Sekstende kapittel
Din familie kan oppnå en varig framtid
1. Hva var Jehovas hensikt med familieordningen?
DA JEHOVA førte Adam og Eva sammen i ekteskap, gav Adam uttrykk for sin glede ved å komme med en uttalelse som er det første nedskrevne eksempel på hebraisk poesi. (1. Mosebok 2: 22, 23) Skaperen hadde imidlertid noe mer i tankene enn bare å glede sine jordiske barn. Han ville at ektepar og familier skulle gjøre hans vilje. Han sa til det første menneskepar: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mosebok 1: 28) For en storslått og givende oppgave det var! Så lykkelige Adam og Eva og deres framtidige barn ville ha vært hvis disse to første menneskene hadde vært fullkomment lydige og gjort Jehovas vilje!
2, 3. Hvordan kan familier i vår tid oppnå størst lykke og tilfredshet?
2 Også i vår tid oppnår familier størst lykke og tilfredshet når de gjør Guds vilje sammen. Apostelen Paulus skrev: «Gudhengivenheten er nyttig til alt, ettersom den har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme.» (1. Timoteus 4: 8) En familie som lever et liv i gudhengivenhet og følger Jehovas veiledning, som vi finner i Bibelen, vil oppnå lykke og tilfredshet i «livet nå». (Salme 1: 1—3; 119: 105; 2. Timoteus 3: 16) Selv om det bare er én i en familie som følger Bibelens prinsipper, vil det føre til at situasjonen blir bedre enn den ville ha vært hvis ingen hadde gjort det.
3 Her i denne boken har vi drøftet mange bibelske prinsipper som kan hjelpe folk til å oppnå et lykkelig familieliv. Du har sannsynligvis lagt merke til at noen av dem blir gjentatt flere ganger i boken. Hvorfor? Fordi de representerer vektige sannheter som virker til alles beste på mange forskjellige områder i familielivet. En familie som bestreber seg på å følge disse bibelske prinsippene, vil merke at gudhengivenheten virkelig «har i seg løfte for livet nå». La oss se enda en gang på fire av disse viktige prinsippene.
VERDIEN AV SELVKONTROLL
4. Hvorfor er det viktig å vise selvkontroll i ekteskapet?
4 Kong Salomo sa: «Som en gjennombrutt by uten mur er den mann som ikke kan legge bånd på sin ånd.» (Ordspråkene 25: 28; 29: 11) Å «legge bånd på sin ånd», å vise selvkontroll, er av største betydning for dem som ønsker å oppnå et lykkelig ekteskap. Hvis man gir etter for destruktive følelser, for eksempel raseri eller umoralsk begjær, kan man forårsake skade som det kan ta år å rette opp — om skaden i det hele tatt lar seg rette opp.
5. Hvordan kan ufullkomne mennesker framelske selvkontroll, og hvilke goder vil det føre til?
5 Det er naturligvis ingen etterkommer av Adam som kan ha fullt herredømme over sitt ufullkomne kjød. (Romerne 7: 21, 22) Men selvkontroll er en frukt av Guds ånd. (Galaterne 5: 22, 23) Guds ånd vil følgelig frambringe selvkontroll hos oss hvis vi ber om å få denne egenskapen, hvis vi anvender den fine veiledningen vi finner i Bibelen, og hvis vi kommer sammen med andre som viser selvkontroll, og unngår dem som ikke gjør det. (Salme 119: 100, 101, 130; Ordspråkene 13: 20; 1. Peter 4: 7) En slik handlemåte vil hjelpe oss til å ’flykte fra utukt’, selv når vi blir fristet. (1. Korinter 6: 18) Vi vil ta avstand fra vold, og vi vil sky alkoholisme eller sørge for å få herredømme over et eventuelt alkoholproblem. Og vi vil gå inn for å bevare fatningen når vi blir provosert eller kommer opp i andre vanskelige situasjoner. Måtte alle — også barna — lære å framelske denne viktige åndens frukt. — Salme 119: 1, 2.
DET RETTE SYN PÅ LEDERSKAP
6. a) Hvilken norm har Gud fastsatt angående lederskap? b) Hva må en mann huske for at den måten han tar ledelsen på, skal gjøre familien lykkelig?
