Fortsett å gjøre åndelige framskritt!
Dåpsdagen er en dag vi alltid bør huske og verdsette. Det er jo den dagen vi offentlig gir til kjenne at vi har innviet oss til Gud for å tjene ham.
FOR mange har det krevd store anstrengelser å nå dette målet — de har kvittet seg med inngrodde, dårlige vaner, med venner som er dårlig omgang, og har forandret på dypt rotfestede tanke- og handlingsmønstre.
Men selv om dåpen er en lykkelig og viktig begivenhet i en kristens liv, er den likevel bare en begynnelse. Apostelen Paulus sa til døpte kristne i Judea: «La oss . . . nå som vi har lagt den grunnleggende lære om Kristus bak oss, trenge fram til modenhet.» (Hebreerne 6: 1) Ja, alle kristne må ’nå fram til enheten i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til en fullvoksen mann, til det mål av vekst som hører Kristi fylde til’. (Efeserne 4: 13) Det er bare ved å gå framover mot modenhet at vi virkelig kan bli «befestet i troen». — Kolosserne 2: 7.
I løpet av de siste årene har hundretusener av nyinnviede tilbedere kommet inn i den kristne menighet. Kanskje du er en av dem. I likhet med dine brødre i det første århundre ønsker du ikke å forbli et spedbarn i åndelig henseende. Du ønsker å vokse, å gjøre framskritt! Men hvordan kan du gjøre det?
Framskritt ved hjelp av personlig studium
Paulus sa til de kristne i Filippi: «Dette er hva jeg fortsetter å be om, at deres kjærlighet stadig må bli mer og mer rik i tilknytning til nøyaktig kunnskap og full skjelneevne.» (Filipperne 1: 9) Det å vokse i «nøyaktig kunnskap» er avgjørende for å kunne gjøre framskritt i åndelig henseende. Å ’tilegne seg kunnskap om Jehova Gud og Jesus Kristus’ er en vedvarende prosess og ikke noe man slutter med etter at man er blitt døpt. — Johannes 17: 3.
En kristen søster vi kan kalle Alexandra, innså dette ti år etter at hun var blitt døpt i en alder av 16 år. Hun hadde vokst opp i sannheten og hadde alltid vært regelmessig til stede på kristne møter og deltatt i forkynnelsesarbeidet. Hun skriver: «For noen måneder siden innså jeg at noe var fryktelig galt. Jeg bestemte meg for å granske meg selv på en ærlig måte for å finne ut hva jeg følte for sannheten, og hvorfor jeg fortsatt er i sannheten.» Hva fant hun ut? Hun sier videre: «Det jeg fant ut om grunnene til at jeg var i sannheten, foruroliget meg. Jeg husket at da jeg vokste opp, ble det alltid lagt vekt på møter og felttjeneste. Det var som om vaner når det gjaldt personlig studium og bønn ville komme av seg selv. Men når jeg analyserte min situasjon, innså jeg at det ikke hadde skjedd.»
Apostelen Paulus kommer med denne formaningen: «La oss . . . i den grad vi har gjort framskritt, fortsette å vandre ordentlig i den samme rutine.» (Filipperne 3: 16) Det å ha en rutine kan hjelpe oss til å gå framover. Før du ble døpt, hadde du utvilsomt en ukentlig rutine for bibelstudium sammen med en godt kvalifisert lærer. Etter hvert som du vokste i forståelse, begynte denne rutinen å innbefatte forberedelser til ukens studium, blant annet det å slå opp de skriftstedene det var henvist til. Har du fortsatt å ’vandre i den samme rutine’ nå som du er døpt?
Hvis du ikke har det, trenger du kanskje å se nærmere på hva du prioriterer, for å ’forvisse deg om de viktigere ting’. (Filipperne 1: 10) Vi lever ofte et så travelt liv at det krever selvkontroll å sette av tid til bibellesning og studium. Men de velsignelser det gir, gjør at det er anstrengelsene vel verdt. Tenk igjen på den erfaring Alexandra gjorde. «Jeg må si at jeg har ’vært’ i sannheten de siste 20 årene ved at jeg har gått på møter og på feltet,» innrømmer hun. Men hun sier videre: «Jeg har kommet fram til at selv om disse tingene er viktige, kan ikke de alene holde meg oppe når ting begynner å bli vanskelige. Alt dette kommer av at jeg så å si ikke har noe program for personlig studium, og at bønnene mine er tilfeldige og overfladiske. Jeg innser nå at jeg må justere min tankegang og begynne å ha et meningsfylt program for studium, slik at jeg virkelig kan bli kjent med Jehova og begynne å elske ham og verdsette det hans Sønn har gitt oss.»
