Vær villige hyrder for Guds hjord
«Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt, ikke under tvang, men villig.» — 1. PETER 5: 2.
1. Hvorfor bør vi kunne vente at kristne eldste er villige hyrder for Guds hjord?
JEHOVA er en villig hyrde for sitt folk. (Salme 23: 1—4) «Den gode hyrde», Jesus Kristus, gav villig sitt fullkomne menneskeliv for sitt sauelignende folk. (Johannes 10: 11—15) Derfor formante også apostelen Peter de kristne eldste til å ’være villige hyrder for Guds hjord’. — 1. Peter 5: 2.
2. Hvilke spørsmål angående kristne eldstes hyrdegjerning skal vi nå drøfte nærmere?
2 Villighet er noe som kjennetegner Guds tjenere. (Salme 110: 3) Men for at en kristen mann skal bli utnevnt til å være en tilsynsmann eller underhyrde, kreves det mer enn at han er villig. Hvem er kvalifisert til å være slike hyrder? Hva innebærer deres hyrdegjerning? Hvordan kan den best utføres?
«Leder sin egen husstand på en god måte»
3. Hvorfor er det slik at den måten en kristen mann tar seg av sin familie på, har betydning for om han er kvalifisert til å være en hyrde i menigheten?
3 Før en mann kan bli utnevnt til «en stilling som tilsynsmann», må han oppfylle visse bibelske krav. (1. Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 5—9) Apostelen Paulus sa blant annet at en tilsynsmann skal være «en mann som leder sin egen husstand på en god måte og har barn som underordner seg med alt alvor». Det er en god grunn til at det er slik, for, som Paulus sa: «Hvis en mann ikke vet hvordan han skal lede sin egen husstand, hvordan skal han da kunne ta hånd om Guds menighet?» (1. Timoteus 3: 4, 5) Da Titus skulle utnevne eldste i menighetene på Kreta, fikk han pålegg om å se etter «noen som er fri for anklage, én hustrus mann, som har troende barn som ikke er beskyldt for utsvevelser eller er uregjerlige». (Titus 1: 6) Ja, den måten en kristen mann tar seg av sin familie på, må tas i betraktning når det skal avgjøres om han er kvalifisert til å påta seg det enda større ansvar som det er å virke som hyrde i menigheten.
4. Hvordan viser en kristen familiefar kjærlighet til familien sin — foruten ved at han regelmessig ber og studerer Bibelen sammen med familiemedlemmene?
4 Menn som leder sin egen husstand på en god måte, gjør mer enn bare å be og studere Bibelen regelmessig sammen med familien. De er også alltid rede til å hjelpe sine kjære. For dem som blir foreldre, begynner dette den dagen et barn blir født. Kristne foreldre vet at jo nøyere de holder seg til gudfryktige rutiner, desto snarere vil barna deres tilpasse seg familiens daglige timeplan for kristen virksomhet. Hvor godt en kristen far tar ledelsen på dette området, sier mye om hans kvalifikasjoner som en eldste. — Efeserne 5: 15, 16; Filipperne 3: 16.
5. Hvordan kan en kristen far oppdra barna sine «i Jehovas tukt og formaning»?
5 Samvittighetsfulle kristne fedre gir akt på Paulus’ veiledning i måten de leder sin husstand på: «Irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Når en mann har et regelmessig bibelstudium sammen med familien, både med kone og barn, har han gode muligheter til å gi kjærlig undervisning. Barna får på den måten «tukt» eller veiledende opplæring. Den «formaning» som da finner sted, hjelper hvert enkelt av barna til å bli kjent med Jehovas syn på forskjellige spørsmål. (5. Mosebok 4: 9; 6: 6, 7; Ordspråkene 3: 11; 22: 6) I den avslappede atmosfæren som rår under et slikt åndelig samvær, vil en omsorgsfull far høre godt etter når barna hans snakker. Han benytter seg av vennlige, ledende spørsmål for å få dem til å komme med oppriktige uttalelser om sine bekymringer og holdninger. Faren går ikke ut fra at han kjenner til alt som rører seg i deres unge sinn. Nei, for det «at noen svarer før han har hørt, er dumt og til skam for ham,» som det står i Ordspråkene 18: 13. De fleste foreldre i vår tid oppdager at de situasjoner barna deres kommer ut for, avviker sterkt fra det de selv erfarte da de var unge. En far vil derfor anstrenge seg for å forstå bakgrunnen for et problem og detaljene ved det før han sier hvordan det bør håndteres. — Jevnfør Jakob 1: 19.