6 Et annet viktig prinsipp er å anerkjenne lederskap. Paulus sa om hvem som er overhode for hvem: «Jeg vil dere skal vite at enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen; og Kristi hode er Gud.» (1. Korinter 11: 3) Det betyr at mannen tar ledelsen i familien, at hans kone lojalt støtter ham, og at barna er lydige mot foreldrene. (Efeserne 5: 22—25, 28—33; 6: 1—4) Men legg merke til at lederskap må utøves på rette måte for at familien skal være lykkelig. Menn som har gudhengivenhet, vet at det å ta ledelsen ikke er ensbetydende med å være diktator. De etterligner Jesus, som er deres Hode. Jesus skulle være «hode over alle ting», men likevel sies det om ham at han «ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene». (Efeserne 1: 22; Matteus 20: 28) På lignende måte er det ikke av hensyn til seg selv at en kristen mann utøver lederskap, men han gjør det for å ivareta sin kones og sine barns interesser. — 1. Korinter 13: 4, 5.
7. Hvilke bibelske prinsipper vil hjelpe en hustru til å fylle sin gudgitte rolle i familien?
7 En gift kvinne som viser gudhengivenhet, konkurrerer ikke med sin mann og gjør ikke noe forsøk på å dominere ham. Hun er tilfreds med å kunne støtte ham og samarbeide med ham. Bibelen taler noen ganger om at hustruen «eies» av sin mann, og viser dermed tydelig at han er hennes hode. (1. Mosebok 20: 3) Når en kvinne gifter seg, blir hun underlagt «sin manns lov». (Romerne 7: 2) Samtidig kaller Bibelen henne en «hjelper» og et «motstykke». (1. Mosebok 2: 20) Hun bidrar til fellesskapet med evner og egenskaper som hennes mann ikke har, og hun gir ham den støtte han trenger. (Ordspråkene 31: 10—31) Bibelen sier også at hustruen er sin manns «partner», en som arbeider side om side med ham. (Malaki 2: 14) Disse bibelske prinsippene hjelper ektefeller til å forstå hverandres rolle og behandle hverandre med den rette respekt.
«SNAR TIL Å HØRE»
8, 9. Forklar noen av de prinsippene som vil hjelpe alle i en familie til å bli flinkere til å kommunisere.
8 Behovet for kommunikasjon er ofte blitt understreket i denne boken. Hvorfor? Fordi alt går så mye bedre når folk snakker sammen og virkelig hører på hverandre. Det er blitt framhevet flere ganger at det er viktig med toveiskommunikasjon. Disippelen Jakob sa det på denne måten: «Ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale.» — Jakob 1: 19.
9 Det er også viktig at vi passer på hvordan vi taler. Uoverveide, provoserende og svært kritiske ord bidrar ikke til vellykket kommunikasjon. (Ordspråkene 15: 1; 21: 9; 29: 11, 20) Selv om det vi sier, er riktig nok, vil det trolig gjøre mer skade enn gagn hvis vi sier det på en hard, stolt eller taktløs måte. Vår tale bør være tiltalende, «krydret med salt». (Kolosserne 4: 6) Våre ord bør være som «epler av gull på graverte arbeider av sølv». (Ordspråkene 25: 11) Familier som lærer seg å kommunisere godt, har kommet langt når det gjelder å oppnå et lykkelig familieliv.
DEN VIKTIGE ROLLE KJÆRLIGHET SPILLER
10. Hvilken form for kjærlighet er av største betydning i ekteskapet?
10 Ordet «kjærlighet» forekommer mange ganger i denne boken. Husker du hva slags kjærlighet det i første rekke er snakk om? Det er riktig at romantisk kjærlighet (gresk: eʹros) spiller en viktig rolle i et ekteskap, og i lykkelige ekteskap er dyp hengivenhet og vennskap (gresk: fi·liʹa) mellom mann og kone noe som vokser seg stadig sterkere. Men den kjærlighet som på gresk kalles a·gaʹpe, er enda viktigere. Det er den kjærlighet vi framelsker til Jehova, til Jesus og til vår neste. (Matteus 22: 37—39) Det er den form for kjærlighet som Jehova har til menneskene. (Johannes 3: 16) Er det ikke fantastisk at vi kan vise vår ektefelle og barna våre den samme slags kjærlighet? — 1. Johannes 4: 19.
