Hvordan du kan holde deg atskilt fra verden

 1. Hva understreket Jesus den siste natten han levde som menneske på jorden?

DEN siste kvelden Jesus levde som menneske på jorden, gav han uttrykk for sitt sterke ønske om at det skulle gå godt for hans etterfølgere i framtiden. Han la denne saken fram for sin himmelske Far i bønn ved å si: «Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde. De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 15, 16) Denne inderlige anmodningen viste at Jesus hadde dyp kjærlighet til sine etterfølgere, og den understreket også viktigheten av det han hadde sagt til noen av dem tidligere på kvelden: «Dere [er ikke] en del av verden.» (Johannes 15: 19) Jesus la tydeligvis stor vekt på at hans etterfølgere måtte holde seg atskilt fra verden.

 2. Hva siktet Jesus til da han brukte ordet «verden»?

² Da Jesus brukte ordet «verden», siktet han til den delen av menneskeheten som er fremmedgjort for Gud, som er under Satans herredømme, og som lar seg lede av den selviske, stolte ånd som skriver seg fra Satan. (Johannes 14: 30; Efeserne 2: 2; 1. Johannes 5: 19) Jakob brukte ordet «verden» på samme måte da han sa at «vennskapet med verden er fiendskap mot Gud». (Jakob 4: 4) Men hvordan kan alle som ønsker å bli i Guds kjærlighet, være i verden og likevel holde seg atskilt fra den? Vi skal se på fem måter: ved å forbli lojale mot Guds rike med Kristus som Konge og holde seg nøytrale i verdens politiske saker, ved å motstå verdens ånd, ved å ha et anstendig ytre, ved å holde sitt øye klart og ved å ta på sin åndelige rustning.

 3. a) Hvordan så Jesus på sin tids politiske virksomhet? b) Hvorfor kan det sies at Jesu salvede etterfølgere tjener som ambassadører? (Ta med fotnoten.)

³ I stedet for å delta i sin tids politiske virksomhet konsentrerte Jesus seg om å forkynne om Guds rike, den framtidige himmelske regjering med ham selv som Konge. (Daniel 7: 13, 14; Lukas 4: 43; 17: 20, 21) Da Jesus stod framfor den romerske stattholderen Pontius Pilatus, kunne han derfor si: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Johannes 18: 36) Hans trofaste etterfølgere etterligner hans eksempel ved å være lojale mot ham og hans rike og ved å forkynne om dette riket for verden. (Matteus 24: 14) «Vi er derfor ambassadører i Kristi sted,» skrev apostelen Paulus. «Som stedfortredere for Kristus ber vi: ’Bli forlikt med Gud.’»a — 2. Korinter 5: 20.

 4. Hvordan har alle sanne kristne vist at de er lojale mot Guds rike? (Se rammen «Nøytralitet blant de første kristne».)

⁴ Ettersom ambassadører representerer en fremmed hersker eller stat, blander de seg ikke opp i innenrikspolitikken i de landene de blir sendt til; de er nøytrale. Derimot fremmer de interessene til regjeringen i det landet de representerer. Slik er det også med Kristi salvede etterfølgere, som har sitt «borgerskap i himlene». (Filipperne 3: 20) Takket være at de nidkjært har forkynt om Riket, har de hjulpet millioner av Kristi «andre sauer» til å «bli forlikt med Gud». (Johannes 10: 16; Matteus 25: 31—40) De sistnevnte tjener billedlig talt som Kristi envoyeer ved å støtte Jesu salvede brødre. Som én forent hjord som fremmer det messianske rikes interesser, holder begge gruppene seg strengt nøytrale i verdens politiske saker. — Jesaja 2: 2—4.

 5. Hvordan er den kristne menighet annerledes enn det gamle Israel, og hvordan kommer denne forskjellen til uttrykk?

⁵ Ønsket om å være lojal mot Kristus er ikke den eneste grunnen til at de sanne kristne er nøytrale. I motsetning til fortidens israelitter, som bodde i et land de hadde fått av Gud, tilhører vi et internasjonalt brorskap. (Matteus 28: 19; 1. Peter 2: 9) Så hvis vi hadde sluttet opp om politiske partier i vårt hjemland, ville det ha svekket både vår frimodighet i forkynnelsen av Riket og vår kristne enhet. (1. Korinter 1: 10) I krigstid ville vi dessuten ha kjempet mot våre trosfeller, som vi har fått befaling om å elske. (Johannes 13: 34, 35; 1. Johannes 3: 10—12) Det var derfor med god grunn Jesus bad sine disipler om å legge ned sverdet. Ja, han sa til og med at de skulle elske sine fiender. — Matteus 5: 44; 26: 52; se rammen «Er jeg nøytral?»

