Hvorfor vi trenger nøyaktig kunnskap
«Helt fra den dag vi fikk høre om dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vår bønn er at dere må bli fylt av kunnskap [den nøyaktige kunnskap, NW] om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir.» — KOLOSSERNE 1: 9.
1. Belys ved hjelp av et eksempel forskjellen mellom det å ha en viss formening om noe og det å ha nøyaktig kunnskap.
DE FLESTE vet hva et ur er, men hvor mange vet hvordan det virker? Du har kanskje en viss formening om det, men kan du ta et ur fra hverandre, reparere det og sette det sammen igjen? En urmaker kan selvfølgelig gjøre det. Hvorfor? Fordi han har en nøyaktig, utstrakt kunnskap om hvordan et ur fungerer. Dette viser hvilken forskjell det er mellom det å ha en viss formening om noe og det å ha nøyaktig kunnskap om det.
2. Hvilken forskjell når det gjelder de to former for kunnskap, har du lagt merke til innen religionen?
2 Millioner av mennesker har en viss formening om hvem Gud er. De sier at de tror på Gud, selv om det de gjør, ofte gir inntrykk av noe annet. En misjonær spurte av og til dem han kom til: «Du som er katolikk, tror på Gud, ikke sant?» Da pleide de å gjøre en håndbevegelse mot himmelen og svare: «Tja, jeg tror det må være et eller annet der ute.» Ville du kalle det nøyaktig kunnskap og innsikt om Gud? Det ville du nok ikke. Og ofte fører et slikt vagt og uklart gudsbegrep til at de som gir seg ut for å være kristne, har en oppførsel som ikke er kristen. (Jevnfør Titus 1: 16.) Situasjonen blir slik som Paulus beskrev det: «Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap [nøyaktig kunnskap, NW] om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.» — Romerne 1: 28.
3. Hva fører det til når en ikke vil ha nøyaktig kunnskap om Guds vilje?
3 Hva førte mangel på nøyaktig kunnskap til i det første århundre? Folk gjorde ’slikt som ikke sømmer seg. De var fulle av all slags urett, umoral, pengejag og ondskap, av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De fór med sladder og baktalelse, hatet Gud og brukte vold, var overmodige og skrøt og fant på all slags ondt, de var ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige’. Fordi de ikke hadde nøyaktig kunnskap, var de ikke i sitt hjerte motivert til å gjøre rettferdige gjerninger. — Romerne 1: 28—31; Ordspråkene 2: 2, 10, vers 2 fra EN.
Hva er forskjellen?
4, 5. Hva er noen av forskjellene mellom gnoʹsis og e·piʹgno·sis, ifølge greskkyndige?
4 Denne forskjellen mellom generell og nøyaktig kunnskap kan vi utlede av de greske skrifter. På det greske grunnspråket er det tale om gnoʹsis, kunnskap, og e·piʹgno·sis, nøyaktig kunnskap. Ifølge den greskkyndige W. E. Vine betyr gnoʹsis «først og fremst en søken etter å få vite, en forespørsel, undersøkelse», i Bibelen særlig med hensyn til åndelig sannhet.
5 Ifølge den greskkyndige Thayer betyr e·piʹgno·sis «presis og korrekt kunnskap». Og det tilsvarende verbet betyr «å få grundig kjennskap til, å kjenne til bunns; å vite nøyaktig, vite godt». W. E. Vine sier at e·piʹgno·sis «sikter til eksakt eller fullstendig kunnskap, skjelneevne, erkjennelse». Han sier videre at det uttrykker «en mer fullstendig eller en helt fullstendig kunnskap, at kjenneren i høyere grad deltar i det han kjenner, noe som dermed øver en kraftigere innflytelse på ham». (Uthevet av oss) Som vi skal se, er denne siste uttalelsen svært viktig for en kristen.
6. Hvilke bibelskribenter bruker ordene for «kunnskap» og «nøyaktig kunnskap», og hvorfor er det viktig å ha nøyaktig kunnskap?
6 Det er bare to bibelskribenter som bruker det greske ordet e·piʹgno·sis. Det er Paulus og Peter, som bruker ordet 20 ganger til sammen.a Bortsett fra Lukas er de også de eneste som bruker ordet gnoʹsis. Paulus bruker det 23 ganger og Peter fire ganger. Deres skrifter er derfor en verdifull rettesnor når det gjelder hvor viktig det er å ha nøyaktig kunnskap for å oppnå frelse. Som Paulus sa til Timoteus: «Dette er godt og antagelig i vår Frelsers, Guds, øyne, han hvis vilje det er at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten.» — 1. Timoteus 2: 3, 4, NW.