Hvis du trenger hjelp til å få en sunn rutine for personlig studium, vil de eldste og andre modne kristne i menigheten med glede hjelpe deg. Du kan dessuten finne mange nyttige forslag i artikler i Vakttårnet for 1. mai 1995, 15. august 1993 og 15. mai 1986.
Viktigheten av å ha et nært forhold til Gud
Et annet område du bør anstrenge deg for å gjøre framskritt på, er i ditt forhold til Gud. Noen ganger kan det til og med være et umiddelbart behov i denne henseende. Tenk på det som skjedde med Anthony, som ble døpt i ung alder. «Jeg var det første barnet i vår familie som ble døpt,» forteller han. «Etter at jeg var blitt døpt, gav mor meg en varm klem. Jeg har aldri sett henne lykkeligere. Det var så mange som var glade, og jeg følte meg så sterk.» Men det var også noe annet inne i bildet. Han forteller videre: «Det var ikke blitt døpt noen unge i menigheten vår på lang tid, så jeg var veldig stolt. Jeg var også stolt av mine kommentarer og taler på møtene. Det å få ros og anerkjennelse fra mennesker ble viktigere for meg enn det å bringe ære til Jehova. Jeg hadde egentlig ikke et nært forhold til ham.»
I likhet med Anthony kan noen ha innviet seg først og fremst fordi de ønsket å glede andre, og ikke så mye fordi de ønsket å glede Jehova. Ikke desto mindre forventer Gud at de skal leve opp til sitt løfte om å tjene ham. (Jevnfør Forkynneren 5: 4.) Men hvis de ikke føler en personlig tilknytning til Gud, kan det ofte være vanskelig for dem å gjøre det. Anthony forteller: «Den intense gleden jeg følte ved dåpen, varte ikke lenge. Det gikk ikke et år engang før jeg gjorde noe alvorlig galt og måtte bli irettesatt av de eldste i menigheten. Gjentatte overtredelser førte til at jeg ble utstøtt av menigheten. Seks år etter at jeg innviet meg til Jehova, ble jeg arrestert og fengslet for drap.»
Å utvikle et nært forhold til Jehova
Uansett hvilken situasjon du befinner deg i, kan du, i likhet med alle andre kristne, reagere positivt på Bibelens oppfordring: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jakob 4: 8) Du utviklet utvilsomt et forholdsvis nært forhold til Gud da du begynte å studere Bibelen. Du lærte at Gud ikke er den abstrakte gudeskikkelsen som blir tilbedt i kristenheten, men at han er en person som har et navn, Jehova. Du lærte også at han har tiltalende egenskaper, at han er «en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet». — 2. Mosebok 34: 6.
For å kunne leve i samsvar med din innvielse til Gud må du imidlertid få et enda nærere forhold til ham. Hvordan kan du få det? Salmisten bad: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier.» (Salme 25: 4) Personlig studium av Bibelen og Selskapets publikasjoner kan hjelpe deg til å bli bedre kjent med Jehova. Det å be inderlige bønner regelmessig er også viktig. «Utøs deres hjerte framfor ham,» sier salmisten. (Salme 62: 8) Når du erfarer at dine bønner blir besvart, vil du merke at Gud er personlig interessert i deg. Det vil hjelpe deg til å føle deg nærere knyttet til ham.
Prøvelser og problemer kan også gi deg en mulighet til å komme i et nærere forhold til Gud. Du møter kanskje utfordringer og trosprøver, for eksempel sykdom, press på skolen eller på arbeidsplassen eller får økonomiske problemer. Det kan til og med være at det er vanskelig for deg å gjennomføre den normale teokratiske rutinen med å delta i tjenesten, gå på møter og studere Bibelen med barna dine. Men du behøver ikke hanskes med slike problemer alene! Du kan bønnfalle Gud om hjelp og be om hans rettledning og veiledning. (Ordspråkene 3: 5, 6) Be om å få hans hellige ånd! (Lukas 11: 13) Når du erfarer Guds kjærlige støtte, blir du dratt enda nærere til ham. Salmisten David sa: «Smak og se at Jehova er god; lykkelig er den sunne og sterke mann som tar sin tilflukt til ham.» — Salme 34: 8.
Hva med Anthony? Han sier: «Jeg begynte å tenke på den tiden da jeg hadde så mange åndelige mål knyttet til det å gjøre Jehovas vilje. Det var smertefullt for meg, men trass i all smerten og alle skuffelsene, husket jeg Jehovas kjærlighet. Det gikk en stund før jeg var i stand til å be til Jehova, men til slutt gjorde jeg det. Jeg utøste mitt hjerte for ham og bad om tilgivelse. Jeg begynte også å lese i Bibelen og ble overrasket over hvor mye jeg hadde glemt, og hvor lite jeg egentlig visste om Jehova.» Anthony må riktignok fremdeles sone straffen for den forbrytelsen han begikk, men han får hjelp av lokale Jehovas vitner og er i ferd med å bli åndelig helbredet. Han sier takknemlig: «Takket være Jehova og hans organisasjon har jeg kunnet legge av den gamle personlighet, og jeg bestreber meg hver dag på å ta på den nye. Mitt forhold til Jehova er det aller viktigste for meg nå.»
