Sky griskhetens snare
«De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare.» — 1. TIMOTEUS 6: 9.
1. Hvorfor må vi være på vakt mot snarer?
ORDET «snare» får deg kanskje til å tenke på en jeger som setter opp en innretning og kamuflerer den for å fange et intetanende bytte. Gud gjør det imidlertid klart at de farligste snarene for oss ikke er slike bokstavelige snarer, men slike som kan fange oss åndelig eller moralsk. Djevelen er en mester i å sette opp slike snarer. — 2. Korinter 2: 11; 2. Timoteus 2: 24—26.
2. a) Hvordan hjelper Jehova oss til å sky farlige snarer? b) Hvilken spesiell snare skal vi nå vie oppmerksomhet?
2 Jehova hjelper oss ved å identifisere noen av Satans mange og forskjellige snarer. Gud sier for eksempel at våre lepper, eller munnen, kan være en snare for oss hvis vi sier noe ufornuftig eller overilt eller noe vi ikke burde. (Ordspråkene 18: 7, EN; 20: 25, NW) Stolthet kan være en snare, og det kan også være en snare for oss å pleie omgang med slike som har lett for å bli sint. (Ordspråkene 22: 24, 25, EN; 29: 25, EN) Men la oss se på en annen snare: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse.» (1. Timoteus 6: 9) Det som ligger bak denne snaren og er grunnlaget for den, kan sammenfattes i ordet «griskhet». Selv om griskhet ofte kommer til uttrykk i en beslutning om å bli rik, er griskhet i virkeligheten en snare som antar mange former.
Jehova advarer oss mot faren
3, 4. Hva lærer menneskehetens historie oss om griskhet?
3 Griskhet er egentlig et overdrevent eller urimelig ønske om å få mer, enten det gjelder penger, eiendeler, makt, sex eller noe annet. Vi er ikke de første som utsettes for griskhetens snare. Helt tilbake i Edens hage ble Eva og deretter Adam besnæret av griskhet. Evas mann, som hadde mer livserfaring enn henne, var blitt personlig opplært av Jehova. Gud hadde gitt dem et paradisisk hjem. De kunne glede seg over en overflod av god og variert føde som var dyrket på en ren jord. De hadde utsikt til å få fullkomne barn som de i all evighet kunne leve sammen med og tjene Gud sammen med. (1. Mosebok 1: 27—31; 2: 15) Skulle ikke det være nok til å tilfredsstille ethvert menneske?
4 Det at noen har nok, utelukker imidlertid ikke at griskhet kan bli en snare. Eva ble besnæret av muligheten til å bli som Gud, få større uavhengighet og fastsette sine egne normer. Det ser ut til at Adam ønsket å fortsette samarbeidet med sin vakre hustru, koste hva det koste ville. Når selv disse fullkomne menneskene ble besnæret av griskhet, forstår vi hvorfor griskhet kan være en fare for oss.
5. Hvor viktig er det for oss at vi skyr griskhetens snare?
5 Vi må vokte oss for å bli besnæret av griskhet, for apostelen Paulus advarer oss: «Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske . . . skal arve Guds rike.» (1. Korinter 6: 9, 10) Paulus sa også: «Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet må ikke engang nevnes blant dere.» (Efeserne 5: 3) Griskhet skal altså ikke engang være et samtaletema som tjener til å tilfredsstille vårt ufullkomne kjød.
6, 7. a) Hvilke bibelske eksempler understreker hvor farlig griskhet kan være? b) Hvorfor bør disse eksemplene være en advarsel for oss?
6 Jehova har latt nedskrive mange advarende eksempler for å gjøre oss oppmerksom på den fare som griskhet er. Tenk på Akan. Gud sa at Jeriko skulle tilintetgjøres, men at alt gull, sølv, kobber og jern skulle bringes til hans skattkammer. Til å begynne med tenkte kanskje Akan å følge dette påbudet, men han ble besnæret av griskhet. Så snart han var inne i Jeriko, var det som om han var på handletur og fikk øye på usannsynlig gode tilbud, deriblant en vakker kappe som så ut til å passe ham perfekt. Da han kom over gull og sølv som var verdt mange tusen kroner, kan han ha tenkt: ’For et lykketreff! Det er nærmest et kupp.’ Det var nettopp det det var! Fordi Akan begjærte noe som skulle ha vært tilintetgjort eller levert inn, stjal han fra Gud, og det kostet ham livet. (Josva 6: 17—19; 7: 20—26) Tenk også på Gehasis og Judas Iskariots advarende eksempel. — 2. Kongebok 5: 8—27; Johannes 6: 64; 12: 2—6.
