’Frels deg selv og dem som hører på deg’
«Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning . . . ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» — 1. TIMOTEUS 4: 16.
1, 2. Hva er det som motiverer de sanne kristne til å fortsette sitt livreddende arbeid?
I EN avsidesliggende landsby i det nordlige Thailand er det et ektepar som er Jehovas vitner. For å kunne forkynne det gode budskap om Guds rike for det fjellfolket som bor der, har de nylig lært seg å snakke lahu, og nå prøver de ut de nye språkkunnskapene sine på landsbyboerne.
2 «Det er vanskelig å beskrive den gleden og tilfredsheten vi føler mens vi arbeider blant disse interessante menneskene,» forteller ektemannen. «Vi føler virkelig at vi er med på å oppfylle Åpenbaringen 14: 6, 7, der det snakkes om å forkynne gledelige nyheter ’for hver nasjon og stamme og hvert tungemål’. Det finnes ikke lenger så mye upløyd mark som det gode budskap ikke har nådd fram til, men dette er i høy grad et slikt sted. Vi har nesten flere bibelstudier enn vi klarer å ta oss av.» Det er tydelig at dette ekteparet håper å frelse ikke bare seg selv, men også dem som hører på dem. Håper ikke alle vi som er kristne, å gjøre det samme?
«Gi stadig akt på deg selv»
3. Hva må vi gjøre først for å kunne frelse andre?
3 Apostelen Paulus formante Timoteus: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning.» (1. Timoteus 4: 16) Dette er noe alle kristne må legge seg på sinne. For å hjelpe andre til å oppnå frelse må vi nemlig først gi akt på oss selv. Hvordan kan vi gjøre det? Jo, vi må blant annet være våken for hvilken tid vi lever i. Jesus beskrev et sammensatt tegn, slik at hans etterfølgere kunne vite når «avslutningen på tingenes ordning» hadde begynt. Men Jesus sa også at vi ikke skulle vite nøyaktig når enden kom. (Matteus 24: 3, 36) Hvordan bør vi reagere på det?
4. a) Hvilken innstilling bør vi ha når det gjelder den tiden som er igjen av denne ordning? b) Hvilken innstilling må vi unngå?
4 Vi kan alle spørre oss selv: «Bruker jeg den tiden som måtte være igjen av denne ordning, til å frelse meg selv og dem som hører på meg? Eller tenker jeg: ’Siden vi ikke vet nøyaktig når enden kommer, vil jeg ikke være så opptatt av den’?» Den sistnevnte innstillingen er farlig. Den er stikk i strid med Jesu formaning: «Dere [må] vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» (Matteus 24: 44) Dette er så visst ikke en tid da vi kan la begeistringen for tjenesten for Jehova kjølne eller vende oss til verden for å oppnå trygghet eller tilfredshet. — Lukas 21: 34—36.
5. Hvilket eksempel foregikk førkristne vitner for Jehova med?
5 Noe annet vi kan gjøre for å vise at vi gir akt på oss selv, er å holde trofast ut som kristne. Guds tjenere i fortiden fortsatte å holde ut, enten de regnet med en snarlig utfrielse eller ikke. Etter at Paulus hadde henvist til slike førkristne vitner som Abel, Enok, Noah, Abraham og Sara, sa han: «De . . . hadde [ikke] fått del i oppfyllelsen av løftene, men de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen og kunngjorde offentlig at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet.» De gav ikke etter for noe ønske om å leve et makelig liv og bukket ikke under for umoralsk påvirkning fra omverdenen, men så ivrig fram til «oppfyllelsen av løftene». — Hebreerne 11: 13; 12: 1.
6. Hvilken betydning fikk de første kristnes syn på frelse for deres måte å leve på?
6 De kristne i det første århundre så også på seg selv som «utlendinger» i denne verden. (1. Peter 2: 11) De sluttet ikke å forkynne og vendte ikke tilbake til en verdslig livsstil, heller ikke da de var blitt frelst gjennom ødeleggelsen av Jerusalem i år 70. De visste at en storslagen frelse ventet dem som forble trofaste. Ja, så sent som i år 98 skrev apostelen Johannes: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 17, 28.
