Hvem er Guds tjenere i vår tid?

«Det at vi er tilstrekkelig kvalifisert, kommer fra Gud, som virkelig har gjort oss tilstrekkelig kvalifisert til å være tjenere for en ny pakt.» — 2. KORINTER 3: 5, 6.

1, 2. Hvilket ansvar hadde alle kristne i det første århundre, men hvordan forandret dette seg?

I DET første århundre hadde alle kristne et viktig ansvar — de skulle forkynne det gode budskap. De var alle sammen salvet og var tjenere for den nye pakt. Noen hadde også andre ansvarsoppgaver, for eksempel det å undervise i menigheten. (1. Korinter 12: 27—29; Efeserne 4: 11) Foreldre hadde viktige forpliktelser å ta hånd om innenfor familien. (Kolosserne 3: 18—21) Men alle tok del i det grunnleggende og livsviktige forkynnelsesarbeidet. I grunnteksten til De kristne greske skrifter blir denne oppgaven kalt en diakonịa — en tjeneste. — Kolosserne 4: 17.

² Med tiden inntraff det en forandring. Det oppstod en presteklasse, som bestemte at det privilegiet å forkynne skulle være forbeholdt dem. (Apostlenes gjerninger 20: 30) De geistlige, altså presteskapet, utgjorde et lite mindretall av dem som kalte seg kristne. Det store flertallet ble etter hvert kalt lekfolk. Lekfolket har fått lære at de har visse forpliktelser, som i noen kirkesamfunn omfatter det å gi bidrag til de geistliges livsopphold, men når det gjelder forkynnelsen, har de fleste lekfolk bare vært passive tilhørere.

3, 4. a) Hvordan blir man en Ordets tjener innenfor kristenheten? b) Hvem innenfor kristenheten blir betraktet som Ordets tjenere, og hvorfor er situasjonen annerledes blant Jehovas vitner?

³ De geistlige hevder at de er Guds tjenere, og at de forkynner hans Ord. For å bli kvalifisert til en stilling i sitt kirkesamfunn har de tatt utdannelse ved universiteter eller andre læresteder, og deretter er de blitt ordinert. Et oppslagsverk (The International Standard Bible Encyclopedia) sier: «Med ordene ’ordinere’ og ’ordinasjon’ siktes det vanligvis til en spesiell status som prester og andre kirkelige tjenere oppnår ved en offisielt fastlagt seremoni der de får overdratt fullmakten til å forkynne Ordet eller forvalte sakramentene eller gjøre begge deler.» Hvem er det som ordinerer dem? Et annet oppslagsverk (The New Encyclopædia Britannica) forteller: «I kirkesamfunn som har beholdt den tradisjonelle ordningen med biskoper, er den som foretar ordinasjonen, alltid biskop. I presbyterianske kirkesamfunn er det medlemmer av presbyteriet som forestår ordinasjonen.»

⁴ I kristenhetens kirkesamfunn er det privilegium å være en Ordets tjener, eller en ordinert forkynner, altså forbeholdt noen få. Slik er det imidlertid ikke blant Jehovas vitner. Hvorfor ikke? Fordi det ikke var slik ordningen var i den kristne menighet i det første århundre.

Hvem er det egentlig som er Guds tjenere?

 5. Hvem blir ifølge Bibelen betegnet som tjenere?

⁵ Ifølge Bibelen er alle de som tilber Jehova Gud — både himmelske og jordiske skapninger — hans tjenere. Engler tjente Jesus. (Matteus 4: 11; 26: 53; Lukas 22: 43) Og engler ’tjener dem som skal arve frelse’. (Hebreerne 1: 14; Matteus 18: 10) Jesus var en tjener. Han sa: ’Menneskesønnen er ikke kommet for å bli tjent, men for å tjene.’ (Matteus 20: 28; Romerne 15: 8) Ettersom Jesu etterfølgere skulle «følge nøye i hans fotspor», er det ikke overraskende at de også må være tjenere. — 1. Peter 2: 21.