6. Hvorfor bør en kristen far rådføre seg med Guds Ord når han hjelper familien sin?
6 Hva skjer når foreldrene har fått kjennskap til sine barns problemer, bekymringer og holdninger? En far som leder på en god måte, rådfører seg med Bibelen, som er «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». Han lærer barna hvordan de skal anvende Bibelens inspirerte veiledning. På denne måten kan de som er unge av år, bli ’fullt dugelige, fullstendig utrustet til all god gjerning’. — 2. Timoteus 3: 16, 17; Salme 78: 1—4.
7. Hvordan bør kristne fedre foregå med et godt eksempel når det gjelder bønn?
7 Gudfryktige unge møter vanskeligheter når de har med verdslige skolekamerater å gjøre. Hvordan kan kristne fedre hjelpe barna til å overvinne sin frykt? Én måte de kan gjøre det på, er å be regelmessig sammen med dem og for dem. Når de unge kommer opp i vanskelige situasjoner, vil de da sannsynligvis etterligne sine foreldre og stole på Gud. En 13 år gammel jente fortalte i en samtale før hun ble døpt som et symbol på sin innvielse til Gud, at hun hadde vært utsatt for hån og trakasserier fra skolekamerater. Da hun forsvarte sin tro når det gjaldt blodets hellighet, som var basert på Bibelen, ble hun slått og spyttet på av andre jenter. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Gjengjeldte hun disse handlingene? Nei. Hun sa: «Jeg bad hele tiden til Jehova om at han måtte hjelpe meg til å bevare roen. Jeg husket også hva mine foreldre hadde lært meg under familiestudiet om hvor nødvendig det er at vi behersker oss når vi blir utsatt for noe ondt.» — 2. Timoteus 2: 24.
8. Hvordan kan eldste som ikke har barn, lede sin husstand på en god måte?
8 En eldste som ikke har barn, kan også treffe nødvendige tiltak for at de som tilhører hans husstand, skal få sine åndelige og materielle behov dekket. Hans husstand kan bestå av hans ektefelle og kanskje også av kristne slektninger som er avhengige av ham. (1. Timoteus 5: 8) Det å være en god leder for sin husstand er ett av de kravene en mann må oppfylle før han blir utnevnt til å påta seg ansvar som en eldste i menigheten. Hvordan bør så utnevnte eldste betrakte det ansvaret som de har det privilegium å bære i menigheten?
Presider «i oppriktig alvor»
9. Hvilken holdning bør kristne eldste ha til sine tjenesteoppgaver?
9 I det første århundre tjente apostelen Paulus som en forvalter i Guds husstand, den kristne menighet under Kristi ledelse. (Efeserne 3: 2, 7; 4: 15) Paulus på sin side kom med følgende formaning til sine medtroende i Roma: «Ettersom vi da har gaver som er forskjellige alt etter den ufortjente godhet som er gitt oss, enten det er profetering, så la oss profetere i samsvar med den tro som er tilmålt oss; eller det er en tjeneste, så la oss ta vare på denne tjenesten; eller den som underviser, la ham ta vare på sin undervisning; eller den som formaner, la ham ta vare på sin formaning; den som deler ut, la ham gjøre det med gavmildhet; den som presiderer, la ham gjøre det i oppriktig alvor; den som viser barmhjertighet, la ham gjøre det med glede.» — Romerne 12: 6—8.
10. Hvordan er Paulus et godt eksempel for de eldste i vår tid med hensyn til den måten han tok seg av Guds hjord på?
10 Paulus skrev til tessalonikerne: «I samsvar med dette vet dere godt hvordan vi stadig formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn, og trøstet dere og vitnet for dere, for at dere skulle fortsette å vandre verdig for Gud, som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.» (1. Tessaloniker 1: 1; 2: 11, 12) Formaningene var blitt gitt på en så øm og kjærlig måte at Paulus kunne skrive: «Vi ble milde iblant dere, som når en ammende mor steller med sine egne barn. Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere, ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt oss kjære.» (1. Tessaloniker 2: 7, 8) I overensstemmelse med Paulus’ faderlige eksempel er lojale eldste sterkt interessert i alle i menigheten.
11. Hvordan kan utnevnte eldste vise tjenstvillighet?
11 Mildhet og tjenstvillighet må kjennetegne det kjærlige tilsynsarbeidet som våre trofaste kristne hyrder utfører. Deres framgangsmåte sier mye om dem. Peter råder de eldste til å være hyrder for Guds hjord, «ikke under tvang» eller «av kjærlighet til uærlig vinning». (1. Peter 5: 2) I denne forbindelse kom bibelforskeren William Barclay med en advarsel: «Det finnes en måte å ta imot en stilling og utføre en tjeneste på som gir inntrykk av at det dreier seg om en kjedelig og ubehagelig plikt, en byrde som man kvier seg for å bære. Det er fullt mulig at en mann kan bli bedt om å gjøre noe, og at han også gjør det, men på en slik motvillig måte at hele handlingen blir spolert. . . . Men [Peter] sier at enhver kristen bør skjelve av iver etter å utføre den tjeneste han kan, selv om han er fullt klar over hvor uverdig han er til å utføre den.»