7 Vi bør ikke overse det faktum at de tre som er nevnt ovenfor, ikke var hedninger som ikke kjente til Jehovas normer. De stod tvert imot i et innviet forhold til Gud. De hadde alle vært vitne til mirakler som burde ha innprentet dem Guds makt og betydningen av å fortsette å ha hans gunst. Likevel førte griskhetens snare dem til fall. Også vi kan ødelegge vårt forhold til Gud hvis vi lar oss besnære av en eller annen form for griskhet. Hvilke former for griskhet kan være spesielt farlige for oss?
Besnæret av griskhet etter rikdom og eiendeler
8. Hvilke advarsler inneholder Bibelen med hensyn til rikdom?
8 De fleste kristne har hørt Bibelens klare advarsler mot å utvikle kjærlighet til rikdom eller et sterkt ønske om å bli rik. Hvorfor ikke repetere noen av disse, for eksempel dem vi finner i Matteus 6: 24—33; Lukas 12: 13—21 og 1. Timoteus 6: 9, 10? Du mener kanskje at du godtar og følger den bibelske veiledningen, men er det ikke sannsynlig at også Akan, Gehasi og Judas ville ha sagt at de gjorde det? Det er åpenbart nødvendig med mer enn bare en intellektuell forståelse. Vi må passe på at griskhet etter rikdom og eiendeler ikke får en plass i vårt daglige liv.
9. Hvorfor bør vi granske vår holdning til det å gå i butikker?
9 I dagliglivet må vi ofte gjøre innkjøp — mat, klær og husholdningsartikler. (1. Mosebok 42: 1—3; 2. Kongebok 12: 11, 12; Ordspråkene 31: 14, 16; Lukas 9: 13; 17: 28; 22: 36) Men handelsstanden prøver å vekke begjær etter flere og nyere ting. Mye av reklamen i aviser og ukeblad og på TV er kamuflerte oppfordringer til å legge griskhet for dagen. Slike oppfordringer kan en også finne i butikker hvor det er stativer med bluser, kåper, kjoler og gensere og hyller med sko, elektronisk utstyr og fotoapparater. En kristen gjør klokt i å spørre seg selv: ’Er det å gå i butikker blitt et høydepunkt eller en av de store gleder i livet mitt?’ ’Har jeg virkelig behov for det nye jeg ser, eller er det bare handelsstanden som prøver å få griskheten til å spire i meg?’ — 1. Johannes 2: 16.
10. Hvilken av griskhetens snarer er en spesiell fare for menn?
10 Mens det å gå i butikker synes å være en alminnelig snare for kvinner, så er det å skaffe seg mer penger en snare for utallige menn. Jesus gjorde oppmerksom på denne snaren ved hjelp av en illustrasjon. Han fortalte om en rik mann som tjente godt, men som likevel var bestemt på å ’rive sine forrådshus og bygge større for å samle alt kornet sitt og alle sine gode ting’. Jesus etterlot ingen tvil om hvilken fare dette er: «Hold øynene åpne og vokt dere for all slags begjærlighet», eller griskhet. (Lukas 12: 15—21) Dette rådet bør vi følge enten vi er rike eller ikke.
11. Hvordan kan en kristen bli besnæret av griskhet etter mer penger?
11 Griskhet etter mer penger eller etter ting som kan kjøpes for penger, vekkes ofte på en snikende måte. Kanskje noen legger fram en plan om å bli rik i en fart — det kan være ens livs sjanse til å oppnå økonomisk sikkerhet gjennom en risikabel investering. Eller en kan bli fristet til å tjene penger ved hjelp av tvilsomme eller ulovlige forretningsmetoder. Et slikt begjær kan overmanne oss og besnære oss. (Salme 62: 11; Ordspråkene 11: 1; 20: 10) Noen i den kristne menighet har startet forretningsvirksomhet med det utgangspunkt at deres tillitsfulle brødre skulle være de viktigste kundene. Hvis målet ikke har vært bare å skaffe til veie et nødvendig produkt eller yte en nødvendig tjeneste ved å «arbeide hardt og utføre godt arbeid med sine hender», men derimot å tjene raske penger på bekostning av medkristne, så har de handlet i griskhet. (Efeserne 4: 28; Ordspråkene 20: 21, NW; 31: 17—19, 24; 2. Tessaloniker 3: 8—12) Griskhet etter penger har fått noen til å begynne med pengespill gjennom lotterier eller tipping. Andre har unnlatt å vise empati og rimelighet og har ubesindig anlagt rettssaker i håp om å få utbetalt store erstatninger.
