La «Guds fred» bevare ditt hjerte
«[Jehova] løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» — 4. MOSEBOK 6: 26.
1. Hva skrev Paulus til Timoteus like før sin død, og hva viser det?
I ÅRET 65 e.Kr. var apostelen Paulus fange i Roma. Han skulle snart bli henrettet av en romersk bøddel, men likevel hadde han fred i sinnet. Dette fremgår tydelig av noe han skrev til sin yngre venn Timoteus: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen.» — 2. Timoteus 4: 7, 8.
2. Hva hadde bevart Paulus’ hjerte gjennom hele hans begivenhetsrike liv og helt fram til hans død?
2 Hvordan kunne Paulus være så rolig når han snart skulle dø? Det var fordi «Guds fred, som overgår all forstand», bevarte hans hjerte. (Filipperne 4: 7) Den samme freden hadde beskyttet ham gjennom alle de handlingsmettede årene etter at han omvendte seg til kristendommen. Den hadde holdt ham oppe under pøbelangrep, fengselsopphold, pisking og steining. Den hadde styrket ham i kampen mot frafall og judaistisk påvirkning. Og den hadde hjulpet ham til å kjempe mot en usynlig demonhær. Den styrket ham tydeligvis til det siste. — 2. Korinter 10: 4, 5; 11: 21—27; Efeserne 6: 11, 12.
3. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med Guds fred?
3 For en veldig kraft Paulus fant i denne freden! Kan vi nå i vår tid lære hva den består i? Vil den bidra til å bevare vårt hjerte og styrke oss i «troens gode strid» nå i disse «vanskelige tider»? — 1. Timoteus 6: 12; 2. Timoteus 3: 1.
Hvordan freden med Gud gikk tapt
4. Nevn noen av betydningene av ordet «fred» i Bibelen.
4 Ordet «fred» i Bibelen har mange betydninger. Noen av dem fremgår av følgende redegjørelse i et oppslagsverk om Det nye testamentes teologi: «Gjennom hele GT [Det gamle testamente] står [sja·lohmʹ] (fred) for velvære i ordets mest omfattende betydning (Dom. 19: 20); velstand (Sal. 73: 3 [se NW]), også når det gjelder de ugudelige; legemlig sunnhet (Jes. 57: 18[, 19]; Sal. 38: 4 [se EN, NW]); tilfredshet . . . (1. Mos. 15: 15 osv.); et godt forhold mellom nasjoner og mennesker (. . . Dom. 4: 17; 1. Krøn. 12: 17, 18); frelse (. . . Jer. 29: 11; jfr. Jer. 14: 13).» (The New International Dictionary of New Testament Theology) Det viktigste er et fredelig forhold til Jehova, for uten dette er enhver annen fred i beste fall midlertidig og begrenset. — 2. Korinter 13: 11.
5. Hvordan ble Guds skapningers fred opprinnelig brutt?
5 Alt det skapte hadde opprinnelig fullstendig fred med Jehova. Med god grunn erklærte Gud at hele hans skaperverk var overmåte godt. Ja, de himmelske engler ropte av fryd da de så det. (1. Mosebok 1: 31; Job 38: 4—7) Men ulykkeligvis ble ikke denne universelle freden varig. Den ble brutt da den åndeskapningen som nå kalles Satan, forførte den yngste av Guds fornuftutstyrte skapninger, Eva, og fikk henne til å slutte å lyde Gud. Evas mann, Adam, fulgte henne i dette. I og med at det nå var tre opprørere, var det blitt disharmoni i universet. — 1. Mosebok 3: 1—6.