 6. Hvilken betydning har din innvielse til Gud for ditt forhold til de verdslige myndigheter?

⁶ Som sanne kristne har vi innviet vårt liv til Gud, ikke til noe menneske, noen menneskelig organisasjon eller noen nasjon. Første Korinter 6: 19, 20 sier: «Dere tilhører ikke dere selv, for dere ble kjøpt for en pris.» Jesu etterfølgere gir derfor «Gud de ting som Guds er», samtidig som de gir de verdslige myndigheter det de har krav på i form av ære, skatter og relativ underordning. (Markus 12: 17; Romerne 13: 1—7) Det er Gud de tilber, og det er ham de viser helhjertet kjærlighet og lojal lydighet. Om nødvendig er de villig til å gi sitt liv for Guds skyld. — Lukas 4: 8; 10: 27; Apostlenes gjerninger 5: 29; Romerne 14: 8.

7, 8. Hva er «verdens ånd», og hvordan er denne ånden «virksom» i en person?

⁷ Noe annet de kristne gjør for å holde seg atskilt fra verden, er å motstå dens onde ånd. «Vi [har] ikke fått verdens ånd, men den ånd som er fra Gud,» skrev Paulus. (1. Korinter 2: 12) Til efeserne sa han: «Dere [vandret] en gang . . . i samsvar med . . . denne verden, i samsvar med herskeren over luftens myndighet, den ånd som nå er virksom i ulydighetens sønner.» — Efeserne 2: 2, 3.

⁸ Verdens ’luft’, eller ånd, er en usynlig drivkraft som får mennesker til å være ulydige mot Gud og la seg lede av «kjødets begjær og øynenes begjær». (1. Johannes 2: 16; 1. Timoteus 6: 9, 10) Verdens ånd har «myndighet», eller makt, i den forstand at den appellerer til det syndige kjød, at den er lumsk og ubarmhjertig, og at den i likhet med luft finnes overalt. Dessuten er den «virksom» i en person ved at den gradvis får ham til å utvikle dårlige karaktertrekk, for eksempel selviskhet, hovmodighet, overdreven ærgjerrighet, opprørskhet og et ønske om å være moralsk uavhengig.b Enkelt sagt sørger verdens ånd for at Djevelens karaktertrekk utvikler seg i folks hjerte. — Johannes 8: 44; Apostlenes gjerninger 13: 10; 1. Johannes 3: 8, 10.

 9. På hvilke måter kan verdens ånd komme inn i ditt sinn og hjerte?

⁹ Kan verdens ånd slå rot i ditt sinn og hjerte? Ja, men bare hvis du lar den gjøre det ved at du slutter å være på vakt. (Ordspråkene 4: 23) Dens påvirkning begynner ofte på en umerkelig måte, kanskje ved at man omgås noen som gir inntrykk av å være bra mennesker, men som ikke har noen kjærlighet til Jehova. (Ordspråkene 13: 20; 1. Korinter 15: 33) Man kan også bli påvirket av denne onde verdens ånd gjennom fordervelig litteratur, Internett-sider som inneholder pornografi eller frafalnes propaganda, usunn underholdning og svært konkurransepreget idrett — ja i virkeligheten alt og alle som formidler den tankegang som skriver seg fra Satan eller hans ordning.

10. Hvordan kan vi motstå verdens ånd?

¹⁰ Hvordan kan vi motstå verdens lumske ånd og bevare oss selv i Guds kjærlighet? Bare ved å dra full nytte av Jehovas åndelige gaver og ved stadig å be om hellig ånd. Jehova er langt mektigere enn Satan og den onde verden som er under Satans kontroll. (1. Johannes 4: 4) Det er derfor særdeles viktig at vi holder oss nær til Jehova i bønn.

11. Hvordan har verdens ånd påvirket den måten folk kler seg på?

¹¹ Et synlig tegn på hvilken ånd som driver en person, er hans klesstil, utseende og personlige hygiene. I mange land er klesstilen blitt så uanstendig at en TV-reporter uttalte at det snart ikke finnes noen klesstil som de prostituerte kan ha for seg selv. Til og med jenter som ennå ikke er i tenårene, er blitt påvirket av denne trenden — «mye hud, lite anstendighet,» som det ble uttrykt i en avisartikkel. En annen trend er å kle seg på en sjuskete måte som gjenspeiler en opprørsk ånd og en mangel på verdighet og selvrespekt.

12, 13. Hvilke prinsipper bør ha betydning for vår klesstil og vårt utseende?