12. Hvordan vet vi at griskhet etter rikdom kan overvinnes?
12 Det er på sin plass å foreta en ærlig selvransakelse på de ovennevnte områdene, slik at vi kan finne ut om vi kanskje har gitt rom for griskhet. Hvis det er tilfellet, kan vi forandre oss. Husk at Sakkeus forandret seg. (Lukas 19: 1—10) Hvis noen blir klar over at griskhet etter rikdom eller eiendeler er et problem hos dem, bør de i likhet med Sakkeus være fast bestemt på å komme ut av snaren. — Jeremia 17: 9.
Griskhet på andre av livets områder
13. Hvilken annen av griskhetens snarer henleder Salme 10: 18 oppmerksomheten på?
13 Noen synes det er lettere å se griskhet i forbindelse med penger eller eiendeler enn i forbindelse med de andre områdene hvor den kommer til uttrykk. En gresk ordbok sier at ordene som er gjengitt med «griskhet» eller «begjærlighet», betyr «’å ville ha mer’ med hensyn til makt e.l. i tillegg til eiendeler». Ja, vi kan bli besnæret av et grisk ønske om å ha makt over andre og kanskje få dem til å skjelve under vår myndighet. — Salme 10: 18.
14. På hvilke områder har maktbegjær vært til skade?
14 Ufullkomne mennesker har helt fra tidlige tider likt å ha makt over andre. Gud forutså at som et sørgelig resultat av menneskenes synd ville mange menn «råde over» sin hustru. (1. Mosebok 3: 16) Denne svakheten har imidlertid strukket seg ut over ekteskapets rammer. Flere tusen år senere konstaterte en bibelskribent at «mennesker har makt over andre, så de kan volde dem skade». (Forkynneren 8: 9) Du vet nok hvor sant dette har vært i politiske og militære spørsmål, men kan det være at vi innenfor vårt eget myndighetsområde streber etter større personlig makt eller kontroll?
15, 16. På hvilke områder kan en kristen bli besnæret av et ønske om mer makt? (Filipperne 2: 3)
15 Alle har med andre mennesker å gjøre — i familien, på arbeidsplassen eller på skolen, blant venner og i menigheten. Av og til, eller ofte, er vi kanskje med på å bestemme hva som skal gjøres, og også hvordan og når dette skal gjøres. Dette er i seg selv ikke galt. Men finner vi urimelig stor glede i å bruke den myndighet vi måtte ha? Kan det være at vi liker å ha det siste ordet, og at dette er noe vi ønsker mer og mer? Verdslige sjefer og ledere legger ofte denne holdningen for dagen ved å omgi seg med føyelige nikkedukker som ikke kommer med avvikende meninger, og som ikke protesterer mot sine overordnedes verdslige og griske maktbegjær.
16 Dette er en snare vi må sky når vi omgås medkristne. Jesus sa: «Dere vet at nasjonenes herskere rår som herrer over dem, og stormennene utøver myndighet over dem. Slik er det ikke blant dere; men enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener.» (Matteus 20: 25, 26) En slik ydmykhet bør komme tydelig til uttrykk når kristne eldste har å gjøre med hverandre, med menighetstjenerne og med resten av hjorden. Kan det være at maktbegjær blir gjenspeilt for eksempel hos en presiderende tilsynsmann som bare rådfører seg med de andre eldste i mindre saker og treffer alle viktige avgjørelser selv? Er han virkelig villig til å delegere oppgaver? Hvis en menighetstjener som tar hånd om et frammøte til felttjeneste, er urimelig krevende i sin organisering og til og med lager regler, kan det skape problemer. — 1. Korinter 4: 21; 9: 18; 2. Korinter 10: 8; 13: 10; 1. Tessaloniker 2: 6, 7.
17. Hvorfor er det på sin plass å overveie mat og drikke når vi drøfter griskhetens snare?
17 Mat og drikke er et annet område hvor mange blir besnæret av griskhet. Det er selvfølgelig naturlig å finne glede i å spise og drikke; dette blir positivt omtalt i Bibelen. (Forkynneren 5: 17) Men det er ikke uvanlig at et begjær i denne forbindelse over tid kan vokse og langt overgå det å nyte noe i rimelig grad og i rimelig mengde. Hvis dette ikke var et område hvor Guds tjenere burde vokte seg, hvorfor skulle da Jehovas Ord si i Ordspråkene 23: 20: «Vær ikke blant dem som fyller seg med vin, eller blant dem som fråtser i kjøtt»? Hvordan kan vi så sky denne snaren?
