Håp — livsviktig beskyttelse i en gledeløs verden
En liten gutt i Sør-Korea ville hjelpe moren sin med å overbevise en universitetsstudent om betydningen av å ha et håp for framtiden. Han husket en illustrasjon som han hadde hørt på et kristent møte, og spurte studenten om hun ville hjelpe ham med å løse en gåte. Det ville hun gjerne. Han sa: «Det var to familier som begge var svært fattige. Under et kraftig regnskyll lekket taket på begge husene. Den ene familien var svært bedrøvet over lekkasjene og beklaget seg i det vide og det brede. Men den andre familien var lykkelig og glad og tettet igjen hullene i taket sitt. Hvorfor var det så stor forskjell på disse to familiene?» Den unge kvinnen svarte spent at det visste hun ikke. Gutten forklarte: «Den andre familien var lykkelig fordi de akkurat hadde fått beskjed fra bystyret om at de skulle få et nytt hus. Altså hadde de håp. Det er forskjellen!»
GUTTENS gåte illustrerer en enkel sannhet: Håpet forandrer vårt syn på livet, ofte til tross for de omstendigheter som vi befinner oss i. I likhet med de to familiene han beskrev, møter de fleste av oss motbør i livet — i form av helseproblemer, økonomiske bekymringer, problemer i familien, kriminalitet og utallige andre påkjenninger. Ofte har vi like liten mulighet til å få slike problemer til å forsvinne som til å få en tordenbyge til å forsvinne fra det området der vi befinner oss. Derfor føler vi oss kanskje frustrert og alene — kort sagt hjelpeløse. Det gjør ikke situasjonen noe lysere at vi kanskje har lært i kirken at framtidsutsiktene for de fleste syndere er triste, at de vil lide evig pine.
Det er blitt sagt at oppskriften på depresjon er hjelpeløshet pluss håpløshet. Men vi kan fjerne en av disse ingrediensene for godt, for ingen av oss trenger å føle håpløshet. Og håp kan i seg selv være det beste våpen for å bekjempe den andre faktoren, følelsen av hjelpeløshet. Hvis vi har håp, kan vi bevare et visst mål av ro og tilfredshet når vi møter motbør i livet, i stedet for å kjempe oss framover i en forkommen og ynkelig tilstand. Ja, håp er en livsviktig beskyttelse.
Stiller du deg skeptisk til en slik påstand? Er håpet virkelig så virkningsfullt at det gjør en slik stor forskjell? Og er et pålitelig håp noe som er innen rekkevidde for oss alle?
Som en hjelm
Legevitenskapen har begynt å erkjenne hvilken bemerkelsesverdig kraft håpet har. Stresseksperten dr. Shlomo Breznitz, som overlevde nazistenes holocaust, skrev at med hensyn til de fleste problemer i livet forholder det seg slik at «stress kommer av den vanskelighetsgrad som vi tillegger dem, ikke av problemene i seg selv. Håpet gjør dem lettere å bære». En artikkel i The Journal of the American Medical Association framholdt at håp er «en virkningsfull medisin». Bladet American Health skrev: «Det finnes mange eksempler på pasienter, spesielt kreftpasienter, som plutselig blir dårligere når noe får dem til å miste håpet — eller som plutselig blir bedre når de finner noe nytt å leve for.» — Jevnfør Ordspråkene 17: 22.
De som studerer Bibelen, har lenge visst hvilken betydning håpet har. I 1. Tessaloniker 5: 8 gav apostelen Paulus de kristne denne oppfordringen: «La oss være fornuftige og ha på oss . . . som hjelm håpet om frelse.» Hvordan er «håpet om frelse» som en hjelm?
Tenk på hva en hjelm gjør. En soldat i bibelsk tid bar en hjelm av kobber eller jern over en lue av filt, ull eller skinn. Når han var i krig, beskyttet denne hjelmen hodet hans mot flygende piler, klubbeslag og skarpe sverd. Det var sannsynligvis de færreste soldater den gangen som nølte med å bære hjelm hvis de hadde en. Det at soldaten hadde på seg hjelmen, betydde imidlertid ikke at han var uovervinnelig, eller at han ikke kjente noe når han ble truffet i hodet; det var snarere slik at hjelmen ganske enkelt tok av for de verste støtene, slik at de ikke gjorde alvorlig skade.
På samme måte som en hjelm beskytter hodet, beskytter håpet sinnet. Håpet setter oss kanskje ikke i stand til å møte enhver krise eller ethvert tilbakeslag så lett som ingenting. Men håpet beskytter oss mot slike påkjenninger i den grad at de ikke ødelegger vår mentale, følelsesmessige eller åndelige helse.