Villige hyrder
12. Hvordan kan kristne eldste vise at de er villige hyrder?
12 «Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt . . . villig,» oppfordrer Peter også. En kristen tilsynsmann som har omsorg for sauene, gjør det villig, av sin egen frie vilje, under ledelse av den gode hyrde, Jesus Kristus. Å tjene villig betyr også at en kristen hyrde underkaster seg den myndighet som utøves av Jehova, ’våre sjelers hyrde og tilsynsmann’. (1. Peter 2: 25) En kristen underhyrde viser villig respekt for den teokratiske ordning. Han gjør det når han henviser dem som søker veiledning, til Guds Ord, Bibelen. Selv om en eldste gjennom sin erfaring bygger opp et stort forråd av veiledende kunnskap som er basert på Bibelen, betyr ikke det at han øyeblikkelig vil kunne peke på den bibelske løsningen på ethvert problem. Selv når han vet svaret på et spørsmål, vil han kanskje finne det forstandig å slå opp i Indeks til Vakttårnets publikasjoner eller lignende registre sammen med den som spør. Derved underviser han på to måter: Han demonstrerer hvordan det er mulig å finne nyttige opplysninger, og han viser ydmykt respekt for Jehova ved å henlede oppmerksomheten på det som Guds organisasjon har publisert.
13. Hvilke skritt kan tas for å hjelpe de eldste til å gi sunn veiledning?
13 Hva kan en eldste gjøre hvis det ikke står noe i Selskapets litteratur om det spesielle problemet han er blitt forelagt? Han vil sikkert be om å få innsikt og lete etter bibelske prinsipper som gjelder i den aktuelle saken. Han kan også finne det gagnlig å foreslå at den som søker hjelp, tenker på Jesu eksempel. Den eldste kan spørre: ’Hvis Jesus, den store Lærer, var i din situasjon, hva tror du da han ville gjøre?’ (1. Korinter 2: 16) Et slikt resonnement kan hjelpe den som spør, til å treffe en forstandig avgjørelse. Men hvor uklokt ville det ikke være av en eldste å nøye seg med å komme med sin personlige mening som om den skulle være sunn bibelsk veiledning! De eldste bør heller drøfte vanskelige problemer med hverandre. De kan også ta opp viktige spørsmål til drøftelse på et eldstemøte. (Ordspråkene 11: 14) Da kan de komme fram til avgjørelser som gjør det mulig for dem alle å uttale seg i overensstemmelse med hverandre. — 1. Korinter 1: 10.
Mildhet viktig
14, 15. Hva kreves det av eldste når de korrigerer en kristen som «begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det»?
14 En kristen eldste trenger å legge mildhet for dagen når han underviser andre, og spesielt når han veileder dem. Paulus gir følgende råd: «Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand.» (Galaterne 6: 1) Det er interessant å merke seg at det greske ordet som her er oversatt med å «bringe i den rette tilstand», har å gjøre med et kirurgisk uttrykk som blir benyttet om det å sette på plass en knokkel som er ute av ledd, for å hindre en livsvarig legemsfeil. Leksikografen W. E. Vine setter dette i forbindelse med at «de som er åndelige, bringer en som har begått en overtredelse, tilbake i en rett tilstand, idet et slikt menneske er som et lem på det åndelige legeme som er brakt ut av stilling». Alternative gjengivelser er: «Å bringe tilbake i riktig stilling, å sette på plass.»
15 Det er ikke lett å korrigere sine egne tanker, og det kan være meget vanskelig å lede tankene til en som feiler, inn i de rette baner. Men hjelp som blir tilbudt i en mildhetens ånd, vil sannsynligvis bli tatt imot med takk. Kristne eldste bør derfor gi akt på Paulus’ råd: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» (Kolosserne 3: 12) Hva bør de eldste gjøre når en som trenger å ’bli brakt i den rette tilstand’, har en vrang innstilling? De bør ’jage etter et mildt sinn’. — 1. Timoteus 6: 11.
Utfør hyrdearbeidet med varsomhet
16, 17. Hvilke farer bør eldste være på vakt mot når de veileder andre?