Åndelige framskritt i tjenesten
Jesus Kristus befalte sine etterfølgere å forkynne ’det gode budskap om riket’. (Matteus 24: 14) Som relativt ny forkynner av det gode budskap er kanskje din erfaring i tjenesten begrenset. Hvordan kan du så gjøre framskritt for å ’fullføre din tjeneste’? — 2. Timoteus 4: 5.
Én måte er å utvikle en positiv innstilling. Lær deg å se på forkynnelsen som en «skatt», et privilegium. (2. Korinter 4: 7) Det gir oss en mulighet til å vise vår kjærlighet til Jehova og vår lojalitet og ulastelighet overfor ham. Det gir oss også mulighet til å vise omtanke for vår neste. Det å gi av seg selv på denne uselviske måten kan være en kilde til sann lykke. — Apostlenes gjerninger 20: 35.
Jesus hadde et positivt syn på forkynnelsesarbeidet. Det å forkynne Bibelens sannhet for andre var som «mat» for ham. (Johannes 4: 34) Hans motivasjon for å hjelpe andre kan derfor best sammenfattes i hans ord: «Jeg vil.» (Matteus 8: 3) Jesus hadde medfølelse med folk, spesielt med dem som var blitt «flådd og kastet omkring» av Satans verden. (Matteus 9: 35, 36) Har du et lignende ønske om å hjelpe dem som befinner seg i mørke åndelig sett og trenger opplysning fra Guds Ord? Da vil du føle deg tilskyndt til å reagere positivt på Jesu befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» (Matteus 28: 19) Du vil bli ansporet til å ha så stor andel i dette arbeidet som din helse og dine omstendigheter tillater.
En annen nøkkel til å gjøre framskritt er å ha en regelmessig andel i tjenesten — hver uke hvis det er mulig. Å gjøre det kan være en hjelp til å overvinne den frykt eller engstelse som kan utgjøre en hindring for dem som forkynner bare en gang iblant. Det å delta regelmessig i felttjenesten vil gagne deg på andre måter også. Det vil øke din verdsettelse av sannheten, gi næring til din kjærlighet til Jehova og til dine medmennesker og hjelpe deg til å fortsette å fokusere på håpet om Riket.
Men hva om din nåværende situasjon i høy grad begrenser din deltagelse i forkynnelsesarbeidet? Hvis det ikke er noe du kan gjøre for å forandre på situasjonen, kan du finne trøst i å vite at Gud finner behag i det du er i stand til å gjøre, så lenge du er helhjertet i din tjeneste. (Matteus 13: 23) Kanskje du kan gjøre framskritt på andre måter, for eksempel ved å bli dyktigere til å forkynne. I menigheten får vi god opplæring på den teokratiske tjenesteskolen og tjenestemøtet. Jo dyktigere vi er i tjenesten, jo mer vil vi glede oss over den og se resultater.
Det er klart at man ikke må slutte å gjøre åndelige framskritt den dagen man blir døpt. Apostelen Paulus skrev om sitt håp om å oppnå evig liv i himmelen: «Brødre, jeg mener ennå ikke om meg selv at jeg har grepet det; men én ting gjør jeg: Idet jeg glemmer de ting som er bak, og strekker meg framover mot de ting som er foran, jager jeg framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad ved Kristus Jesus. La oss da, så mange av oss som er modne, ha denne sinnsinnstilling; og hvis dere har en annen sinnsinnstilling i noen henseende, skal Gud åpenbare den ovennevnte innstilling for dere.» — Filipperne 3: 13—15.
Ja, alle kristne, uansett om deres håp er å oppnå udødelighet i himmelen eller evig liv på en paradisisk jord, må ’strekke seg framover’, anstrenge seg, for å nå målet! Din dåp var en fin start, men det er bare en begynnelse. Fortsett å anstrenge deg for å gjøre åndelige framskritt. Bli ’fullvoksen i forstandsevner’ gjennom møter og personlig studium. (1. Korinter 14: 20) Gå inn for å «fatte hva bredden og lengden og høyden og dybden» av sannheten er. (Efeserne 3: 18) De framskritt du gjør, vil hjelpe deg til ikke bare å bevare gleden, men også til å få en trygg tilværelse i Guds nye verden, der du vil kunne gjøre framskritt i all evighet under hans himmelske rikes styre.
[Bilde på side 29]
Det krever selvdisiplin å finne tid til personlig studium
[Bilde på side 31]
Det å ha en positiv innstilling kan hjelpe oss til å finne glede i tjenesten