Sats på sann rikdom

1, 2. Hvorfor vil det alltid finnes fattige i denne verden?

DAGENS økonomiske system er brutalt og urettferdig. Unge mennesker søker forgjeves etter jobb. Mange setter livet på spill for å komme seg til rike land. Men også i rike land kan det være mange fattige. Og forskjellen mellom fattig og rik blir bare større og større. Det har nylig blitt anslått at den rikeste prosenten eier like mye som resten av verdens befolkning til sammen. Uansett om dette anslaget stemmer eller ikke, er det tydelig at milliarder i dag er veldig fattige, mens andre har så mye at de kunne klart seg i hundrevis av år. Jesus visste at verden er urettferdig. Han sa: «De fattige har dere ... alltid hos dere.» (Mark 14:7) Hvorfor er det så store økonomiske forskjeller?

² Jesus visste også at det økonomiske systemet i denne verden ville fortsette å eksistere helt til Guds rike kommer. Det grådige kommersielle systemet, som i Åpenbaringen 18:3 er representert ved ‘kjøpmennene’, utgjør sammen med de politiske og religiøse systemene en del av Satans verden. Guds tjenere kan holde seg fullstendig atskilt fra politikk og falsk religion, men de fleste kan ikke holde seg fullstendig atskilt fra den kommersielle delen av Satans verden.

 3. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ Som kristne må vi forsikre oss om at vi har et rett syn på det kommersielle systemet i dagens verden. Hvordan kan vi gjøre det? Vi kan for eksempel spørre oss selv: «Hvordan kan jeg bruke mine materielle eiendeler til å vise at jeg er trofast mot Gud? Hvordan kan jeg være minst mulig involvert i den kommersielle verden?» I denne artikkelen skal vi drøfte hva dette kan innebære. I tillegg skal vi se på noen eksempler som viser at Guds folk i dag har full tillit til Jehova.

4, 5. (a) Hva skjedde med forvalteren i Jesu illustrasjon? (b) Hvilken oppfordring ga Jesus disiplene sine?

⁴ Les Lukas 16:1–9. Jesu illustrasjon om den urettferdige forvalteren er tankevekkende. Da forvalteren ble anklaget for å sløse, brukte han «praktisk visdom» til å ‘skaffe seg venner’ som kunne hjelpe ham når han ble avsatt som forvalter.a Jesus oppfordret selvfølgelig ikke disiplene sine til å gjøre ting på en urettferdig måte for å overleve i denne verden. Det var jo det «denne tingenes ordnings sønner» gjorde. Jesus brukte denne illustrasjonen for å understreke et viktig poeng.

⁵ Jesus visste at i likhet med forvalteren som plutselig befant seg i en vanskelig situasjon, ville de fleste av disiplene hans måtte forsørge seg selv i denne urettferdige, kommersielle verden. Så han ga dem denne oppfordringen: «Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige rikdom, slik at de [Jehova og Jesus], når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger.» Hva kan vi lære av det Jesus sa?

 6. Hvordan vet vi at det kommersielle systemet i denne verden ikke er en del av Guds hensikt?

⁶ Jesus forklarte riktignok ikke hvorfor han kaller rikdommen for «den urettferdige rikdom», men Bibelen viser tydelig at kommersialisme ikke er en del av Guds hensikt. Jehova ga Adam og Eva det de trengte, og mye mer. (1. Mos 2:15, 16) Senere, da den hellige ånd virket på de salvede i det første århundre, var det ingen av dem som «sa at noe av det han eide, var hans eget; men de hadde alt felles». (Apg 4:32) Og profeten Jesaja forutsa at det vil komme en tid da alle mennesker fritt kan nyte jordens materielle ressurser. (Jes 25:6–9; 65:21, 22) Men slik er det ikke ennå. Vi må derfor livnære oss ved hjelp av «den urettferdige rikdom» i dagens verden. Og «praktisk visdom» vil hjelpe oss til å forsørge oss selv mens vi gjør det vi kan for å glede Gud.

 7. Hvilken veiledning får vi i Lukas 16:10–13?

⁷ Les Lukas 16:10–13. Forvalteren i Jesu illustrasjon skaffet seg venner til nytte for seg selv. Men da Jesus oppfordret disiplene sine til å skaffe seg venner i himmelen, ville han at de skulle gjøre det av uselviske grunner. Etter at Jesus fortalte illustrasjonen, viste han at det er en sammenheng mellom den måten man bruker «den urettferdige rikdom» på, og det å være trofast mot Gud. Jesu poeng var at den måten vi bruker den urettferdige rikdom på, kan vise om vi er trofaste mot Jehova. Hvordan?

8, 9. Hvordan viser noen at de er trofaste ved den måten de bruker den urettferdige rikdom på?