18. Hvilken selvransakelse kan vi kanskje foreta når det gjelder mat og drikke?
18 Gud mener ikke at hans folk skal leve på en streng diett. (Forkynneren 2: 24, 25) Men han godkjenner ikke at vi lar mat og drikke dominere våre samtaler og planer. Vi kan kanskje spørre oss selv: ’Blir jeg ofte overdrevent entusiastisk når jeg forteller om et måltid jeg har inntatt eller planlegger å innta?’ ’Snakker jeg alltid om mat og drikke?’ En annen pekepinn kan være hvordan vi reagerer når vi inntar et måltid som vi ikke selv har laget eller betalt for, kanskje når vi er på besøk hos andre, eller når det blir servert mat på et kristent stevne. Kan det være at vi da er tilbøyelige til å spise mye mer enn vanlig? Vi husker at Esau lot mat få altfor stor betydning, og at dette ble til varig skade for ham. — Hebreerne 12: 16.
19. Hvordan kan griskhet være et problem i forbindelse med seksuell nytelse?
19 Paulus gir oss innsikt i en annen snare: «Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet må ikke engang nevnes blant dere, slik som det sømmer seg for hellige.» (Efeserne 4: 17—19; 5: 3) Ja, en person kan utvikle griskhet etter seksuell nytelse. Den seksuelle nytelse har naturligvis en berettiget plass innenfor ekteskapet. Den nære hengivenhet som er forbundet med den, bidrar til å hjelpe ektefellene til å holde kjærligheten til hverandre levende gjennom mange års ekteskap. Men det er få som vil benekte at verden i vår tid har lagt ekstrem vekt på sex; den framstiller som normalt det som egentlig gjenspeiler den griskhet Paulus nevnte. Dette urette synet på seksuell nytelse får spesielt lett innpass hos dem som utsetter seg selv for den umoral og nakenhet som er så vanlig i dag i mange filmer, videoer og ukeblad og også på mange fornøyelsessteder.
20. Hvordan kan de kristne vise at de er klar over hvilken fare griskhet etter seksuell nytelse er?
20 Beretningen om Davids synd med Batseba viser at en av Guds tjenere kan bli fanget i den snare som seksuell griskhet utgjør. Selv om David var fri til å glede seg over seksuelt samliv i sitt eget ekteskap, lot han et ulovlig begjær få vokse. Han så hvor tiltrekkende Urias hustru var, og tøylet ikke sine tanker og handlinger, men søkte ulovlig omgang med henne. (2. Samuelsbok 11: 2—4; Jakob 1: 14, 15) Det er tydelig at vi må sky denne formen for griskhet. Selv innenfor ekteskapet er det på sin plass å sky griskhet. Det innbærer at en forkaster ytterliggående seksualvaner. En ektemann som er fast bestemt på å sky griskhet på dette området, vil være oppriktig interessert i sin hustru. I det valg de sammen treffer når det gjelder familieplanlegging, vil han ikke sette sin egen nytelse høyere enn hensynet til hustruens nåværende eller framtidige helse. — Filipperne 2: 4.
Fortsett å være bestemt på å sky griskhet
21. Hvorfor bør ikke denne drøftelsen av griskhet ta motet fra oss?
21 Jehova gir ikke advarsler på grunn av mistillit. Han vet at hans hengivne tjenere ønsker å tjene ham lojalt, og han har tillit til at det store flertall av dem vil fortsette å gjøre det. Når det gjelder hans folk som et hele, kan han si noe lignende som det han sa til Satan om Job: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.» (Job 1: 8) Vår kjærlige og tillitsfulle himmelske Far gjør oss oppmerksom på farlige snarer, blant annet de som er knyttet til former for griskhet, fordi han vil at vi skal fortsette å være plettfrie og trofaste mot ham.
22. Hva bør vi gjøre hvis denne drøftelsen har avdekket at vi er i fare eller har svake punkter?
22 Vi har alle arvet en tilbøyelighet til å legge griskhet for dagen, og vi kan ha utviklet denne tilbøyeligheten ytterligere under påvirkning av denne onde verden. Hva så hvis du under denne drøftelsen av griskhet — enten når det gjelder rikdom, eiendeler, makt og myndighet, mat eller seksuell nytelse — har oppdaget at du har visse svake punkter? Da bør du legge deg Jesu råd på hjerte: «Hvis din hånd noen gang får deg til å snuble, så hogg den av; det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha to hender og gå bort til Gehenna.» (Markus 9: 43) Gjør de nødvendige forandringer i dine holdninger eller interesser. Sky griskhetens dødbringende snare. Med Guds hjelp vil du da kunne ’gå inn til livet’.
Hva har jeg lært?
◻ Hvorfor må vi være på vakt mot griskhetens snare?
◻ På hvilke måter kan griskhet etter rikdom eller eiendeler besnære oss?
◻ Hvordan kan griskhet på andre av livets områder utgjøre en reell fare?
◻ Hvilken holdning bør vi innta til de svakheter vi måtte ha når det gjelder griskhet?