Tilsynsmenn som er hyrder for hjorden

UNDER sin jordiske tjeneste viste Jesus at han var «den gode hyrde». (Joh 10:11) Da han så alle menneskene som ivrig fulgte ham, «syntes han inderlig synd på dem, for de var mishandlet og hjelpeløse som sauer uten en gjeter». (Matt 9:36) Peter og de andre apostlene merket seg hans kjærlige omsorg. Så ulik Jesus var Israels falske hyrder! De forsømte hjorden i den grad at sauene var blitt spredt og åndelig utsultet. (Esek 34:7, 8) Jesus underviste sauene og tok seg av dem, ja, han gikk så langt at han ga sitt liv for dem. Det lærte apostlene hvordan de skulle hjelpe troende mennesker til å vende tilbake til Jehova, han som var «hyrde og tilsynsmann for deres sjeler». – 1. Pet 2:25.

² En gang Jesus snakket med Peter, understreket han hvor viktig det er å sørge for mat til sauene og være hyrde for dem. (Joh 21:15–17) Dette gjorde helt sikkert dypt inntrykk på Peter, og senere formante han de eldste i den første kristne menighet: «Vær hyrder for Guds hjord, som dere har ansvaret for. Tjen som tilsynsmenn, ikke av tvang, men villig, for Guds øyne. Ikke gjør det av kjærlighet til uærlig fortjeneste, men med iver. Dere skal ikke herske over dem som er Guds eiendom, men være eksempler for hjorden.» (1. Pet 5:1–3) Peters ord gjelder også tilsynsmenn i menigheten i vår tid. De eldste etterligner Jesus ved å tjene villig og med iver som eksempler for hjorden og ved å ta ledelsen i tjenesten for Jehova. – Hebr 13:7.

³ Vi kan være takknemlige for at vi har slike tilsynsmenn, som er utnevnt ved den hellige ånd. Den omsorgen de viser, er bra for oss på mange måter. De gir for eksempel alle i menigheten oppmuntring og viser dem personlig oppmerksomhet. Hver uke bruker de tid og krefter på å lede menighetsmøter, der alle de troende får åndelig næring. (Rom 12:8) Det de gjør for å beskytte hjorden mot skadelige elementer, for eksempel ugudelige mennesker, gir oss trygghet. (Jes 32:2; Tit 1:9–11) Ved å ta ledelsen i felttjenesten oppmuntrer de oss til å være aktive i forkynnelsen av det gode budskap hver måned. (Hebr 13:15–17) Gjennom slike ‘mennesker som er gitt som gaver’, har Jehova sørget for at menigheten blir bygd opp. – Ef 4:8, 11, 12.

⁴ For at menigheten skal bli tatt godt vare på, må menn som blir utnevnt til å tjene som tilsynsmenn, oppfylle de kravene som er beskrevet i Guds Ord. Bare hvis de gjør det, kan det sies at de er utnevnt ved den hellige ånd. (Apg 20:28) Disse kravene er riktignok høye, ettersom det å være en tilsynsmann er et stort ansvar. Men kravene er ikke så høye at de ikke kan bli oppfylt av kristne menn som virkelig elsker Jehova og er villige til å la seg bruke av ham. Det må være tydelig for alle at de er menn som anvender Bibelens veiledning i det daglige liv.

⁵ De grunnleggende bibelske kravene til tilsynsmenn finner vi i apostelen Paulus’ første brev til Timoteus og i hans brev til Titus. I 1. Timoteus 3:1–7 leser vi: «Hvis en mann har som mål å bli tilsynsmann, er det en god gjerning han ønsker seg. En tilsynsmann skal derfor være en som det ikke er noe å utsette på. Han skal være én kvinnes mann, moderat i sine vaner, sunn i sinnet, ordentlig, gjestfri, kvalifisert til å undervise, ikke en dranker, ikke voldelig, men rimelig, ikke diskusjonslysten og ikke glad i penger. Han skal være en som leder familien sin på en god måte, og barna hans skal være lydige og respektfulle. (For hvis en mann ikke klarer å lede sin egen familie, hvordan skal han da kunne ta seg av Guds menighet?) Han skal ikke være en som nettopp er blitt troende, for da kan han bli oppblåst av stolthet og komme under samme dom som Djevelen. Dessuten skal han ha godt ord på seg blant utenforstående, så han ikke blir utsatt for kritikk og går i en av Djevelens feller.»

