Hvordan åndelig svakhet kan oppdages og overvinnes

IFØLGE GRESK MYTOLOGI VAR AKILLES DEN MODIGSTE AV DE GRESKE krigerne i Trojanerkrigen, et felttog mot byen Troja. Sagnet sier at da Akilles var et spedbarn, dyppet moren ham i elven Styks. Dermed ble han usårlig, unntatt der hvor moren hadde holdt ham — i den legendariske akilleshælen. Det var akkurat der den skjebnesvangre pilen, som ble skutt ut av Paris, sønn av kong Priamos av Troja, traff Akilles og drepte ham.

De kristne er Kristi soldater og deltar i en åndelig krigføring. (2. Timoteus 2: 3) Apostelen Paulus forklarer: «Vi har en kamp, ikke mot blod og kjød, men mot regjeringene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner.» Ja, fiendene våre er ingen andre enn Satan Djevelen og demonene. — Efeserne 6: 12.

Dette ville selvfølgelig ha vært en ujevn kamp hvis vi ikke hadde fått hjelp av Jehova Gud, han som er blitt beskrevet som «en stridsmann». (2. Mosebok 15: 3) For at vi skal kunne beskytte oss mot våre ondsinnete fiender, får vi en åndelig rustning. Derfor bad apostelen inntrengende: «Ta på hele rustningen fra Gud, så dere kan stå fast mot Djevelens listige anslag.» — Efeserne 6: 11.

Det er ikke tvil om at den rustningen som Jehova Gud gir oss, er av beste kvalitet. Den hjelper oss til å stå imot et hvilket som helst åndelig angrep. Bare se på de delene som Paulus nevner: sannhetens belte, rettferdighetens brystplate, det gode budskap som sko på føttene, troens store skjold, frelsens hjelm og åndens sverd. Kan man ønske seg bedre utstyr? En kristen soldat som har på seg en slik rustning, har alle muligheter til å komme seirende ut av kampen, selv om overmakten er formidabel. — Efeserne 6: 13—17.

Den åndelige rustningen fra Jehova er riktignok av beste kvalitet og gir oss trygghet, men vi må ikke ta noe for gitt. Akilles ble regnet som uovervinnelig, og med ham i tankene kan vi spørre oss selv om vi kanskje også har et svakt punkt, en åndelig akilleshæl. En slik svakhet kan vise seg å være skjebnesvanger dersom vi blir overrumplet.

Undersøk din åndelige rustning

En skøyteløper som hadde vunnet olympisk gullmedalje to ganger, var tilsynelatende i topp fysisk form, men under en trening brøt han plutselig sammen og døde. Kort tid etter kom The New York Times med denne tankevekkende nyhetsmeldingen: «Halvparten av de 600 000 amerikanerne som i løpet av et år får hjerteinfarkt, har ingen symptomer på forhånd.» Det er klart at vi ikke kan fastslå vår helsetilstand bare ut fra hvordan vi føler oss.

Slik er det også med vårt åndelige ve og vel. Bibelens råd er: «La . . . den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» (1. Korinter 10: 12) Selv om vår åndelige rustning er den beste som er å få, kan vi komme til å utvikle svakheter. Dette kan skje fordi vi er født i synd, og vår syndige og ufullkomne natur kan lett overmanne vår beslutning om å gjøre Guds vilje. (Salme 51: 5) Til tross for gode forsetter kan vårt forræderske hjerte narre oss ved å dikte opp bedragerske resonnementer og unnskyldninger, slik at vi overser våre svakheter og lurer oss selv til å tro at alt er bra. — Jeremia 17: 9; Romerne 7: 21—23.

I tillegg har den verden som vi lever i, ofte et forvirret og forvrengt syn på hva som er rett, og hva som er galt. Man lar kanskje personlige meninger avgjøre om noe er rett, eller om det er galt. Denne måten å tenke på blir fremmet i reklame, populær underholdning og mediene. Det er klart at hvis vi ikke passer på, kan vi lulle oss inn i en slik tenkemåte, og vår åndelige rustning kan begynne å få svakheter.

