Kapittel 1
Ønsket om fred og sikkerhet verden over
1, 2. Hva har hele menneskeheten et sterkt behov for, og hvorfor?
VI SKULLE ønske at det var fred og sikkerhet her på jorden. Behovet for fred og sikkerhet har aldri vært mer presserende enn i dag. Det gjelder ikke bare oss som enkeltpersoner, men hele menneskeheten.
2 De som lever på jorden nå, har mulighet for å få oppleve fred og sikkerhet verden over! Hvordan kan de ha det, spør du kanskje, når vi nå har kommet langt inn i den mest skremmende periode i hele menneskehetens historie, nemlig atomalderen?
3. a) Hvilke grunner oppgir nasjonene til at de skaffer seg atombomber? b) Hva skulle vanlig sunn fornuft tilsi?
3 Minst åtte nasjoner skal være i stand til å fremstille atombomber. Og det er anslått at 31 land kan ha atomvåpen innen år 2000. Grunnen til at de vil ha atomvåpen, er etter sigende at de vil beskytte seg, at det vil virke avskrekkende på andre atommakter, og at det vil utgjøre en trusel om kjernefysisk gjengjeldelse. På bakgrunn av denne situasjonen skulle vanlig sunn fornuft tilsi at nasjonene ble enige om å leve side om side i gjensidig toleranse.
4. Hva er Skaperens hensikt i denne forbindelse, selv om han ikke har satt en stopper for menneskenes bestrebelser?
4 Men er det bare menneskelaget fred og den sikkerhet som mennesker kan innføre, vi vil ha? Skaperen har riktignok ikke stanset menneskene i deres bestrebelser for å opprette og bevare fred og sikkerhet verden over, men han har sin egen fullkomne måte å oppfylle vårt naturlige ønske om fred og sikkerhet på. Han har fastsatt en tid da han skal fjerne alle som forstyrrer freden for dem som ønsker å tilbe ham. Vi kan være glad for å vite at denne tiden nå er nær.
5. Hva sa salmisten under inspirasjon om jorden, og hva er Skaperens hensikt med menneskene?
5 Det er helt naturlig at mennesker over hele jorden har et sterkt ønske om fred og sikkerhet etter årtusener med urolige og utrygge forhold. Jorden har vært menneskenes naturlige hjem helt fra begynnelsen av. Salmisten sa under inspirasjon: «Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden gav han til menneskene.» (Salme 115: 16) Helt fra begynnelsen av var det Skaperens kjærlige hensikt at menneskene skulle leve et rikt liv i sitt gudgitte, jordiske hjem.
6. På hvilken måte ville det første menneske og hans etterkommere kunne handle lik Gud?
6 I skapelsesberetningen i 1. Mosebok 2: 7 leser vi: «Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.» Ingen annen levende skapning på jorden stod på menneskenes plan eller på menneskenes kompetansenivå. Det var ingen annen skapning som kunne opptre lik Gud når det gjaldt å utøve et herredømme. Og det var ikke bare det første menneske som skulle utøve et herredømme. Hans etterkommere skulle også gjøre det og finne glede i det.
7. Hvordan fikk Adam en hustru, og hva sa han da denne fullkomne skapningen ble ført fram for ham?
7 Skaperen gav derfor Adam en hustru. Hun skulle bli mor til alle framtidige mennesker på jorden. Da denne fullkomne skapningen ble ført fram for mannen, kunne han si: «Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.» Han kalte henne derfor kvinne, ’ishshahʹ, som er hunkjønnsformen av det hebraiske ordet som blir gjengitt med mann, nemlig ’ish. — 1. Mosebok 2: 21—23.
8. Hvilke befalinger gav Skaperen det første menneskepar?
8 Det første menneskepar fikk denne befalingen av sin Skaper og himmelske Far: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» (1. Mosebok 1: 28) Dette var noe helt nytt blant fornuftutstyrte skapninger. Åndene i de usynlige himler ble ikke til ved formering.
