Jehovas folk tar «avstand fra urettferdighet»

 1. Hva har en spesiell plass i vår tilbedelse?

HAR du noen gang sett Jehovas navn på en offentlig bygning eller på en museumsgjenstand? I så fall ble du sikkert veldig interessert og begeistret. Guds personlige navn har jo en spesiell plass i vår tilbedelse – vi er Jehovas vitner! Verden over er det ingen annen gruppe som i så høy grad blir forbundet med Guds navn som det vi blir. Men vi vet at det privilegium å bære Guds navn medfører ansvar.

 2. Hvilket ansvar har vi som bærer Guds navn?

² For at Jehova skal godkjenne oss, må vi imidlertid gjøre mer enn bare å bruke hans navn. Vi må også leve i samsvar med hans moralnormer. Bibelen minner oss derfor om at Jehovas folk må ‘vende seg bort fra det som er ondt’. (Sal 34:14) Apostelen Paulus framholdt dette prinsippet da han skrev: «La enhver som nevner Jehovas navn, ta avstand fra urettferdighet.» (Les 2. Timoteus 2:19.) Som Jehovas vitner er vi kjent for å bruke Guds navn. Men hvordan skal vi ta avstand fra urettferdighet?

3, 4. Hvilket skriftsted har lenge interessert bibelkommentatorer, og hvorfor?

³ Tenk over i hvilken sammenheng Paulus skrev ordene i 2. Timoteus 2:19 om å ta avstand fra urettferdighet. I det samme verset snakker han om «Guds faste grunnvoll» og nevner så to uttalelser som står på den. Den første av dem, «Jehova kjenner dem som hører ham til», er tydeligvis et sitat fra 4. Mosebok 16:5. (Se den forrige artikkelen.) Den andre uttalelsen, «La enhver som nevner Jehovas navn, ta avstand fra urettferdighet», er noe som bibelkommentatorer lenge har fundert på. Hvorfor?

⁴ Måten Paulus ordlegger seg på, tyder på at det han sier, er et sitat. Men det ser ikke ut til at det er noe vers i De hebraiske skrifter som svarer til Paulus’ uttalelse. Så hva henviste apostelen til da han sa: «La enhver som nevner Jehovas navn, ta avstand fra urettferdighet»? Rett før Paulus sa dette, siterte han fra 4. Mosebok, kapittel 16, som forteller om Korahs opprør. Kan den andre uttalelsen også ha med dette opprøret å gjøre?

5–7. Hvilke hendelser på Moses’ tid viser Paulus til i 2. Timoteus 2:19? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁵ Bibelen forteller at Datan og Abiram, sønner av Eliab, sluttet seg til Korah som anførere i opprøret mot Moses og Aron. (4. Mos 16:1–5) De var åpenlyst respektløse mot Moses og ville ikke anerkjenne hans gudgitte myndighet. Ettersom disse opprørerne fortsatt bodde blant Jehovas folk, var de en fare for de trofastes åndelige helse. Da tiden var inne til at Jehova skulle skille sine lojale tilbedere fra opprørerne, kom han med en klar befaling.

⁶ Beretningen sier: «Jehova talte så til Moses og sa: ‘Tal til forsamlingen og si: «Gå vekk fra stedet omkring Korahs, Datans og Abirams boliger!»’ Deretter reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste gikk med ham. Så talte han til forsamlingen og sa: ‘Jeg ber dere, vik bort fra teltene til disse onde menn, og rør ikke ved noe som tilhører dem, så dere ikke skal bli revet bort i all deres synd.’ Straks gikk de vekk fra Korahs, Datans og Abirams bolig, vekk fra hver side.» (4. Mos 16:23–27) Jehova tilintetgjorde så alle som hadde gjort opprør. De lojale tilbederne derimot – som tok avstand fra urettferdighet ved å gå vekk – fikk beholde livet.

⁷ Jehova leser hjerter! Han ser sine tjeneres lojalitet. Men de som var lojale på Moses’ tid, måtte gå besluttsomt til handling og trekke seg bort fra dem som var urettferdige. Så det er mulig at Paulus viste til beretningen i 4. Mosebok 16:5, 23–27 da han skrev: «La enhver som nevner Jehovas navn, ta avstand fra urettferdighet.» En slik slutning harmonerer med Paulus’ ord: «Jehova kjenner dem som hører ham til.» – 2. Tim 2:19.

