Utfordringer i hus-til-hus-forkynnelsen
«Ved vår Guds hjelp oppbød [vi] frimodighet til å tale Guds gode budskap til dere under stor kamp.» — 1. TESS. 2: 2.
1. Hvilke utfordringer ble Jeremia stilt overfor, og hvordan klarte han å takle dem?
JEREMIA var et menneske med de samme følelser som oss. Da Jehova fortalte ham at han hadde gitt ham i oppdrag å være «profet for nasjonene», utbrøt han: «Akk, Suverene Herre Jehova! Se, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er bare en gutt.» Ikke desto mindre satte han sin lit til Jehova og tok imot oppdraget. (Jer. 1: 4—10) I over 40 år kjempet han mot likegyldighet og motstand og hån og spott og ble også utsatt for fysisk vold. (Jer. 20: 1, 2) Noen ganger hadde han mest lyst til å gi opp. Likevel holdt han ut og kunngjorde et upopulært budskap for et folk som stort sett reagerte negativt. Styrket av Gud klarte Jeremia det han aldri ville ha klart i egen kraft. — Les Jeremia 20: 7—9.
2, 3. Hvordan blir Guds tjenere i vår tid stilt overfor utfordringer som minner om dem Jeremia ble stilt overfor?
2 Mange av Guds tjenere i dag kan sette seg inn i hvordan Jeremia følte det. Bare tanken på at vi skulle forkynne fra hus til hus, fikk en gang en god del av oss til å si: «Det er noe jeg aldri kunne gjøre.» Men da vi ble klar over at det var Jehovas vilje at vi skulle kunngjøre det gode budskap, overvant vi vår engstelse og ble etter hvert travelt opptatt i forkynnelsesarbeidet. Likevel er mange av oss blitt stilt overfor forhold i livet som har gjort det vanskelig å fortsette å forkynne, i hvert fall for en tid. Det er ikke tvil om at det er en utfordring å forkynne fra hus til hus og å fortsette med det helt til enden. — Matt. 24: 13.
3 Hva om du har studert Bibelen sammen med Jehovas vitner en tid og vært til stede på møtene i menigheten, men nøler med å begynne å forkynne fra hus til hus? Eller hva om du er et døpt vitne som synes det er vanskelig å ta del i hus-til-hus-arbeidet selv om du fysisk sett er i stand til å gjøre det? Du kan være forvisset om at mennesker med enhver bakgrunn takler de utfordringer de møter i forbindelse med hus-til-hus-forkynnelsen. Med Jehovas hjelp kan også du gjøre det.
Å oppby frimodighet
4. Hva var det som hjalp apostelen Paulus til å gjøre kjent det gode budskap med frimodighet?
4 Du er naturligvis klar over at det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet ikke blir utført ved menneskelig makt eller visdom, men ved Guds ånd. (Sak. 4: 6) Det er også tilfellet når det gjelder de enkelte kristnes tjeneste. (2. Kor. 4: 7) Ta for eksempel apostelen Paulus. Han tenkte tilbake på hvordan han og hans misjonærpartner var blitt uforskammet behandlet av motstandere, og skrev: «Etter at vi først hadde lidd og var blitt uforskammet behandlet . . . i Filippi, [oppbød vi] ved vår Guds hjelp . . . frimodighet til å tale Guds gode budskap til dere under stor kamp.» (1. Tess. 2: 2; Apg. 16: 22—24) Vi synes kanskje det er vanskelig å forestille oss at en nidkjær forkynner som Paulus til tider syntes det var en kamp å forkynne. Men Paulus måtte sette sin lit til Jehova for å kunne gjøre kjent det gode budskap med frimodighet, akkurat som hver enkelt av oss må. (Les Efeserne 6: 18—20.) Hvordan kan vi etterligne Paulus’ eksempel?
5. Hva er noe av det som kan hjelpe oss til å oppby frimodighet til å forkynne?
5 Noe av det som kan hjelpe oss til å oppby frimodighet, er bønn. En pioner sa: «Jeg ber om at jeg må kunne snakke med overbevisning, om at jeg må kunne nå folks hjerte, og om at jeg må kunne finne glede i tjenesten. Når alt kommer til alt, er jo dette Jehovas arbeid, ikke vårt, så vi kan ikke gjøre noe uten hans hjelp.» (1. Tess. 5: 17) Vi trenger alle stadig å be om Guds hellige ånds hjelp, slik at vi kan forkynne med frimodighet. — Luk. 11: 9—13.