⁶ Til Titus skrev Paulus: «Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle rette på det som ikke var i orden, og utnevne eldste i by etter by, slik jeg ga deg veiledning om: En eldste må være fri for anklage, være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke blir anklaget for å leve et vilt liv eller å være opprørske. For som en Guds forvalter må en tilsynsmann være fri for anklage, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke en dranker, ikke voldelig og ikke grisk etter uærlig fortjeneste. Men han skal være gjestfri, være en som elsker godhet, være sunn i sinnet, rettferdig og lojal og være en som viser selvkontroll. Han skal holde nøye fast ved det pålitelige ord når han underviser, så han både kan oppmuntre ved den sunne lære og irettesette dem som sier imot.» – Titus 1:5–9.

⁷ De bibelske kravene til tilsynsmenn kan i første omgang virke overveldende, men kristne menn bør ikke la være å ha som mål å få et slikt ansvar. Når de viser at de har de gode kristne egenskapene som kreves av tilsynsmenn, oppmuntrer de andre i menigheten til å utvikle de samme egenskapene. Paulus skrev at slike ‘mennesker som er gitt som gaver’, skal «lære opp de hellige, utføre tjeneste og bygge opp Kristi kropp, inntil vi alle når fram til enheten i troen og i den nøyaktige kunnskapen om Guds Sønn. Da vil vi bli et fullvoksent menneske, som har oppnådd fullstendig modenhet i likhet med den som Kristus har». – Ef 4:8, 12, 13.

⁸ Tilsynsmenn er ikke unggutter eller slike som nettopp er blitt troende. De er erfarne kristne som har omfattende bibelkunnskap, dyp forståelse av Guds Ord og oppriktig kjærlighet til menigheten. De har mot til å irettesette overtredere, slik at hjorden blir beskyttet mot alle som måtte forsøke å utnytte den. (Jes 32:2) Det bør være tydelig for alle i menigheten at tilsynsmennene er åndelig modne menn som har oppriktig omsorg for Guds hjord.

⁹ De som er kvalifisert til å bli utnevnt til tilsynsmenn, viser i sitt liv at de har praktisk visdom. Hvis en tilsynsmann er gift, holder han seg til den kristne normen for ekteskapet ved å være én kvinnes mann, og han leder familien sin på en god måte. Når han har troende barn som er lydige og respektfulle, og som ikke blir anklaget for å leve et vilt liv eller å være opprørske, kan andre i menigheten tillitsfullt henvende seg til ham for å få råd og veiledning om familieliv og kristen livsførsel. En tilsynsmann er dessuten en som det ikke er noe å utsette på, han er fri for anklage, og han har godt ord på seg også blant utenforstående. Ingen kan med rette anklage ham for urett oppførsel, slik at det blir ført skam over menigheten. Han kan ikke nylig ha vært irettesatt for en alvorlig overtredelse. Andre i menigheten bør få lyst til å følge hans gode eksempel og kunne stole på at han vil hjelpe dem til å få dekket sine åndelige behov. – 1. Kor 11:1; 16:15, 16.

¹⁰ Slike kvalifiserte menn er i stand til å tjene den kristne menighet i en rolle som tilsvarer rollen til Israels eldste, som ble beskrevet som «vise, kloke og erfarne». (5. Mos 1:13) Kristne eldste er ikke syndfrie, men de er kjent i menigheten og i lokalsamfunnet som rettskafne og gudfryktige menn som over tid har vist at de lever etter Guds prinsipper. Fordi det ikke er noe å utsette på dem, kan de tale frimodig til menigheten. – Rom 3:23.   