9. Hvordan beskriver Salme 8: 5, 6 Guds måte å ordne tingene på?
9 Det er derfor ikke rart at det sies om den tiden da jorden ble skapt, at «alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd». (Job 38: 7) På det tidspunkt var det bare fred og harmoni i hele universet. I Salme 8 lovpriser salmisten den måten Gud har lagt tingene til rette på, og sier om mennesket: «Du gjorde ham også litt ringere enn de gudlignende, og med herlighet og prakt kronet du ham så.» (Versene 5, 6, NW) Ifølge denne salmen har Gud lagt alt her på jorden under menneskenes føtter.
Et rivaliserende overherredømme oppstår
10. a) Hva skjedde før det første menneskebarn var blitt unnfanget? b) Hva kunne dermed bli opprettet?
10 Før det første menneskebarn var blitt unnfanget, brøt det ut opprør i Jehova Guds universelle organisasjon. Situasjonen kunne føre til at det ble opprettet et nytt overherredømme over menneskeheten — hvis menneskeheten kunne bli atskilt fra Jehovas universelle organisasjon og fremmedgjort for den. Det kunne bli opprettet et rivaliserende overherredømme. For at det skulle kunne skje, måtte den første løgn bli fortalt, slik at Jehova Gud ble stilt i et feilaktig lys.
11. Hva ble den første opprøreren i og med at han stilte Jehova Gud i et feilaktig lys?
11 Da den første som gjorde opprør mot Gud, fortalte den første løgn, ble han den første løgner, den første djevel eller bakvasker. Jesus Kristus, som var hans rake motsetning, sa: «Jeg er veien, sannheten og livet.» (Johannes 14: 6) Jesus sa til sine religiøse motstandere: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen [var en manndraper da han begynte, NW] og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» — Johannes 8: 44.
12. a) Hvordan sørget Djevelen for at den første løgn ble uttalt, og hvilken virkning hadde det på Eva? b) Hva ble resultatet av at Adam spiste av den forbudte frukt?
12 Ved å snakke gjennom en slange i Edens hage, gledens paradis, sørget Djevelen for at den første kvinnen fikk høre den første løgn. Han hevdet at hennes Skaper var en løgner, og forstyrret dermed freden i Evas sinn. Han fikk henne til å føle seg usikker og uvitende, og hun forsynte seg derfor av den forbudte frukt. Hun overtalte sin mann, Adam, til å spise av den forbudte frukt sammen med henne og dermed slutte seg til henne i opprøret mot Jehova Gud. (1. Mosebok 3: 1—6) På grunn av sin ulydighet mistet dette paret sin fred med Gud. De ble drevet ut av gledens paradis for å leve under usikre forhold utenfor. Romerne 5: 12 beskriver denne sørgelige situasjonen: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.»
13. Hvilket valg står hver enkelt av oss overfor i dag?
13 Vi som lever nå, må treffe et valg. Vi må velge mellom det rivaliserende overherredømmet til Satan, «denne verdens gud», og overherredømmet til Jehova, den Høyeste, universets allmektige Gud. — 2. Korinter 4: 4; Salme 83: 19.
Hvordan vi kan få fred med Gud
14. Hvilken fred og sikkerhet kan vi allerede nå begynne å glede oss over?
14 Den allmektige Gud har sørget for at hans tilbedere kan glede seg over en relativ fred og sikkerhet selv under de sørgelige forholdene som nå rår i verden. Men de fleste vil ikke godta eller tro på den foranstaltning han har truffet, og det går ut over dem selv. Jehova er imidlertid «fredens Gud», og vi har nå det store privilegium å få del i en fred og sikkerhet som aldri vil ta slutt. (Romerne 16: 20; Filipperne 4: 6, 7, 9) Det er en fred og sikkerhet som han allerede nå skjenker sine jordiske tjenere, sin synlige organisasjon, som en oppfyllelse av hans alltid pålitelige løfter. Det er en fred og sikkerhet som vi bare kan få del i sammen med hans synlige organisasjon på jorden.
15. Er det urimelig å tro at Gud har en organisasjon? Hva var Jesus Kristus klar over?
15 Det ville være i strid med Bibelens enkle lære å tro at Gud ikke har én organisasjon, ett organisert folk, som han anerkjenner. Jesus Kristus var klar over at hans himmelske Far hadde en synlig organisasjon. Fram til pinsedagen i år 33 e.Kr. var det den jødiske organisasjon, som stod i et paktsforhold til Jehova Gud under Moseloven. — Lukas 16: 16.
