Jehova — en Gud som har en hensikt
«Det jeg har tenkt, skal sannelig skje, det jeg har bestemt, skal stå fast.» — JESAJA 14: 24.
1, 2. Hva sier mange om meningen med livet?
OVERALT er mennesker opptatt av spørsmålet: «Hva er meningen med livet?» En vestlig politisk leder har sagt: «Flere enn noen gang spør: ’Hvem er vi? Hva er meningen med livet vårt?’» En avis foretok en rundspørring blant unge mennesker og spurte hva de mente var meningen med livet. Typiske svar var: «Å gjøre det en har lyst til.» «Å få mest mulig ut av hvert eneste øyeblikk.» «Å leve livet.» «Å få barn, være lykkelig og så dø.» De fleste mente at det liv vi lever nå, er alt vi kan vente oss. Ingen av dem snakket om en langsiktig mening med livet på jorden.
2 En ekspert på konfusianismen sa: «Meningen med livet ligger til syvende og sist i vår alminnelige, menneskelige eksistens.» Det vil i så fall bety at menneskene vil fortsette å bli født, slite i 70—80 år og så dø og opphøre å eksistere for alltid. En evolusjonist og forsker sa: «Vi lengter kanskje etter en ’dypere’ mening — men den finnes ikke.» For evolusjonistene er livet en kamp for tilværelsen hvor døden gjør slutt på det hele. Slike filosofier representerer et syn på livet som er preget av håpløshet.
3, 4. Hvilken betydning har verdensforholdene for den måten mange betrakter livet på?
3 Det er mange som tviler på at livet har noen mening, fordi de ser at menneskenes tilværelse har vært full av elendighet. Nå i vår tid, da det heter seg at menneskene har nådd høyden innen industri og vitenskap, er det omkring en milliard mennesker verden over som er alvorlig syke eller underernært. Hvert år er det millioner av barn som dør av slike årsaker. Dessuten har det dødd over fire ganger så mange i krig nå i det 20. århundre som i de fire forrige århundrene til sammen. Kriminalitet, vold, narkotikamisbruk, familiens sammenbrudd, AIDS og andre seksuelt overførte sykdommer — listen over negative faktorer blir bare lengre og lengre. Verdens ledere har ikke løsninger på disse problemene.
4 Disse forholdene fikk én til å gi uttrykk for det som mange mener: «Det er ingen mening med livet. Siden alt dette vonde skjer, kan ikke livet bety særlig mye.» Og en eldre mann sa: «Nesten hele livet har jeg spurt om hvorfor jeg er her. Hvis det er en mening, bryr jeg meg ikke om det lenger.» De vanskelige forholdene i verden får mange som ikke vet hvorfor Gud tillater lidelser, til å føle at det ikke er noe sikkert håp for framtiden.
5. Hvorfor gjør denne verdens religioner bare forvirringen større når det gjelder meningen med livet?
5 Til og med blant de religiøse lederne er det delte meninger om hva som er meningen med livet, og de er ikke sikker på hva meningen er. En tidligere domprost i St. Paul’s Cathedral i London sa: «I hele mitt liv har jeg strevd med å finne meningen med livet. . . . Men det har vært forgjeves.» Mange prester og predikanter lærer riktignok at gode mennesker kommer til himmelen når de dør, og at de onde kommer til et brennende helvete og blir pint i all evighet. Men hvis det forholder seg slik, vil menneskene på jorden likevel fortsette i samme smertefulle spor. Og hvis det var Guds hensikt at mennesker skulle leve i himmelen, hvorfor skapte han dem ikke da som himmelske skapninger med én gang, som han gjorde med englene? Da kunne han jo ha spart menneskene for mange lidelser. Vi ser altså at det rår stor forvirring omkring spørsmålet om hva som er meningen med livet på jorden, og at mange nekter å tro at det har noen mening i det hele tatt.
Den Gud som har en hensikt
6, 7. Hva sier Bibelen om universets Overherre?
6 Historiens mest utbredte bok, Bibelen, forteller at Jehova, universets Overherre, er en Gud som har en hensikt. Den viser at han har en langsiktig, ja, evig hensikt med menneskene på jorden. Og når Jehova har en hensikt, er det ikke noe som kan hindre ham i å gjennomføre den. Han sier at det forholder seg på samme måte med hans ord som med regnet, som får såkornet til å spire og gro: «Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.» (Jesaja 55: 10, 11) Det Jehova «har bestemt, skal stå fast», hva han enn sier at han skal gjøre. — Jesaja 14: 24.