7. Hvordan har Jehovas vitner i nyere tid vist utholdenhet?
7 Jehovas vitner i nyere tid har også fortsatt sin kristne virksomhet, selv om de har vært utsatt for ondsinnet forfølgelse. Har deres utholdenhet vært forgjeves? På ingen måte, for Jesus forsikret oss: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst», noe som er tilfellet enten dette viser seg å være enden for den gamle ordning eller enden for ens nåværende liv. I oppstandelsen vil Jehova huske og lønne alle de av hans trofaste tjenere som er døde. — Matteus 24: 13; Hebreerne 6: 10.
8. Hvordan kan vi vise at vi verdsetter den utholdenhet fortidens kristne la for dagen?
8 Vi er dessuten glade for at de trofaste kristne i fortiden ikke bare var opptatt av sin egen frelse. Vi som har lært om Guds rike takket være deres innsats, er takknemlige for at de holdt ut i det oppdraget de fikk av Jesus: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Så lenge muligheten står åpen for oss, kan vi vise vår takknemlighet ved å forkynne for andre som ennå ikke har hørt det gode budskap. Men å forkynne er bare første skritt på veien mot å gjøre disipler.
’Gi akt på din undervisning’
9. Hvordan kan en positiv innstilling hjelpe oss til å starte bibelstudier?
9 Vårt oppdrag dreier seg ikke bare om å forkynne, men også om å undervise. Jesus sa at vi skulle lære folk å holde alt det han har befalt oss. I noen distrikter ser det riktignok ut til at det er få som ønsker å lære om Jehova. Men hvis vi har en negativ innstilling til distriktet, kan det hindre oss i å få startet bibelstudier. Yvette, en pioner i et distrikt som enkelte hadde kalt ufruktbart, la merke til at besøkende forkynnere som ikke hadde en slik negativ innstilling, klarte å starte hjemmebibelstudier. Etter det fikk hun en mer positiv holdning, og da fant også hun mennesker som var villige til å studere Bibelen.
10. Hvilken grunnleggende rolle har vi når vi studerer Bibelen med andre?
10 Noen kristne nøler kanskje med å tilby seg å studere Bibelen med interesserte, fordi de føler at de ikke er i stand til å lede et studium. Det er sant at ikke alle har like gode evner. Men vi behøver ikke å være så veldig dyktige for å kunne lære andre om Guds Ord. Bibelens rene budskap har stor kraft, og Jesus sa at de sauelignende kjenner den sanne Hyrdes røst når de hører den. Vår oppgave er derfor rett og slett å formidle budskapet til den gode Hyrde, Jesus, så klart som vi er i stand til. — Johannes 10: 4, 14.
11. Hvordan kan du hjelpe en du studerer Bibelen med, på en mer virkningsfull måte?
11 Hvordan kan du formidle Jesu budskap på en mer virkningsfull måte? For det første kan du gjøre deg kjent med hva Bibelen sier om det aktuelle emnet. Du må forstå et emne selv før du kan undervise andre i det. Prøv også å skape en verdig, men vennlig atmosfære under studiet. De som studerer Bibelen, også de svært unge, lærer bedre når de er avslappet og læreren viser dem respekt og vennlighet. — Ordspråkene 16: 21.
12. Hvordan kan du forvisse deg om at den interesserte forstår det du lærer ham?
12 Som lærer ønsker du ikke bare å legge fram opplysninger som den interesserte skal gjenta på rams. Hjelp ham til å forstå det han lærer. Den interessertes utdannelse, livserfaring og kjennskap til Bibelen har betydning for hvor godt han oppfatter det du forteller ham. Derfor kan du spørre deg selv: «Får han med seg tanken i de skriftstedene det er henvist til i studiematerialet?» Du kan danne deg et bilde av det ved å stille spørsmål som ikke lar seg besvare med et enkelt ja eller nei, men som krever en forklaring. (Lukas 9: 18—20) På den annen side er det noen interesserte som nøler med å stille spørsmål til en som underviser dem. Av den grunn lar de være å si noe om at de ikke helt har fått med seg det stoffet som blir gjennomgått. Oppmuntre den interesserte til å stille spørsmål og si fra når det er et punkt han ikke helt forstår. — Markus 4: 10; 9: 32, 33.
13. Hvordan kan du hjelpe den interesserte til selv å kunne undervise?
13 Et viktig mål ved å lede et bibelstudium er å hjelpe den interesserte til selv å kunne undervise. (Galaterne 6: 6) Med tanke på det kan du som repetisjon etter studiet be ham forklare et punkt for deg i enkle ordelag, som om han skulle forklare det for en som hørte det for første gang. Senere, når han blir skikket til å delta i tjenesten, kan du be ham være med deg ut på feltet. Han vil sannsynligvis føle seg vel til mote når han samarbeider med deg, og denne erfaringen vil hjelpe ham til å få større selvtillit, slik at han etter hvert blir klar til å gå ut i tjenesten på egen hånd.