 6. Hvordan viste Jesus at hans disipler skulle være Ordets tjenere?

⁶ Kort tid før Jesus steg opp til himmelen, sa han til sine disipler: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Jesu disipler skulle gjøre andre til disipler, og de nye disiplene skulle også selv bli tjenere. De skulle lære å holde alt det Jesus hadde befalt, så det innebar at også de måtte følge befalingen om å gå ut og gjøre disipler. Enten en var mann eller kvinne, voksen eller barn, var det å være en sann disippel av Jesus Kristus ensbetydende med å være en Ordets tjener. — Joel 2: 28, 29.

7, 8. a) Hvilke skriftsteder viser at alle sanne kristne er Ordets tjenere? b) Hvilke spørsmål oppstår angående ordinasjon?

⁷ I overensstemmelse med dette var alle Jesu disipler, menn og kvinner, som var samlet på pinsedagen i år 33 e.v.t., med på å fortelle om «Guds storslåtte gjerninger». (Apostlenes gjerninger 2: 1—11) Apostelen Paulus skrev: «Med hjertet viser en tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig til frelse.» (Romerne 10: 10) Han skrev ikke disse ordene til noen få utvalgte, en presteklasse, men «til alle dem som [var] i Roma som Guds elskede». (Romerne 1: 1, 7) I tråd med dette skulle alle ’de hellige i Efesos og de trofaste i forening med Kristus Jesus’ ha «fredens gode budskaps utrustning som sko på føttene». (Efeserne 1: 1; 6: 15) Og alle de som hørte brevet til hebreerne bli opplest, skulle ’holde fast ved den offentlige kunngjøring av sitt håp uten å vakle’. — Hebreerne 10: 23.

⁸ Når er det så en person blir en Ordets tjener ifølge Bibelen? Med andre ord: Når blir han ordinert? Og hvem er det som ordinerer ham?

Ordinert som en Ordets tjener — når?

 9. Når ble Jesus ordinert, og av hvem?

⁹ Vi kan få klarhet i dette ved å se på Jesu Kristi eksempel. Jesus hadde ikke et ordinasjonsbevis og heller ikke noe vitnemål fra et eller annet lærested hvor det framgikk at han var ordinert som en Ordets tjener, og han ble ikke ordinert av noe menneske. Hvordan kan vi så si at han var en ordinert forkynner? Fordi denne inspirerte uttalelsen av Jesaja ble oppfylt på ham: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap.» (Lukas 4: 17—19; Jesaja 61: 1) Disse ordene levner ingen tvil om at Jesus var blitt bemyndiget til å forkynne et godt budskap. Bemyndiget av hvem? Ettersom Jehova Gud ved sin ånd salvet Jesus til å utføre denne oppgaven, er det tydelig at Jesus ble ordinert av Jehova. Når skjedde dette? Jehovas ånd kom over Jesus da han ble døpt. (Lukas 3: 21, 22) Det var altså ved sin dåp han ble ordinert.

10. Hvem gjør en person «tilstrekkelig kvalifisert» til å være en kristen Ordets tjener?

¹⁰ Hvordan forholdt det seg med Jesu etterfølgere i det første århundre? Det var også Jehova som hadde bemyndiget dem til å være Ordets tjenere. Paulus sa: «Det at vi er tilstrekkelig kvalifisert, kommer fra Gud, som virkelig har gjort oss tilstrekkelig kvalifisert til å være tjenere for en ny pakt.» (2. Korinter 3: 5, 6) Hvordan gjør Jehova sine tilbedere kvalifisert til å være Ordets tjenere? La oss se nærmere på ett eksempel, nemlig Timoteus, som Paulus omtalte som «Guds tjener i det gode budskap om Kristus». — 1. Tessaloniker 3: 2.

11, 12. Hvordan gjorde Timoteus framskritt, slik at han kunne bli en Ordets tjener?