¹¹ Menn som er kvalifisert til å bli utnevnt til tilsynsmenn, er moderate i sine vaner og i sin omgang med andre. De er ikke fanatiske. Deres livsførsel er i stedet preget av likevekt og selvkontroll. De viser måtehold i forbindelse med slike ting som mat, drikke, avkobling, hobbyer og underholdning. De drikker alkohol med måte, slik at de ikke kan anklages for alkoholmisbruk eller for å være en dranker. En som har sløvet sine sanser med alkohol, mister lett selvkontrollen og er derfor ikke i stand til å ta hånd om menighetens åndelige interesser.

¹² En som skal føre tilsyn med menigheten, må være ordentlig. Det kommer til uttrykk i hans utseende, hans hjem og hans daglige gjøremål. En slik mann har ikke for vane å utsette ting; han forstår hva som må gjøres, og legger planer i samsvar med det. Han holder fast ved bibelske prinsipper.

¹³ En tilsynsmann må være rimelig. Han må kunne samarbeide godt med de andre i eldsterådet. Han bør ha et rett syn på seg selv og ikke kreve for mye av andre. Fordi en tilsynsmann er rimelig, er han ikke påståelig – han mener ikke at hans synspunkter er bedre enn de andre eldstes synspunkter. Andre kan utmerke seg ved å ha egenskaper eller evner som han kanskje mangler. En eldste viser rimelighet når han baserer sine konklusjoner helt og holdent på Bibelen og bestreber seg på å følge Jesu Kristi eksempel. (Fil 2:2–8) En eldste er ikke diskusjonslysten eller voldelig, men viser den rette respekt for andre og setter dem høyere enn seg selv. Han er ikke egenrådig – han insisterer ikke på at han alltid skal få gjennomslag for sine ideer og synspunkter. Han er ikke bråsint, men har et fredelig forhold til andre.

¹⁴ En som er kvalifisert til å tjene som tilsynsmann i menigheten, er dessuten sunn i sinnet. Det betyr at han er nøktern og ikke trekker forhastede slutninger. Han har god forståelse av Jehovas prinsipper og av hvordan de skal anvendes. En som er sunn i sinnet, er mottagelig for råd og veiledning. Han er ikke hyklersk.

¹⁵ Paulus minnet Titus om at en tilsynsmann er en som elsker godhet. Han må være rettferdig og lojal. Disse egenskapene kommer til uttrykk ved den måten han behandler andre på, og ved hans faste standpunkt for det som er rett og godt. Han er urokkelig i sin hengivenhet for Jehova og holder konsekvent fast ved rettferdige prinsipper. Han røper ikke konfidensielle opplysninger. Han er gjestfri og gir villig av seg selv og det han eier, for å hjelpe andre. – Apg 20:33–35.

¹⁶ For å kunne tjene som tilsynsmann på en god måte må han være kvalifisert til å undervise. Paulus skrev til Titus at en tilsynsmann må «holde nøye fast ved det pålitelige ord når han underviser, så han både kan oppmuntre ved den sunne lære og irettesette dem som sier imot». (Tit 1:9) Han har evnen til å resonnere med andre, framlegge beviser, imøtegå innvendinger og bruke Bibelen på en slik måte at andre blir overbevist og styrket i troen. Tilsynsmannen underviser på denne måten både «i gunstige tider og i vanskelige tider». (2. Tim 4:2) Han har den tålmodighet som trengs for å kunne irettesette en overtreder med mildhet eller overbevise en som tviler, og motivere ham til å gjøre gode gjerninger på grunnlag av tro. En som er kvalifisert til å undervise enten i en større forsamling eller på det personlige plan, viser at han oppfyller dette viktige kravet.

¹⁷ Det er viktig at de eldste deltar ivrig i tjenesten. Det bør være tydelig at de også på dette området går inn for å etterligne Jesus, som prioriterte forkynnelsen av det gode budskap. Jesus viste interesse for disiplene ved å hjelpe dem til å være dyktige evangelister. (Mark 1:38; Luk 8:1) Når de eldste besluttsomt bruker tid i tjenesten trass i sin travle timeplan, stimulerer det hele menigheten til å vise den samme iveren. Og når de eldste forkynner sammen med sin egen familie og også andre i menigheten, fører det til «en utveksling av oppmuntring». – Rom 1:11, 12.

