Vær lydige mot dem som tar ledelsen
«Vær lydige mot deres ledere [dem som tar ledelsen blant dere, NW] og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap.» — HEBREERNE 13: 17.
1. Hvordan er de kristne tilsynsmenns arbeid til gagn for oss?
JEHOVA har sørget for tilsynsmenn i sin organisasjon nå i «endetiden». (Daniel 12: 4) De tar ledelsen i å ta seg av de sauelignende, og deres tilsyn er forfriskende og gir ny styrke. (Jesaja 32: 1, 2) Det at eldste som behandler Guds hjord med skånsomhet, fører kjærlig tilsyn, er også til beskyttelse mot Satan og hans onde tingenes ordning. — Apostlenes gjerninger 20: 28—30; 1. Peter 5: 8; 1. Johannes 5: 19, LB.
2. Hvordan så noen på apostelen Paulus, men hvilken holdning til de eldste er det passende å ha?
2 Men hvordan ser du på de eldste? Sier du innerst inne: ’Jeg kommer aldri til å gå til en av de eldste i denne menigheten hvis jeg får et problem, for jeg har ikke tillit til noen av dem’? Hvis det er slik du føler det, kan det da være at du legger for stor vekt på deres ufullkommenheter? I det gamle Korint var det noen som sa om apostelen Paulus: «Brevene er myndige og sterke, . . . men når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite å bry seg om.» Likevel tildelte Gud Paulus en tjeneste og brukte ham som «hedningenes apostel». (2. Korinter 10: 10; Romerne 11: 13; 1. Timoteus 1: 12) Så forhåpentligvis føler du det heller som den søsteren som sa: «Vi har det beste eldsterådet i verden. De var rede til å hjelpe da det trengtes.»
Hvorfor adlyde dem?
3. Hvordan bør vi se på kristne underhyrder for at Herren skal være med vår ånd?
3 Hvordan tror du den store Hyrde, Jehova Gud, vil at vi skal se på de kristne underhyrder? Det er jo han som har gitt oss dem. Gud vil at vi skal følge den bibelske rettledning som vi får gjennom kjærlige tilsynsmenn som står under tilsyn av Jehovas vitners styrende råd. Da vil ’Herren være med vår ånd’, vi vil erfare glede, og vi vil bli åndelig oppbygd. — 2. Timoteus 4: 22; jevnfør Apostlenes gjerninger 9: 31; 15: 23—32.
4. Hvordan kan hver enkelt av oss anvende Hebreerne 13: 7?
4 Paulus kom med denne oppfordringen: «Glem ikke deres ledere [dem som tar ledelsen blant dere, NW], de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!» (Hebreerne 13: 7) Blant de første kristne var det først og fremst apostlene som tok ledelsen. De som tar ledelsen blant oss i dag, er de som utgjør Jehovas vitners styrende råd, andre salvede tilsynsmenn og menn som tilhører ’den store skare’. (Åpenbaringen 7: 9) Vi blir ikke oppfordret til å ta eksempel av deres stemmebruk, legemlige holdning eller andre menneskelige trekk, men til å ta eksempel av deres tro og dermed bli hjulpet til å ha en rett livsførsel.
5. Hvem er det som i dag er betrodd hovedansvaret for å ta hånd om den kristne menighet, og hva fortjener de?
5 De på jorden i dag som er betrodd hovedansvaret for å ta hånd om våre åndelige behov, er de som utgjør ’den tro og kloke tjener’. Det styrende råd, som representerer dem, tar ledelsen og koordinerer det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. (Matteus 24: 14, 45—47) Særlig disse åndssalvede eldste kan betraktes som åndelige styresmenn, for Hebreerne 13: 7 kan gjengis slik: «Husk på dem som styrer . . . dere.» (Kingdom Interlinear Translation) Siden det er over 57 000 menigheter og over 3,5 millioner forkynnere av Riket, har de 12 eldste som utgjør det styrende råd, «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Korinter 15: 58, NW) I betraktning av det oppdrag de har fått av Gud, fortjener de at vi fullt ut samarbeider med dem, akkurat som de første kristne samarbeidet med det styrende råd i det første århundre. — Apostlenes gjerninger 15: 1, 2.