¹¹ Følgende ord, som ble skrevet til Timoteus, hjelper oss til å forstå hvordan han ble en Ordets tjener: «Bli du i de ting som du har lært og er blitt overbevist om så du tror på dem, da du vet hvilke personer du har lært dem av, og at du fra den spede barndom av har kjent de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus.» (2. Timoteus 3: 14, 15) Grunnlaget for Timoteus’ tro, som fikk ham til å kunngjøre den offentlig, var kjennskap til Skriftene. Var det nok bare å lese Skriftene selv? Nei. Timoteus trengte hjelp til å tilegne seg nøyaktig kunnskap og åndelig forståelse av det han leste. (Kolosserne 1: 9) Og etter hvert ble han ’overbevist så han trodde’. Ettersom Timoteus hadde kjent Skriftene «fra den spede barndom av», må det ha vært hans mor og hans mormor som gav ham den første opplæringen, for det ser ut til at hans far ikke var troende. — 2. Timoteus 1: 5.

¹² Det var imidlertid flere faktorer som bidrog til at Timoteus ble en Ordets tjener. Én faktor er at han fikk styrket sin tro ved samvær med kristne i menigheter i nærheten. Hvordan vet vi det? Fordi Bibelen forteller at da Paulus traff Timoteus for første gang, ble den unge mannen «vel omtalt av brødrene i Lystra og Ikonium». (Apostlenes gjerninger 16: 2) På den tiden var det dessuten visse brødre som skrev brev til menighetene for å styrke dem. Og menighetene fikk besøk av tilsynsmenn som gav dem oppmuntring. Slike tiltak hjalp kristne som Timoteus til å gjøre åndelige framskritt. — Apostlenes gjerninger 15: 22—32; 1. Peter 1: 1.

13. Når ble Timoteus ordinert som en Ordets tjener, og hvorfor kan det sies at hans åndelige framgang ikke sluttet da?

¹³ På bakgrunn av Jesu befaling ifølge Matteus 28: 19, 20 kan vi være sikker på at Timoteus’ tro på et tidspunkt fikk ham til å følge Jesu eksempel og la seg døpe. (Matteus 3: 15—17; Hebreerne 10: 5—9) Dåpen var et symbol på Timoteus’ helhjertete innvielse til Gud. Ved sin dåp ble Timoteus ordinert som en Ordets tjener. Fra da av tilhørte hans liv, hans krefter og alt han hadde, Gud. Dette var en naturlig del av hans tilbedelse, «en hellig tjeneste». Men Timoteus var ikke fornøyd med å være en tjener bare i navnet; han hvilte ikke på sine laurbær, for å si det slik. Han fortsatte å vokse i åndelig henseende, slik at han ble en moden kristen tjener. Hans åndelige framgang skyldtes at han hadde nær omgang med slike modne kristne som Paulus, at han foretok et personlig studium, og at han nidkjært tok del i forkynnelsen. — 1. Timoteus 4: 14; 2. Timoteus 2: 2; Hebreerne 6: 1.

14. Hvordan gjør en som i vår tid er «rett innstilt for evig liv», framskritt mot å bli en Ordets tjener?

¹⁴ I vår tid er det en tilsvarende prosess som fører fram til ordinasjon som en sann kristen Ordets tjener. En som er «rett innstilt for evig liv», lærer om Gud og hans hensikter ved at noen leder et bibelstudium med ham. (Apostlenes gjerninger 13: 48) Han lærer å anvende Bibelens prinsipper i sitt liv og å be meningsfylte bønner til Gud. (Salme 1: 1—3; Ordspråkene 2: 1—9; 1. Tessaloniker 5: 17, 18) Han kommer sammen med andre troende og drar nytte av de tiltak som «den tro og kloke slave» tilveiebringer. (Matteus 24: 45—47; Ordspråkene 13: 20; Hebreerne 10: 23—25) Og han gjør framskritt i takt med den fremadskridende undervisningen.

15. Hva innebærer det for en person at han blir døpt? (Se også fotnoten.)

¹⁵ En som studerer Bibelen, og som har framelsket kjærlighet til Jehova Gud og sterk tro på gjenløsningsofferet, vil med tiden ønske å innvie seg fullstendig til sin himmelske Far. (Johannes 14: 1) Han innvier seg privat i en personlig bønn til Gud og blir deretter døpt som offentlig symbol på denne innvielsen. Dåpen er hans ordinasjonsseremoni, for det er ved dåpen han blir anerkjent som en fullt innviet tjener, en diạkonos, for Gud. Han må holde seg atskilt fra verden. (Johannes 17: 16; Jakob 4: 4) Han har uforbeholdent framstilt seg selv som «et levende, hellig offer som er antagelig for Gud». (Romerne 12: 1)a Han følger Kristi eksempel og er en Guds tjener.