11. Hvilken virkning har kjærligheten i et ekteskap?
11 I et ekteskap er denne opphøyde form for kjærlighet virkelig «et fullkomment enhetens bånd». (Kolosserne 3: 14) Den knytter ektefellene sammen og får dem til å ønske å gjøre det som er best for hverandre og for barna. Når familier kommer opp i vanskelige situasjoner, hjelper kjærligheten dem til å løse problemene i fellesskap. Etter hvert som et ektepar blir eldre, hjelper kjærligheten dem til å støtte hverandre og fortsette å sette pris på hverandre. «Kjærligheten . . . søker ikke sine egne interesser . . . Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. Kjærligheten faller aldri bort.» — 1. Korinter 13: 4—8.
12. Hvorfor vil det at et ektepar har kjærlighet til Gud, styrke ekteskapet?
12 Et ekteskap blir spesielt sterkt når ektefellene ikke bare har kjærlighet til hverandre, men også til Jehova og først og fremst til ham. (Forkynneren 4: 9—12) Hvorfor? Apostelen Johannes skrev: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» (1. Johannes 5: 3) Foreldre må derfor lære barna sine gudhengivenhet, ikke bare fordi de er inderlig glad i barna, men fordi Jehova sier at de skal gjøre det. (5. Mosebok 6: 6, 7) De må sky umoral, ikke bare fordi de er glad i hverandre, men først og fremst fordi de elsker Jehova, som «skal dømme utuktige og ekteskapsbrytere». (Hebreerne 13: 4) Selv om den ene part skulle skape alvorlige problemer i et ekteskap, vil kjærligheten til Jehova få den andre til å fortsette å følge Bibelens prinsipper. Ja, når den gjensidige kjærligheten i familien blir styrket av kjærligheten til Jehova, blir familien virkelig lykkelig!
EN FAMILIE SOM GJØR GUDS VILJE
13. Hvordan vil det at en er fast bestemt på å gjøre Guds vilje, hjelpe en til å fokusere på de viktigere ting?
13 Hele en kristens liv dreier seg om å gjøre Guds vilje. (Salme 143: 10) Det er det gudhengivenhet vil si. Å gjøre Guds vilje hjelper familier til å holde blikket festet på de ting som virkelig er viktige. (Filipperne 1: 9, 10) Jesus sa for eksempel: «Jeg er kommet for å skape splittelse — en mann mot sin far og en datter mot sin mor og en ung hustru mot sin svigermor. Ja, en manns fiender vil være personer i hans egen husstand.» (Matteus 10: 35, 36) I samsvar med Jesu advarende ord er mange av hans etterfølgere blitt forfulgt av medlemmer av sin egen familie. For en sørgelig situasjon! Men familiebåndene bør ikke telle mer enn vår kjærlighet til Jehova Gud og til Jesus Kristus. (Matteus 10: 37—39) Hvis en holder ut trass i motstand fra familien, vil motstanderne kanskje forandre seg når de ser de gode virkningene gudhengivenheten har. (1. Korinter 7: 12—16; 1. Peter 3: 1, 2) Og selv om det ikke skulle gå slik, oppnår en i hvert fall ingen varige goder ved å slutte å tjene Gud på grunn av motstand.
14. Hvordan vil et ønske om å gjøre Guds vilje hjelpe foreldre til å gjøre det som er best for barna?
14 Når foreldre gjør Guds vilje, vil det hjelpe dem til å treffe rette avgjørelser. I noen samfunn er det for eksempel vanlig at foreldre ser på barn som en investering, og de regner med at barna skal forsørge dem når de blir gamle. Selv om det er rett og riktig at voksne barn tar seg av sine aldrende foreldre, bør ikke slike hensyn få foreldrene til å lede barna inn på en materialistisk livsstil. Foreldre gjør ikke sine barn noen tjeneste ved å oppdra dem til å sette materielle eiendeler høyere enn åndelige verdier. — 1. Timoteus 6: 9.