⁸ Hvordan kan vi vise at vi er trofaste ved den måten vi bruker de materielle midlene våre på? Én ting vi opplagt kan gjøre, er å gi økonomiske bidrag til det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet som Jesus forutsa ville bli utført. (Matt 24:14) En jente i India hadde en liten sparebøsse som hun innimellom puttet mynter på. Noen ganger lot hun til og med være å kjøpe leker for å kunne gjøre det. Når bøssen var full, ga hun pengene til forkynnelsesarbeidet. En bror i India som har en kokosnøttfarm, ga en stor mengde kokosnøtter til det oversettelseskontoret som oversetter til malayalam. Hvorfor gjorde han det? Han tenkte at siden kontoret uansett trenger kokosnøtter, ville han kunne bidra med mer ved å gi kokosnøtter direkte til kontoret enn ved å gi penger. Dette er praktisk visdom. Og brødre i Hellas gir regelmessig olivenolje, ost og andre matvarer til Betel-familien.

⁹ En bror som har flyttet til utlandet, har en eiendom hjemme på Sri Lanka. Der får noen heltidstjenere bo, og brødrene får holde møter og stevner der. Det er et økonomisk offer for broren, men til stor hjelp for de lokale forkynnerne, som ikke har så mye å rutte med. I et land der det er lagt restriksjoner på arbeidet vårt, lar noen brødre hus som de eier, bli brukt som Rikets saler. Det gjør at pionerer og andre som ikke har så god råd, kan komme på møtene uten at det blir en økonomisk byrde for dem.

10. Hva er noe av det vi får igjen for å være gavmilde og rause?

¹⁰ De ovennevnte eksemplene viser hvordan Guds tjenere er trofaste «i det minste»: De bruker sine materielle midler – som er mye mindre verdt enn åndelig rikdom – på måter som er til nytte for andre. (Luk 16:10) Hvordan ser disse vennene av Jehova på det å bringe slike ofre? De forstår at de ved å være gavmilde oppnår sann rikdom. (Luk 16:11) En søster som regelmessig gir bidrag til Rikets arbeid, forteller: «Det har skjedd noe spesielt med meg i årenes løp fordi jeg har vært gavmild. Jeg har funnet ut at jo rausere jeg er med materielle midler, jo rausere har holdningen min til andre blitt. Jeg har blitt rausere til å tilgi og til å være tålmodig med andre, og jeg føler at jeg har blitt flinkere til å takle skuffelser og til å ta imot veiledning.» Mange har erfart at det å være gavmild og raus er åndelig berikende. – Sal 112:5; Ordsp 22:9.

11. (a) Hvordan legger vi «praktisk visdom» for dagen ved å være gavmilde? (b) Hvordan skjer det nå «en utjevning» blant Guds folk? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹¹ Vi legger «praktisk visdom» for dagen når vi bruker våre materielle midler til å fremme Rikets interesser og bruker de mulighetene vi har, til å hjelpe andre. De som har det økonomisk bra, men ikke har mulighet til å være i heltidstjenesten eller flytte til et annet land, kan glede seg over at de bidragene de gir, er til hjelp for andre i tjenesten. (Ordsp 19:17) Frivillige bidrag gjør det mulig å skaffe folk litteratur og støtte forkynnelsesarbeidet i områder som er fattige, men som har stor åndelig vekst. I slike land som Kongo, Madagaskar og Rwanda var det i mange år ofte slik at brødrene måtte velge mellom å skaffe mat til familien og å kjøpe bibler, som noen ganger kunne koste en ukelønn eller en månedslønn. Nå er det annerledes. Fordi mange gir bidrag, og fordi det skjer «en utjevning» av midlene, kan Jehovas organisasjon oversette bibler og gi en bibel til hvert familiemedlem og til interesserte. (Les 2. Korinter 8:13–15.) Både de som gir, og de som får, kan fritt bli Jehovas venner.

12. Hvordan viste Abraham at han stolte på Gud?

¹² Vi kan også bli Guds venner ved å være minst mulig engasjert i den kommersielle verden og heller bruke de mulighetene vi har, til å satse på sann rikdom. Abraham er et godt eksempel. Fordi han ville være Jehovas venn, forlot han lydig og i tro den velstående byen Ur for å bo i telt. (Hebr 11:8–10) Han stolte alltid på Gud og var ikke opptatt av å skaffe seg materiell rikdom. (1. Mos 14:22, 23) Jesus oppfordret andre til å vise en slik tro. Han sa til en rik ung mann: «Hvis du vil være fullkommen, gå da og selg de ting du eier, og gi til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen; kom så og bli min etterfølger.» (Matt 19:21) Denne mannen etterlignet ikke Abrahams tro. Men det finnes andre som har stolt helt og fullt på Gud.

13. (a) Hvilken veiledning ga Paulus til Timoteus? (b) Hvordan kan vi følge Paulus’ veiledning i dag?