¹⁸ Det virker kanskje som om dette er mye å vente av en som tjener som tilsynsmann. Det er selvsagt ingen tilsynsmann som til fullkommenhet oppfyller de høye kravene i Bibelen. Men ingen av de utnevnte eldste i menigheten må mangle noen av disse egenskapene i så høy grad at det kunne betraktes som en alvorlig svakhet. Noen eldste kan ha visse fremragende egenskaper, mens andre kan utmerke seg på andre områder. Det gjør at eldsterådet som et hele har alle de gode egenskapene som trengs for at det skal kunne føre det rette tilsyn med Guds menighet.

¹⁹ Når eldsterådet anbefaler at en bror blir utnevnt til tilsynsmann, må de ha Paulus’ ord i tankene: «Jeg [sier] til hver og en av dere at han ikke må ha høyere tanker om seg selv enn det som er nødvendig. Han skal tenke på en måte som viser at han har et sunt sinn, hver enkelt i samsvar med den tro som Gud har gitt ham.» (Rom 12:3) Hver av de eldste bør se på seg selv som en av de mindre. Ingen bør være «altfor rettferdig» når en annens kvalifikasjoner blir vurdert. (Fork 7:16) Eldsterådet bør være godt kjent med de bibelske kravene til tilsynsmenn og vurdere om den aktuelle broren oppfyller disse kravene i rimelig grad. De vil ta hensyn til menneskelige ufullkommenheter og unngå partiskhet og hykleri. Når de kommer med en anbefaling, vil de vise at de har den rette respekt for Jehovas rettferdige normer, og at de har menighetens beste i tankene. De vil vurdere hver enkelt anbefaling under bønn og følge Guds hellige ånds ledelse. Dette hører med til det tunge ansvaret som hviler på deres skuldre, og i den forbindelse må de følge Paulus’ formaning: «Vær aldri for snar til å legge hendene på noen.» – 1. Tim 5:21, 22.

²⁰ Åndelig kvalifiserte menn viser at de lar seg lede av den hellige ånd, og de legger åndens frukt for dagen i sitt liv. Paulus skriver at de ni trekkene ved åndens frukt er «kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll». (Gal 5:22, 23) Slike tilsynsmenn har en styrkende virkning på sine trosfeller og hjelper menigheten til å være forent i sin hellige tjeneste. Deres oppførsel og resultatene av deres arbeid viser at de er utnevnt ved den hellige ånd. – Apg 20:28.

²¹ Det er viktig at de eldste samarbeider om å fremme enhet i menigheten. De kan ha veldig forskjellige personligheter, men de bevarer enheten i eldsterådet ved å høre respektfullt på hverandre, selv om de ikke skulle være enige om hver eneste sak de drøfter. Så lenge det ikke er snakk om å bryte et bibelsk prinsipp, bør hver enkelt være villig til å føye seg og støtte eldsterådets endelige avgjørelse. Når en eldste har en føyelig ånd, viser han at han lar seg lede av «visdommen ovenfra», som er «fredelig, rimelig». (Jak 3:17, 18) Ingen eldste må tro at han står over de andre, og ingen må prøve å dominere de andre. De eldste samarbeider i virkeligheten med Jehova når de samarbeider som et råd til beste for menigheten. – 1. Kor, kap. 12; Kol 2:19.

²² Modne kristne menn bør ønske å bli tilsynsmenn. (1. Tim 3:1) Men å tjene som eldste krever arbeid og selvoppofrelse. Man må stille seg til disposisjon for å tjene brødrene og dekke deres åndelige behov. For å nå det målet å bli tilsynsmann må man anstrenge seg for å oppfylle de kravene Bibelen beskriver.