Hva går den kristne tjeneste ut på?

16. Hva gikk Timoteus’ tjeneste ut på?

¹⁶ Hva gikk Timoteus’ tjeneste ut på? Som Paulus’ reisefelle hadde Timoteus spesielle oppgaver å ta hånd om. Og da han ble eldste, gjorde han seg iherdige anstrengelser for å undervise og styrke andre kristne. Men for Timoteus — akkurat som for Jesus og Paulus — var det den oppgaven som bestod i å forkynne det gode budskap og gjøre disipler, som var det sentrale i tjenesten. (Matteus 4: 23; 1. Korinter 3: 5) Paulus skrev til Timoteus: «Vær du fornuftig i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» — 2. Timoteus 4: 5.

17, 18. a) Hvilken tjeneste tar de kristne del i? b) Hvor viktig er forkynnelsesarbeidet for en kristen Ordets tjener?

¹⁷ Det forholder seg på samme måte med de sanne kristne Ordets tjenere i vår tid. De tar del i en offentlig tjeneste, et evangeliseringsarbeid, der de viser andre at en kan oppnå frelse på grunnlag av Jesu offer, og lærer de ydmyke å påkalle Jehova Guds navn. (Apostlenes gjerninger 2: 21; 4: 10—12; Romerne 10: 13) De viser ut fra Bibelen at Riket er den lidende menneskehets eneste håp, og at en allerede nå kan forbedre sin livssituasjon hvis en lever etter Guds prinsipper. (Salme 15: 1—5; Markus 13: 10) En sann kristen Ordets tjener forkynner imidlertid ikke et sosialt evangelium. Nei, han lærer folk at ’gudhengivenheten har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme’. — 1. Timoteus 4: 8.

¹⁸ De fleste som er Ordets tjenere, yter riktignok også tjeneste på andre områder, som kan variere fra person til person. Mange har familieforpliktelser å ta hånd om. (Efeserne 5: 21 til 6: 4) Eldste og menighetstjenere har spesielle oppgaver i menigheten. (1. Timoteus 3: 1, 12, 13; Titus 1: 5; Hebreerne 13: 7) Mange kristne er med på å bygge Rikets saler. Noen har det store privilegium å arbeide ved et av Selskapet Vakttårnets Betel-hjem. Alle sanne kristne tar imidlertid del i forkynnelsen av det gode budskap. Det er ingen unntak. Det er det at en deltar i dette arbeidet, som offentlig identifiserer en som en sann kristen Ordets tjener.

Den holdning en kristen Ordets tjener bør ha

19, 20. Hvilken holdning må kristne Ordets tjenere framelske?

¹⁹ De fleste av kristenhetens ordinerte forkynnere venter å bli vist spesiell aktelse, og noen bruker slike titler som «hans velærverdighet» og «far». En sann kristen Ordets tjener vet imidlertid at en slik ærbødighet bare tilkommer Jehova. (1. Timoteus 2: 9, 10) Han gjør derfor ikke krav på overdreven respekt eller spesielle titler. (Matteus 23: 8—12) Han vet at grunnbetydningen av ordet diakonịa er «tjeneste». Det beslektede verbet blir noen steder i Bibelen brukt om det å yte personlige tjenester, for eksempel om det å varte opp ved bordene. (Lukas 4: 39; 17: 8; Johannes 2: 5) I forbindelse med den kristne tjeneste blir substantivet diạkonos riktignok brukt i en mer opphøyd betydning — ordet er i Ny verden-oversettelsen gjengitt med «menighetstjener» og «tjener» — men en diạkonos er uansett en «tjener».