¹³ Timoteus var en mann som viste tro. Paulus omtalte denne heltidstjeneren som «en god Kristi Jesu soldat» og skrev til ham: «Ingen som tjener som soldat, lar seg innvikle i livets ervervsmessige gjøremål, for at han kan oppnå godkjennelse hos den som har vervet ham som soldat.» (2. Tim 2:3, 4) Jesu disipler i dag – blant dem mer enn en million heltidstjenere – følger Paulus’ veiledning i den grad omstendighetene deres tillater det. De står imot reklamepress og presset fra verden rundt dem, for de husker prinsippet: «Låntageren er tjener for den mann som låner ut.» (Ordsp 22:7) Det er ikke noe Satan ville like bedre enn å få oss til å bruke all vår tid og energi på å slave for hans kommersielle verden. Noen avgjørelser kan gjøre oss økonomisk bundet i mange år. Store boliglån, langvarige studielån, høye bilutgifter og overdådige brylluper kan føre til en presset økonomi. Vi legger praktisk visdom for dagen når vi forenkler livet vårt og reduserer gjeld og utgifter. Da får vi større frihet til å tjene Gud i stedet for å slave for dagens kommersielle system. – 1. Tim 6:10.

14. Hva må vi være bestemt på å gjøre? Nevn eksempler.

¹⁴ For å kunne leve enkelt må vi prioritere riktig. Et ektepar eide en framgangsrik produksjonsbedrift. Men fordi de ønsket å begynne i heltidstjenesten igjen, solgte de bedriften og også båten sin og noen andre materielle ting. Så meldte de seg som frivillige byggearbeidere i forbindelse med byggingen av hovedkontoret i Warwick i staten New York. For dem har det vært en spesiell glede å tjene på Betel sammen med datteren og svigersønnen og å tjene noen uker sammen med ektemannens foreldre, som også jobbet på Warwick-prosjektet. En pionersøster i Colorado i USA fant en deltidsstilling i en bank. De hun jobbet for, var så fornøyd med arbeidet hennes at hun ble tilbudt en heltidsstilling som var tre ganger så godt betalt som den jobben hun hadde. Men siden heltidsjobben ville ha gjort det vanskelig å fokusere på tjenesten, avslo hun dette lukrative tilbudet. Dette er bare et par eksempler på de utallige ofrene som Jehovas tjenere har brakt. Når vi er fast bestemt på å sette Rikets interesser først, viser vi at vi ser på Guds vennskap og åndelig rikdom som noe som er langt mer verdifullt enn det dagens kommersielle verden kan tilby.

15. Hvilke rikdommer gir størst glede?

¹⁵ Materiell velstand er ikke nødvendigvis et tegn på Guds velsignelse. Jehova velsigner dem som er «rike på gode gjerninger». (Les 1. Timoteus 6:17–19.) Her er et eksempel: Da Luciab fikk vite at det var behov for forkynnere i Albania, flyttet hun dit fra Italia i 1993. Hun hadde ikke jobb, men stolte helt og fullt på Jehova. Hun lærte seg albansk og har hjulpet over 60 personer fram til innvielse og dåp. De fleste av oss forkynner ikke i så fruktbare distrikter, men alt vi gjør for å hjelpe andre til å finne veien til livet og holde seg på den, er noe vi vil kunne glede oss over i all evighet. – Matt 6:20.

16. (a) Hvordan kommer det til å gå med dagens kommersielle system? (b) Hvordan bør det vi vet om framtiden, påvirke vårt syn på materiell velstand?

¹⁶ Jesus sa: «Når den [urettferdige rikdom] svikter», ikke ‘hvis den svikter’. (Luk 16:9) De sammenbruddene som har skjedd i finansverdenen i det siste, er ubetydelige i forhold til det som vil skje i global målestokk i nær framtid. Hele Satans system – det politiske, det religiøse og det kommersielle – kommer til å svikte og ta slutt. Profetene Esekiel og Sefanja forutsa at gull og sølv, som har vært viktig i den kommersielle verden i århundrer, vil bli verdiløst. (Esek 7:19; Sef 1:18) Hvordan ville vi føle det hvis livet vårt nærmet seg slutten og vi innså at vi hadde ofret sann rikdom for å skaffe oss mye av denne verdens «urettferdige rikdom»? Vi ville kanskje føle det på samme måte som en som har jobbet hele livet for å tjene mye penger, bare for å finne ut at alle pengene er falske. (Ordsp 18:11) Rikdommen i denne verden vil til slutt svikte. Gå derfor ikke glipp av muligheten til å bruke den til å ‘skaffe deg venner’ i himmelen. Alt vi gjør for å fremme Jehovas rikes interesser, gjør oss åndelig rike.

17, 18. Hva kan Guds venner se fram til?

¹⁷ Når Guds rike kommer, vil ingen måtte betale husleie eller ta opp boliglån. Det kommer til å være rikelig med mat, og den vil være gratis. Ingen kommer til å ha helseutgifter. Jehovas jordiske familie vil få nyte det beste jorden har å by på. Gull, sølv og edelstener kommer til å bli brukt til utsmykning, ikke til å gjøre noen rike. Tre, stein og metall av høy kvalitet vil være fritt tilgjengelig, slik at man kan bygge vakre hus. Og alle rundt oss vil være vennene våre, og de vil hjelpe oss fordi de har lyst til det, ikke for å tjene penger på det. I den nye ordning vil det å dele jordens rikdommer med andre være en levemåte.

¹⁸ Dette er bare noe av den uvurderlige arven som de som skaffer seg venner i himmelen, vil få. Blant Jehovas tjenere på jorden vil gleden bli uendelig stor når de hører Jesus si: «Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.» – Matt 25:34.