Gud anbefaler sin kjærlighet til oss

«Den ufortjente godhet [skal] herske som konge ved rettferdighet med evig liv for øye.» – ROM 5:21.

1, 2. Hva er den største gave menneskene har fått?

«DET viktigste arvegods [romerne] etterlot seg, var deres lovverk og den oppfatning at livet skulle leves i samsvar med loven.» (Dr. David J. Williams ved Melbourne universitet, Australia) Tanken i dette sitatet er at Romerrikets lover er en gave som har stor og varig verdi for den siviliserte verden. Bibelen lærer imidlertid at Gud i sin kjærlighet har gitt oss en gave som er mye mer verdifull. Denne gaven er det middel han har skaffet til veie for at menneskene skal kunne stå i en godkjent og rettferdig stilling innfor ham og ha utsikter til å oppnå frelse og evig liv.

² Den måten Gud gjorde denne gaven tilgjengelig på, hadde visse juridiske sider. I Romerne, kapittel 5, presenterte ikke Paulus disse sidene ved å komme med en tørr, formell avhandling. Nei, han begynte med denne oppsiktsvekkende forsikringen: «Vi er blitt erklært rettferdige som følge av tro, [så la oss] ha fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» De som mottar Guds gave, blir ansporet til å gjengjelde hans kjærlighet. Paulus var en av dem som mottok denne gaven. Han skrev: «Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved den hellige ånd.» – Rom 5:1, 5.

 3. Hvilke spørsmål er det naturlig å stille?

³ Men hvorfor var det behov for denne kjærlige gaven? Kunne Gud gi den på en rettferdig og upartisk måte? Og hvilke krav må de enkelte oppfylle for å få den? La oss finne de tilfredsstillende svarene og se hvordan de framhever Guds kjærlighet.

Guds kjærlighet kontra synden

4, 5. (a) På hvilken enestående måte gav Jehova uttrykk for sin kjærlighet? (b) Hva hjelper oss til å forstå Romerne 5:12?

⁴ Som et uttrykk for sin store kjærlighet sendte Jehova sin enbårne Sønn for å hjelpe menneskene. Paulus sa det slik: «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom 5:8) Legg merke til ett punkt som blir nevnt: ’Vi var ennå syndere.’ Alle trenger å vite hvordan det gikk til at det ble slik.

⁵ Paulus redegjorde for det. Han begynte med å si: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Rom 5:12) Vi kan forstå dette på bakgrunn av den beretningen Jehova har latt nedskrive om de to første menneskene, Adam og Eva. Skaperen er fullkommen, og det var også disse to, våre forfedre. Jehova gav dem bare én lov som begrenset deres handlefrihet, og han sa at hvis de brøt den loven, ville det medføre dødsstraff. (1. Mos 2:17) De valgte imidlertid å ’handle fordervelig’; de brøt Jehovas rimelige lov og forkastet derved ham som Lovgiver og Overherre. – 5. Mos 32:4, 5.

 6. (a) Hva var grunnen til at Adams etterkommere døde, både før og etter at Moseloven ble gitt? (b) Hva kan en slik sykdom som blødersykdom illustrere?

⁶ Det var først etter at Adam hadde syndet, at han ble far. Han overførte synden og virkningene av den til alle sine etterkommere. Hans etterkommere hadde naturligvis ikke krenket den loven fra Gud som Adam hadde krenket, så de ble ikke anklaget for den samme synd. Det var heller ikke ennå blitt gitt noen skreven lov, eller lovsamling. (1. Mos 2:17) Likevel arvet Adams etterkommere synden. På den måten hersket synden og døden fram til det tidspunkt da Gud gav israelittene en skreven lov, som tydelig viste at de var syndere. (Les Romerne 5:13, 14.) Hvordan arvesynden virker, kan illustreres med visse arvelige sykdommer, for eksempel blødersykdom. Du har kanskje lest at Aleksej, sønnen til den russiske tsar Nikolai II og Aleksandra, led av blødersykdom. Det er riktignok slik at noen av barna i en familie med blødersykdom kanskje ikke får sykdommen, men de kan likevel være bærere av den. Men når det gjelder synden, som vi har arvet fra Adam, er det en defekt som går i arv til absolutt alle. Og synden fører alltid til døden. Er det mulig å komme ut av denne tilsynelatende håpløse situasjonen?