 8. Hva må vi gjøre i tillegg til å bruke Jehovas navn og tilhøre den kristne menighet?

⁸ Ved å vise til disse hendelsene på Moses’ tid minnet Paulus Timoteus om hvor viktig det var at han besluttsomt gikk inn for å beskytte sitt dyrebare forhold til Jehova. Det å tilhøre den kristne menighet var ikke nok, like lite som det var nok å bruke Jehovas navn på Moses’ tid. Trofaste tilbedere må besluttsomt ta avstand fra urettferdighet. Hva betydde dette for Timoteus? Og hva kan Jehovas folk i dag lære av Paulus’ inspirerte veiledning?

 9. Hvordan ble den kristne menighet i det første århundre berørt av «tåpelige og uforstandige stridsspørsmål»?

⁹ Guds Ord kommer med konkret veiledning om de ulike formene for urettferdighet som kristne må ta avstand fra og avvise. Bare noen få vers før 2. Timoteus 2:19 advarer Paulus for eksempel mot å innlate seg i diskusjoner om ord, og han sier at Timoteus må «sky tomt snakk». (Les 2. Timoteus 2:14, 16, 23.) Noen i menigheten var frafalne og framholdt falsk lære. Og det ser ut til at andre lanserte kontroversielle tanker. Selv om de kontroversielle tankene kanskje ikke var direkte ubibelske, skapte de splid. De førte til krangling og ordstrid og dermed en usunn atmosfære åndelig sett. Paulus kom derfor med formaningen: «Avvis tåpelige og uforstandige stridsspørsmål.»

10. Hvordan bør vi reagere hvis vi kommer borti frafalnes oppfatninger?

¹⁰ Jehovas folk i vår tid opplever ikke ofte frafall innenfor menigheten. Men når vi kommer borti ubibelske oppfatninger, uansett kilde, må vi besluttsomt avvise dem. Det ville være uklokt å diskutere med frafalne, enten det skjer ansikt til ansikt, på bloggene deres eller på noen annen måte. Selv om intensjonen skulle være å hjelpe dem, ville en slik kommunikasjon være i strid med den bibelske veiledningen vi nettopp har sett på. Som tjenere for Jehova tar vi fullstendig avstand fra frafall og holder oss helt unna det.

11. Hvordan kan det oppstå ‘tåpelige stridsspørsmål’, og hvordan kan de eldste være gode eksempler?

¹¹ Det er også andre ting enn frafall som kan forstyrre freden i menigheten. Det kan for eksempel oppstå «tåpelige og uforstandige stridsspørsmål» når det er ulike meninger om underholdning. Hvis noen i menigheten anbefaler underholdning som er i strid med Jehovas moralnormer, bør de eldste selvfølgelig ikke tolerere dette bare for å unngå strid. (Sal 11:5; Ef 5:3–5) Samtidig er de eldste nøye med ikke å fremme sine egne personlige oppfatninger. De følger lojalt denne bibelske veiledningen som blir gitt til kristne tilsynsmenn: «Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt, . . . ikke slik at dere rår som herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden.» – 1. Pet 5:2, 3; les 2. Korinter 1:24.

12, 13. (a) Hvilke bibelske prinsipper kommer inn i bildet når det gjelder valg av underholdning? (b) Hvordan kan man bruke de prinsippene som er nevnt i avsnitt 12, i andre personlige saker?

¹² Når det gjelder underholdning, så sjekker ikke vår organisasjon filmer, dataspill, bøker eller sanger for å bestemme hva vi skal unngå. Hvorfor ikke? Bibelen oppfordrer hver enkelt til å øve opp «sine oppfatningsevner . . . til å skjelne mellom rett og urett». (Hebr 5:14) I Bibelen kan kristne finne grunnleggende prinsipper som de kan tenke over når de skal velge underholdning. På alle områder i livet bør målet vårt være å ‘fortsette å forvisse oss om hva som er antagelig for Herren’. (Ef 5:10) Bibelen lærer at familieoverhoder har en viss myndighet, så de kan velge å ikke tillate visse typer underholdning i familien sin.a – 1. Kor 11:3; Ef 6:1–4.

¹³ De bibelske prinsippene som er nevnt ovenfor, gjelder ikke bare valg av underholdning. Forskjellige meninger om klær og utseende, helse og ernæring og andre personlige saker kan også føre til diskusjoner og strid. Hvis det ikke er snakk om et brudd på et bibelsk prinsipp, lar Jehovas folk være å gjøre et nummer av slike spørsmål, for «en Herrens slave trenger ikke å stride, men må være mild [taktfull, fotn.] mot alle». – 2. Tim 2:24.

14. Hvilken illustrasjon brukte Paulus for å understreke at vi må unngå dårlig omgang?

¹⁴ På hvilke andre måter kan de som «nevner Jehovas navn, ta avstand fra urettferdighet»? Blant annet ved å unngå nær omgang med mennesker som praktiserer urettferdighet. Det er verdt å merke seg at like etter at Paulus hadde brukt illustrasjonen om «Guds faste grunnvoll», kom han med en annen illustrasjon. Han skrev om «et stort hus» med «kar av gull og sølv, men også av tre og leire, og noen til et ærefullt formål, men andre til et ikke ærefullt formål». (2. Tim 2:20, 21) Så formante han de kristne til å ‘holde seg unna’ de karene som blir brukt «til et ikke ærefullt formål».