7 Vi mennesker kan ha full tillit til at Den allmektige vil holde det han har lovt, for Gud ’kan ikke lyve’. (Titus 1: 2; Hebreerne 6: 18) Når han sier at han skal gjøre noe, er hans ord en garanti for at det vil skje. Det er så godt som gjort. Han erklærer: «Jeg er Gud, og ingen annen; jeg er Gud, det er ingen som jeg. Jeg kunngjør fra først av de siste ting, forutsier det som ikke har hendt. Jeg sier: ’Min plan [mitt råd, EN] skal bli fullført, og alt jeg vil, det gjør jeg.’ . . . Jeg har talt og lar det komme, jeg har tenkt det og lar det skje.» — Jesaja 46: 9—11.
8. Kan de som har et oppriktig ønske om å lære Gud å kjenne, finne ham?
8 En annen ting er at Jehova «ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9) Av den grunn ønsker han ikke at noen skal være uvitende om ham. En profet som het Asarja, sa: «Søker dere [Gud], lar han dere finne ham; men går dere bort fra ham, vil han vende seg bort fra dere.» (2. Krønikebok 15: 1, 2) De som oppriktig ønsker å lære Gud og hans hensikter å kjenne, kan få gjort det hvis de anstrenger seg for å søke ham.
9, 10. a) Hva er blitt skaffet til veie for dem som ønsker å lære Gud å kjenne? b) Hva setter en gransking av Guds Ord oss i stand til?
9 Hvor skal de søke? Gud har gitt sitt Ord, Bibelen, til dem som virkelig søker ham. Ved hjelp av sin hellige ånd, den samme virksomme kraft som han brukte for å skape universet, ledet Gud trofaste menn til å skrive ned det vi trenger å vite om hans hensikter. Apostelen Peter sa for eksempel om Bibelens profetier: «Aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» (2. Peter 1: 21) Og apostelen Paulus sa: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2. Timoteus 3: 16, 17; 1. Tessaloniker 2: 13.
10 Legg merke til at det ikke står at Guds Ord setter oss i stand til å være litt eller delvis dugelige, men ’fullt dugelige, fullstendig utrustet’. Guds Ord gjør det mulig for oss å være sikker på hvem Gud er, hva hans hensikter går ut på, og hva han krever av sine tjenere. Dette er noe vi kan vente av en bok som har Gud til Forfatter. Og dette er den eneste kilden vi kan gå til for å få nøyaktig kunnskap om Gud. (Ordspråkene 2: 1—5; Johannes 17: 3) Ved å gjøre dette er vi «ikke lenger . . . spedbarn, kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind ved menneskers knep, ved list når det gjelder å uttenke villfarelse». (Efeserne 4: 13, 14) Salmisten gav uttrykk for det rette syn da han sa: «Ditt [Guds] ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» — Salme 119: 105.
Åpenbart litt etter litt
11. Hvordan har Jehova åpenbart sine hensikter for menneskene?
11 Allerede ved menneskeslektens begynnelse åpenbarte Jehova sine hensikter med jorden og menneskene på den. (1. Mosebok 1: 26—30) Men da våre første foreldre forkastet Guds overherredømme, kom menneskeheten i et åndelig mørke og ble underlagt døden. (Romerne 5: 12) Jehova visste imidlertid at det ville være noen som ønsket å tjene ham. I århundrenes løp har han derfor åpenbart sine hensikter for sine trofaste tjenere litt etter litt. Han kommuniserte blant andre med Enok (1. Mosebok 5: 24; Judas 14, 15), Noah (1. Mosebok 6: 9, 13), Abraham (1. Mosebok 12: 1—3) og Moses (2. Mosebok 31: 18; 34: 27, 28). Guds profet Amos skrev: «Herren [Jehova] gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene.» — Amos 3: 7; Daniel 2: 27, 28.