6. Hva førte det til for menneskene at freden med Gud gikk tapt?
6 Det var en katastrofe for Adam og Eva at det nå var slutt på freden med Gud. De begynte å erfare et langsomt fysisk forfall som til slutt endte med at de døde. Adam kunne ikke lenger nyte freden i paradiset, men måtte kjempe med den udyrkede jorden utenfor Eden for å kunne brødfø sin voksende familie. Eva fikk ikke erfare tilfredsheten ved å bli mor til en fullkommen menneskehet, men fødte ufullkomne barn under smerter og lidelser. Det at freden med Gud gikk tapt, førte til misunnelse og vold blant menneskene. Kain drepte sin bror Abel, og da vannflommen kom, var hele jorden fylt med vold. (1. Mosebok 3: 7 til 4: 16; 5: 5; 6: 11, 12) Da våre første foreldre døde, gikk de ikke i graven «i fred», slik Abraham gjorde mange hundre år senere. — 1. Mosebok 15: 15.
7. a) Hvilken profeti fra Gud var et varsel om gjenopprettelse av fullstendig fred? b) Hvor stor innflytelse fikk Guds fiende Satan?
7 Fiendskap blir nevnt for første gang i Bibelen i forbindelse med noe som skjedde etter at Adam og Eva hadde mistet sin fred. Gud henvendte seg til Satan og sa: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» (1. Mosebok 3: 15) Etter hvert som tiden gikk, fikk Satan så stor innflytelse at apostelen Johannes kunne si: «Hele verden er i den ondes vold.» (1. Johannes 5: 19, LB) En verden som er underlagt Satan, har absolutt ikke fred med Gud. Det var derfor med rette disippelen Jakob kom med følgende advarsel til de kristne: «Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?» — Jakob 4: 4.
Det er mulig å ha fred i en fiendtlig verden
8, 9. Hvordan kunne menneskene oppnå fred med Gud etter at Adam syndet?
8 Den gangen i Eden da Gud først nevnte ordet «fiendskap», forutsa han også hvordan en fullstendig fred skulle bli gjenopprettet i skaperverket. Guds kvinnes lovte ætt skulle knuse hodet til den opprinnelige fredsbryter. De som har vist tro på dette løftet siden det ble gitt i Eden, har kunnet glede seg over å ha et fredelig forhold til Gud. For Abrahams vedkommende utviklet dette forholdet seg til vennskap. — 2. Krønikebok 20: 7; Jakob 2: 23.
9 På Moses’ tid dannet Jehova et folk av barna til Israel, Abrahams sønnesønn. Han tilbød dette folket sin fred, slik det fremgår av en velsignelse som øverstepresten Aron uttalte over dem: «[Jehova] velsigne deg og bevare deg! [Jehova] la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! [Jehova] løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» (4. Mosebok 6: 24—26) Jehovas fred ville bringe med seg stor lønn, men den ble tilbudt på visse betingelser.
10, 11. Hvilken betingelse måtte Israel oppfylle for å oppnå fred med Gud, og hva ville denne freden føre til?
10 Jehova sa til folket: «Hvis dere lever etter mine forskrifter og gir akt på mine bud og holder dem, vil jeg sende dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. Jeg vil gi fred i landet. Dere skal få ligge og hvile uten at noen skremmer dere opp. Udyrene vil jeg rydde ut av landet, og sverd skal ikke herje i deres land. Midt iblant dere vil jeg vandre. Jeg vil være deres Gud, og dere skal være mitt folk.» (3. Mosebok 26: 3, 4, 6, 12) Israelittene kunne få glede seg over en fred som innebar at de var trygge for sine fiender og hadde materiell overflod og et nært forhold til Jehova. Men det var betinget av at de holdt seg til Jehovas lov. — Salme 119: 165.
11 Gjennom hele dette folkets historie var det slik at israelitter som trofast forsøkte å overholde Jehovas forskrifter, hadde fred med ham. Det førte også ofte med seg mange andre velsignelser. I de første årene under kong Salomos regjeringstid førte fred med Gud til materiell velstand og til at landet kunne puste ut etter krigene med Israels naboland. Bibelen beskriver denne tiden slik: «I Juda og Israel, fra Dan til Be’er-Sjeba, satt hver mann trygt under sitt vintre og sitt fikentre så lenge Salomo levde.» (1. Kongebok 4: 25) Til og med når Israel ble utsatt for nabolandenes fiendskap, hadde trofaste israelitter den fred som virkelig betyr noe, nemlig fred med Gud. Kong David, som førte mange kriger, skrev: «I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, [Jehova], bare du lar meg hvile trygt.» — Salme 4: 9.