²³ En bror som har tjent trofast i lang tid, kan bli syk eller bli redusert på andre måter. Det kan være at han ikke lenger klarer å ta seg av en tilsynsmanns ansvarsoppgaver, kanskje på grunn av høy alder. Likevel bør han fortsatt bli betraktet og respektert som en eldste så lenge han er utnevnt. Det er ikke nødvendig at han frasier seg sin stilling på grunn av de begrensningene han har. Han fortjener fortsatt dobbelt ære på linje med alle de arbeidsomme eldste som etter beste evne tjener som hyrder for hjorden.

²⁴ Hvis en bror på den annen side skulle synes at det er best å frasi seg sin stilling fordi den endrede livssituasjonen hans har begrenset de mulighetene han har til å tjene, kan han velge å gjøre det. (1. Pet 5:2) Han bør uansett bli respektert. Han kan utrette mye godt i menigheten selv om han ikke lenger blir tildelt slike oppgaver som de eldste får.

²⁵ De eldste har forskjellige ansvarsoppgaver. Menigheten har en koordinator for eldsterådet, en sekretær, en tjenestetilsynsmann, en vakttårnstudieleder og en tilsynsmann for tjenestemøtet, og mange eldste tjener som gruppetilsynsmenn. De eldste tjener i disse stillingene på ubestemt tid. Det kan naturligvis hende at en bror flytter til en annen menighet, ikke lenger klarer å ta seg av oppgavene sine av helsemessige årsaker eller ikke lenger er kvalifisert fordi han ikke oppfyller de bibelske kravene. I så fall blir en annen eldste valgt ut til å overta hans ansvarsoppgave. I menigheter som ikke har så mange tilsynsmenn, kan det være nødvendig at en eldste har mer enn én ansvarsoppgave inntil andre brødre blir kvalifisert til å bli utnevnt til eldste.

²⁶ Koordinatoren for eldsterådet tjener som ordstyrer på eldstemøtene. Han samarbeider ydmykt med de andre eldste om å ta seg av Guds hjord. (Rom 12:10; 1. Pet 5:2, 3) Han bør være en god organisator og kunne ta ledelsen med iver. – Rom 12:8.

²⁷ Sekretæren tar hånd om menighetens opptegnelser og holder de eldste informert om viktige meddelelser. Om nødvendig kan en annen eldste eller en dyktig menighetstjener få i oppdrag å hjelpe ham.

²⁸ Tjenestetilsynsmannen fører tilsyn med frammøter og andre ting som har med felttjenesten å gjøre. Han legger opp et program for å besøke alle felttjenestegruppene regelmessig, slik at han en helg i hver måned besøker en ny gruppe. I mindre menigheter som bare har noen få tjenestegrupper, kan han besøke hver gruppe to ganger i året. I løpet av besøket leder han frammøtene, samarbeider med gruppen i tjenesten og er med forkynnere på deres gjenbesøk og bibelstudier.

²⁹ Et av de spesielle privilegiene man kan få i menigheten, er å tjene som gruppetilsynsmann. Hans oppgaver innbefatter (1) å vise aktiv omtanke for åndeligheten til alle i felttjenestegruppen, (2) å hjelpe hver enkelt i gruppen til å ha en regelmessig, meningsfylt og glederik andel i tjenesten og (3) å oppmuntre menighetstjenere i gruppen til å sette seg som mål å få større ansvar i menigheten og hjelpe dem til å bli kvalifisert til det. Eldsterådet avgjør hvilke brødre som er best kvalifisert til å ta hånd om alle disse sidene ved ansvarsoppgaven.

³⁰ På grunn av oppgavens natur bør gruppetilsynsmenn om mulig være eldste. En dyktig menighetstjener kan eventuelt ha en slik oppgave inntil en eldste kan overta. Han kalles da gruppetjener, ettersom han ikke fungerer som tilsynsmann i menigheten. Han arbeider under de eldstes ledelse når han tar seg av denne oppgaven.

