De gjorde det av kjærlighet

EN TROFAST, gjestfri enke i Canada oppdrog sine fire unge døtre som sanne kristne. De eldste i menigheten la merke til at huset hennes trengte omfattende reparasjoner. Hun hadde verken penger eller erfaring nok til å gjøre arbeidet selv. Så i samsvar med prinsippet i 1. Timoteus 5: 9, 10 sørget de eldste på en taktfull måte for at arbeidet ble gjort for henne. Hvordan?

Det ble ordnet med at enken og barna hennes skulle dra bort i fem dager. Over 80 personer i menigheten gav sin helhjertete støtte ved å bidra med materialer, penger og tid. Like etter at familien hadde dratt, var huset fullt av ivrige arbeidere. Hele huset ble reparert utvendig. Veggene ble tettet og malt. Gulvene ble slipt ned og overflatebehandlet. Det ble lagt nye fliser og nye tepper på gulvene. Alle nødvendige elektriske opplegg og all belysning det var behov for, ble forbedret. Selv utslitte møbler ble byttet ut med nye. I løpet av bare fem dager ble det foretatt en fullstendig oppussing.

Den hektiske og travle atmosfæren vakte oppmerksomhet i nabolaget. En 80 år gammel nabo ble så rørt av brødrenes innsats at han kom med malerkosten sin og insisterte på å få være med på arbeidet. Arbeidsgiveren til en av de frivillige gav bort en ventilasjonshette til komfyren. En annen arbeidsgiver gav bort nye kjøkkenskap. Én mann ble så imponert at han gjerne ville lære mer om Jehovas vitner. Han tok med glede imot boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord.

Overraskelsen lyste ut av øynene til enken og hennes fire døtre da de kom hjem igjen. Plutselig var alt bare tårer, latter og omfavnelser — et uforglemmelig øyeblikk fylt av kristen kjærlighet og kristne følelser. Ekte kjærlighet og omtanke for trengende medlemmer av menigheten er virkelig et kjennetegn på sann kristendom, for Paulus skrev: «Ja, la oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» — Galaterne 6: 10.