Et bedre grunnlag for fred
12. Hvordan gav Israel til slutt avkall på fred med Gud?
12 Til slutt kom den Ætt som skulle gjenopprette fullstendig fred, nemlig Jesus. Ved hans fødsel sang englene: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» (Lukas 2: 14) Jesus trådte fram i Israel, som stod i et paktsforhold til Gud. Til tross for dette ble han forkastet av folket som et hele og utlevert til romerne for at de skulle drepe ham. Like før sin død gråt Jesus over Jerusalem. Han sa: «Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» (Lukas 19: 42; Johannes 1: 11) Fordi israelittene forkastet Jesus, mistet de fullstendig sin fred med Gud.
13. Hvilken ny vei til fred med Gud åpnet Jehova for menneskene?
13 Guds hensikter ble likevel ikke forpurret. Jesus ble oppreist fra de døde og bar fram for Jehova verdien av sitt fullkomne liv som en løsepenge for oppriktige mennesker. (Hebreerne 9: 11—14) Jesu offer åpnet en ny og bedre vei for menneskene — både kjødelige israelitter og hedninger — til fred med Gud. Paulus sa følgende i sitt brev til de kristne i Roma: «Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død.» (Romerne 5: 10) De som stiftet fred på denne måten i det første århundre, ble salvet med hellig ånd og adoptert som Guds sønner og innlemmet i en ny, åndelig nasjon som ble kalt «Guds Israel». — Galaterne 6: 16; Johannes 1: 12, 13; 2. Korinter 1: 21, 22; 1. Peter 2: 9.
14, 15. Beskriv «Guds fred», og forklar hvordan den beskytter de kristne når de utsettes for fiendtlige handlinger fra Satans side.
14 Disse nye, åndelige israelittene skulle komme til å bli utsatt for fiendtlige handlinger fra Satans og hans verdens side. (Johannes 17: 14) Men de skulle ha «fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre». (2. Timoteus 1: 2) Jesus sa til dem: «Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» — Johannes 16: 33.
15 Dette er den fred som hjalp Paulus og hans medkristne til å holde ut gjennom alle vanskelighetene de møtte. Den er preget av det rolige og harmoniske forhold til Gud som er muliggjort ved Jesu offer. Den som har en slik fred, får en velgjørende ro i sinnet etter hvert som han blir klar over Jehovas omtanke. Et barn som sitter i armkroken til faren sin, har en lignende følelse av fred, en trygg forvissning om at faren bryr seg om det og passer på det. Paulus styrket filipperne med disse ordene: «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.
16. Hvilken betydning hadde Guds fred for det innbyrdes forholdet mellom de kristne i det første århundre?
16 Det at menneskene tapte sin fred med Gud, førte blant annet til hat og strid. Da de kristne i det første århundre oppnådde fred med Gud, førte det til det motsatte: innbyrdes fred og enhet, det som Paulus kalte «den fred som binder sammen». (Efeserne 4: 3) De ’viste enighet og holdt fred, og kjærlighetens og fredens Gud var med dem’. Dessuten forkynte de «evangeliet om fred», som i det store og hele var det gode budskap om frelse for mennesker som ’ville ta imot fred’, mennesker som reagerte positivt på det gode budskap. — 2. Korinter 13: 11; Apostlenes gjerninger 10: 36; Lukas 10: 5, 6.
