Hvorfor må de kristne jage etter rettferdighet?

I DEN voldspregede verden som eksisterte før vannflommen, var det en mann som skilte seg ut. Denne mannen var Noah. Han og familien hans vandret med Gud, mens resten av menneskeheten ignorerte Ham. I og med dette var Noah «en rettferdig og hederlig mann» i en ond tid, og for de verdslige menneskene som ikke gav akt, ble han en «rettferdighetens forkynner». — 1. Mosebok 6: 9; 2. Peter 2: 5, EN.

Omkring år 56 e.Kr. satt apostelen Paulus i fengsel i Cæsarea. Da Paulus ble hentet fra fengslet og ført fram for landshøvdingen Feliks, benyttet han anledningen til å forkynne for denne høye romerske embetsmannen. Hva var kjernen i det han sa? «Han talte om rettferdighet og selvkontroll og den kommende dom.» (Apostlenes gjerninger 24: 25, NW) Ja, også Paulus var en rettferdighetens forkynner.

Det at disse to trofaste tjenere for Gud la så stor vekt på rettferdighet, var virkelig på sin plass. Jehova er en «rettferdig og frelsende Gud». (Jesaja 45: 21) Derfor forteller det inspirerte ordspråket oss: «[Jehova] er langt borte fra de onde, men han hører de rettferdiges bønn.» (Ordspråkene 15: 29) Alle Guds tjenere må jage etter rettferdighet.

Dessverre har mange i dag en likegyldig holdning til denne egenskapen. De sier: ’Så lenge jeg ikke skader min neste, tror jeg nok at Gud er tilfreds med meg.’ Eller de hevder: ’Det er mange veier som fører til rettferdighet. Alt er i orden så lenge min tro er oppriktig.’ Tror du Gud godtar en så avslappet holdning?

Andre kan se det på en annen måte. De er kjent med Paulus’ uttalelse: «Vi er blitt erklært rettferdige som følge av tro.» (Romerne 5: 1, NW) I lys av dette undres de kanskje på hvordan kristne, som allerede er blitt erklært rettferdige, kan jage etter rettferdighet. Hvordan vil du besvare et slikt spørsmål?

En rettferdig Gud

Ifølge en ordbok betyr rettferdighet det som er rett på det moralske område, det som er i harmoni med Guds morallover. Ettersom Jehova er en rettferdig Gud, må den som ønsker å behage ham, være opptatt av denne livsviktige egenskapen. «Rettferdig er [Jehova],» sa salmisten. «Han elsker rettferd; de oppriktige får se hans åsyn.» (Salme 11: 7; 5. Mosebok 32: 4) Apostelen Peter sa: «Herrens øyne følger de rettferdige, og han vender øret til deres bønn.» — 1. Peter 3: 12.

Vi kan derfor ikke være likegyldige når det gjelder dette, slik mange jøder var. Mange av dem var utvilsomt ordentlige mennesker som ikke skadet sin neste. De var også oppriktige — ja, til og med ivrige — når det gjaldt sin religion. Men i det første århundre var de fleste av dem likevel ikke rettferdige i Guds øyne. Paulus sa: «For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand [ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap, NW]. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.» — Romerne 10: 2, 3.

Hva var det jødene gjorde galt? Paulus sier at de ikke jaget etter rettferdighet i samsvar med nøyaktig kunnskap. Deres advarende eksempel forteller oss at det ikke er nok bare å ha en fin personlighet og å unngå å gjøre noe galt. Vi forstår også at det ikke finnes mange forskjellige veier til rettferdighet. Det er helt klart at det var noe galt med den veien som de fleste jøder på apostlenes tid hadde valgt å gå på. Det er bare ved å lytte til Gud at vi kan lykkes i å jage etter rettferdighet. Ordspråkene sier: «Min sønn, ta imot mine ord, og ta vare på mine bud. Da skal du skjønne deg på rettferd og rett, på rettsinn og all god framferd.» — Ordspråkene 2: 1, 9.

Rettferdighetens vei

Helt fra Moses levde, og til Jesu tid var rettferdighet knyttet til det å adlyde Guds bud i Moseloven. Ettersom de ufullkomne israelittene ikke var i stand til å holde disse budene, måtte de ifølge loven frembære slaktoffer og syndoffer for å sone sin skyld. Moses sa til israelittene: «Når vi legger vinn på å leve etter alle disse bud som [Jehova] vår Gud har gitt oss, da står vi som rettferdige for ham.» — 5. Mosebok 6: 25.

I mange århundrer var det ingen som oppfylte loven til fullkommenhet. Ikke desto mindre var det mange som ved hjelp av den oppriktig forsøkte å jage etter rettferdighet, og Bibelen omtaler dem som rettferdige. Døperen Johannes’ foreldre beskrives for eksempel som «rettferdige for Gud, for de vandret uklanderlig i samsvar med alle Jehovas bud og lovbestemte krav». — Lukas 1: 6, NW.

Jesus åpnet imidlertid en ny vei til rettferdighet. Han er det eneste menneske som har holdt Moseloven til fullkommenhet. Jesus døde på torturpælen, og Jehova godtok verdien av hans fullkomne liv som en løsepenge for menneskeheten. Fra da av var det ikke lenger nødvendig med offer i henhold til lovpakten. Jesu fullkomne offer dekket syndene til alle rettsindige mennesker. — Hebreerne 10: 4, 12.

Sanne kristne erklært rettferdige

Siden Jesu død og oppstandelse har rettferdighet derfor vært knyttet til det å vise tro på denne rettferdige Guds Sønn. (Johannes 3: 16) Mens ortodokse jøder på Paulus’ tid ikke oppnådde rettferdighet fordi de forkastet nøyaktig kunnskap om Jesus, leser vi om trofaste kristne: «Ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.» — Romerne 3: 24.

