La oss framelske «all slags godhet»
«Lysets frukt består av all slags godhet.» — EFESERNE 5: 9, NW.
1, 2. Hvilke to grupper har eksistert fra lang tid tilbake, og hvordan forholder det seg med dem i vår tid?
ETTER opprøret i Eden for omkring 6000 år siden og likeledes etter vannflommen på Noahs tid delte menneskene seg i to grupper eller organisasjoner. Den ene bestod av dem som bestrebet seg på å tjene Jehova, den andre av dem som fulgte Satan. Finnes disse organisasjonene fremdeles? Ja, det gjør de. Profeten Jesaja omtalte disse to gruppene og forutsa deres nåværende tilstand. «Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Men over deg stråler [Jehova] fram, hans herlighet åpenbares over deg.» — Jesaja 60: 1, 2.
2 Ja, forskjellen mellom disse to organisasjonene er like stor som forskjellen mellom mørke og lys. Og akkurat som en mann som har gått seg vill i mørket, blir tiltrukket av en lysstråle, er millioner av oppriktige mennesker blitt tiltrukket av lyset fra Jehova, som skinner i denne mørke verden, og ført til Guds organisasjon. Som Jesaja sier videre: «Mot ditt lys skal folkeslag [andre sauer] vandre, konger [salvede Rikets arvinger] skal gå mot din solrenningsglans.» — Jesaja 60: 3.
3. Hvordan gjenspeiler de kristne Jehovas herlighet?
3 Hvordan gjenspeiler Jehovas folk Jehovas herlighet? Blant annet ved at de forkynner det gode budskap om Guds opprettede, himmelske rike. (Markus 13: 10) Men de gjør også noe mer. De etterligner Jehova, det beste eksempel på godhet, og ved sin oppførsel får de ydmyke mennesker til å føle seg tiltrukket av lyset. (Efeserne 5: 1) Paulus sa: «En gang var dere selv mørke, men nå — i Herren — er dere lys. Lev da som lysets barn!» (Efeserne 5: 8) Han sa videre: «Lysets frukt består av all slags godhet og rettferdighet og sannhet. Fortsett å forvisse dere om hva som er antagelig for Herren; og hold opp med å ha del med dem i de ufruktbare gjerninger som hører mørket til.» (Efeserne 5: 9—11, NW) Hva mente Paulus med «all slags godhet»?
4. Hva er godhet, og hvordan legger kristne mennesker godhet for dagen?
4 Som påpekt i den foregående artikkelen er godhet en egenskap eller tilstand som består i moralsk fortreffelighet, dyd. Jesus sa at bare Jehova er god i absolutt forstand. (Markus 10: 18) Likevel kan en kristen etterligne Jehova ved å bære den åndens frukt som består i godhet. (Galaterne 5: 22) Det greske ordet for «god», a·ga·thosʹ, blir forklart på følgende måte i et leksikon: «[Ordet] beskriver det som har en gagnlig virkning fordi det er godt av natur eller beskaffenhet.» (Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words) Kristne som framelsker godhet, vil derfor både være gode og gjøre godt. (Jevnfør 5. Mosebok 12: 28.) De vil også unngå slikt som strider mot godhet, «de ufruktbare gjerninger som hører mørket til». De kristne kan legge godhet for dagen på forskjellige måter i sin atferd. Disse måtene svarer til de forskjellige «slags godhet» som Paulus nevnte. Hva består noen av disse former for godhet i?
«Gjør det gode»
5. Hva består én slags godhet i, og hvorfor bør kristne framelske den?
5 Paulus henviste til én slags godhet i sitt brev til romerne. Han skrev om at enhver skal underordne seg under «de myndigheter han har over seg», og framholdt: «Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros av dem.» Det «gode» han sikter til, er lydighet mot verdslige myndigheters lover og tiltak. Hvorfor bør en kristen underordne seg under dem? For å unngå å komme opp i unødige konflikter med myndighetene og derved risikere straff, og — viktigere enda — for å bevare en ren samvittighet. (Romerne 13: 1—7) Samtidig med at de kristne først og fremst sørger for å være lydige mot Jehova, er de også påpasselige med å ’ære kongen’; de gjør ikke opprør mot myndigheter som Jehova Gud tillater å eksistere. (1. Peter 2: 13—17, EN) På den måten er de kristne gode naboer, gode samfunnsborgere og gode eksempler.
Vis omtanke for andre
6. a) Hva er en annen side ved godheten? b) Hvem bør vi ifølge Bibelen vise omtanke for?
