Bibelens bok nummer 53 — 2. Tessaloniker

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Korint

Fullført: ca. 51 e.Kr.

 1. Hvordan kan vi vite når og hvor det andre brevet til tessalonikerne ble skrevet, og hva var det som fikk Paulus til å skrive dette andre brevet til tessalonikerne?

APOSTELEN PAULUS skrev det andre brevet til tessalonikerne like etter at han hadde skrevet det første. Vi vet at det forholder seg slik, og at også det andre brevet ble skrevet i Korint, for de samme brødrene, Silvanus og Timoteus, er igjen med på å sende hilsener til menigheten i Tessalonika. Både Paulus, Silvanus og Timoteus var reisende tjenere i den første kristne menighet, og det er ikke noe som tyder på at alle tre var sammen igjen etter at de hadde vært sammen i Korint. (2. Tess. 1: 1; Apg. 18: 5, 18) Innholdet i brevet og den måten Paulus skriver på, viser at han følte seg tilskyndt til straks å tilrettevise menigheten fordi den hadde fått en urett oppfatning.

 2. Hvilke vitnesbyrd har vi om at 2. Tessaloniker er autentisk?

² Det finnes like mange vitnesbyrd om at dette brevet er autentisk, som om at 1. Tessaloniker er det. Andre Tessaloniker blir også sitert av Irenaeus (i det andre århundre) og andre skribenter i den første kristne tid, deriblant Justinus martyr (også i det andre århundre), som sannsynligvis har det som står i 2. Tessaloniker 2: 3, i tankene når han skriver om «lovløshetens [syndens] menneske». Brevet er oppført i de samme gamle fortegnelsene som 1. Tessaloniker. Selv om det nå ikke er med i Chester Beatty-papyrus nr. 2 (P⁴⁶), er det så godt som sikkert at det var nedtegnet på de to første av de sju bladene som mangler etter 1. Tessaloniker.

 3, 4. a) Hvilket problem hadde oppstått i menigheten i Tessalonika? b) Når og hvor ble brevet skrevet, og hva var Paulus’ hensikt med det?

³ Hva var hensikten med dette brevet? Av den veiledningen Paulus gir tessalonikerne, forstår vi at noen i menigheten hevdet at Herrens nærvær var nær forestående, og at de energisk forkynte sin spekulative teori for andre og på den måten skapte ikke så lite røre i menigheten. Det ser ut til at noen til og med brukte dette som en unnskyldning for ikke å arbeide og forsørge seg selv. (2. Tess. 3: 11) I sitt første brev hadde Paulus kommet inn på Herrens nærvær, og da disse menneskene hørte brevet bli lest opp, hadde de uten tvil vært snare til å fordreie Paulus’ ord og legge en annen mening i dem enn Paulus hadde gjort. Det er også mulig at et brev som med urette ble tilskrevet Paulus, ble tolket som om det viste at «Jehovas dag er her». — 2: 1, 2.

⁴ Det ser ut til at Paulus hadde fått vite om dette, muligens av den som leverte hans første brev til menigheten, og at han derfor var ivrig etter å korrigere tenkemåten til brødrene, som han hadde så stor hengivenhet for. I år 51 sendte derfor Paulus og hans to medarbeidere et brev fra Korint til menigheten i Tessalonika. Foruten at Paulus gjør brødrene oppmerksom på deres feilaktige syn på Kristi nærvær, oppmuntrer han dem og formaner dem inderlig til å holde fast ved sannheten.

BREVETS INNHOLD

 5. Hva takker Paulus og hans medarbeidere Gud for, hvilken forsikring kommer de med, og hva ber de om?

⁵ Herren Jesu åpenbarelse (1: 1—12). Paulus og hans medarbeidere takker Gud fordi tessalonikernes tro vokser rikelig, og fordi kjærligheten blant dem blir større. Deres utholdenhet og tro under forfølgelser er et bevis på Guds rettferdige dom, nemlig at de blir regnet verdige til Riket. Gud vil gi dem som volder menigheten trengsel, trengsel til gjengjeld, og han vil gi lindring til dem som lider. Dette vil finne sted «ved Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler når han kommer for å bli herliggjort i forbindelse med sine hellige». (1: 7, 10) Paulus og hans medarbeidere ber alltid for tessalonikerne om at Gud må regne dem verdige til Guds kall, og at Herren Jesu navn må bli herliggjort i dem og de i forening med ham.

 6. Hva må komme før Jehovas dag, og hvordan vil det komme?

⁶ Frafallet må komme før Jesu nærvær (2: 1—12). Brødrene må ikke bli oppspilt av ethvert budskap om at Jehovas dag er her. «Den vil ikke komme uten at frafallet først kommer og lovløshetens menneske, tilintetgjørelsens sønn, blir åpenbart.» De vet nå «hva det er som virker som en tilbakeholdende kraft», men lovløshetens hemmelighet er allerede i virksomhet. Når denne tilbakeholdende kraft er borte, «da skal visselig den lovløse bli åpenbart, han som Herren Jesus skal utrydde med sin munns ånd og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær». Den lovløses nærvær er i samsvar med Satans virksomhet med kraftige gjerninger og bedrag, og Gud lar en villfarelsens virksomhet nå dem som ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kan tro løgnen. — 2: 3, 6, 8.