¹² Som tjenere for Jehova ønsker vi med rette å ta oss godt ut, noe som innebærer at vi har på oss rene og pene klær som vitner om god smak og passer for anledningen. Vårt ytre bør til enhver tid gjenspeile «beskjedenhet og et sunt sinn», noe som sammen med «gode gjerninger» sømmer seg for alle — både menn og kvinner — «som bekjenner at de har ærbødighet for Gud». Det vi først og fremst er opptatt av, er ikke å tiltrekke oss oppmerksomhet, men å «bevare [oss] selv i Guds kjærlighet». (1. Timoteus 2: 9, 10; Judas 21) Ja, vi ønsker at vår vakreste pryd skal være «hjertets skjulte menneske . . . , som er av stor verdi i Guds øyne». — 1. Peter 3: 3, 4.

¹³ Husk også at vår klesstil og vårt utseende kan ha betydning for hvordan andre betrakter den sanne tilbedelse. Når det greske ordet for «beskjedenhet» blir brukt som moralsk begrep, uttrykker det aktelse, ærefrykt og respekt for andres følelser eller meninger. Vårt mål bør derfor være å ta hensyn til andres samvittighet framfor å holde fast ved de rettigheter vi mener at vi har. Vi ønsker framfor alt å bringe ære til Jehova og hans folk og å anbefale oss som hans tjenere ved å gjøre «alt til Guds ære». — 1. Korinter 4: 9; 10: 31; 2. Korinter 6: 3, 4; 7: 1.

14. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv når det gjelder vårt ytre og vår personlige hygiene?

¹⁴ Klesstil, utseende og personlig hygiene har enda større betydning når vi deltar i felttjenesten eller er til stede på et kristent møte. Spør deg selv: «Er mitt ytre og min personlige hygiene årsak til at jeg tiltrekker meg unødig oppmerksomhet? Er jeg til sjenanse for andre? Ser jeg på mine rettigheter på disse områdene som viktigere enn å kunne bli kvalifisert til å få tjenesteprivilegier i menigheten?» — Salme 68: 6; Filipperne 4: 5; 1. Peter 5: 6.

15. Hvorfor inneholder ikke Guds Ord en liste med regler når det gjelder klesstil, utseende og personlig hygiene?

¹⁵ Bibelen gir ikke de kristne en liste med regler når det gjelder klesstil, utseende og personlig hygiene. Jehova har ikke noe ønske om å ta fra oss vår valgfrihet eller vår mulighet til å bruke tenkeevnen. I stedet vil han at vi skal bli modne mennesker som er i stand til å resonnere over bibelske prinsipper, og som «ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». (Hebreerne 5: 14) Framfor alt ønsker han at vi skal la oss lede av kjærlighet — kjærlighet til ham og til vår neste. (Markus 12: 30, 31) Innenfor disse grensene er det rom for stor variasjon i klesstil og utseende. Det ser man tydelig når Jehovas fargerike og lykkelige folk kommer sammen på møter og stevner rundt om på jorden.

16. Hvordan er verdens ånd i strid med Jesu lære, og hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

¹⁶ Verdens ånd er bedragersk og får millioner av mennesker til å søke lykken i penger og materielle ting. Jesus sa imidlertid: «Selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» (Lukas 12: 15) Jesus gikk ikke inn for askese, ekstrem selvfornektelse, men han lærte at man oppnår et godt og lykkelig liv ved å være «klar over sitt åndelige behov» og ved å holde sitt øye «klart», det vil si være oppriktig og fokusere på åndelige ting. (Matteus 5: 3; 6: 22, 23) Spør deg selv: «Tror jeg virkelig på det Jesus lærte, eller lar jeg meg påvirke av ’løgnens far’? (Johannes 8: 44) Hva viser mine uttalelser, mine mål, mine prioriteringer og min måte å leve på?» — Lukas 6: 45; 21: 34—36; 2. Johannes 6.

17. Nevn noen av de godene man oppnår ved å holde øyet klart.

¹⁷ «Visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger,» sa Jesus. (Matteus 11: 19) Tenk over bare noen av de godene man oppnår ved å holde øyet klart. De som gjør dette, finner ny styrke i tjenesten for Riket. (Matteus 11: 29, 30) De unngår unødige bekymringer og blir derved spart for mange mentale og følelsesmessige kvaler. (1. Timoteus 6: 9, 10) Ettersom de er fornøyd med å ha det nødvendige til livets opphold, har de mer tid til familien og kristne venner. De sover gjerne bedre om natten. (Forkynneren 5: 12) Ved at de gir på alle de måter de kan, erfarer de den større lykke ved å gi. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Og de er «rike på håp» og har indre fred og tilfredshet. (Romerne 15: 13; Matteus 6: 31, 32) Disse velsignelsene er virkelig uvurderlige!