Den trofaste mannen Abraham bar tydeligvis denne symbolske hjelmen. Jehova bad ham om å ofre sin elskede sønn, Isak. (1. Mosebok 22: 1, 2) Hvor lett ville det ikke ha vært for Abraham å synke hen i fortvilelse, en følelse som meget vel kunne ha fått ham til å være ulydig mot Gud! Hva var det som beskyttet sinnet hans mot slike følelser? Håpet spilte en nøkkelrolle. Ifølge Hebreerne 11: 19 «regnet [han] med at Gud til og med kunne oppreise [Isak] fra de døde». På lignende måte var Jobs håp om en oppstandelse med på å beskytte hans sinn mot bitterhet, som kunne ha fått ham til å spotte Gud. (Job 2: 9, 10; 14: 13—15) Da Jesus Kristus stod overfor en smertefull død, fant han styrke og trøst i sitt glederike framtidshåp. (Hebreerne 12: 2) Tillit til at Gud aldri vil begå en urett og aldri vil unnlate å oppfylle sitt ord, er grunnlaget for virkelig håp. — Hebreerne 11: 1.
Grunnlaget for virkelig håp
I likhet med tro er virkelig håp basert på kjensgjerninger, virkelighet, sannhet. Dette vil kanskje overraske noen. Som en forfatter uttrykte det, «ser det ut til at de fleste mennesker tror at håp bare er en tåpelig måte å benekte sannheten på». Men virkelig håp er ikke virkelighetsfjern optimisme og heller ikke en banal tro på at vi kommer til å få alt vi ønsker oss, eller at hvert minste problem kommer til å bli løst. På en eller annen måte sørger livet som regel for at den kalde virkeligheten ødelegger slike glødende illusjoner. — Forkynneren 9: 11.
Virkelig håp er annerledes. Det er basert på kunnskap, ikke ønsketenkning. Tenk på den andre familien i den gåten som ble nevnt i begynnelsen av artikkelen. Hva slags håp kunne de ha hvis bystyret var beryktet for å bryte sine løfter? Løftet sammen med beviser for dets pålitelighet kunne derimot gi familien et solid grunnlag for håp.
På samme måte har Jehovas vitner i dag et håp som er nært forbundet med et styre eller en regjering — Guds rike. Dette riket er det sentrale i Bibelens budskap. Det har i årtusener vært en kilde til håp for mennesker som Abraham. (Hebreerne 11: 10) Gud lover at han ved hjelp av sitt rike vil gjøre ende på denne fordervede, gamle verdensordning og innføre en ny verdensordning. (Romerne 8: 20—22; 2. Peter 3: 13) Dette håpet om Riket er virkelig og ikke bare en drøm. Dets kilde — Jehova Gud, universets Overherre — er, uten overdrivelse, uangripelig. Vi trenger bare å studere Guds fysiske skaperverk for å se at han eksisterer, og at han har tilstrekkelig makt til å oppfylle alle sine løfter. (Romerne 1: 20) Vi trenger bare å undersøke hvordan han har handlet med menneskeheten, for å se at hans ord alltid går i oppfyllelse. — Jesaja 55: 11.
Men dessverre har de fleste av dem som sier at de er kristne, mistet det virkelige håpet av syne. Teologen Paul Tillich sa i en preken som nylig er blitt utgitt: «De [første] kristne lærte å vente på enden. Men litt etter litt sluttet de å vente. . . . Forventningen om en ny tingenes tilstand på jorden avtok, selv om det ble bedt om den i hvert eneste Fadervår: ’Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.’»
For en tragedie! Millioner, ja, milliarder av mennesker som sårt trenger et håp, har ikke noe håp, og likevel er håpet lett tilgjengelig for dem i deres egen bibel. Se på de sørgelige fruktene! Når folk ikke har et realistisk håp som kan beskytte sinnet, er det da rart at en håpløs ’sinnstilstand som mishager Gud’, har fått så mange til å vanhellige jorden med umoral og vold? (Romerne 1: 28) Det er av avgjørende betydning for oss at vi aldri går i denne fellen. I stedet for å kaste fra oss håpets hjelm trenger vi til stadighet å styrke den.
Hvordan du kan styrke ditt håp
Den beste måten å styrke sitt håp på er å gi akt på dets kilde, Jehova Gud. Studer hans Ord, Bibelen, flittig. Romerne 15: 4 sier: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.»
Vi bør også forvisse oss om at vårt framtidshåp ikke bare er en uklar forestilling. Vi trenger å gjøre det virkelig for oss. Håper du å få leve evig på en paradisisk jord? Ser du fram til å få møte dine kjære avdøde når de blir oppreist til liv på jorden? Hvis du gjør det, kan du da se deg selv der når den tiden kommer? I Jesaja 65: 21, 22 står det at en skal bygge hus som en selv får bo i. Kan du lukke øynene og forestille deg at du står og jobber på taket på det nye huset ditt, og at du holder på med å legge den siste taksteinen? Forestill deg at du ser deg rundt og betrakter resultatet av all din planlegging og alt ditt arbeid. De travle hammerslagene forstummer, og du ser ut over landskapet, der trær og hus kaster lange skygger i ettermiddagssolen. En kjølig bris får trærne til å svaie lett og virker forfriskende på deg etter dagens arbeid. Lyden av barnelatter blandet med fuglesang når dine ører. Du hører stemmene til dem du er glad i, nede fra huset.