15. Hvordan var Timoteus’ mor, Eunike, et godt eksempel på en forelder som gjorde Guds vilje?
15 Et godt eksempel i denne forbindelse er Eunike, moren til Paulus’ unge venn Timoteus. (2. Timoteus 1: 5) Selv om Eunike var gift med en ikke-troende, ledet hun og hennes mor, Lois, Timoteus inn på gudhengivenhetens vei. (2. Timoteus 3: 14, 15) Da Timoteus var blitt gammel nok, lot Eunike ham reise hjemmefra og dra ut for å forkynne om Riket som misjonær sammen med Paulus. (Apostlenes gjerninger 16: 1—5) Så glad hun må ha blitt da sønnen hennes ble en fremtredende misjonær! Den gudhengivenhet han viste som voksen, vitnet om at han hadde fått god opplæring som barn. Eunike hadde sikkert stor glede av å høre rapporter om Timoteus’ trofaste tjeneste, selv om hun sannsynligvis savnet ham også. — Filipperne 2: 19, 20.
FAMILIEN OG DIN FRAMTID
16. Hvordan viste Jesus at han hadde omsorg for sin mor, men hva var hans viktigste oppgave?
16 Jesus vokste opp i en gudfryktig familie, og som voksen hadde han den rette omsorg for sin mor. (Lukas 2: 51, 52; Johannes 19: 26) Men det som Jesus i første rekke var opptatt av, var å fullføre Guds vilje, og for ham innbefattet det å åpne veien til evig liv for menneskene. Han gjorde det da han gav sitt fullkomne menneskeliv som en løsepenge for den syndige menneskehet. — Markus 10: 45; Johannes 5: 28, 29.
17. Hvilke strålende framtidsutsikter har de som gjør Guds vilje, som følge av Jesu trofaste ferd?
17 Etter Jesu død oppreiste Jehova ham til liv i himmelen og gav ham stor myndighet, og med tiden innsatte han ham som konge i det himmelske rike. (Matteus 28: 18; Romerne 14: 9; Åpenbaringen 11: 15) Jesu offer gjorde det mulig for noen mennesker å bli utvalgt til å regjere sammen med ham i dette riket. Det gjorde det også mulig for alle andre rettsindige mennesker å oppnå fullkomment liv på en jord hvor paradiset er gjenopprettet. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1, 4; 21: 3—5; 22: 1—4) Et av de største privilegier vi kan ha i vår tid, er å gjøre våre medmennesker kjent med dette herlige gode budskap. — Matteus 24: 14.
18. Hva blir både familier og enkeltpersoner minnet om og oppmuntret til?
18 Som apostelen Paulus viste, har et liv i gudhengivenhet i seg et løfte om at man kan arve disse velsignelsene i det liv «som skal komme». Det er avgjort den beste måten å bli lykkelig på! Husk at «verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig». (1. Johannes 2: 17) Enten du er barn eller forelder, ektemann eller hustru eller en enslig voksen med eller uten barn, bør du derfor bestrebe deg på å gjøre Guds vilje. Selv når du lever under press eller møter store vanskeligheter, må du aldri glemme at du er en tjener for den levende Gud. Måtte det du gjør, alltid være til glede for Jehova. (Ordspråkene 27: 11) Og måtte det føre til at du blir lykkelig nå, og til at du oppnår evig liv i den kommende, nye verden!
HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . DIN FAMILIE TIL Å VÆRE LYKKELIG?
Selvkontroll kan oppøves. — Galaterne 5: 22, 23.
Når begge ektefellene har det rette syn på lederskap, vil de gjøre det som tjener til familiens beste. — Efeserne 5: 22—25, 28—33; 6: 4.
Kommunikasjon innbefatter å lytte. — Jakob 1: 19.
Kjærlighet til Jehova vil styrke et ekteskap. — 1. Johannes 5: 3.
Å gjøre Guds vilje er det viktigste målet for en familie. — Salme 143: 10; 1. Timoteus 4: 8.
[Ramme på side 188]
DEN ENSLIGE STAND — EN GAVE
Ikke alle gifter seg. Og ikke alle ektepar velger å sette barn til verden. Jesus var ugift, og han omtalte den enslige stand som en gave når man er enslig «for himlenes rikes skyld». (Matteus 19: 11, 12) Apostelen Paulus valgte også å la være å gifte seg. Han omtalte både den enslige stand og ekteskapet som ’gaver’. (1. Korinter 7: 7, 8, 25—28) Så selv om denne boken stort sett har drøftet spørsmål som gjelder ekteskap og barneoppdragelse, må vi ikke glemme at både ugifte personer og barnløse ektepar kan leve et rikt liv med mange velsignelser.