6. Hva er noe av det de eldste gjør til gagn for Jehovas folk?
6 Tilsynsmennene er blitt utnevnt ved den hellige ånd for å ta seg av menighetens åndelige behov. (Apostlenes gjerninger 20: 28) De sørger for at budskapet om Riket blir forkynt i den lokale menighets distrikt. Disse mennene, som oppfyller de bibelske kravene, gir også bibelsk veiledning på en kjærlig måte. De formaner og setter mot i sine åndelige brødre og søstre, så disse kan fortsette å «føre et liv verdig for Gud». (1. Tessaloniker 2: 7, 8, 11, 12) Og når noen uforvarende begår et feiltrinn, prøver disse mennene å bringe vedkommende i den rette tilstand igjen «i en mildhetens ånd». — Galaterne 6: 1, NW.
7. Hvilken veiledning kom Paulus med i Hebreerne 13: 17?
7 Vårt hjerte blir motivert til å samarbeide med slike kjærlige tilsynsmenn. Det er slik det bør være. Som Paulus skrev: «Vær lydige mot deres ledere [dem som tar ledelsen blant dere, NW] og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.» (Hebreerne 13: 17) Hvordan skal vi forstå denne veiledningen?
8, 9. a) Hvorfor må vi være lydige mot dem som tar ledelsen, ifølge Hebreerne 13: 17? b) Hvilke gode følger kan det få hvis vi er lydige og retter oss etter tilsynsmennene?
8 Paulus oppfordrer oss til å adlyde dem som tar ledelsen blant oss i åndelig forstand. Vi skal ’rette oss etter dem’, bøye oss for det disse underhyrdene sier. Hvorfor? Fordi ’de våker over våre sjeler’, over vårt liv, som er viet til Gud. Og hvordan ’våker de’? Den formen som det greske verbet a·gru·pneʹo står i, presens indikativ aktiv, betyr her bokstavelig at de eldste «avholder seg fra søvn». Dette minner oss om den enslige hyrden som forsaker søvn for å beskytte sauene sine mot nattens farer. De eldste har noen ganger søvnløse netter når de er bekymret for Guds hjord og legger problemene framfor ham i bønn, eller fordi de gir medtroende åndelig hjelp. Hvor stor pris bør vi ikke sette på deres trofaste tjeneste! Vi ønsker så visst ikke å være som de «ugudelige mennesker» på Judas’ tid som ’foraktet den myndighet som var over dem, og spottet englemakter’ eller «de herlige» (NW), salvede kristne eldste som hadde gudgitt herlighet eller ære. — Judas 3, 4, 8.
9 Det ville mishage Jehova hvis vi ikke var lydige og ikke rettet oss etter de kristne tilsynsmenn. Det ville også være byrdefullt for dem og skade oss åndelig sett. Hvis vi ikke samarbeidet, kunne det være at de eldste tok hånd om sine forpliktelser med sukk, kanskje med en motløs ånd som kunne føre til tap av glede i vår kristne virksomhet. Men det at vi er lydige og retter oss etter dem, fremmer en gudfryktig livsførsel og styrker vår tro. ’Herren er med vår ånd’, og gleden blir stor når det hersker en slik fred og enhet og alle samarbeider. — 2. Timoteus 4: 22; Salme 133: 1.
10. Hvorfor fortjener de som leder på en god måte, å bli vist ære, ifølge 1. Timoteus 5: 17 (NW)?
10 Det at vi er lydige mot menighetens eldste og retter oss etter dem, betyr ikke at vi går inn for å gjøre mennesker til lags. Det ville være ubibelsk, for kristne slaver i det første århundre fikk beskjed om å adlyde sine herrer ved ’ikke å være øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men ved å adlyde dem av et oppriktig hjerte og i frykt for Herren’. (Kolosserne 3: 22; Efeserne 6: 5, 6) Tilsynsmenn som ’leder på en god måte i tale og undervisning’, fortjener ære først og fremst fordi deres undervisning er basert på Guds Ord. Som Paulus skrev: «De eldste som leder på en god måte, skal regnes verdige til dobbelt ære, særlig de som arbeider hardt i tale og undervisning. For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker, og: Arbeideren er sin lønn verd.» — 1. Timoteus 5: 17, 18, vers 17 fra NW.