I stedet for å havne i en så farlig situasjon bør vi følge Bibelens råd: «Fortsett å prøve dere selv, om dere er i troen, fortsett å bringe på det rene hva dere selv er.» (2. Korinter 13: 5) Da vil vi kunne oppdage de svakheter vi måtte ha utviklet, og ta de nødvendige skritt for å rette på dem før våre fiender oppdager dem og begynner å angripe. Men hvordan prøver vi oss selv på denne måten? Hvilke symptomer bør vi se etter i en slik selvransakelse?

Å oppdage symptomene

Et vanlig symptom som kan tyde på åndelig svakhet, er at vi bruker mindre tid på personlig studium. Noen føler at de burde studere mer, men de får bare ikke gjort det. I vår travle hverdag er det fort gjort å komme i en slik uheldig situasjon. Enda verre er det at noen ofte tenker som så at det ikke er så ille, for de leser bibelske publikasjoner når de kan, og kommer seg også på noen kristne møter.

Man bedrar seg selv hvis man resonnerer slik. Man blir på en måte som en mann som synes at han har det for travelt til å sitte ned og spise et skikkelig måltid. Han tar en bit her og der mens han farer fra det ene til det andre. Selv om han kanskje ikke sulter, kommer han før eller siden til å få problemer med helsen. Det kan også fort oppstå mangler i vår åndelige rustning hvis vi ikke stadig tar til oss næringsrik åndelig føde. Fordi vi hele tiden blir bombardert med verdens propaganda og holdninger, kan vi lett bli offer for Satans dødelige angrep.

Et annet symptom på åndelig svakhet er at vi ikke føler at vår åndelige krigføring er presserende. En soldat føler ikke krigens spenning og fare i fredstid. Derfor føler han kanskje ikke at det er presserende å holde seg klar. Hvis han plutselig blir kalt ut til kamp, vil han sannsynligvis ikke være forberedt. Det samme gjelder i åndelig forstand. Hvis vi tillater oss å føle at den åndelige krigføringen ikke er så presserende, vil vi ikke være parat til å avverge de angrepene vi måtte bli utsatt for.

Hvordan kan vi vite om vi har kommet i en slik situasjon? For å finne ut hvordan det egentlig står til med åndeligheten vår, kan vi spørre oss selv: Er jeg like ivrig etter å gå ut i felttjenesten som jeg er etter å dra på forskjellige utflukter? Er jeg like villig til å bruke tid på møteforberedelser som jeg er til å gå i butikker eller å se på TV? Har jeg begynt å angre på at jeg gav avkall på visse mål og muligheter da jeg ble en kristen? Misunner jeg andres såkalte gode liv? Dette er tankevekkende spørsmål, men de kan hjelpe oss til å oppdage eventuelle svakheter i vår åndelige rustning.

Siden vår beskyttende rustning er åndelig, er det viktig at Guds ånd får arbeide fritt i vårt liv. Det vil gi seg utslag i at vi legger Guds ånds frukt for dagen i alle våre gjøremål. I hvor stor grad gjør du det? Blir du fort irritert eller til og med oppbrakt når andre gjør eller sier noe som du ikke liker? Har du vanskelig for å godta veiledning, og føler du at andre hakker på deg hele tiden? Er du dypt misunnelig på andres velsignelser og prestasjoner? Synes du at det er vanskelig å komme godt overens med andre, og spesielt med dine likemenn? En ærlig vurdering av oss selv vil hjelpe oss til å se om vårt liv er fylt med Guds ånds frukt, eller om kjødets gjerninger har sneket seg inn. — Galaterne 5: 22—26; Efeserne 4: 22—27.