Hva Gud har sørget for gjennom Jesus Kristus

7, 8. Hvordan fikk to fullkomne menneskers livsløp helt ulike utfall?

⁷ I sin kjærlighet har Jehova gjort det mulig for menneskene å bli frigjort fra arvesynden. Paulus forklarte at dette ble mulig på grunn av et annet menneske, som også var fullkomment – den annen Adam. (1. Kor 15:45) Den første og den annen Adams livsløp har fått helt ulike utfall. Hvordan? – Les Romerne 5:15, 16.

⁸ «Det er ikke med gaven som det var med overtredelsen», skrev Paulus. Adam var skyldig i overtredelsen, og han fikk med rette en ugunstig dom – han døde. Men han var ikke den eneste som døde. Vi leser: «Mange døde ved ett menneskes [Adams] overtredelse.» I overensstemmelse med Guds rettferdige normer fortjente alle Adams ufullkomne etterkommere, også vi, å få den samme dom som den som ble avsagt over Adam. Men vi kan likevel finne trøst i å vite at det fullkomne mennesket Jesus var årsak til et helt annet utfall. Hvilket? Vi finner svaret i Paulus’ ord om at «alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv». – Rom 5:18.

 9. Hva betyr det at Gud erklærte mennesker rettferdige, som det sies i Romerne 5:16, 18?

⁹ Hva ligger det i de greske ordene som er gjengitt med «rettferdighetserklæring» og «erklært rettferdige»? En bibeloversetter skrev: «Det er en juridisk metafor som får fram et kvasijuridisk poeng. Den vitner om en forandring av et menneskes status i forhold til Gud, ikke en indre forandring hos personen . . . Metaforen framstiller Gud som dommeren, som har truffet en avgjørelse i favør av den tiltalte, som, for å si det slik, var ført fram for Guds domstol, anklaget for urettferdighet. Men Gud frikjenner den tiltalte.»

10. Hva gjorde Jesus som la grunnlaget for at mennesker kunne bli erklært rettferdige?

¹⁰ På hvilket grunnlag kunne «hele jordens Dommer», som er rettferdig, frikjenne en som var urettferdig? (1. Mos 18:25) Det første viktige skritt Jehova tok, var at han i sin kjærlighet sendte sin enbårne Sønn til jorden. Jesus gjorde sin Fars vilje til fullkommenhet, trass i fristelser, ekstrem hån og spott og mishandling. Han bevarte sin ulastelighet like til døden på en torturpæl. (Hebr 2:10) Ved at Jesus ofret sitt fullkomne menneskeliv, tilveiebrakte han en løsepenge som kunne befri, eller gjenløse, Adams etterkommere fra synd og død. – Matt 20:28; Rom 5:6–8.

11. Hva er det som utgjør «en tilsvarende løsepenge»?

¹¹ Et annet sted omtalte Paulus dette som «en tilsvarende løsepenge». (1. Tim 2:6) Hva var det den tilsvarte? Adam videreførte ufullkommenhet og død til milliarder av mennesker, til alle sine etterkommere. Og Jesus, som et fullkomment menneske, kunne ha blitt far til milliarder av fullkomne etterkommere.a Man forstod det derfor slik at Jesu liv og alle hans potensielle fullkomne etterfølgeres liv til sammen utgjorde et offer som tilsvarte Adams og hans ufullkomne etterkommeres liv. Men Bibelen sier ikke at potensielle etterkommere av Jesus utgjorde en del av gjenløsningsofferet. Romerne 5:15–19 understreker at det var bare ett menneskes død som tilveiebrakte løsepengen. Ja, Jesu fullkomne liv tilsvarte Adams. Det er Jesus Kristus og han alene som er og bør være i fokus. Det ble mulig for alle slags mennesker å motta den frie gave og livet på grunn av «én rettferdiggjørende handling», det at Jesus var lydig og ulastelig like til døden. (2. Kor 5:14, 15; 1. Pet 3:18) Men hvordan virker gjenløsningen?