³¹ En viktig side ved gruppetilsynsmannens arbeid er å ta ledelsen i felttjenesten. Det at han viser iver og begeistring i tjenesten og deltar regelmessig i den, vil oppmuntre forkynnerne i gruppen hans. De setter pris på den oppmuntringen og hjelpen de får ved å være sammen, og derfor bør det lages et fast opplegg for gruppevitning til tider som passer for flertallet. (Luk 10:1–16) Tilsynsmannen må sørge for at gruppen alltid har nok distrikt. Han vil vanligvis lede frammøtet og organisere forkynnerne med tanke på tjenesten. Når han ikke selv kan være til stede, bør han ordne med at en annen tar seg av dette. Det kan være en annen eldste, en menighetstjener, eller, hvis ingen slike brødre er tilgjengelige, en kvalifisert forkynner. På den måten kan forkynnerne få den veiledningen de trenger.

³² Gruppetilsynsmannen bør forberede tjenestetilsynsmannens besøk ved å informere gruppen om tidspunktet for besøket og skape forventning til det. Når alle i gruppen er godt kjent med arrangementet, kan de støtte helhjertet opp om det.

³³ Alle tjenestegrupper er med hensikt små. Det gjør at gruppetilsynsmannen kan bli godt kjent med alle som tilhører hans gruppe. Som kjærlig hyrde er han oppriktig interessert i hver enkelt. Han forsøker å hjelpe og oppmuntre forkynnerne til å engasjere seg i felttjenesten og støtte opp om møtene. Han går også inn for å hjelpe dem på andre måter, så de kan holde seg åndelig sterke. De som blir syke eller nedtrykte, vil ha utbytte av et personlig besøk. Et oppmuntrende forslag eller et råd kan motivere noen til å sette seg som mål å få flere privilegier i menigheten, slik at de blir til større hjelp for sine brødre og søstre. Det er naturlig at gruppetilsynsmannen først og fremst konsentrerer seg om å hjelpe dem som tilhører hans egen gruppe. Men som eldste og hyrde har han kjærlig omsorg for alle i menigheten og er villig til å hjelpe dem som har behov for det. – Apg 20:17, 28.

³⁴ En av gruppetilsynsmannens oppgaver er å hjelpe til med å samle inn felttjenesterapportene fra dem som tilhører gruppen hans. Disse rapportene gis videre til sekretæren. De enkelte forkynnerne kan hjelpe gruppetilsynsmannen ved å være raske til å levere rapporten. Det kan de gjøre ved å gi den direkte til gruppetilsynsmannen når måneden er slutt, eller ved å legge den i rapportkassen i Rikets sal.

³⁵ Noen oppgaver blir utført av menighetens tjenesteutvalg, som består av koordinatoren for eldsterådet, sekretæren og tjenestetilsynsmannen. Tjenesteutvalget godkjenner at Rikets sal blir brukt i forbindelse med vielser og begravelser, og det har ansvaret for å fordele forkynnerne mellom felttjenestegruppene. Utvalget godkjenner også søknader om å få utføre alminnelig pionertjeneste eller hjelpepionertjeneste eller annen spesiell tjeneste. Tjenesteutvalget arbeider under ledelse av eldsterådet.

³⁶ Avdelingskontoret gir informasjon om de konkrete oppgavene til disse brødrene og til vakttårnstudielederen, tjenestemøtetilsynsmannen og andre som tilhører eldsterådet.

³⁷ Eldsterådet i hver menighet kommer sammen med jevne mellomrom for å drøfte saker som har med menighetens åndelige framgang å gjøre. I tillegg til det eldstemøtet som holdes under kretstilsynsmannens besøk, holdes det et møte omkring tre måneder etter hvert besøk av kretstilsynsmannen. De eldste kan selvsagt komme sammen når som helst det måtte være behov for det.