6 Jehovas godhet blir lagt for dagen ved at han ’fra himmelen sender regn og grøde’ til alle jordens innbyggere. Dette gir dem ’føde og fyller hjertene med glede’ og vitner om at han er en Gud som viser omtanke. (Apostlenes gjerninger 14: 17) Vi kan etterligne ham i så henseende ved å vise omtanke for andre i smått og stort. Og spesielt for hvem? Paulus nevner spesielt de eldste, de «som arbeider hardt blant dere og presiderer blant dere i Herren og formaner dere». Han oppfordrer de kristne til å «vise dem langt mer enn vanlig oppmerksomhet på grunn av deres arbeid». (1. Tessaloniker 5: 12, 13, NW) Hvordan kan vi gjøre dette? Ved å samarbeide med dem fullt ut — for eksempel ved å delta i nødvendig arbeid i Rikets sal. Og selv om vi alltid kan føle oss fri til å henvende oss til de eldste for å få hjelp når vi trenger det, bør vi ikke være urimelig krevende. Vi bør heller etter beste evne forsøke å gjøre byrden lettere for disse strevsomme hyrdene. Mange av dem har jo også familieforpliktelser i tillegg til sine plikter i menigheten.
7. Hvordan kan vi vise omtanke for de eldre?
7 De som er eldre, fortjener også vår omtanke. Et bestemt bud i Moseloven lød slik: «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære [omtanke, NW]. Du skal frykte din Gud. Jeg er [Jehova].» (3. Mosebok 19: 32) Hvordan kan vi vise omtanke for dem? De yngre kan kanskje tilby seg å hjelpe dem med innkjøp eller husarbeid. Omtenksomme eldste kan finne ut om noen av de eldre trenger hjelp til å komme på møtene. På stevnene vil de unge ta hensyn til eldre som er langsommere i bevegelsene, og unngå å dytte til dem i et utålmodig forsøk på å komme forbi dem. De vil også vise tålmodighet hvis de eldre bruker litt lang tid på å få satt seg eller forsyne seg med mat.
8. Hvordan kan vi vise omtanke for en annen gruppe som er spesielt nevnt i Bibelen?
8 Salmisten nevner en annen gruppe som har behov for omtanke: «Lykkelig er den som handler med omtanke overfor den ringe.» (Salme 41: 2, NW) Det kan være lett å være hensynsfull overfor fremtredende eller rike mennesker, men hva med dem som kommer fra små kår eller er fattige? Bibelskribenten Jakob viser at vår rettferdighet og kristne kjærlighet blir satt på prøve i forbindelse med hvorvidt vi er like hensynsfulle mot høy og lav. Måtte vi bestå denne prøven ved å vise omtanke for alle uansett stilling og stand. — Filipperne 2: 3, 4; Jakob 2: 2—4, 8, 9.
«Vær barmhjertige»
9, 10. Hvorfor bør kristne være barmhjertige, og hvordan kan denne formen for godhet bli vist?
9 I noen av Jesu lignelser blir det pekt på en annen slags godhet. I en av dem fortalte Jesus om en samaritan som kom over en mann som var blitt ranet og skamslått og etterlatt på veien. En levitt og en prest hadde gått forbi den skadede mannen uten å ville hjelpe ham. Men samaritanen stanset og hjalp ham og gjorde mer enn noen med rimelighet kunne vente. Historien blir gjerne kalt lignelsen om den barmhjertige samaritan, på engelsk også lignelsen om den gode samaritan. Hva slags godhet viste samaritanen? Han viste barmhjertighet. Da Jesus spurte sin tilhører om hvem som viste seg å være den sårede mannens neste, fikk han følgende riktige svar: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» — Lukas 10: 37.
10 Barmhjertige kristne etterligner Jehova, som Moses beskrev slik for israelittene: «[Jehova] din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og lar deg ikke gå til grunne. Han glemmer ikke den pakten som han sluttet med dine fedre, og som han bekreftet med ed.» (5. Mosebok 4: 31) Jesus pekte på hvordan Guds barmhjertighet burde berøre oss: «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.» (Lukas 6: 36) Hvordan kan vi vise barmhjertighet? Som Jesu lignelse antydet, kan vi blant annet gjøre det ved å være villig til å hjelpe våre medmennesker, selv om det kan innebære risiko eller bryderi. Et godt menneske vil ikke overse sin brors lidelser hvis han er i stand til å gjøre noe med saken. — Jakob 2: 15, 16.
11, 12. Hva annet innebærer barmhjertighet ifølge Jesu lignelse om to tjenere eller slaver, og hvordan kan vi legge dette for dagen i vår tid?