 7. Hvordan kan brødrene stå fast og bli bevart fra den onde?

⁷ Stå fast i troen (2: 13 til 3: 18). Paulus fortsetter: «Vi er forpliktet til alltid å takke Gud for dere, brødre, som er elsket av Jehova, fordi Gud fra begynnelsen utvalgte dere til frelse ved å hellige dere med ånd og ved deres tro på sannheten.» Det var med det for øye det gode budskap ble forkynt for dem. Brødrene må derfor stå fast og holde fast ved de tradisjoner som de ble undervist i, slik at Jesus Kristus og Faderen, som elsket dem og gav dem evig trøst og håp, kan gjøre dem «faste i enhver god gjerning og ethvert godt ord». (2: 13, 17) Paulus oppfordrer dem så til å be om «at Jehovas ord må fortsette å ha rask framgang og bli herliggjort». (3: 1) Herren, som er trofast, skal gjøre dem faste og bevare dem fra den onde. Det er dessuten Paulus’ bønn at Herren må fortsette å lede deres hjerter til kjærligheten til Gud og til utholdenheten for Kristus.

 8. Hvilken alvorlig formaning blir gitt, og hvordan hadde Paulus og de som hadde vært sammen med ham, vært et eksempel?

⁸ Deretter kommer Paulus med følgende alvorlige formaning: «Nå pålegger vi dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn, å trekke dere tilbake fra enhver bror som vandrer uordentlig og ikke i samsvar med den tradisjon dere fikk fra oss.» (3: 6) Apostelen minner dem om det eksempel han og de misjonærene som hadde vært sammen med ham, hadde vært, hvordan de hadde arbeidet natt og dag for at de ikke skulle være noen av dem til byrde. Derfor hadde de også kunnet si: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.» Men nå hører de at noen i menigheten vandrer uordentlig og ikke arbeider, men blander seg bort i det som ikke angår dem. Disse bør arbeide og tjene til sin egen føde. — 2. Tess. 3: 10; 1. Tess. 4: 11.

 9. Hva sier Paulus om det å gjøre det som er rett, og å få dem som ikke er lydige, til å skamme seg, og hvordan avslutter han sitt brev?

⁹ Brødrene må ikke gi opp når det gjelder å gjøre det som er rett. Men hvis en av dem ikke er lydig mot Paulus’ brev, skal menigheten få ham til å skamme seg ved å merke seg ham og ikke lenger omgås ham. Samtidig skal brødrene formane ham som en bror. Paulus ber så om at fredens Herre bestandig må gi dem «fred på alle måter», og han avslutter brevet med hilsener som han har skrevet med sin egen hånd. — 2. Tess. 3: 16.

HVORFOR DET ER NYTTIG

10. Hva er noen av de grunnleggende læresetninger og prinsipper som blir behandlet i 2. Tessaloniker?

¹⁰ Dette korte inspirerte brevet til tessalonikerne kommer inn på en rekke ting i forbindelse med den kristne sannhet som alle er nyttige å dvele ved. Tenk over følgende grunnleggende læresetninger og prinsipper som blir behandlet: Jehova er frelsens Gud, og han helliggjør med ånd og ved tro på sannheten (2: 13); de kristne må utholde lidelser hvis de skal bli regnet verdige til Guds rike (1: 4, 5); de kristne skal samles hos Herren Jesus ved hans nærvær (2: 1); Jehova vil felle en rettferdig dom over dem som ikke adlyder det gode budskap (1: 5—8); de som er kalt, vil bli herliggjort i forening med Kristus Jesus i samsvar med Guds ufortjente godhet (1: 12); de blir kalt ved forkynnelsen av det gode budskap (2: 14); tro er et krav (1: 3, 4, 10, 11; 2: 13; 3: 2); det er riktig å arbeide for å forsørge seg selv i tjenesten; en som ikke arbeider, kan bli lat og begynne å blande seg bort i ting som ikke angår ham (3: 8—12); kjærligheten til Gud er forbundet med utholdenhet (3: 5). Hvilken skatt av oppbyggende opplysninger kan vi ikke finne i bare ett slikt inspirert brev!

11. Hvilke viktige opplysninger og hvilken forsikring blir gitt i forbindelse med Riket?

¹¹ I dette brevet viser Paulus hvilken kjærlig interesse han har for sine brødre i Tessalonika og deres åndelige ve og vel og for menighetens enhet og fremgang. Han korrigerer deres syn med hensyn til tiden for Jehovas dag og viser at «lovløshetens menneske» først må bli åpenbart, og at han vil sette seg i «Guds tempel, idet han offentlig utgir seg for å være en gud». De som blir «regnet verdige til Guds rike», kan imidlertid være fullstendig forvisset om at Herren Jesus i sin tid vil åpenbare seg fra himmelen i flammende ild og ta hevn «når han kommer for å bli herliggjort i forbindelse med sine hellige og for å bli betraktet med undring på den dagen i forbindelse med alle dem som har vist tro». — 2: 3, 4; 1: 5, 10.