Frikjent på grunnlag av gjenløsningsofferet

12, 13. Hvorfor har de som er blitt erklært rettferdige, likevel behov for Guds barmhjertighet og kjærlighet?

¹² Jehova Gud godkjente det gjenløsningsofferet som hans Sønn frambar. (Hebr 9:24; 10:10, 12) Likevel var Jesu disipler, deriblant hans trofaste apostler, fortsatt ufullkomne. De bestrebet seg riktignok på å gjøre det som var rett, men de lyktes ikke alltid. Hvorfor ikke? Fordi de hadde arvet synden. (Rom 7:18–20) Men Gud kunne gjøre noe med det, og det gjorde han. Han godtok den ’tilsvarende løsepengen’ og var villig til å anvende den til gagn for sine jordiske tjenere.

¹³ Det er ikke slik å forstå at Gud skyldte apostlene og andre å anvende gjenløsningsofferet til gagn for dem fordi de hadde gjort visse gode gjerninger. Nei, han gjorde det på grunn av sin barmhjertighet og sin store kjærlighet. Han valgte å frikjenne apostlene og andre for den dommen som hvilte over dem, og å betrakte dem som løst fra den skyld de hadde arvet. Paulus gjorde det klart da han sa: «Ved denne ufortjente godhet er dere blitt frelst ved tro; og dette skyldes ikke dere; det er Guds gave.» – Ef 2:8.

14, 15. Hvilken belønning kunne de som Gud erklærte rettferdige, se fram til, men hva måtte de fortsatt gjøre?

¹⁴ Tenk på hvilken gave det er at Den Allmektige tilgir den synd et menneske har arvet, og også de urette ting det har gjort! Det er ikke tall på alle de syndene enkeltpersoner har begått før de ble kristne, men på grunnlag av gjenløsningsofferet kan Gud tilgi alle disse syndene. Paulus skrev: «Gaven som fulgte etter mange overtredelser, ble en rettferdighetserklæring.» (Rom 5:16) Apostlene og andre som mottok denne kjærlige gaven (å bli erklært rettferdige), ville måtte fortsette å tilbe den sanne Gud i tro. Hvilken belønning kunne de se fram til? «De som mottar overfloden av den ufortjente godhet og av rettferdighetens frie gave, [skal] herske som konger i liv ved den ene, Jesus Kristus.» Ja, rettferdighetens gave fører til noe helt annet enn det Adams overtredelser gjorde. Den fører til liv. – Rom 5:17; les Lukas 22:28–30.

¹⁵ De som mottar denne gaven og derved blir erklært rettferdige, blir Guds åndelige sønner. Som Kristi medarvinger kan de se fram til å bli oppreist til himmelsk liv som åndesønner for å «herske som konger» sammen med Jesus Kristus. – Les Romerne 8:15–17, 23.

Den kjærlighet Gud viser andre

16. Hvilken gave kan de som har et jordisk håp, motta allerede nå?

¹⁶ Ikke alle som viser tro og tjener Gud som lojale kristne, venter å få «herske som konger» sammen med Kristus i himmelen. Mange har et håp grunnet på Bibelen lik det håp Guds tjenere i før-kristen tid hadde. De har håp om å få leve evig på en paradisisk jord. Kan de allerede nå motta en kjærlig gave fra Gud og derved bli regnet som rettferdige med liv på jorden for øye? På grunnlag av det Paulus skrev til romerne, er det oppmuntrende svaret ja!

17, 18. (a) Hva førte Abrahams tro til? (b) På hvilket grunnlag kunne Jehova regne Abraham som rettferdig?