Hjelp den interesserte til å bli Jehovas venn
14. Hva er ditt viktigste mål når du underviser noen, og hva vil hjelpe deg til å nå det?
14 Det viktigste målet for enhver kristen lærer er å hjelpe den interesserte til å få Jehova som venn. Det kan du utrette ikke bare ved det du sier, men også ved det eksempel du foregår med. Eksemplets makt har stor innvirkning på den interessertes hjerte. Handlinger kan virkelig tale tydeligere enn ord, særlig når det gjelder å hjelpe den interesserte til å utvikle moralske egenskaper og nidkjærhet. Hvis han ser at det du sier og gjør, springer ut av et godt forhold til Jehova, kan han bli mer motivert til å framelske et slikt forhold selv.
15. a) Hvorfor er det viktig at den interesserte utvikler det rette motiv for å tjene Jehova? b) Hvordan kan du hjelpe den interesserte til å fortsette å gjøre åndelige framskritt?
15 Du vil at den interesserte skal tjene Jehova av kjærlighet, ikke bare fordi han ønsker å slippe å bli tilintetgjort i Harmageddon. Ved å hjelpe ham til å utvikle et slikt rent motiv bygger du med brannsikre materialer, som kan bestå trosprøver. (1. Korinter 3: 10—15) Et galt motiv, for eksempel et overdrevent ønske om å bli jevnbyrdig med deg eller med et annet menneske, gir ham verken styrke til å motstå ukristen påvirkning eller mot til å gjøre det som er rett. Husk at du ikke kommer til å være hans lærer for bestandig. Mens du har muligheten til det, kan du oppmuntre ham til å nærme seg Jehova mer og mer ved å lese i Guds Ord hver dag og ved å tenke over det han leser. På den måten vil han fortsette å ta til seg ’mønsteret av sunne ord’ i Bibelen og bibelske publikasjoner lenge etter at du er ferdig med å studere med ham. — 2. Timoteus 1: 13.
16. Hvordan kan du lære den interesserte å be bønner som kommer fra hjertet?
16 Du kan også hjelpe den interesserte til å komme i et nærere forhold til Jehova ved å lære ham å be bønner som kommer fra hjertet. Hvordan kan du gjøre det? Kanskje du kan gjøre ham kjent med Jesu mønsterbønn og de mange andre helhjertete bønnene som er nedskrevet i Bibelen, deriblant dem vi finner i Salmene. (Salme 17, 86, 143; Matteus 6: 9, 10) Når den interesserte i tillegg hører deg be for å innlede og avslutte studiet, vil han fornemme dine følelser overfor Jehova. Du bør derfor alltid be bønner som gjenspeiler oppriktighet og åpenhet, foruten åndelig og følelsesmessig likevekt.
Arbeid for å frelse dine barn
17. Hvordan kan foreldre hjelpe barna til å holde seg på frelsens vei?
17 Blant dem vi ønsker å frelse, er selvfølgelig medlemmene av vår familie. En lang rekke barn av kristne foreldre er oppriktige og «faste i troen». Men andre har kanskje ikke sannheten rotfestet i hjertet. (1. Peter 5: 9; Efeserne 3: 17; Kolosserne 2: 7) Mange av disse unge forlater den kristne vei når de nærmer seg eller når voksen alder. Hvis du har barn, hva kan du da gjøre for at et slikt utfall skal bli mindre sannsynlig? For det første kan du gå inn for å skape en sunn atmosfære i familien. Et godt familieliv legger grunnlaget for et sunt syn på myndighet, verdsettelse av de rette verdier og et godt forhold til andre. (Hebreerne 12: 9) Nære bånd innenfor familien kan derfor være en grobunn for et barns vennskap med Jehova. (Salme 22: 10) Sterke familier gjør ting sammen som gruppe — selv om foreldrene må ofre tid som de ellers kunne ha brukt på seg selv. På denne måten kan du ved ditt eksempel lære barna å treffe rette avgjørelser i livet. Det barn har mest behov for, er ikke at foreldrene skaffer til veie materielle goder, men at de gir av seg selv — sin tid, sine krefter og sin kjærlighet. Gir du barna dine dette?