12. Hvordan kastet Jesus mer lys over Guds hensikter?
12 Da Guds Sønn, Jesus Kristus, var på jorden omkring 4000 år etter opprøret i Eden, ble mange flere detaljer i Jehovas hensikter åpenbart. Det gjaldt særlig hans hensikt i forbindelse med opprettelsen av et himmelsk rike som skal herske over jorden. (Daniel 2: 44) Jesus gjorde dette riket til temaet for sin lære. (Matteus 4: 17; 6: 10) Han og disiplene forkynte at Guds opprinnelige hensikt med jorden og menneskene ville bli gjennomført under Rikets styre. Jorden skulle bli forvandlet til et paradis hvor det bodde fullkomne mennesker som skulle leve evig. (Salme 37: 29, NW; Matteus 5: 5; Lukas 23: 43; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 4) Jesus og disiplene viste også hva som skulle skje i denne nye verden, ved de miraklene som Gud gav dem makt til å utføre. — Matteus 10: 1, 8; 15: 30, 31; Johannes 11: 25—44.
13. Hvilken forandring fant sted på pinsedagen i år 33 med hensyn til den måten Gud handlet med menneskene på?
13 På pinsedagen i år 33, 50 dager etter Jesu oppstandelse, ble Guds ånd utøst over menigheten av Kristi etterfølgere. Den erstattet det troløse Israel som Jehovas paktsfolk. (Matteus 21: 43; 27: 51; Apostlenes gjerninger 2: 1—4) Det at den hellige ånd ble utøst ved denne anledningen, var et bevis for at Gud fra da av skulle åpenbare sannhetene om sine hensikter gjennom dette nye redskapet. (Efeserne 3: 10) I løpet av det første århundre ble den kristne menighets organisasjonsmessige struktur dannet. — 1. Korinter 12: 27—31; Efeserne 4: 11, 12.
14. Hvordan kan de som søker sannheten, finne ut hva som er den sanne kristne menighet?
14 I dag kan de som søker sannheten, fastslå hva som er den sanne kristne menighet, på grunnlag av dens kjærlighet; den legger hele tiden for dagen denne egenskapen, som er Guds fremste egenskap. (1. Johannes 4: 8, 16) Ja, broderkjærlighet er et kjennetegn på den sanne kristendom. Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere.» (Johannes 13: 35; 15: 12) Og Jesus gav sine tilhørere denne påminnelsen: «Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» (Johannes 15: 14) De som er Guds sanne tjenere, er følgelig de som lever etter kjærlighetens lov. De nøyer seg ikke med å snakke om kjærlighet, for «troen [er] død uten gjerninger». — Jakob 2: 26.
Menigheten blir opplyst
15. Hva kan Guds tjenere være forvisset om?
15 Jesus forutsa at den sanne kristne menighet i tidens løp skulle bli mer og mer opplyst angående Guds hensikter. Han lovte sine etterfølgere: «Hjelperen, den hellige ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, denne skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» (Johannes 14: 26) Jesus sa også: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28: 20) Guds tjenere blir altså mer og mer opplyst angående sannheten om Gud og hans hensikter. Ja, «rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag». — Ordspråkene 4: 18.
16. Hva har vår åndelige opplysning lært oss om hvor vi befinner oss på tidens strøm med hensyn til Guds hensikter?
16 I dag er dette åndelige lyset klarere enn noen gang, for vi lever i den tiden da mange av Bibelens profetier blir oppfylt eller snart skal bli oppfylt. Profetiene viser at vi lever i «de siste dager» for denne onde tingenes ordning. Dette er den tidsperioden som blir kalt «avslutningen på tingenes ordning»; den vil bli etterfulgt av Guds nye verden. (2. Timoteus 3: 1—5, 13; Matteus 24: 3—13) Som Daniel forutsa, skal Guds himmelske rike om kort tid «knuse og gjøre ende på alle de andre rikene [som eksisterer nå], men selv skal det bestå i evighet». — Daniel 2: 44.
17, 18. Hvilke storslagne profetier går nå i oppfyllelse?
17 En av de profetiene som går i oppfyllelse nå, er den som står i Matteus, kapittel 24, vers 14. Der sa Jesus: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» Over hele jorden blir dette forkynnelsesarbeidet utført av millioner av Jehovas vitner. Og flere hundre tusen slutter seg til dem hvert år. Det er i harmoni med profetien i Jesaja 2: 2, 3, som sier at mennesker fra mange nasjoner skulle slutte seg til den sanne tilbedelse av Jehova «i de siste dager» for denne onde verden, og at ’han skulle lære dem sine veier, og de skulle ferdes på hans stier’.