¹⁷ Paulus trakk fram en som er et viktig eksempel i denne forbindelse, nemlig Abraham, en troens mann som levde før Jehova gav Israel en skreven lov, og lenge før Kristus åpnet veien til himmelsk liv. (Hebr 10:19, 20) Vi leser: «Det var ikke ved lov at Abraham eller hans ætt fikk det løfte at han skulle være arving til en verden, men det var ved rettferdigheten ved tro.» (Rom 4:13; Jak 2:23, 24) Så Jehova regnet Abraham som rettferdig på grunn av hans tro. – Les Romerne 4:20–22.

¹⁸ Det kan ikke bety at Abraham var uten synd i de tiårene han tjente Jehova. Nei, det var ikke i den forstand han var rettferdig. (Rom 3:10, 23) Men i sin grenseløse visdom la Jehova vekt på Abrahams eksepsjonelle tro og trosgjerninger. Abraham viste spesielt tro på den lovte «ætt», som skulle komme i hans slektslinje. Denne Ætten viste seg å være Messias, Kristus. (1. Mos 15:6; 22:15–18) Så på grunnlag av «løsepengen som er betalt av Kristus Jesus», kan den guddommelige Dommer tilgi synder som ble begått i tidligere tider. Abraham og andre troens menn i før-kristen tid kommer følgelig til å få en oppstandelse. – Les Romerne 3:24, 25; Sal 32:1, 2.

En rettferdig stilling nå

19. Hvem i vår tid bør bli oppmuntret av den måten Gud betraktet Abraham på?

¹⁹ Det at kjærlighetens Gud regnet Abraham som rettferdig, bør være til oppmuntring for sanne kristne i dag. Jehova erklærte ikke Abraham rettferdig i samme forstand som dem som han salver med ånd for at de skal være «Kristi medarvinger». Denne gruppen, som består av et begrenset antall, blir «kalt til å være hellige» og blir anerkjent som «Guds sønner». (Rom 1:7; 8:14, 17, 33) Abraham, derimot, ble «Jehovas venn» – og det før gjenløsningsofferet var blitt frambåret. (Jak 2:23; Jes 41:8) Hva så med sanne kristne som har håp om å leve i det gjenopprettede jordiske paradiset?

20. Hva venter Gud av dem han regner som rettferdige?

²⁰ De som har et jordisk håp, har ikke fått «rettferdighetens frie gave» med himmelsk liv for øye «gjennom utfrielsen ved løsepengen som er betalt av Kristus Jesus». (Rom 3:24; 5:15, 17) De har ikke desto mindre en sterk tro på Gud og den løsepengen han har skaffet til veie, og de lar sin tro komme til uttrykk ved gode gjerninger. Én slik gjerning går ut på at de ’forkynner om Guds rike og underviser om de ting som gjelder Herren Jesus Kristus’. (Apg 28:31) Jehova kan derfor regne dem som rettferdige på samme måte som han regnet Abraham som rettferdig. Den gaven de mottar – vennskap med Gud – er annerledes enn «den frie gave», som de salvede mottar. Men det er absolutt en gave som de tar imot med dyp takknemlighet.

21. Hva har Jehovas kjærlighet og rettferdighet ført til for oss?

²¹ Jordiske herskere kommer med mange løfter, men de kan ikke gi deg håp om evig liv. Et slikt håp gjenspeiler den universelle Overherres vise hensikt. Jehova har tatt en rekke skritt for å gjennomføre sin hensikt. Disse skrittene har vært i samsvar med sann rettferdighet. De har dessuten vitnet om hans store kjærlighet. Paulus kunne med rette si: «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» – Rom 5:8.

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hva arvet Adams etterkommere, og hva førte det til?

• Hvordan ble det skaffet til veie en tilsvarende løsepenge, og hva var det den tilsvarte?

• Hva innebærer det for deg å bli erklært rettferdig?

[Bilde på side 13]

Det fullkomne mennesket Adam syndet. Det fullkomne mennesket Jesus tilveiebrakte «en tilsvarende løsepenge»

[Bilde på side 15]

Gjennom Jesus kan vi bli erklært rettferdige. Det er virkelig et godt budskap!