18. Hvordan beskriver Bibelen vår fiende, hans metoder og den kampen vi må kjempe?

¹⁸ De som bevarer seg selv i Guds kjærlighet, nyter også godt av åndelig beskyttelse mot Satan, som ikke bare prøver å ødelegge de kristnes lykke, men også ønsker å berøve dem det evige liv. (1. Peter 5: 8) Paulus sa: «Vi har en kamp, ikke mot blod og kjød, men mot regjeringene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner.» (Efeserne 6: 12) Det ordet som er gjengitt med «kamp», kan også gjengis med «brytekamp», noe som viser at vår kamp ikke foregår på avstand, som om vi billedlig talt skulle sitte trygt i en skjult bunker. Nei, vi deltar i en nærkamp. Begrepene «regjeringene», «myndighetene» og «verdensherskerne» viser dessuten at angrepene fra åndeverdenen er godt organisert og planlagt.

19. Beskriv de kristnes åndelige rustning.

¹⁹ Trass i menneskelige skrøpeligheter og begrensninger kan vi imidlertid seire. Hvordan? Ved å ta opp «hele rustningen fra Gud». (Efeserne 6: 13) Efeserne 6: 14—18 beskriver denne rustningen slik: «Stå derfor fast, med sannheten spent som belte om deres hofter og med rettferdighetens brystplate på og med fredens gode budskaps utrustning som sko på føttene. Ta framfor alt opp troens store skjold; med det vil dere kunne slokke alle den ondes brennende piler. Ta også imot frelsens [eller: håpets] hjelm og åndens sverd, det vil si Guds ord, mens dere med enhver form for bønn og påkallelse fortsetter å be ved enhver anledning i ånd.»

20. På hvilken måte er vi i en annen situasjon enn en bokstavelig soldat?

²⁰ Ettersom det er Gud som har skaffet til veie denne rustningen, vil den ikke svikte oss, såfremt vi bærer den hele tiden. I motsetning til bokstavelige soldater, som kan oppleve lange perioder uten krig, deltar de kristne i en nådeløs kamp på liv og død som ikke vil opphøre før Gud har utslettet Satans verden og kastet alle onde ånder i avgrunnen. (Åpenbaringen 12: 17; 20: 1—3) Så ikke gi opp hvis du kjemper med svakheter eller urette begjær, for vi må alle ’slå løs’ på oss selv for å kunne forbli trofaste mot Jehova. (1. Korinter 9: 27) Det er i virkeligheten hvis vi ikke kjemper at vi har grunn til å være bekymret.

21. Bare hvordan kan vi seire i vår åndelige krigføring?

²¹ Vi kan dessuten ikke vinne denne kampen i egen kraft. Paulus minner oss derfor om at vi må be til Jehova «ved enhver anledning i ånd». Samtidig bør vi lytte til Jehova ved å studere hans Ord og omgås våre «medsoldater» så ofte vi kan, for vi står ikke alene i denne kampen. (Filemon 2; Hebreerne 10: 24, 25) De som er trofaste på alle disse områdene, kommer ikke bare til å seire, men de vil også være rede til å forsvare sin tro når de blir utfordret til å gjøre det.

22, 23. a) Hvorfor må vi til enhver tid være rede til å forsvare vår tro, og hvilke spørsmål bør vi stille oss selv? b) Hvilket emne skal vi ta for oss i det neste kapitlet?

²² «Fordi dere ikke er en del av verden . . . , derfor hater verden dere,» sa Jesus. (Johannes 15: 19) De kristne må derfor alltid være rede til å forsvare sin tro, noe de bør gjøre på en mild, respektfull måte. (1. Peter 3: 15) Spør deg selv: «Forstår jeg hvorfor Jehovas vitner noen ganger tar et standpunkt som er i strid med det standpunktet folk flest tar? Når jeg står overfor den utfordring å skulle skille meg ut på denne måten, er jeg da fullstendig overbevist om at det Bibelen og den tro slave-klasse sier, er rett? (Matteus 24: 45; Johannes 17: 17) Og når det er snakk om å gjøre det som er rett i Jehovas øyne, er jeg da rede til å være annerledes, og er jeg til og med stolt av å være annerledes?» — Salme 34: 2; Matteus 10: 32, 33.

²³ Vårt ønske om å holde oss atskilt fra verden blir imidlertid ofte satt på prøve på mer lumske måter. Som tidligere nevnt gjør Djevelen for eksempel bruk av verdslig underholdning for å prøve å lokke Jehovas tjenere til å bli en del av verden. Hvordan kan vi velge sunn underholdning som virker oppkvikkende, og som gjør at vi kan ha ren samvittighet? Det emnet skal vi ta for oss i det neste kapitlet.