16 Paulus’ veiledning i Galaterne 6: 1 innebærer mer enn dette. Han kommer også med en inntrengende oppfordring til menn med åndelige kvalifikasjoner: «[Dere skal] . . . i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske [som har begått et feiltrinn] i den rette tilstand, mens du holder øye med deg selv, for at ikke også du skal bli fristet.» Det kan virkelig få alvorlige følger å unnlate å gi akt på dette rådet. I forbindelse med at en anglikansk prest ble funnet skyldig i å ha begått ekteskapsbrudd med to sognebarn, hevdet London-avisen The Times at dette «alltid er en like aktuell situasjon: en tilsynelatende faderlig eller broderlig mann som opptrer som veileder og faller for fristelsen til å misbruke den tillit han blir vist». Journalisten henviste så til dr. Peter Rutters påstander om at «seksuelle forhold mellom pasienter og mannlige veiledere — leger, advokater, prester og arbeidsgivere — som utnytter sin stilling, er i vårt seksuelt frigjorte samfunn blitt en skjult, ødeleggende og skammelig epidemi».
17 Vi bør ikke ha den oppfatning at Jehovas folk er immune mot slike fristelser. En respektert eldste som hadde tjent trofast i mange år, gjorde seg skyldig i umoral fordi han foretok hyrdebesøk hos en gift søster når hun var alene. Selv om han angret, mistet han alle sine tjenesteprivilegier. (1. Korinter 10: 12) Hvordan kan utnevnte eldste foreta hyrdebesøk på en slik måte at de ikke faller i fristelse? Hvordan kan de tilrettelegge forholdene, slik at de til en viss grad kan være uforstyrret og be og ha anledning til å rådføre seg med Guds Ord og kristne publikasjoner?
18. a) Hvordan kan det å ta hensyn til prinsippet om lederskap hjelpe eldste til å unngå situasjoner som kan føre galt av sted? b) Hvordan kan eldste ordne seg for å kunne foreta hyrdebesøk hos en søster?
18 Én faktor eldste må ta i betraktning, er prinsippet om lederskap. (1. Korinter 11: 3) Hvis en ung person søker veiledning, kan de forsøke å trekke foreldrene inn i samtalen når det passer. Når en gift søster ber om åndelig hjelp, kan du da ordne det slik at hennes mann er til stede under ditt besøk? Hva kan du gjøre hvis dette er umulig, eller hvis han er en ikke-troende som har mishandlet henne på en eller annen måte? Da kan du innrette deg på samme måte som du ville gjøre hvis du skulle foreta et hyrdebesøk hos en ugift søster. Det ville være forstandig om to åndelig kvalifiserte brødre gikk sammen til søsteren. Hvis dette ikke passer, kan det kanskje avtales et beleilig tidspunkt da to brødre kan samtale med henne i Rikets sal, fortrinnsvis i et rom hvor det er mulig å snakke uforstyrret. Når andre brødre og søstre er til stede i salen, men uten at de er oppmerksom på eller overhører samtalen, vil det sannsynligvis være mulig å unngå alt som kunne få noen til å snuble. — Filipperne 1: 9, 10.
19. Hvilke gode resultater fører det til å være villige hyrder for Guds hjord, og hvem takker vi fordi vi har villige hyrder?
19 Det å tjene som villige hyrder for Guds hjord gir gode resultater — en åndelig sterk hjord som ledes på en god måte. I likhet med apostelen Paulus har kristne eldste i vår tid stor omsorg for sine medtroende. (2. Korinter 11: 28) Det å være hyrder for Guds folk er et særlig tungt ansvar nå i denne kritiske tiden. Vi er derfor virkelig takknemlige for det gode arbeid som blir utført av våre brødre som tjener som eldste. (1. Timoteus 5: 17) Vi lovpriser Ham som er Giveren av «enhver god gave og enhver fullkommen gave», vår kjærlige himmelske Hyrde, Jehova, fordi han har velsignet oss med «gaver i form av mennesker» som villig arbeider som hyrder. — Efeserne 4: 8; Jakob 1: 17.
Hva svarer du?
◻ Hvordan kan en mann lede sin husstand på en god måte?
◻ Hva bør prege kristne eldstes tilsynsarbeid?
◻ Hvordan kan de eldste vise ydmykhet og mildhet når de veileder andre?
◻ Hva bidrar til at åndelig rettledning kan bli gitt på en virkningsfull måte?
◻ Hvordan kan eldste unngå kompromitterende situasjoner når de tjener som hyrder for hjorden?
[Bilde på side 18]
En kristen eldste må lede sin husstand på en god måte
[Bilde på side 21]
Den kristne hyrdegjerning bør utføres med mildhet og god dømmekraft