15, 16. Hva kan vi lære av illustrasjonen om «et stort hus»?

¹⁵ Hva betyr denne illustrasjonen? Paulus sammenligner den kristne menighet med «et stort hus» og de enkelte medlemmene av menigheten med «kar» som blir brukt i husholdningen. Noen av karene i et hus kan bli forurenset av farlige stoffer eller som følge av uhygieniske forhold. Man passer på at rene kar, for eksempel de som skal brukes til matlaging, ikke kommer i kontakt med slike kar.

¹⁶ Vi kan overføre dette på Jehovas folk. Ettersom vi går inn for å leve et rent liv, bør vi unngå nær omgang med personer i menigheten som stadig viser at de ikke bryr seg om Jehovas prinsipper. (Les 1. Korinter 15:33.) Når dette er tilfellet med noen innenfor menigheten, hvor mye mer må vi ikke da ‘vende oss bort fra’ mennesker utenfor menigheten ved å unngå å ha nær omgang med dem! Mange av dem er ‘pengekjære, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, baktalere, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere og slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud’. – 2. Tim 3:1–5.

17. Hvordan viste de lojale israelittene at de tok et klart standpunkt mot urettferdighet?

¹⁷ Bibelen forteller hvor besluttsomt israelittene handlet da de fikk beskjed om å «gå vekk fra stedet omkring Korahs, Datans og Abirams boliger». Det står at de ‘straks gikk vekk’. (4. Mos 16:24, 27) Det var ingen nøling eller utsettelse. Skriftstedet antyder også hvor nøye folket adlød. De «gikk . . . vekk fra hver side». De lojale ville ikke ta noen risiko. De var ikke lydige bare til en viss grad eller på en halvhjertet måte. De tok et klart standpunkt for Jehova og mot urettferdighet. Hva kan vi lære av dette eksemplet?

18. Hva var ånden i det Paulus sa da han formante Timoteus til å flykte fra de lyster som hører ungdommen til?

¹⁸ Vårt vennskap med Jehova er dyrebart for oss. Vi må handle raskt og besluttsomt for å beskytte det. Det er ånden i det Paulus skrev da han formante Timoteus: «Flykt . . . fra de lyster som hører ungdommen til.» (2. Tim 2:22) På det tidspunktet var Timoteus allerede en voksen mann, muligens i 30-årene. Men også voksne kan få urette «lyster som hører ungdommen til». Når Timoteus fikk slike lyster, skulle han ‘flykte fra dem’. Han skulle med andre ord «ta avstand fra urettferdighet». Jesus sa noe lignende: «Hvis ditt øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg.» (Matt 18:9) Kristne i vår tid som tar denne veiledningen alvorlig, handler besluttsomt, uten å nøle, når det er noe som truer deres forhold til Jehova.

19. Hvordan har noen i vår tid handlet besluttsomt for å beskytte seg mot åndelige farer?

¹⁹ Noen som har hatt problemer med alkohol før de ble Jehovas vitner, har bestemt seg for at de skal holde seg helt borte fra alkohol. Andre unngår bestemte typer underholdning som det i og for seg ikke er noe galt med, men som kan få dem til å gi etter for moralske svakheter. (Sal 101:3) Én bror forteller for eksempel at før han ble et vitne, likte han den umoralske atmosfæren på de dansefestene han pleide å gå på. Men etter at han kom i sannheten, har han helt latt være å danse, selv når det bare er Jehovas vitner som er samlet, fordi han er redd for at urette tanker eller ønsker han hadde før, skal dukke opp igjen. De kristne er selvfølgelig ikke nødt til å holde seg helt borte fra alkohol, dans eller andre ting som ikke er gale i seg selv. Men vi er alle pålagt å gå besluttsomt og grundig til verks for å beskytte oss mot åndelige farer.

20. Hva er det godt å vite når vi anstrenger oss for å «ta avstand fra urettferdighet»?

²⁰ Det privilegium det er å bære Guds navn, medfører ansvar. Vi må «ta avstand fra urettferdighet» og ‘vende oss bort fra det som er ondt’. (Sal 34:14) Det er ikke alltid lett å gjøre det. Men så godt det er å vite at Jehova alltid vil elske «dem som hører ham til», og som følger hans rettferdige veier! – 2. Tim 2:19; les 2. Krønikebok 16:9a.