør: «Er det noen blant dere som er syk?» Også i dette tilfellet anbefaler han en positiv handling, at det blir tatt et initiativ: «La ham kalle til seg menighetens eldste.» — Salme 50: 15; Efeserne 5: 19; Kolosserne 3: 16.

Hvordan de eldste hjelper

16, 17. Hvordan hjelper de eldste oss til å anvende bibelske prinsipper?

¹⁶ Det er noen ganger vanskelig for oss å vite hvordan vi skal anvende bibelske prinsipper i forbindelse med våre personlige omstendigheter. Her kan kristne eldste vise seg å være til uvurderlig hjelp. De ber for eksempel over den åndelig syke og ’gnir ham inn med olje i Jehovas navn’ ved at de på en kyndig måte anvender lindrende opplysninger fra Guds Ord. På den måten kan eldste bidra meget til at vi friskner til åndelig sett. (Salme 141: 5) Ofte trenger vi bare en bekreftelse på at vi resonnerer riktig. Det at vi drøfter saken med en erfaren kristen eldste, vil styrke vår beslutning om å gjøre det som er rett. — Ordspråkene 27: 17.

¹⁷ Når kristne eldste blir bedt om å komme til noen, bør de tale «trøstende til de nedtrykte sjeler». De vil også ’støtte de svake, være langmodige mot alle’. (1. Tessaloniker 5: 14) Når forholdet mellom de eldste og «de svake» på denne måten er preget av nærhet og forståelse, vil det være store muligheter for å oppnå en fullstendig åndelig helbredelse.

Personlig ansvar og bønn

18, 19. Hvilken rolle spiller kristne eldste i forbindelse med det som står i Galaterne 6: 2, 5?

¹⁸ Kristne eldste må ivareta sine forpliktelser overfor Guds hjord. De må være til støtte. Paulus sa: «Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand, mens du holder øye med deg selv, for at ikke også du skal bli fristet. Fortsett å bære hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» Apostelen skrev også: «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» — Galaterne 6: 1, 2, 5.

¹⁹ Hvordan kan vi bære hverandres byrder og dessuten selv bære vår egen bør? Forskjellen i betydningen av de greske ordene som er oversatt med «byrder» og «bør», gir oss nøkkelen til å forstå dette. Hvis en kristen kommer opp i åndelige vanskeligheter som er byrdefulle for ham, kan eldste og andre medtroende støtte ham og derved hjelpe ham til å bære sine «byrder». Men det ventes at hver enkelt selv bærer sin egen «bør» av ansvar overfor Gud.a De eldste bærer med glede sine brødres «byrder» ved å oppmuntre dem og gi dem bibelsk veiledning og ved å be. Men de eldste fjerner ikke vår personlige «bør», vårt åndelige ansvar. — Romerne 15: 1.

20. Hvorfor må vi ikke forsømme å be?

²⁰ Bønn er av vesentlig betydning og bør ikke forsømmes. Men mange kristne som er åndelig syke, finner det vanskelig å be. Hva er hensikten når eldste ber i tro for en som er åndelig syk? At «Jehova skal reise ham opp», trekke ham ut av fortvilelsen, og styrke ham så han kan fortsette å gå på sannhetens og rettferdighetens vei. En åndelig syk kristen har kanskje en feilaktig innstilling, men han behøver ikke nødvendigvis å ha begått en alvorlig synd, for Jakob sier: «Og hvis han har begått synder, skal det bli tilgitt ham.» De eldstes bibelske veiledning og oppriktige bønn kan få den åndelig svake til å bekjenne alvorlige synder som han kan ha begått, og til å legge for dagen en angrende ånd. Dette fører igjen til Guds tilgivelse. — Jakob 5: 15, 16.

21. a) Hvorfor er noen kristne tilbakeholdne med å kalle til seg de eldste? b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

²¹ Samvittighetsfulle eldste står overfor den utfordring å skulle ta seg av de mange nye som kommer inn i den kristne menighet, og det medfører mye arbeid å føre tilsyn på en tilbørlig måte. Det er fint at Jehova har gitt oss disse gaver i form av mennesker for å hjelpe oss til å holde ut nå i de kritiske tider. Likevel er det noen kristne som holder seg tilbake fra å be om hjelp fra dem. De tenker at disse brødrene har det altfor travelt eller er overlesset med problemer. Den neste artikkelen vil hjelpe oss til å forstå at disse mennene gleder seg over å kunne yte hjelp, for de tjener villig som underhyrder i den kristne menighet.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvilken trefoldig hjelp gir Jehova oss når vi trenger det?

◻ Hvem er vår tids gaver i form av mennesker?

◻ Når bør vi kalle til oss de eldste?

◻ Hvilken hjelp kan vi vente å få fra kristne eldste?

[Bilde på side 15]

Nyter du godt av de åndelige godene som består i bønn, bibelstudium og hjelp fra kristne eldste?