En fredspakt
17. Hva har Gud inngått med sitt folk i vår tid?
17 Er det mulig å finne en slik fred i vår tid? Ja. Etter at Guds rike ble opprettet og underlagt den herliggjorte Jesus Kristus i 1914, har Jehova samlet resten av dem som utgjør Guds Israel. Han har sanket dem ut fra denne verden og inngått en fredspakt med dem. Derved har han oppfylt det løftet han gav gjennom profeten Esekiel: «Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være. Jeg lar dem bosette seg og øke i tall, og jeg reiser min helligdom blant dem for alltid.» (Esekiel 37: 26) Jehova har inngått denne pakten med salvede kristne som i likhet med sine brødre i det første århundre, viser tro på Jesu offer. Etter at de er blitt renset for åndelig urenhet, har de innviet seg til sin himmelske Far og bestreber seg på å følge hans bud, særlig ved å gå i spissen for den verdensomfattende forkynnelsen av det gode budskap om Guds opprettede rike. — Matteus 24: 14.
18. Hvordan har noen fra folkeslagene reagert når de har forstått at Guds navn er knyttet til Guds Israel?
18 Profetien fortsetter slik: «Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal folkeslagene sanne at jeg er [Jehova], som helliger Israel.» (Esekiel 37: 27, 28) I tråd med dette har hundretusener, ja, millioner av mennesker fra «folkeslagene» forstått at Jehovas navn er knyttet til Guds Israel. (Sakarja 8: 23) De har strømmet ut fra alle nasjoner for å tjene Jehova sammen med dette åndelige folket og utgjør nå den ’store skare’ som er forutsagt i Åpenbaringen. De har «vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod» og vil derfor få overleve den store trengsel og komme inn i en fredelig, ny verden. — Åpenbaringen 7: 9, 14.
19. Hvilken fred nyter Guds folk i vår tid?
19 Guds Israel og den store skare kan i fellesskap glede seg over en åndelig fred som kan sammenlignes med den fred som hersket i Israel under kong Salomos styre. Mika kom med denne profetien om dem: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem.» (Mika 4: 3, 4; Jesaja 2: 2—4) I overensstemmelse med dette har de tatt avstand fra krig og strid og i symbolsk forstand smidd sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. De kan derfor glede seg over et fredelig brorskap i hele sitt internasjonale samfunn, uten hensyn til nasjonalitet, språk, rase eller sosial bakgrunn. Og de fryder seg over vissheten om at Jehova verner dem og våker over dem. ’Ingen skremmer dem.’ Ja, «[Jehova] gir kraft til sitt folk, han signer det med lykke og fred». — Salme 29: 11.
20, 21. a) Hvorfor må vi anstrenge oss for å bevare vår fred med Gud? b) Hva kan vi si om Satans forsøk på å ødelegge Guds folks fred?
20 Men den fred Guds tjenere har fått, har fremkalt fiendskap fra Satans side, akkurat som i det første århundre. Satan ble kastet ut av himmelen etter at Guds rike var blitt opprettet i 1914, og siden har han ført krig «mot de andre av hennes [kvinnens] ætt». (Åpenbaringen 12: 17) Paulus kom allerede på sin tid med denne advarselen: «Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot . . . ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Efeserne 6: 12) Denne advarselen er særdeles aktuell nå da Satan har fått sitt virkeområde begrenset til jordens nærhet.
21 Satan har benyttet enhver mulig taktikk i sine anstrengelser for å ødelegge Guds folks fred, men han har ikke klart det. I 1919 var det i underkant av 10 000 som bestrebet seg på å tjene Gud trofast. Nå er det over fire millioner som er i ferd med å seire over verden gjennom sin tro. (1. Johannes 5: 4) Fred med Gud og innbyrdes fred er en realitet blant disse menneskene, selv om de er utsatt for Satans og hans ætts fiendskap. Men fordi vi er utsatt for dette fiendskapet, og på grunn av vår egen ufullkommenhet og de «vanskelige tider» vi lever i, må vi arbeide iherdig for å bevare vår fred. (2. Timoteus 3: 1) I den neste artikkelen skal vi se på hva det innebærer.
Kan du forklare dette?
◻ Hvorfor tapte menneskene opprinnelig sin fred med Gud?
◻ Hva var israelittenes fred med Gud betinget av?
◻ Hva er fred med Gud basert på i vår tid?
◻ Hva er den «Guds fred» som bevarer vårt hjerte?
◻ Hvilke ytterligere velsignelser får vi hvis vi har fred med Gud?