²⁰ Ingen kristen Ordets tjener har derfor grunn til å føle seg betydningsfull i egne øyne. De sanne kristne Ordets tjenere — også de som har spesielle ansvarsoppgaver i menigheten — er ydmyke slaver. Jesus sa: «Enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og enhver som vil være først blant dere, skal være deres slave.» (Matteus 20: 26, 27) Jesus viste sine disipler hvilken holdning de burde framelske, da han vasket føttene deres, en tjeneste som vanligvis ble utført av den slaven som befant seg nederst på rangstigen. (Johannes 13: 1—15) For en ydmyk tjeneste dette var! De sanne kristne tjener ydmykt Jehova Gud og Jesus Kristus. (2. Korinter 6: 4; 11: 23) De viser også ydmykhet ved å tjene hverandre. Og når de forkynner det gode budskap, tjener de uselvisk sine ikke-troende medmennesker. — Romerne 1: 14, 15; Efeserne 3: 1—7.

Utholdenhet i tjenesten

21. Hvordan ble Paulus belønnet for sin utholdenhet i tjenesten?

²¹ For Paulus krevde det utholdenhet å være en Ordets tjener. Han skrev til kolosserne at han hadde utholdt mange lidelser for å kunne forkynne det gode budskap for dem. (Kolosserne 1: 24, 25) Som følge av hans utholdenhet tok mange imot det gode budskap og ble Ordets tjenere. De ble avlet som sønner av Gud og som brødre av Jesus Kristus og fikk dermed utsikt til å bli himmelske åndeskapninger og å tjene sammen med Kristus i himmelen. For en strålende belønning for å vise utholdenhet!

22, 23. a) Hvorfor trenger Guds tjenere i vår tid utholdenhet? b) Hvilke gode resultater bringer det å vise kristen utholdenhet?

²² Guds tjenere i vår tid må også vise utholdenhet. Mange må daglig kjempe med sykdom eller med alderdommens plager. De fleste foreldre — hvorav mange er aleneforeldre — gjør seg store anstrengelser for å gi barna sine en god oppdragelse. Utallige skolebarn motstår modig dårlig påvirkning. Mange kristne har alvorlige økonomiske problemer å stri med. Og mange blir utsatt for forfølgelse eller erfarer andre vanskeligheter nå i de ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1) Ja, de nesten seks millioner tjenere for Jehova Gud i vår tid kan si med apostelen Paulus: «På alle måter anbefaler vi oss som Guds tjenere — ved å utholde mye.» (2. Korinter 6: 4) Guds sanne tjenere gir ikke opp. De fortjener virkelig ros for sin utholdenhet.

²³ Som Paulus erfarte, bringer utholdenhet gode resultater. Når vi er utholdende, bevarer vi et nært forhold til Jehova og gleder hans hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Vi styrker vår egen tro, og vi gjør disipler, slik at vi får enda flere kristne brødre. (1. Timoteus 4: 16) Jehova har holdt sine tjenere oppe og velsignet deres tjeneste nå i de siste dager. Som følge av dette er de siste av de 144 000 blitt samlet inn, og millioner av andre har et sikkert håp om å få leve evig på en paradisisk jord. (Lukas 23: 43; Åpenbaringen 14: 1) Den kristne tjeneste er i sannhet et uttrykk for Jehovas barmhjertighet. (2. Korinter 4: 1) Måtte vi alle sette tjenesten høyt og være takknemlige for at de gode resultatene den bringer, vil vare for evig. — 1. Johannes 2: 17.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvilket ansvar hadde alle kristne i det første århundre?

• Når og av hvem blir en person ordinert som en kristen Ordets tjener ifølge Bibelen?

• Hvilken holdning bør en kristen Ordets tjener framelske?

• Hvorfor bør en kristen Ordets tjener holde ut når han møter vanskeligheter?

[Bilder på side 17]

Timoteus ble opplært i Guds Ord fra den spede barndom av. Han ble ordinert som en Ordets tjener da han ble døpt

[Bilde på side 18]

Dåpen er et symbol på en persons innvielse til Gud og utgjør hans ordinasjon som en Ordets tjener

[Bilde på side 20]

De sanne kristne er villige til å tjene