11 En av Jesu andre lignelser viser at barmhjertig godhet også innebærer å være villig til å tilgi andre. Han fortalte om en tjener eller slave som skyldte sin herre 10 000 talenter. Slaven kunne ikke betale og bad om barmhjertighet, og hans herre var så vennlig å ettergi ham den enorme gjelden på 60 000 000 denarer. Denne slaven gikk ut og møtte en annen slave, en som skyldte ham bare 100 denarer. Den slaven som selv hadde fått sin gjeld ettergitt, var så ubarmhjertig at han kastet sin skyldner i fengsel, der han skulle sitte til han hadde betalt sin gjeld. Den ubarmhjertige slaven var tydeligvis ikke noe godt menneske, og da hans herre fikk høre hva som hadde skjedd, krevde han ham til regnskap. — Matteus 18: 23—35.
12 Vi er i en lignende situasjon som den slaven som hadde fått gjelden sin ettergitt. På grunnlag av Jesu offer har Jehova ettergitt oss en enorm gjeld i form av synd. Da bør sannelig også vi være villig til å tilgi andre. Jesus sa at vi skulle være villig til å tilgi «sytti ganger sju» ganger, det vil si et ubegrenset antall ganger. (Matteus 5: 7; 6: 12, 14, 15; 18: 21, 22) En barmhjertig kristen vil derfor ikke gå omkring og være bitter. Han vil ikke bære nag til en medkristen eller nekte å snakke med ham eller henne på grunn av motvilje. En slik mangel på barmhjertighet vitner ikke om kristen godhet.
Gavmildhet og gjestfrihet
13. Hva annet innebærer godhet?
13 Godhet kommer også til uttrykk gjennom gavmildhet og gjestfrihet. Ved en anledning kom en ung mann til Jesus og spurte ham til råds. Han sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Jesus sa til ham at han skulle holde Guds bud. Ja, lydighet mot Jehovas bud hører også med til det å vise godhet. Den unge mannen mente at han allerede gjorde dette etter beste evne. Det er tydelig at han allerede var et godt menneske i andre folks øyne, men han følte likevel at det var noe som manglet. Jesus sa derfor: «Vil du være helhjertet [fullkommen, EN, NW], gå da bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (Matteus 19: 16—22) Den unge mannen gikk bedrøvet bort. Han var svært rik. Hvis han hadde fulgt Jesu råd, ville han ha vist at han ikke var materialistisk. Og han ville ha gjort en god gjerning og vist virkelig uselvisk gavmildhet.
14. Hvilken god veiledning har både Jehova og Jesus gitt i forbindelse med gavmildhet?
14 Jehova oppfordret israelittene til å være gavmilde. Det heter for eksempel: «Gi ham [din fattige bror] villig og vær ikke ergerlig når du gir! Da vil [Jehova] din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og alt du foretar deg.» (5. Mosebok 15: 10; Ordspråkene 11: 25) Jesus Kristus oppfordret personlig til gavmildhet: «Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget.» (Lukas 6: 38) Dessuten var Jesus selv meget gavmild. Ved en anledning hadde han satt av tid til å hvile litt. Men folkemengden fant ut hvor han var, og kom til ham. Jesus var så generøs at han glemte hele hvilepausen og anstrengte seg til beste for mengden. Senere viste han en enestående gjestfrihet ved å skaffe mat til denne store menneskemengden. — Markus 6: 30—44.
15. Hvordan viste Jesu disipler en enestående gavmildhet som vi kan ta eksempel av?
15 Mange av Jesu disipler fulgte trofast den veiledning Jehova og Jesus hadde gitt, og viste en enestående gavmildhet og gjestfrihet. Et stort antall av dem som hadde kommet for å feire pinsen i år 33 e.Kr., i den kristne menighets første tid, fikk høre apostlenes forkynnelse og ble troende. De ble tilbake etter høytiden for å lære mer, og slapp etter hvert opp for mat og penger. Fastboende troende solgte da sine eiendommer og gav pengene til underhold for sine nye brødre så de kunne bli bedre grunnfestet i troen. For en gavmildhet! — Apostlenes gjerninger 4: 32—35; se også Apostlenes gjerninger 16: 15; Romerne 15: 26.
16. Nevn noen eksempler som viser hvordan vi i vår tid kan være gjestfrie og gavmilde.
16 Vi merker en lignende kristen gavmildhet i vår tid når kristne bidrar med tid og penger til sine lokale menigheter og til det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Den merkes også når de hjelper brødre som lider på grunn av naturkatastrofer eller krig. Den blir lagt for dagen ved at kretstilsynsmannen blir tatt hånd om når han kommer på sine jevnlige besøk. Når farløse blir invitert til å tilbringe fritid eller til å være med på familiebibelstudier sammen med andre kristne familier, er også dette et utslag av gjestfrihet, en tilkjennegivelse av kristen godhet. — Salme 68: 6.
