Ikke en tyrann

Hvordan bør en ektemann utøve sin myndighet? Han bør følge Guds Sønns gode eksempel. Bibelen sier: «Mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme. Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken [menigheten, EN] og gav seg selv for den.» (Efeserne 5: 23, 25) Den måten Jesus Kristus utøvde lederskap på, var til velsignelse for menigheten. Han var ingen tyrann og fikk ikke disiplene til å føle seg bundet og undertrykt. I stedet vant han folks respekt ved å behandle alle på en kjærlig og medfølende måte. For et godt eksempel for ektemenn å etterligne overfor sin hustru!

Det finnes imidlertid ektemenn som ikke følger dette gode eksemplet. De bruker sin gudgitte myndighet til beste for seg selv i stedet for å bruke den til beste for sin hustru. De herser med henne på en tyrannisk måte og krever fullstendig underkastelse, slik at hun ofte ikke får ta noen avgjørelser selv. Kvinner som er gift med slike menn, er forståelig nok ofte ulykkelige. Det går også ut over mannen, for han kommer til kort når det gjelder å vinne hustruens kjærlige respekt.

Gud krever at hustruen respekterer mannens stilling som familiens hode. Men hvis mannen ønsker at hun skal ha dyp respekt for ham som menneske, må han gjøre seg fortjent til det. Den beste måten å gjøre det på er ved å opptre ansvarsfullt og framelske fine, gudlignende egenskaper som familieoverhode.

Relativ underordning

Mannens myndighet over hustruen er ikke absolutt. Hustruens underordning kan på noen måter sammenlignes med de kristnes underordning under verdslige myndigheter. Gud sier at en kristen må «være lydig mot de myndigheter han har over seg». (Romerne 13: 1) Men denne lydigheten må ses i lys av det vi skylder Gud. Jesus sa: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» (Markus 12: 17) Hvis keiseren (de verdslige myndighetene) forlanger at vi skal gi ham noe som tilhører Gud, må vi huske hva apostelen Peter sa: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 29.

En mann vil ha sin hustrus kjærlighet og respekt når han gjenspeiler de samme gudlignende egenskapene som sitt hode, Jesus Kristus, som sa at hans etterfølgere skulle elske hverandre. (Johannes 13: 34) Hvis mannen utøver sin myndighet i harmoni med Jesu gode lederskap, gjør han det lettere for hustruen å være lykkelig over å ha ham som sitt hode, selv om han er ufullkommen og gjør feil. (1. Korinter 11: 3) Hvis en hustru oppøver kristne egenskaper som beskjedenhet og kjærlig godhet, er det ikke vanskelig for henne å underordne seg under sin mann.

Slike holdninger bør oppøves i menigheten. Og menn og kvinner i kristne hjem bør i særlig grad oppøve dem. Mannen kan legge øm hengivenhet og mildhet for dagen ved å lytte til forslag fra sin hustru. Han bør ta hennes syn i betraktning før han tar avgjørelser som berører familien. Kristne hustruer er ikke tomhjernete. De kan ofte komme med gode forslag til sin mann, akkurat som Sara gjorde. (1. Mosebok 21: 12) På den annen side vil ikke en kristen hustru stille urimelige krav til sin mann. Hun vil vise sin godhet og ydmykhet ved å følge hans ledelse og støtte hans avgjørelser, selv om de noen ganger kan avvike fra hennes ønsker.

En rimelig ektemann er i likhet med en rimelig eldste omgjengelig og vennlig. En kjærlig hustru reagerer på dette ved å være medfølende og langmodig, og hun erkjenner hvilke anstrengelser mannen gjør seg for å oppfylle sine forpliktelser til tross for ufullkommenhet og daglig press. Når både mannen og hustruen oppøver slike holdninger, vil ikke underordning i ekteskapet være noe problem. I stedet vil det være en kilde til glede, trygghet og varig tilfredshet.