18 Disse nye som strømmer til tilbedelsen av Jehova, ’driver dit lik skyer,’ slik det er forutsagt i Jesaja, kapittel 60, vers 8. Vers 22 tilføyer: «Den minste skal bli til en ætt på tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg er [Jehova]. Når tiden kommer, vil jeg la dette skje i hast.» Kjensgjerningene viser at denne tiden er akkurat nå. Og de nye som kommer sammen med Jehovas vitner, kan ha tillit til at de har kommet i kontakt med den sanne kristne menighet.
19. Hvorfor sier vi at de nye som kommer sammen med Jehovas vitner, kommer til den sanne kristne menighet?
19 Hvordan kan vi si dette med sikkerhet? Vi kan si dette fordi disse nye, sammen med de millioner som allerede befinner seg i Jehovas organisasjon, har innviet sitt liv til Gud og gjør hans vilje. Det innebærer at de lever i samsvar med loven om guddommelig kjærlighet. Én ting som viser det, er at disse kristne har ’smidd sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver og ikke lenger lærer å føre krig’. (Jesaja 2: 4) Alle Jehovas vitner verden over har gjort dette fordi de praktiserer kjærlighet. Det betyr at de aldri kan gripe til krigsvåpen mot hverandre eller noen andre. På dette punkt er de i en klasse for seg — de skiller seg ut fra verdens religioner. (Johannes 13: 34, 35; 1. Johannes 3: 10—12, 15) De blander seg ikke opp i splittende nasjonalisme, for de utgjør et globalt brorskap hvor kjærligheten, som «er et fullkomment enhetens bånd», binder dem sammen. — Kolosserne 3: 14; Matteus 23: 8; 1. Johannes 4: 20, 21.
De fleste velger å ikke vite
20, 21. Hvorfor befinner de aller fleste mennesker seg i et åndelig mørke? (2. Korinter 4: 4; 1. Johannes 5: 19)
20 Mens det åndelige lyset blant Guds tjenere blir klarere og klarere, befinner resten av jordens befolkning seg i et åndelig mørke som blir tykkere og tykkere. De kjenner ikke Jehova og hans hensikter. En av Guds profeter beskrev denne tiden da han sa: «Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene.» (Jesaja 60: 2) Dette er fordi folk ikke er oppriktig interessert i å lære om Gud og heller ikke viser et ønske om å prøve å behage ham. Jesus sa: «Dette er grunnlaget for dommen: at lyset er kommet til verden, men menneskene har elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. For den som praktiserer onde ting, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli irettesatt.» — Johannes 3: 19, 20.
21 Slike personer er ikke oppriktig interessert i å finne ut hva som er Guds vilje. De lar isteden livet sitt dreie seg om å gjøre som de selv vil. Ved å ignorere Guds vilje stiller de seg selv i en farlig posisjon, for hans Ord sier: «Når noen vender øret bort og ikke vil høre på rettledningen, da er selv hans bønn en styggedom.» (Ordspråkene 28: 9) De vil måtte ta følgene av den kurs de har valgt. Apostelen Paulus skrev: «Bli ikke villedet: Gud kan ikke holdes for narr. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» — Galaterne 6: 7.
22. Hva gjør de mange som ønsker å lære Gud å kjenne?
22 Men det finnes også mange som vil lære Guds vilje å kjenne, som oppriktig søker ham, og som nærmer seg ham. «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere,» står det i Jakob 4: 8. Jesus sa om slike mennesker: «Den som gjør det som er sant, kommer til lyset, for at det skal bli gjort kjent at hans gjerninger er blitt gjort i harmoni med Gud.» (Johannes 3: 21) Og for en strålende framtid Gud har til hensikt å gi dem som kommer til lyset! Den neste artikkelen redegjør for de enestående framtidsutsiktene vi kan ha.
Hva svarer du?
◻ Hva sier mange om meningen med livet?
◻ Hvordan viser Jehova at han er en Gud som har en hensikt?
◻ Hvilken stor opplysning fant sted i det første århundre?
◻ Hvordan kan vi finne ut hva som er den sanne kristne menighet i dag?