Sannferdighet
17. Hvorfor er det en utfordring å være sannferdig i vår tid?
17 Da Paulus skrev om lysets frukt, knyttet han godhet sammen med rettferdighet og sannhet, og det vil være riktig å si at sannferdighet også er en form for godhet. Gode mennesker forteller ikke løgner. Men det å være sannferdig byr likevel på en spesiell utfordring i vår tid når det er så alminnelig å lyve. Mange mennesker lyver når de fyller ut selvangivelsen. Ansatte lyver angående det arbeidet de utfører. Studenter opptrer løgnaktig ved å fuske i forbindelse med hjemmearbeid og eksamener. Forretningsfolk lyver når de inngår kontrakter. Barn lyver for å unngå straff. Ondsinnede baktalere lyver og ødelegger andres gode navn og rykte.
18. Hvordan ser Jehova på løgnere?
18 Løgn er avskyelig i Jehovas øyne. Blant de ’sju ting’ han hater, er en «svikefull tunge» og «falske vitner som farer med løgner». (Ordspråkene 6: 16—19) ’Alle løgnerne’ blir nevnt sammen med de feige og med dem som myrder, og som driver hor, og som det ikke vil finnes noen plass for i Guds nye verden. (Åpenbaringen 21: 8) Og et av ordspråkene lyder: «Den som ferdes rett, har frykt for [Jehova], den som går krokveier, ringeakter ham.» (Ordspråkene 14: 2) En løgner går krokveier. En løgner viser derved ringeakt for Jehova. For en uhyggelig tanke! La oss alltid tale sant, selv om det fører til at vi blir tuktet eller taper på det økonomisk sett. (Ordspråkene 16: 6; Efeserne 4: 25) De som taler sant, etterligner Jehova, «sannhetens Gud». — Salme 31: 6, NW.
La oss framelske godhet
19. Hva er det vi av og til kan se hos mennesker i verden, og som tjener Skaperen til ære?
19 Det som her er nevnt, er bare noen ganske få av de mange former for godhet en kristen bør framelske. Folk i verden legger jo også godhet for dagen i en viss grad. Noen er for eksempel gjestfrie, og andre er barmhjertige. Ja, det som gjorde lignelsen om den barmhjertige samaritan så bemerkelsesverdig, var at Jesus fortalte om en ikke-jøde som viste barmhjertighet, mens eldste i den jødiske menighet unnlot å gjøre det. Det tjener virkelig menneskenes Skaper til ære at slike trekk fremdeles, etter 6000 år med ufullkommenhet, er en naturlig egenskap hos enkelte mennesker.
20, 21. a) Hvorfor er kristen godhet annerledes enn all slags godhet vi kan se hos mennesker i verden? b) Hvordan kan en kristen framelske godhet, og hvorfor bør vi bestrebe oss iherdig på å gjøre det?
20 For de kristne er imidlertid godhet noe mer enn en egenskap som de kanskje eller kanskje ikke har. Det er en egenskap som de må framelske i alle dens avskygninger, ettersom de er forpliktet til å etterligne Gud. Hvordan er dette mulig? Bibelen viser at vi kan lære godhet. «Lær meg godhet,» sa salmisten i en bønn til Gud. Hvordan? Han fortsatte: «For jeg har vist tro på dine bud. Du er god og gjør det gode. Lær meg dine forordninger.» — Salme 119: 66, 68, NW.
21 Ja, hvis vi lærer Jehovas bud og adlyder dem, vil vi framelske godhet. Husk alltid at godhet er en åndens frukt. Hvis vi søker Jehovas ånd gjennom bønn, fellesskap med våre kristne brødre og bibelstudium, vil vi helt sikkert få hjelp til å framelske denne egenskapen. Godheten har dessuten stor kraft i seg. Den kan til og med overvinne det onde. (Romerne 12: 21) Det er derfor viktig at vi gjør godt mot alle, og spesielt mot våre kristne brødre. (Galaterne 6: 10) Hvis vi gjør det, vil vi være blant dem som får erfare den «herlighet, ære og fred» som er lovt alle «som gjør det gode». — Romerne 2: 6—11.
Kan du svare på dette?
◻ Hvordan kan vi fortsette å gjøre det gode overfor myndighetene?
◻ Hvem blant flere fortjener vår omtanke?
◻ På hvilke måter kommer barmhjertighet til uttrykk?
◻ Hvordan er det mulig å framelske godhet?
[Bilde på side 20]
Det å ha omtanke for andre er én side ved godheten
[Bilde på side 23]
Jesus, den store Lærer, gav villig av seg selv