Skritt i riktig retning for å overvinne åndelig svakhet

Én ting er å oppdage symptomene på åndelig svakhet, en annen ting er å erkjenne disse svakhetene og ta skritt for å rette på dem. Mange har dessverre en tendens til å unnskylde, bortforklare, bagatellisere eller benekte problemet. Hvor farlig er ikke det! Det er som å gå ut i kamp iført en mangelfull rustning. Hvis vi følger en slik kurs, vil vi ikke klare å stå imot Satans angrep. Vi bør heller så fort som mulig ta skritt i riktig retning for å rette på de manglene vi måtte oppdage. Hva kan vi gjøre? — Romerne 8: 13; Jakob 1: 22—25.

Fordi vi er opptatt i en åndelig krigføring — en kamp som innebærer kontroll av en kristens sinn og hjerte — må vi gjøre alt vi kan for å verne om våre åndsevner. Husk at vår åndelige rustning blant annet består av «rettferdighetens brystplate», som beskytter vårt hjerte, og «frelsens hjelm», som beskytter vårt sinn. Det at vi lærer oss å bruke disse åndelige gavene på en god måte, kan være avgjørende for om vi kommer til å seire eller lide nederlag. — Efeserne 6: 14—17; Ordspråkene 4: 23; Romerne 12: 2.

Å ha på seg «rettferdighetens brystplate» krever at vi hele tiden passer på oss selv med hensyn til vår kjærlighet til rettferdighet og hat til lovløshet. (Salme 45: 7; 97: 10; Amos 5: 15) Har vi senket våre normer etter hvert som verden har senket sine? Lar vi oss nå underholde av det som vi tidligere syntes var sjokkerende eller støtende — enten det er i det virkelige liv, på TV og kino eller i bøker og blad? Kjærlighet til rettferdighet vil hjelpe oss til å se at det som verden forherliger som frihet og innsikt, i virkeligheten kan være tilslørt promiskuitet og innbilskhet. — Romerne 13: 13, 14; Titus 2: 12.

Å ta på «frelsens hjelm» innebærer at vi bevarer et levende bilde i vårt sinn av de strålende velsignelsene som ligger foran oss, og ikke tillater oss selv å bli distrahert av verdens glitter og stas. (Hebreerne 12: 2, 3; 1. Johannes 2: 16) Når vi har denne innstillingen, vil det hjelpe oss til å sette åndelige interesser foran materiell vinning og personlige fordeler. (Matteus 6: 33) Så for å forsikre oss om at vi har denne delen av rustningen på plass, må vi ærlig spørre oss selv: Hva satser jeg på? Har jeg konkrete åndelige mål? Hva gjør jeg for å nå dem? Enten vi tilhører resten av de salvede kristne eller den tallrike ’store skare’, bør vi etterligne Paulus, som sa: «Jeg mener ennå ikke om meg selv at jeg har grepet det; men én ting gjør jeg: Idet jeg glemmer de ting som er bak, og strekker meg framover mot de ting som er foran, jager jeg framover mot målet.» — Åpenbaringen 7: 9; Filipperne 3: 13, 14.

Paulus avslutter beskrivelsen av vår åndelige rustning med denne formaningen: «Med enhver form for bønn og påkallelse fortsetter [dere] å be ved enhver anledning i ånd. Og hold dere med det for øye våkne med all standhaftighet og med påkallelse for alle de hellige.» (Efeserne 6: 18) Dette peker på to skritt i riktig retning vi kan ta for å overvinne eller forebygge åndelig svakhet, nemlig å utvikle et godt forhold til Gud og å knytte nære bånd til våre medkristne.

Når vi regelmessig vender oss til Jehova «med enhver form for bønn» (ved at vi bekjenner våre synder, anmoder om tilgivelse, ber om veiledning, takker for velsignelser og lovpriser ham av hjertet) og «ved enhver anledning» (offentlig, privat, alene og spontant), får vi et nært forhold til Jehova. Det er den aller beste beskyttelse vi kan ha. — Romerne 8: 31; Jakob 4: 7, 8.