Hvorfor det er viktig å ha nøyaktig kunnskap
7. a) Hvordan må kunnskapen berøre oss for at den skal være av verdi? b) Hvilken fare oppstår hvis vi er forsømmelige med å tilegne oss kunnskap?
7 Det å erverve seg nøyaktig kunnskap om Bibelens sannhet er derfor en nøkkel til frelse. Men denne kunnskapen må nå hjertet, setet for motivene. Den kan ikke bare være som en intellektuell eller akademisk øvelse. Når vi først har tilegnet oss kunnskapen om sannheten, må vi dessuten bruke den og fylle på med mer kunnskap. Hvorfor må vi det? Jo, for sinnet kan bli svakt og utilstrekkelig, akkurat som en muskel som ikke blir brukt. Da kan det være at vi lett forsømmer vår åndelighet og begynner å gli bort og vakler i troen. Kanskje vi løsner grepet om ’kunnskapen om Gud’. Snart kan denne vaklingen gjenspeile seg i en svak og utilstrekkelig tenkeevne og til og med en ukristen oppførsel. — Ordspråkene 2: 5, EN; Hebreerne 2: 1.
8. Hvilken verdi så Salomo at det er i visdom og kunnskap?
8 Vi forstår derfor hvorfor Salomo satte visdom, innsikt og tenkeevne så høyt da han var trofast. Han skrev: «For du får visdom i hjertet, og kunnskap skal gjøre deg glad. Omtenksomhet [tenkeevnen, NW] skal vokte deg og innsikt bevare deg. Den skal berge deg fra den onde vei.»b (Ordspråkene 2: 10—12) Ut fra disse ordene kan vi utlede at vi må framelske et brennende ønske om å tilegne oss nøyaktig kunnskap, som kan berøre hjertet. Det er dessuten et grunnlag for god tenkeevne. Og hvorfor er dette så viktig i dag?
9. Hvem er noen av dem som er fiender av kristen åndelighet?
9 Vi lever i «de siste dager», da det skulle komme «vanskelige tider», som Paulus forutsa. (2. Timoteus 3: 1) Det blir stadig vanskeligere å bevare sin kristne ulastelighet i denne fordervede verden. Kristen etikk og kristne verdinormer blir hånt og foraktet. Jehovas vitners tro blir angrepet fra alle hold — av kristenhetens presteskap, som hater det budskapet om Riket som vi forkynner fra hus til hus, av frafalne som samarbeider med kristenhetens presteskap, av helsepersonell som vil påtvinge oss og barna våre blodoverføring, av ateistiske vitenskapsmenn som forkaster troen på Gud og skapelsen, og av dem som prøver å tvinge oss til å gå på akkord med vår nøytralitet. All denne motstanden er det Satan som står bak. Han er herskeren over mørke og uvitenhet, fienden av nøyaktig kunnskap. — 2. Korinter 4: 3—6; Efeserne 4: 17, 18; 6: 11, 12.
10. Hva slags press kan vi bli utsatt for, og hva trenger vi for å motvirke det?
10 Et stadig større press i det daglige liv kan kanskje påvirke en kristen til å gjøre det som andre gjør — til å bruke narkotika, misbruke alkohol, praktisere umoral, øve vold, stjele, lyve, snyte, kutte ut skolen eller la livet dreie seg om selviske nytelser. Det er grunnen til at det er absolutt nødvendig å ha nøyaktig kunnskap. En mer fullstendig kunnskap om Guds Ord og hensikt kan i sterkere grad påvirke vår tankegang og våre handlinger i positiv retning. — Romerne 12: 1, 2.
En bortkommen sønn i vår tid
11, 12. Hvilken opplevelse fra det virkelige liv viser hvor tåpelig det er å avvise nøyaktig kunnskap om sannheten?