11. Hvordan kan en eldste bli vist «dobbelt ære», men hva må han unngå?
11 De ordene av Paulus som vi nettopp siterte, antyder at man med rette kan gi dem som tar hånd om andres åndelige interesser, materiell hjelp. Men det betyr ikke at de eldste skal få lønn, og «dobbelt ære» er selvfølgelig ikke noe en eldste gjør krav på. De som tilhører menigheten, kan spontant vise en eldste ære, men han må aldri bruke sin tildelte oppgave for å få makt eller materielle eiendeler. Han må ikke søke sin egen ære eller stort sett bare omgås de mer velstående for å få materielle fordeler og dermed forsømme andre. (Ordspråkene 25: 27, NW; 29: 23; Judas 16) Nei, en tilsynsmann må være hyrde for Guds hjord ’av fri vilje, ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn’. — 1. Peter 5: 2.
12. Hvordan kan det bli lettere for oss å adlyde dem som tar ledelsen?
12 Det er lettere for oss å adlyde og ære dem som tar ledelsen, hvis vi husker at det er Gud som har gitt oss dem. (Efeserne 4: 7—13) Ettersom disse mennene er utnevnt ved den hellige ånd, og ettersom Guds organisasjon inntar en vesentlig plass i vårt liv som Jehovas vitner, ønsker vi å vise vår takknemlighet og respekt for den teokratiske ordning. Vi kan hjelpe de nye til å få denne innstillingen hvis vi foregår med et godt eksempel ved å være lydige mot dem som tar ledelsen blant oss, og rette oss etter dem.
Hvorfor sette pris på deres tjeneste?
13. a) Hvordan skiller synet på lederskap i Guds organisasjon seg ut fra verdens syn? b) Hvilke gode grunner har vi til å stole på de mennene som tar ledelsen blant oss? c) Hva bør vi gjøre, istedenfor å legge overdreven vekt på arbeidsomme eldstes ufullkommenheter?
13 I verden er det en tendens til å forkaste lederskap. Som en foredragsholder sa: «Det stigende utdannelsesnivå har utviklet gruppen av talenter i den grad at tilhengere er blitt så kritiske at det nesten er umulig å lede dem.» Men i Guds organisasjon hersker det ikke en uavhengighetens ånd, og vi har gode grunner til å stole på de mennene som tar ledelsen blant oss. Det er for eksempel bare de som oppfyller de bibelske kravene, som blir utnevnt til eldste. (1. Timoteus 3: 1—7) De blir opplært til å være vennlige, kjærlige og hjelpsomme, men også til fast og bestemt å opprettholde Jehovas rettferdige normer. De eldste holder seg til Bibelens sannhet; de ’holder seg til det troverdige ord, slik at de kan rettlede etter den sunne lære’. (Titus 1: 5—9) Vi bør selvfølgelig ikke legge overdreven vekt på deres menneskelige ufullkommenheter, for vi er alle ufullkomne. (1. Kongebok 8: 46; Romerne 5: 12) Istedenfor å bli frustrert over deres begrensninger og ta lett på deres veiledning bør vi sette pris på den bibelske rettledning som de eldste kommer med, og godta den. Vi bør se på den som rettledning som kommer fra Gud.
14. Hvordan bør en eldste se på den tjeneste han er satt til, ifølge 1. Timoteus 1: 12?
14 Paulus var takknemlig. Han sa: «Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten.» (1. Timoteus 1: 12) Denne tjenesten innbefattet at han skulle forkynne og tjene sine medtroende. Selv om en tilsynsmann er blitt utnevnt ved den hellige ånd for å tjene som hyrde, bør ikke det få ham til å føle seg hevet over andre, for han er også en del av Guds hjord av sauelignende mennesker. (1. Peter 5: 4) Han bør heller være takknemlig for at menighetens Hode, Jesus Kristus, regnet ham verdig til å tjene medlemmer av hjorden, og at Gud gjorde ham kvalifisert ved å gi ham et mål av kunnskap, visdom og forståelse. (2. Korinter 3: 5) Ettersom en eldste har grunn til å være takknemlig for sine gudgitte privilegier, bør andre medlemmer av menigheten sette pris på hans tjeneste.