Å forestille seg slike lykkelige øyeblikk er ikke ørkesløs spekulasjon, men derimot meditasjon over en profeti som helt sikkert vil bli oppfylt. (2. Korinter 4: 18) Jo mer virkelig slike framtidsutsikter er for deg, jo sterkere er ditt håp om at du kommer til å få del i dem. Et slikt fast, håndgripelig håp vil beskytte deg mot å ’skamme deg over det gode budskap’, noe som kanskje kan gjøre at du unndrar deg din forpliktelse til å dele det med andre. (Romerne 1: 16) Du vil tvert imot vise at du er ’stolt over håpet’, slik som apostelen Paulus var, ved tillitsfullt å dele det med andre. — Hebreerne 3: 6.
Det er ikke bare den evige framtid som fyller oss med håp. Det finnes også grunner til håp allerede nå. Hvordan det? Den romerske statsmannen Cassiodorus, som levde i det femte århundre etter vår tidsregning, sa: «Den som erkjenner hvilke velsignelser han allerede har erfart, får håp om framtidige velsignelser.» Kloke ord! Hvilken trøst vil vi finne i løfter om framtidige velsignelser hvis vi ikke kan sette pris på nåværende velsignelser?
Bønn er også noe som kan styrke vårt håp nå. I tillegg til å be om det som gjelder framtiden, bør vi be om å få dekket våre nåværende behov. Det kan være at vi håper på og ber om at vi må få et bedre forhold til vår familie og våre medkristne, og vi ber kanskje for vårt neste åndelige måltid og også om at våre materielle behov må bli dekket. (Salme 25: 4; Matteus 6: 11) Det at vi setter vårt håp til Jehova i slike spørsmål, vil hjelpe oss til å holde ut dag etter dag. (Salme 55: 23) Når vi er utholdende, vil dessuten vår utholdenhet i seg selv styrke håpets hjelm. — Romerne 5: 3—5.
Få et positivt syn på andre
Negativ tenkning er som rust på håpets hjelm. Det tærer og kan etter hvert føre til at hjelmen blir ubrukelig. Har du lært å kjenne igjen negativ tenkning og å bekjempe den? La deg ikke bedra av den feilaktige oppfatningen at en kynisk, kritisk, pessimistisk holdning er det samme som intelligens. Negativ tenkning krever faktisk lite av intellektet.
Det er altfor lett å ha en negativ holdning til våre medmennesker. På grunn av tidligere, negative erfaringer er det enkelte som vegrer seg for å ta imot hjelp eller trøst. «Brent barn skyr ilden», er mottoet deres. Det kan til og med være at de nøler med å gå til kristne eldste for å få hjelp til å løse sine problemer.
Bibelen hjelper oss til å få et mer likevektig syn på andre. Det er sant at det er uklokt utelukkende å sette sitt håp til mennesker. (Salme 146: 3, 4) Men i den kristne menighet tjener de eldste som «gaver i form av mennesker» fra Jehova. (Efeserne 4: 8, 11) De er samvittighetsfulle, erfarne kristne som har et oppriktig ønske om å være «som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn». — Jesaja 32: 2.
Mange andre i den kristne menighet har også et oppriktig ønske om å være en kilde til håp og trøst. Bare tenk på hvor mange hundre tusen som er som mødre, fedre, søstre, brødre og barn for slike som har mistet sin egen familie; tenk også på at mange er som venner som er «mer trofaste enn en bror», for dem som er nedtrykt. — Ordspråkene 18: 24; Markus 10: 30.
Hvis du har bedt til Jehova om hjelp, oppgi da ikke håpet. Han har kanskje allerede svart deg; det kan hende at en eldste eller en annen moden kristen akkurat nå står klar til å hjelpe deg så snart du lar vedkommende vite at du har behov for hjelp. Et likevektig syn på andre beskytter oss mot å trekke oss tilbake fra alle og isolere oss, noe som kan resultere i en selvisk, uklok oppførsel. — Ordspråkene 18: 1, NW.
Heller ikke hvis vi har et problem med en medkristen, trenger vi å ha en oppgitt, negativ holdning. Tross alt er det slik at «kjærligheten . . . håper alt». (1. Korinter 13: 4—7) Forsøk å se på kristne brødre og søstre på samme måte som Jehova gjør det — det vil si med en positiv innstilling. Konsentrer deg om deres gode egenskaper, la tvilen få komme dem til gode og vær på utkikk etter en løsning på problemene. Et slikt håp beskytter oss mot strid og splid, som ikke gagner noen.
Gi aldri opp overfor håpløsheten i denne døende, gamle verden. Det finnes et håp — både når det gjelder vår evige framtid og løsningen på mange av våre nåværende problemer. Vil du holde fast på håpet? Bær frelsens håp som en beskyttende hjelm; ingen tjener for Jehova er virkelig hjelpeløs — uansett hvor vanskelige forholdene kan være. Hvis vi ikke selv gir opp håpet, er det ingenting i himmelen eller på jorden som kan ta fra oss det håp som Jehova har gitt oss. — Jevnfør Romerne 8: 38, 39.