16. a) Hvem var Moses mellommann mellom? b) Mellom hvem er den større Moses, Jesus Kristus, mellommann?
16 Akkurat som Israels nasjon i gammel tid stod i et paktsforhold til Jehova Gud gjennom mellommannen Moses, står det åndelige Israels nasjon, «Guds Israel», i et paktsforhold til Gud gjennom en mellommann. (Galaterne 6: 16) Apostelen Paulus skrev til en av sine kristne medarbeidere: «Det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus.» (1. Timoteus 2: 5) Var Moses mellommann mellom Jehova Gud og menneskeheten i sin alminnelighet? Nei, han var mellommann mellom Abrahams, Isaks og Jakobs Gud og den nasjon som bestod av disse tre mennenes kjødelige etterkommere. Den større Moses, Jesus Kristus, er heller ikke mellommann mellom Jehova Gud og hele menneskeheten. Han er mellommann mellom sin himmelske Far, Jehova Gud, og det åndelige Israels nasjon, som er begrenset til 144 000 medlemmer. Denne åndelige nasjon er som en liten hjord av Jehovas sauer. — Romerne 9: 6; Åpenbaringen 7: 4.
Hyrde over flere enn den «lille hjord»
17. a) Hva har Jehova Gud utnevnt Jesus Kristus til? b) Hva sa Jesus til dem som skal arve det himmelske rike?
17 I Salme 23: 1 skrev kong David i det gamle Israel under inspirasjon: «[Jehova] er min hyrde, jeg mangler ingen ting.» Jehova, den høyeste Hyrde, har gitt Jesus Kristus i oppdrag å være «den gode hyrde». (Johannes 10: 11) I Lukas 12: 32 sa Jesus til dem som han er den gode hyrde for: «Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.»
18. a) Hvem i vår tid svarer til tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos ikke-israelittiske tjenere? b) Hvem har de sluttet seg til?
18 Det fantes ikke-jøder i fortiden som var knyttet til Israels nasjon, for eksempel tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos ikke-israelittiske tjenere. (Esra 2: 43—58; 8: 17—20) Også i vår tid finnes det menn og kvinner som er fullstendig innviet til Gud gjennom Jesus Kristus, men som ikke er åndelige israelitter. De har imidlertid sluttet seg til resten av det åndelige Israel ved å innvie seg til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus, «som gav seg selv som løsepenge for alle». (1. Timoteus 2: 6) De er i dag mange flere enn de 144 000 åndelige israelitter, som skal arve det himmelske rike.
19. Hva sa Jesus Kristus for å vise at han ville være hyrde for flere enn den «lille hjord»?
19 Til Guds fastsatte tid skulle Jesus Kristus bli utnevnt til hyrde for en mye større hjord av velvillig innstilte mennesker som skulle få en jordisk arv gjennom ham. Det er dem han hadde i tankene da han sa: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [kveen, UO]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» Med tanke på disse «andre sauer» skrev apostelen Johannes også om Jesus: «Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.» — Johannes 10: 16; 1. Johannes 2: 2.
20. a) Hvor mange er de «andre sauer», sammenlignet med dem som er igjen av den «lille hjord»? b) Hva betyr den gode hyrdes omsorg for alle disse?
20 I dag er det omkring 9000 som bekjenner at de tilhører resten av den «lille hjord» av åndelige sauer. På den annen side er det millioner av innviede mennesker som er knyttet til den salvede rest og følger i den gode hyrdes, Jesu Kristi, fotspor. De befinner seg i over 200 land rundt om på jorden. Hva betyr den gode hyrdes omsorg for alle disse? Den betyr at de kan glede seg over fred og sikkerhet. Hvis det ikke var fred blant dem, ville det ikke være virkelig enhet og et ubrytelig samarbeid blant dem. Hvis de ikke hadde kjærlig omsorg for hverandre når det gjelder åndelige interesser, ville de ikke ha den sikkerhet som de nå nyter godt av. Deres ønske om fred og sikkerhet over hele jorden har imidlertid begynt å gå i oppfyllelse allerede nå.
[Bilde på sidene 4 og 5]
Skaperen vil på sin fullkomne måte dekke menneskenes behov for fred og sikkerhet