15. Hva er kjernen i den veiledning Paulus kommer med i 1. Tessaloniker 5: 12, 13?
15 Jehovas vitner er takknemlige for den organisasjon som Gud har bygd opp nå i de siste dager, og denne takknemligheten får oss til å respektere de eldste. Vi bør være glad for å samarbeide fullt ut med dem og støtte opp om det de arrangerer til gagn for oss. Paulus sa: «Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere. Dere skal elske dem og sette dem overmåte høyt på grunn av den gjerning de har.» (1. Tessaloniker 5: 12, 13) Det gir glede å følge denne veiledningen, og det resulterer i Jehovas velsignelse.
Vær snar til å følge veiledning
16, 17. Hva slags veiledning kan det være at de eldste gir angående ekteskap, og hva fører det til hvis en følger den?
16 Paulus oppfordret Titus til ’med myndighet å tilskynde og vise til rette’. (Titus 2: 15) Guds representanter i vår tid gjør oss også oppmerksom på bibelske prinsipper og lover. Det er gode grunner til å godta de gjentatte formaninger vi får om å følge den veiledning og rettledning som Jehovas organisasjon og de utnevnte eldste gir.
17 Vi kan nevne et eksempel: Det kan være at de eldste oppmuntrer en kristen til å følge Bibelens veiledning om bare å gifte seg «i Herren». (1. Korinter 7: 39; 5. Mosebok 7: 3, 4) Kanskje de påpeker at det kan føre til alvorlige problemer hvis en gifter seg med en som ikke er døpt, og nevner at til og med kong Salomo feilet grovt ved å gifte seg med utenlandske kvinner, som vendte hans hjerte til falske guder og bort fra Jehova. (1. Kongebok 11: 1—6) De eldste gjør kanskje også oppmerksom på at Esra fikk jødiske menn til å skille seg fra sine hedenske koner, og Nehemja sa at de som giftet seg med vantro kvinner, ’gjorde den store synd å svike Gud’. (Nehemja 13: 23—27; Esra 10: 10—14; se Vakttårnet for 15. juli 1982, side 31; 15. november 1986, sidene 26—30.) Det at en følger slik bibelsk veiledning som kjærlige eldste gir, fører til velsignelse og tilfredshet over at en behager Jehova.
18. Hvordan bør vi reagere hvis noen i familien vår blir utstøtt, i betraktning av det Paulus skrev i 1. Korinter 5: 9—13?
18 Det er også på sin plass at vi respekterer de avgjørelser som de eldste treffer når de behandler en sak i menigheten. Paulus sa til de kristne i Korint at de «ikke [skulle] omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med». De skulle ’støte den onde ut fra seg’. (1. Korinter 5: 9—13, vers 13 fra EN) Men hvordan ville du reagere hvis en av slektningene dine ble utstøtt? Mens det kan være nødvendig å ha begrenset kontakt for å ordne familiespørsmål, må alt åndelig fellesskap med den utstøtte slektningen opphøre. (Se Vakttårnet for 15. november 1981, sidene 24—26.) Lojalitet overfor Gud og hans organisasjon bør få oss til å respektere de avgjørelsene tilsynsmennene treffer i slike saker.
19. Hva bør vi gjøre hvis de eldste viser oss at vi går på feil vei åndelig sett?
19 Det er ikke lett å holde seg på den smale veien som fører til livet. For å gjøre det må vi følge den veiledning som blir gitt i Guds Ord og av dem som er betrodd ansvar som hyrder i hans organisasjon. (Matteus 7: 13, 14) Hvis vi skulle kjøre fra én by til en annen og kjørte feil, ville det være nødvendig at vi foretok oss noe for å komme på rett vei. Hvis ikke, ville vi aldri komme fram dit vi skulle. Og hvis de eldste viser oss at vi går på feil vei i åndelig henseende, kanskje ved at vi har fast følge med en ikke-troende, bør vi være snare til å følge deres bibelske veiledning. Dette er én måte vi kan vise at vi virkelig ’stoler på Jehova’, på. — Ordspråkene 3: 5, 6.