Vi blir også formant til å be «for alle de hellige», det vil si for våre medkristne. Vi husker kanskje på å be for våre åndelige brødre i fjerne land som lider under forfølgelse eller andre vanskeligheter. Men hva med de kristne som vi arbeider sammen med og omgås til daglig? Det er passende å be for dem også, akkurat som Jesus bad for sine disipler. (Johannes 17: 9; Jakob 5: 16) Slike bønner knytter oss nært sammen og styrker oss til å stå imot angrepene fra «den onde». — 2. Tessaloniker 3: 1—3.

Til sist må vi alltid huske på apostelen Peters kjærlige formaning: «Alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sunne i sinnet, og vær årvåkne med hensyn til bønner. Ha framfor alt inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over en mengde synder.» (1. Peter 4: 7, 8) Det er så lett å la andres og egne ufullkommenheter trenge inn i vårt hjerte og sinn og la dem bli hindringer, eller snublesteiner. Satan vet om denne menneskelige svakheten. Splitt og hersk er en av hans slu framgangsmåter. Vi må derfor være snare til å dekke over slike synder med inderlig kjærlighet til hverandre og ikke «gi . . . plass for Djevelen». — Efeserne 4: 25—27.

Hold deg åndelig sterk nå

Hva gjør du når du oppdager at håret ditt ikke ligger sånn som det skal, eller at slipset ditt henger skjevt? Sannsynligvis retter du på det så fort som mulig. Det er ikke mange som mener at slike ting ikke spiller noen rolle, og dermed ikke gjør noe med det. Vi bør reagere like raskt når det gjelder åndelige svakheter. Fysiske skavanker kan få folk til å sende misbilligende blikk, men åndelige mangler som ikke blir rettet på, kan føre til Jehovas mishag. — 1. Samuelsbok 16: 7.

Jehova har i sin kjærlighet gitt oss alt vi trenger for å fjerne eventuelle åndelige svakheter og holde oss åndelig sterke. Gjennom kristne møter, bibelske publikasjoner og modne og omtenksomme medkristne gir han oss stadige påminnelser og forslag med hensyn til hva vi bør gjøre. Det er opp til oss å ta imot dem og anvende dem. Dette krever anstrengelser og selvdisiplin. Men husk det som apostelen Paulus ærlig sa: «Jeg løper . . . ikke på en usikker måte; jeg retter mine slag på en slik måte at jeg ikke slår i luften; men jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.» — 1. Korinter 9: 26, 27.

Vær på vakt, og tillat aldri en åndelig akilleshæl å få utvikle seg. Vi bør i stedet ydmykt og modig gjøre det som er nødvendig nå for å oppdage og overvinne de åndelige svakheter vi måtte ha.

[Uthevet tekst på side 19]

«FORTSETT Å PRØVE DERE SELV, OM DERE ER I TROEN, FORTSETT Å BRINGE PÅ DET RENE HVA DERE SELV ER.» — 2. Korinter 13: 5.

[Uthevet tekst på side 21]

«VÆR ÅRVÅKNE MED HENSYN TIL BØNNER. HA FRAMFOR ALT INDERLIG KJÆRLIGHET TIL HVERANDRE, FOR KJÆRLIGHETEN DEKKER OVER EN MENGDE SYNDER.» — 1. Peter 4: 7, 8.

[Ramme/bilde på side 20]

Spør deg selv . . .

◆ Er jeg like ivrig etter å bruke tid på møteforberedelser som jeg er etter å gå i butikker eller å se på TV?

◆ Misunner jeg andres såkalte gode liv?

◆ Blir jeg fort irritert når andre gjør eller sier noe som jeg ikke liker?

◆ Har jeg vanskelig for å godta veiledning, og føler jeg at andre hakker på meg hele tiden?

◆ Synes jeg det er vanskelig å komme godt overens med andre?

◆ Har jeg senket mine normer etter hvert som verden har senket sine?

◆ Har jeg konkrete åndelige mål?

◆ Hva gjør jeg for å nå de åndelige målene?

[Bilderettigheter på side 18]

Akilles: Fra boken Great Men and Famous Women; romerske soldater og side 21: Historic Costume in Pictures/Dover Publications, Inc., New York