6, 7. a) Hvilket syn fikk Esekiel, og hva betydde det? b) Hva kan Guds tjenere i dag lære av Esekiels syn?
6 Esekiels bok nevner noe annet som kan hjelpe oss til å tale med frimodighet. I et syn overrakte Jehova profeten Esekiel en bokrull som det var skrevet «klagesanger og jammer og verop» i både på forsiden og på baksiden, og gav ham beskjed om å spise den. Vi leser hva Jehova sa: «Menneskesønn, du skal la din mage spise, så du kan fylle dine innvoller med denne rullen som jeg gir deg.» Hva betydde dette synet? Esekiel skulle ta til seg det budskapet han skulle overbringe, helt og fullt. Det skulle bli en del av ham, for å si det på den måten, og virke på hans innerste følelser. Profeten forteller videre: «Jeg begynte å spise den, og den ble søt som honning i min munn.» Å kunngjøre Guds budskap offentlig var like velbehagelig for Esekiel som honning for ganen. Han følte at det var et stort privilegium å representere Jehova og å fullføre dette gudgitte oppdraget, selv om det betydde at han måtte overbringe et kraftig budskap til uimottagelige mennesker. — Les Esekiel 2: 8 til 3: 4, 7—9.
7 Synet utgjør en verdifull leksjon for Guds tjenere i dag. Vi har også et kraftig budskap å overbringe til mennesker som ikke alltid setter pris på de anstrengelser vi gjør oss hva dette angår. Hvis vi skal fortsette å betrakte den kristne tjeneste som et gudgitt privilegium, må vi fortsette å ta til oss nærende åndelig føde. Hvis vi studerer på en overfladisk måte eller ikke studerer ofte nok, vil Guds Ord ikke bli en del av oss. Kan du forbedre kvaliteten av din personlige bibellesning og ditt personlige bibelstudium eller studere mer regelmessig? Kan du oftere ta deg tid til å meditere over det du leser? — Sal. 1: 2, 3.
Å starte bibelske drøftelser
8. Hvilken framgangsmåte har hjulpet noen Rikets forkynnere til å starte bibelske drøftelser i hus-til-hus-forkynnelsen?
8 Det mange forkynnere synes er vanskeligst i hus-til-hus-forkynnelsen, er de første ordene de skal utveksle med beboeren. Og det skal innrømmes at det i noen distrikter er en utfordring å få i gang samtaler med folk. Noen forkynnere synes det er lettere å snakke med folk ved dørene hvis de kan begynne med noen få velvalgte ord og så gi beboeren en traktat, slik det blir vist i rammen. Tittelen på traktaten eller den fargerike illustrasjonen på den fanger kanskje beboerens oppmerksomhet, og vi kan kanskje ganske kort få nevnt hensikten med besøket vårt og reist et spørsmål. Et alternativ til denne framgangsmåten er å vise beboeren tre eller fire forskjellige traktater og la ham få velge den han synes ser interessant ut. Men målet er naturligvis ikke bare å levere traktater eller å bruke dem ved hver eneste dør, men å starte bibelske drøftelser som fører til bibelstudier.
9. Hvorfor er det viktig med god forberedelse?
9 Uansett hvilken framgangsmåte du bruker, vil god forberedelse hjelpe deg til å være både avslappet og begeistret i forkynnelsen fra hus til hus. En pioner sa: «Jeg oppnår større glede hvis jeg er godt forberedt. Det får meg til å ønske å framføre min presentasjon.» En annen pioner sa: «Når jeg setter meg godt inn i stoffet i de publikasjonene jeg skal tilby, får jeg mer lyst til å bruke dem.» Selv om det nok til en viss grad kan være nyttig å gjennomgå i tankene hva en skal si, synes mange at det er til større hjelp å øve på presentasjonen høyt. Å gjøre det hjelper dem til å gi Jehova sitt aller beste. — Kol. 3: 23; 2. Tim. 2: 15.
10. Hva kan gjøres for at veiledningen på frammøtene skal være praktisk og nyttig?
10 Praktiske frammøter til felttjeneste bidrar til større effektivitet og større glede i hus-til-hus-forkynnelsen. Hvis dagsteksten handler direkte om forkynnervirksomheten, kan den leses og drøftes kort. Men den broren som leder frammøtet, bør sette av nok tid til å drøfte eller demonstrere en enkel presentasjon som egner seg godt i distriktet, eller til å komme med andre praktiske opplysninger som har med felttjenesten den dagen å gjøre. Det vil sette dem som er til stede, bedre i stand til å avlegge et effektivt vitnesbyrd. Når eldste og andre som leder frammøtene, er godt forberedt, vil de kunne klare dette og samtidig avslutte frammøtet innenfor den tiden som er satt av til det. — Rom. 12: 8.