Det fremgår av sammenhengen at disse ordene gjelder salvede kristne som på grunnlag av sin tro på Jesu offer blir erklært rettferdige med tanke på at de skal være medarvinger med Kristus i det himmelske rike. Som forutsett av apostelen Johannes har det imidlertid i dag trådt fram en stor skare av kristne som har et jordisk håp. De viser også tro på gjenløsningen. De ’vasker sine klær og gjør dem hvite i Lammets blod’ og erklæres deretter rettferdige som venner av Gud med tanke på at de skal få overleve den store trengsel. — Åpenbaringen 7: 9, 14; jevnfør Jakob 2: 21—26.

Fortsett å jage etter rettferdighet

Legg likevel merke til at det å jage etter rettferdighet ikke slutter med å vise tro på Jesus. Timoteus hadde vært en innviet, salvet kristen i mange år da Paulus skrev følgende til ham: «Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet. Strid troens gode strid.» (1. Timoteus 6: 11, 12; 2. Timoteus 2: 22) Hvorfor trengte Timoteus å ’jage etter rettferdighet’ hvis Gud allerede hadde erklært ham rettferdig?

Fordi ordet «rettferdig» i Bibelen også brukes i en mer generell betydning om en som lever et rettskaffent, moralsk liv og gjør sitt beste for å adlyde Guds befalinger. Det var i denne forstand foreldrene til døperen Johannes var rettferdige. (Lukas 1: 6) Jesu adoptivfar, Josef, og Josef fra Arimatea var også rettferdige på denne måten. (Matteus 1: 19; Lukas 23: 50) Selv om de kristne er blitt erklært rettferdige, må de jage etter rettferdighet i denne forstand. I virkeligheten er det slik at enhver kristen som slutter å leve et rettskaffent, moralsk liv, eller som gir opp når det gjelder å adlyde Guds befalinger, vil miste sin rettferdige stilling i forhold til Jehova.

Å jage etter rettferdighet — en utfordring

Å jage etter rettferdighet er en utfordring. Hvorfor? Fordi vi alle er ufullkomne og har en sterk tilbøyelighet til å handle urettferdig. (1. Mosebok 8: 21; Romerne 7: 21—23) Dessuten lever vi i en verden som oppmuntrer til urettferdige tanker og handlinger, og som er under kontroll av Satan Djevelen, ’den onde’. (1. Johannes 5: 19, NW; 2. Korinter 4: 4) Det er derfor ikke underlig at Paulus, da han skrev til Timoteus, knyttet det å jage etter rettferdighet til det å ’stride troens gode strid’. — 1. Timoteus 6: 11, 12.

Er det mulig å lykkes i denne «gode strid»? Ja, men bare dersom vi framelsker en inderlig kjærlighet til Jehovas normer og et hat til det som er ondt. Bibelen sier om Jesus: «Du har elsket rettferd og hatet urett.» (Hebreerne 1: 9) Vi bør ha den samme innstilling. Vi bør ha et intenst ønske om å framelske kjærlighet til det som behager Gud, og få sterk motvilje mot alt som mishager ham.

Samtidig må vi huske at det å jage etter rettferdighet ikke er noen konkurranse. Hvis vi ser på oss selv som bedre enn andre, eller hvis vi er stolte av vår egen rettferdighet, da er vi som de jødiske fariseerne. (Matteus 6: 1—4) En som jager etter rettferdighet, ’setter andre høyere enn seg selv’. — Filipperne 2: 3.

Paulus understreket betydningen av å studere Bibelen når det gjelder det å jage etter rettferdighet, da han skrev: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» (2. Timoteus 3: 16, EN) Dersom vi studerer Bibelen og deltar på kristne møter hvor Bibelen blir drøftet, vil vi bli oppøvd i rettferdighet. Bibelen kan forme oss, slik at vi kler oss i «det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten». — Efeserne 4: 24.

Når rettferdighet blir en integrerende del av oss, vil vi virkelig hate lovløshet. Vi vil ikke bli fristet til å søke dårlig selskap i denne verden. (1. Korinter 15: 33) Vi vil ikke bli påvirket til å elske det som denne verden har å by på, eller til å gjøre denne verdens materialistiske verdier til våre egne. (Ordspråkene 16: 8; 1. Timoteus 6: 9, 10; 1. Johannes 2: 15—17) Vi vil selvsagt heller ikke bli tiltrukket av den umoralske og voldspregede underholdning som er så utbredt i dag. — Efeserne 5: 3, 4.

Rettferdighetens velsignelser

Å jage etter rettferdighet på Jehovas måte er en utfordring, men det er anstrengelsene vel verdt. Hvorfor? Fordi det fører til at vi kan få et personlig forhold til Jehova. For et bemerkelsesverdig privilegium! Bibelen sier: «[Jehova] . . . velsigner de rettferdiges bolig.» «[Jehova] er langt borte fra de onde, men han hører de rettferdiges bønn.» (Ordspråkene 3: 33; 15: 29) Dessuten vil vi få en dypere forståelse av Jehovas hensikter. «Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.» — Ordspråkene 4: 18.

De som søker rettferdighet, blir i Bibelen lovt beskyttelse når denne urettferdige tingenes ordning får sin ende. «Søk [Jehova], alle ydmyke i landet, dere som gjør hans vilje! Legg vinn på rettferd og ydmykhet, så blir dere kanskje spart på [Jehovas] vredesdag!» (Sefanja 2: 3) Vidunderlige utsikter ligger deretter foran dem som har et jordisk håp, for Bibelen lover: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 29, NW.

For noen storslåtte grunner vi har for å jage etter rettferdighet! Som Gud selv sier: «Den som jager etter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.» — Ordspråkene 21: 21, EN.