18. Hva slags spørsmål må foreldre hjelpe barna til å finne ut av?
18 Kristne foreldre må aldri gå ut fra at barna automatisk blir kristne. Daniel, en eldste med fem barn, sier: «Foreldre må ta seg tid til å hjelpe barna til å fjerne den tvil som de nødvendigvis blir påvirket av på skolen og andre steder. De må tålmodig hjelpe barna til å finne ut av slike spørsmål som: ’Lever vi egentlig i endens tid? Finnes det virkelig bare én sann religion? Hvorfor er en tilsynelatende grei skolekamerat ikke god omgang? Er det alltid galt å ha sex før ekteskapet?’» Dere foreldre kan stole på at Jehova velsigner de anstrengelsene dere gjør dere, for han er også interessert i deres barns ve og vel.
19. Hvorfor er det best at foreldrene selv studerer med barna?
19 Noen foreldre kan føle at de ikke strekker til når det gjelder å studere med barna. Men du behøver ikke å føle det slik, for det er ingen som har bedre forutsetninger for å lære opp barna dine enn du har. (Efeserne 6: 4) Når du studerer med barna, kan du få førstehånds kjennskap til hva som bor i deres hjerte og sinn. Sier de det de føler innerst inne, eller svarer de rent mekanisk? Tror de virkelig på det de lærer? Er Jehova en virkelig person for dem? Du kan bare finne svarene på disse og andre viktige spørsmål hvis du selv studerer med barna. — 2. Timoteus 1: 5.
20. Hvordan kan foreldre gjøre familiestudiet hyggelig og oppbyggende?
20 Hvordan kan du opprettholde familiens studieprogram etter at du først har fått satt det i gang? Josef, en eldste med en liten sønn og en liten datter, sier: «Som alle bibelstudier bør familiestudiet være noe som er hyggelig, noe som alle ser fram til. For å få til det i vår familie kan vi ikke være altfor strenge når det gjelder tiden. Studiet kan vare i en time, men selv om vi noen ganger bare har ti minutter til rådighet, studerer vi likevel. Noe som er med på å gjøre studiet til et av ukens høydepunkter for barna, er at vi lager små skuespill av stoffet i Min bok med fortellinger fra Bibelena. Det inntrykket dette gjør, og den forståelsen det gir, er mye viktigere enn hvor mange avsnitt vi gjennomgår.»
21. Når kan foreldre undervise barna?
21 Undervisningen av barna er selvfølgelig ikke bare begrenset til formelle studieperioder. (5. Mosebok 6: 5—7) Den forkynneren i Thailand som ble omtalt innledningsvis, sier: «Jeg husker tydelig hvordan pappa pleide å ta meg med ut i forkynnelsesarbeidet, og at vi sammen syklet til de fjerneste avkrokene i menighetens distrikt. Det er uten tvil våre foreldres gode eksempel og det at de underviste oss under alle forhold, som hjalp oss til å bestemme oss for å satse på heltidstjenesten. Og lærdommen må ha festnet seg. Jeg arbeider fremdeles i de fjerneste avkrokene av distriktet!»
22. Hva blir resultatet når du ’gir akt på deg selv og på din undervisning’?
22 En dag i nær framtid, akkurat til rett tid, kommer Jesus for å fullbyrde Guds dom over den nåværende ordning. Deretter går denne store begivenheten over i historien, men Jehovas trofaste tjenere vil fortsette å tjene ham med utsikter til å oppnå evig frelse. Håper du å være blant disse, sammen med barna dine og dem du leder bibelstudier med? Husk da denne formaningen: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» — 1. Timoteus 4: 16.
[Fotnote]
a Utgitt av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.
Kan du forklare dette?
• Hvilken innstilling bør vi ha, ettersom vi ikke kjenner det nøyaktige tidspunktet for Guds dom?
• På hvilke måter kan vi ’gi akt på vår undervisning’?
• Hvordan kan du hjelpe en interessert til å bli Jehovas venn?
• Hvorfor er det viktig at foreldre tar seg tid til å undervise barna?
[Bilde på side 15]
Det er lettere å lære når det skapes en verdig, men likevel vennlig atmosfære
[Bilde på side 18]
Når man lager små skuespill av fortellinger fra Bibelen, for eksempel den om Salomo som dømmer mellom to skjøger, blir familiestudiet mer interessant