Hva vi kan oppnå ved å lytte
11, 12. Hvordan kan det at vi lytter tålmodig, hjelpe oss til å nå folk med det gode budskap? Nevn eksempler på dette.
11 Det er ikke bare god forberedelse, men også det at vi viser andre oppriktig personlig interesse, som hjelper oss til å starte bibelske drøftelser og nå menneskers hjerte når vi deltar i forkynnelsen. En slik interesse kan vi blant annet vise ved å lytte. En reisende tilsynsmann sa: «Når du viser at du er villig til å lytte tålmodig til det folk har å si, har det en utrolig virkning når det gjelder å skape kontakt, og det er en flott måte å vise personlig interesse på.» Når vi lytter tålmodig til folk, kan det være det som skal til for at vi skal nå deres hjerte, noe følgende opplevelse viser.
12 I et åpent brev som stod i avisen Le Progrès, som kommer ut i Saint-Étienne i Frankrike, beskrev en kvinne et besøk hun fikk av to som banket på døren hennes kort tid etter at hun hadde opplevd den store sorg å miste den tre måneder gamle datteren sin. «Jeg så med én gang at de var Jehovas vitner,» skrev hun. «Jeg var klar til høflig å avvise dem, men så la jeg merke til den brosjyren de tilbød. Den handlet om hvorfor Gud tillater lidelser. Så jeg bestemte meg for å slippe dem inn med tanke på å motbevise argumentene deres. . . . De ble litt over en time. De lyttet med stor medfølelse, og da de skulle til å gå, følte jeg meg så bra at vi avtalte et nytt besøk.» (Rom. 12: 15) Med tiden tok denne kvinnen imot tilbudet om et bibelstudium. Det er verdt å merke seg at det hun husket av dette første besøket, ikke var hva forkynnerne sa, men hvordan de lyttet.
13. Hvordan kan vi tilpasse vår presentasjon av det gode budskap til de menneskene vi treffer?
13 Når vi lytter oppmerksomt, gir vi i virkeligheten folk anledning til å fortelle oss noe som viser hvorfor de trenger Riket. Det gjør at vi blir mye bedre i stand til å gjøre dem kjent med det gode budskap. Du har sannsynligvis lagt merke til at effektive forkynnere vanligvis er flinke til å lytte. (Ordsp. 20: 5) De er oppriktig interessert i dem de treffer i forkynnelsesarbeidet. De merker seg ikke bare deres navn og adresse, men også hvilke interesser og behov de har. Når noen nevner noe de er spesielt opptatt av, foretar slike forkynnere undersøkelser og går snart tilbake for å fortelle hva de har funnet. I likhet med apostelen Paulus tilpasser de sin presentasjon av Rikets budskap til de menneskene de treffer. (Les 1. Korinter 9: 19—23.) En slik oppriktig interesse gjør at folk føler seg tiltrukket av det gode budskap, og gjenspeiler på en enestående måte «vår Guds inderlige medfølelse». — Luk. 1: 78.
Bevar en positiv holdning
14. Hvordan kan vi gjenspeile Jehovas egenskaper i vår forkynnelse?
14 Jehova har vist at han verdsetter oss som individer, ved å gi oss en fri vilje. Selv om han er Den Allmektige Gud, tvinger han ingen til å tjene ham, men han appellerer til mennesker på grunnlag av kjærlighet og velsigner dem som viser verdsettelse av hans enestående foranstaltninger. (Rom. 2: 4) Som hans tjenere bør vi alltid være beredt til å legge fram det gode budskap på en måte som er vår barmhjertige Gud verdig. (2. Kor. 5: 20, 21; 6: 3—6) For å kunne gjøre det må vi bevare en positiv holdning til folk i distriktet vårt. Hva kan hjelpe oss til å møte denne utfordringen?
15. a) Hva oppfordret Jesus apostlene sine til å gjøre hvis folk ikke ville lytte til budskapet? b) Hva kan hjelpe oss til å fokusere på å finne dem som fortjener å få høre budskapet?