Vis respekt også i små ting
20. Hvilke spørsmål, som vi kan stille oss selv, hjelper oss til å vise respekt for de eldstes veiledning også i små ting?
20 Vi må vise respekt for de eldstes veiledning også i små ting. Så vi kan spørre oss selv: ’Er jeg samarbeidsvillig hvis de eldste ber menighetens medlemmer om å besøke dem som er syke, eller om å lære opp nye i felttjenesten? Tar jeg gjerne imot oppdrag på møtene, og forbereder jeg meg godt til dem? Følger jeg den veiledning de eldste gir om det å holde av sitteplasser på stevnene, om den måten vi kler oss på, og så videre? Samarbeider jeg når de ber oss om å hjelpe til med å gjøre rent i Rikets sal, om å levere inn felttjenesterapporten i rett tid eller om å komme på møtene i tide?’
21. Hvilke ord av Jesus husker vi kanskje når det gjelder det å vise respekt for de eldste?
21 Menighetens tilsynsmenn setter pris på vårt samarbeid, og det fører til mye godt. Det at vi er respektfulle og samarbeidsvillige også i små ting, får oss til å tenke på det Jesus sa: «Den som er tro i smått, er også tro i stort.» (Lukas 16: 10) Vi vil jo gjerne bli sett på som tro eller trofaste.
Fortsett å reagere positivt på de eldstes kjærlige tilsyn
22. Hva er noen av resultatene av det kjærlige tilsyn som den ’tro og kloke tjener’ og de eldste fører?
22 Det kjærlige tilsyn som den ’tro og kloke tjener’ og menighetens eldste fører, gir gode resultater som viser at Jehova rikelig velsigner sin jordiske organisasjon. Det at de eldste tar ledelsen på en dyktig måte, innebærer at deres ulike evner forenes, og fremmer enheten blant oss. Det resulterer også i at vi gjør oss felles anstrengelser for å fremme Rikets interesser og lykkes med det. Ja, én god følge av at vi retter oss etter dem som tar ledelsen blant oss, er at Gud velsigner vårt arbeid, som går ut på å forkynne og gjøre disipler. (Matteus 28: 19, 20) Det at vi samarbeider med de eldste, forbereder oss også med tanke på det evige liv i den nye tingenes ordning.
23. Hva bør vi gjøre, i lys av 1. Johannes 5: 3?
23 Ettersom vi elsker Jehova, er det ikke en ubehagelig plikt å adlyde ham. Apostelen Johannes skrev: «Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» (1. Johannes 5: 3) Lojale kristne adlyder med glede Jehovas bud og samarbeider med dem som han har betrodd tilsynet med menigheten. Hvor takknemlige er vi ikke for å være i Guds organisasjon og for å ha slike «gaver i form av mennesker»! (Efeserne 4: 8, NW) La oss derfor, i full tillit til at Gud leder sitt folk, alltid være lydige mot dem som har det privilegium å ta ledelsen blant Jehovas vitner.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor må vi være lydige mot dem som tar ledelsen blant oss?
◻ Hvilken holdning bør vi ha til den tjeneste som arbeidsomme eldste utfører?
◻ Hvorfor bør vi være snare til å følge den veiledning som de eldste gir?
◻ Hva fører det til hvis vi er takknemlige og reagerer positivt på de eldstes kjærlige tilsyn?
[Uthevet tekst på side 24]
Samarbeider du med de eldste ved blant annet å ta imot oppdrag på møtene, hjelpe til med å gjøre rent i Rikets sal og levere inn felttjenesterapporten din i rett tid?
[Bilde på side 23]
Paulus var glad for å forkynne det gode budskap og tjene sine medtroende. Hvis du er en eldste, er du da takknemlig for dine gudgitte tjenesteprivilegier?