11 Vi kan illustrere dette med det en ung mann erfarte. Da han var i 14-årsalderen og allerede var en døpt kristen, ble hans kjærlighet til sannheten satt på prøve. Som så mange andre ungdommer var han glad i sport, særlig fotball. Men han hadde et problem. Skolen hans spilte fotball den samme kvelden som menigheten hadde møter. Hans åndelighet var ikke så sterk at han helt klarte å vurdere hvilken flyktig verdi fotballen hadde, sammenlignet med den varige verdi det hadde å gå på kristne møter sammen med moren, som var enke, og den yngre broren og søsteren. Han sluttet derfor å handle i samsvar med nøyaktig kunnskap og bestemte seg for å forlate sannheten. Med tiden ble han utstøtt. Senere drog han ut i militæret og begynte med narkotika.
12 I 1986, da denne unge mannen var ferdig i militæret, kom han til fornuft, og han skrev et brev til en venn av familien som hadde vært med i det dømmende utvalget som hadde utstøtt ham. Der skrev han: «Jeg er glad for å kunne fortelle deg en viktig nyhet: Jeg har kommet tilbake til sannheten. . . . Jeg innser nå hva apostelen Paulus sa i 2. Korinter 4: 4, at det er en gud for denne tingenes ordning som forblinder sinnet. I lang tid har jeg vært åndelig blind for det som har skjedd rundt meg. Da jeg forlot sannheten, visste jeg ikke hvilken risiko jeg løp. Med etter hvert som tiden har gått, og takket være Jehova Gud, har jeg tydelig kunnet se at det var galt av meg å følge den kurs jeg fulgte.» — Jevnfør Lukas 15: 11—24.
13. Hvordan kan det positive utfallet bli for noen som har forlatt sannheten, men som virkelig angrer? (2. Timoteus 2: 24—26; se NW.)
13 Denne unge mannen har vendt tilbake til den nøyaktige kunnskaps vei. Nå kan han «leve et liv som er Herren verdig, og som fullt ut er etter hans gode vilje». Han kan også fortsette å bære «frukt i all god gjerning» og ’vokse i kjennskap til Gud’ eller «i den nøyaktige kunnskap om» (NW) ham etter hvert som han fortsetter å komme sammen med den kristne menighet. Ved at han igjen er blitt en etterfølger av Kristus, har han virkelig kunnet gi sin familie «ny styrke» og være til velsignelse for dem. Vet du om lignende eksempler? — Kolosserne 1: 9, 10; Matteus 11: 28—30, NW.
Alvorlige følger av å forsømme sin åndelighet
14. a) Hva må vi gjøre for ikke å falle fra? b) Hva har skjedd med enkelte kristne?
14 Hva kan vi lære av dette og lignende tilfelle? Vi kan lære at når vi først har fått nøyaktig kunnskap om sannheten, trenger vi hele tiden å fornye sinnet vårt åndelig sett for ikke å falle fra. Våre åndelige ressurser kan svinne inn hvis vi forsømmer vårt personlige studium og familiestudiet, de kristne møtene og tjenesten. Hva kan da skje? En kristen som en gang har vært sterk, kan gli bort fra troen. Det kan til og med være at han begynner å oppføre seg galt, for eksempel gjør seg skyldig i umoral, eller at han rutsjer nedover tvilens og feilinformasjonens glatte sklie og blir en frafallen. (Hebreerne 2: 1; 3: 12; 6: 11, 12) Noen har til og med vært så tåpelige at de har vendt tilbake til de babylonske læresetningene om treenigheten og sjelens udødelighet.
15. Hvilken advarsel kom Peter med når det gjelder det å falle fra?
15 Peters ord er virkelig på sin plass: «Det er klart at hvis de har sluppet vekk fra verdens besmittelser ved en nøyaktig kunnskap om Herren og Frelseren Jesus Kristus, og så igjen blir blandet opp i slike ting og blir overvunnet, da er de siste tilstander blitt verre for dem enn de første. For det ville ha vært bedre for dem om de ikke nøyaktig hadde kjent rettferdighetens sti enn at de, etter å ha lært den nøyaktig å kjenne, vender seg vekk fra det hellige bud som ble overgitt til dem. Det som sies i det sanne ordspråk, har hendt dem: ’Hunden har vendt tilbake til sitt eget spy, og grisen som ble badet, har igjen begynt å velte seg i sølen.’» — 2. Peter 2: 20—22, NW.
16. a) Hvordan er noen blitt ført på avveier i den senere tid? b) Hva slags handlinger har slike som er blitt forledet, gjort seg skyldige i?