15 Jesus oppfordret apostlene sine til ikke å bli altfor opptatt av dem som ikke ville lytte til budskapet, men heller fokusere på å finne dem som fortjente å få høre det. (Les Matteus 10: 11—15.) Det at vi setter oss små, oppnåelige mål, kan hjelpe oss til å gjøre det samme. Én bror sammenligner seg selv med en som leter etter gull. Hans motto er: «Jeg ser fram til å finne gull en eller annen gang i dag.» En annen bror har som mål «å finne én hyggelig person hver uke og gå tilbake til ham etter noen dager for å stimulere interessen». Noen forkynnere forsøker så sant det er mulig, å få lest i hvert fall ett skriftsted for hver beboer. Hvilket realistisk mål kan du sette deg?
16. Hvilke grunner har vi til å fortsette å forkynne?
16 De resultater vi oppnår i hus-til-hus-forkynnelsen, avhenger ikke bare av hvordan folk i distriktet reagerer. Forkynnelsesarbeidet spiller riktignok en viktig rolle når det gjelder å hjelpe ærlige og oppriktige mennesker til å oppnå frelse, men det tjener også andre viktige formål. Den kristne tjeneste gir oss anledning til å vise vår kjærlighet til Jehova. (1. Joh. 5: 3) Den hjelper oss til å unngå blodskyld. (Apg. 20: 26, 27) Ved hjelp av den blir de ugudelige advart om at «timen for [Guds] dom er kommet». (Åp. 14: 6, 7) Og framfor alt fører forkynnelsen av det gode budskap til at Jehovas navn blir lovprist over hele jorden. (Sal. 113: 3) Enten folk vil høre eller ikke, må vi derfor fortsette å la Rikets budskap lyde. Alle de anstrengelser vi gjør oss for å kunngjøre det gode budskap, er i virkeligheten vakre i Jehovas øyne. — Rom. 10: 13—15.
17. Hva vil folk snart bli nødt til å erkjenne?
17 Selv om mange i dag ikke setter pris på vårt forkynnelsesarbeid, vil de snart komme til å se det i et annet lys. (Matt. 24: 37—39) Jehova forsikret Esekiel om at når det Esekiel hadde kunngjort i domsbudskapene, gikk i oppfyllelse, ville det opprørske Israels hus ’i sannhet vite at en profet hadde vært midt iblant dem’. (Esek. 2: 5) Når Gud fullbyrder sine dommer over den nåværende tingenes ordning, vil folk på lignende måte bli nødt til å erkjenne at det budskapet Jehovas vitner forkynte på offentlige steder og fra hus til hus, i virkeligheten kom fra den eneste sanne Gud, Jehova, og at vitnene virkelig var hans representanter. For et privilegium det er å bære hans navn og forkynne hans budskap i disse avgjørende tider! Måtte vi med hans hjelp fortsette å takle de utfordringer vi møter i hus-til-hus-forkynnelsen.
Hva svarer du?
• Hvordan kan vi oppby frimodighet til å forkynne?
• Hva kan hjelpe oss til å få i gang bibelske samtaler i hus-til-hus-forkynnelsen?
• Hvordan kan vi vise andre oppriktig interesse?
• Hva kan hjelpe oss til å bevare en positiv holdning til folk i distriktet vårt?
[Ramme/bilde på side 9]
En måte å få i gang bibelske samtaler på
Hvordan du kan komme i gang:
◼ Etter at du har hilst på beboeren, kan du kanskje gi ham en traktat og si: «Jeg besøker deg fordi jeg gjerne vil fortelle deg noe oppmuntrende i forbindelse med dette viktige emnet.»
◼ Eller du kan tilby en traktat og si: «Jeg besøker deg helt kort fordi jeg kunne ha lyst til å høre hva du mener om dette emnet.»
Hvis beboeren tar imot traktaten:
◼ Still uten å gjøre en altfor lang pause et enkelt spørsmål om hva beboeren mener, basert på tittelen på traktaten.
◼ Hør godt etter og forsøk å forstå beboerens synspunkter. Gi uttrykk for at du setter pris på hans kommentarer, og ta hensyn til dem videre i samtalen.
Hvordan du kan fortsette samtalen:
◼ Les og drøft ett eller flere skriftsteder og tilpass din presentasjon til vedkommendes interesser og behov.
◼ Når det blir vist interesse, kan du tilby litteratur og vise hvordan et bibelstudium foregår. Avtal å komme tilbake.