16 De som avviser en nøyaktig kunnskap om sannheten, velger ofte det som tjener deres egne interesser. De aksepterer ikke lenger at de må overvære kristne møter regelmessig eller delta i tjenesten fra hus til hus. Noen begynner til og med å røyke igjen. Andre er glad for at de ikke lenger behøver å skille seg ut når det gjelder kristen nøytralitet og misbruk av blod. Hvilken frihet! Nå kan de også stemme på et av ’dyrets’ politiske partier. (Åpenbaringen 13: 1, 7) Som ustøe sjeler er enkelte blitt forført og ledet bort fra den veien som går rett fram, den nøyaktige kunnskaps vei. De har latt seg forlede av dem som ’lover frihet, men som selv er slaver av det moralske forfallet’. — 2. Peter 2: 15—19.
17. Hvilken fare eksisterer for dem som faller bort fra den nøyaktige kunnskap om sannheten?
17 Hvis slike mennesker ikke angrer og vender tilbake til sannheten, utsetter de seg for den dom som Paulus beskrev: «Hvis vi praktiserer synd med overlegg etter å ha fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer tilbake for synder, men det er en sikker, fryktelig forventning om dom, og det er en brennende nidkjærhet som skal fortære dem som står imot.» Hvor uklokt og kortsynt er det ikke å forlate den nøyaktige kunnskap om Jehova Gud og Kristus Jesus til fordel for kristenhetens frafalne lære! — Hebreerne 6: 4—6; 10: 26, 27, NW.
Nidkjærhet med nøyaktig kunnskap
18. Hvorfor godtok ikke det jødiske presteskap Kristus, ifølge Paulus?
18 Det jødiske presteskap på Paulus’ tid hadde virkelig kunnskap om de hebraiske skrifter. Men var det nøyaktig kunnskap? Drog den dem mot Kristus som den lovte Messias? Paulus skriver at de var så opptatt av å bygge opp sin egen rettferdighet ved hjelp av Moseloven at de ikke ville bøye seg under ’Kristus, som er Lovens ende’. Derfor kunne Paulus si om dem: «De har nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap.» — Romerne 10: 1—4, NW.
19, 20. a) Hvordan kan vi tilegne oss nøyaktig kunnskap? b) Hvilke spørsmål gjenstår å bli besvart?
19 Hvordan kan vi så få denne nøyaktige kunnskap? Ved personlig studium og meditasjon, bønn og møtedeltagelse. Dermed lader vi på en måte opp de åndelige batteriene våre hele tiden. Vi kan ikke tillate oss å stole bare på den kunnskapen vi fikk den gangen vi tok imot sannheten. Vi må hele tiden innta fast åndelig føde, nøyaktig kunnskap, ved at vi samvittighetsfullt foretar personlig studium. Paulus’ veiledning er på sin plass: «Den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt. Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet. Vi vil ikke på ny legge grunnvollen og tale om omvendelse fra døde gjerninger og om tro på Gud . . . Slik vil vi gå fram, om Gud så vil.» — Hebreerne 5: 14 til 6: 3.
20 Spørsmålene nå er: Hvilke redskaper har vi som kan hjelpe oss til å tilegne oss nøyaktig kunnskap? Og når kan vi studere Guds Ord, i betraktning av at vi lever et så travelt liv? Den neste artikkelen vil drøfte disse og lignende spørsmål.
[Fotnoter]
a Slik det fremgår av oversikten i Comprehensive Concordance of the New World Translation of the Holy Scriptures, side 17; samt i Filemon 6 (se The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures).
b For å få en bedre forståelse av nyansene i betydningen av ordene «kunnskap», «tenkeevne», «visdom» og andre ord som vi finner i Ordspråkene, kan du se Insight on the Scriptures, bind 2, sidene 180, 1094, 1189. Dette verket er utgitt av Selskapet Vakttårnet.
Hva svarer du?
◻ Hva er forskjellen mellom «kunnskap» og «nøyaktig kunnskap»?
◻ Hvorfor er det så viktig å ha nøyaktig kunnskap nå i «de siste dager»?
◻ Hvordan kan noen bli fristet til å falle fra sannheten?
◻ Hvordan advarer Peter oss mot å avvise nøyaktig kunnskap?
◻ Hva må vi gjøre for å tilegne oss nøyaktig kunnskap og beholde den?