³⁸ Tilsynsmennene er ufullkomne. Likevel blir alle i menigheten oppfordret til å være føyelige overfor dem fordi det er Jehova som står bak eldsteordningen. Han holder tilsynsmennene ansvarlige for det de gjør. De representerer ham og hans teokratiske styre. Hebreerne 13:17 sier: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over dere og skal avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre dette med glede og uten å sukke, for ellers ville det være til skade for dere.» Akkurat som Jehova bruker sin hellige ånd til å utnevne en tilsynsmann, vil han bruke den samme hellige ånd til å fjerne en tilsynsmann fra hans stilling hvis han ikke viser at han har åndens frukt, og ikke lever i samsvar med de bibelske kravene.

³⁹ Er vi ikke takknemlige for tilsynsmennenes harde arbeid og gode eksempel? Paulus kom med denne oppfordringen til menigheten i Tessalonika: «Vi ber dere, brødre, om å vise respekt for dem som arbeider hardt blant dere, som tar ledelsen blant dere i Herren, og som veileder dere. Dere skal vise dem kjærlighet og stor omtanke på grunn av det arbeidet de gjør.» (1. Tess 5:12, 13) Mye av det harde arbeidet som blir utført av menighetens tilsynsmenn, gjør vår tjeneste for Gud lettere og mer glederik. Og i sitt første brev til Timoteus nevner Paulus hvilken innstilling menigheten bør ha til tilsynsmennene: «De eldste som tar ledelsen på en god måte, fortjener å bli vist dobbel ære, særlig de som arbeider hardt når det gjelder tale og undervisning.» – 1. Tim 5:17.

⁴⁰ Noen eldste blir utnevnt til å tjene i pasientbesøksgrupper. Andre tjener i sykehuskontaktutvalg og besøker sykehus og leger for å oppmuntre til fortsatt og utvidet behandling av Jehovas vitner uten bruk av blod. Andre tilsynsmenn fremmer Rikets interesser ved å hjelpe til med å bygge eller vedlikeholde Rikets saler og stevnehaller eller ved å tjene i stevnekomiteer. Den store innsatsen disse brødrene villig gjør ved å bruke sin tid og sine krefter på denne måten, blir høyt verdsatt av alle i organisasjonen. Ja, vi ‘setter pris på den slags menn’. – Fil 2:29.

⁴¹ Det styrende råd sørger for at kvalifiserte eldste blir utnevnt til å tjene som kretstilsynsmenn. De får i oppdrag av avdelingskontoret å besøke menighetene i en krets, vanligvis to ganger i året. Med jevne mellomrom besøker de også pionerer i isolerte distrikter. De planlegger sin reiserute og gir hver menighet beskjed god tid i forveien, slik at alle kan få størst mulig utbytte av besøket.

⁴² Koordinatoren for eldsterådet tar ledelsen i å legge ting til rette på en slik måte at besøket blir åndelig styrkende for alle. (Rom 1:11, 12) Når han har fått vite om besøket og har fått informasjon om behovene til kretstilsynsmannen og hans kone (hvis han er gift), kontakter han forskjellige brødre for å sørge for losji og andre nødvendige ting. Han passer på at alle, også kretstilsynsmannen, blir informert om det som er blitt ordnet.

⁴³ Kretstilsynsmannen kontakter koordinatoren for eldsterådet for å få satt opp en plan over møter og frammøter. De arrangeres i samsvar med kretstilsynsmannens forslag og veiledning fra avdelingskontoret. Alle må på forhånd få beskjed om tid og sted for menighetsmøtene, møtet med pionerene og møtet med de eldste og menighetstjenerne, og de må få vite når og hvor frammøtene skal holdes.

⁴⁴ Tirsdag ettermiddag går kretstilsynsmannen igjennom forkynnernes opptegnelseskort, møtedeltagelsen, regnskapene og tildelingen av distrikter. Det gir ham et innblikk i de behovene menigheten måtte ha, og han ser hvordan han kan hjelpe dem som fører disse opptegnelsene. Koordinatoren for eldsterådet bør på forhånd sørge for at kretstilsynsmannen får disse opptegnelsene.

⁴⁵ Under sitt besøk tar kretstilsynsmannen seg tid til å snakke med brødrene og søstrene personlig i den utstrekning det lar seg gjøre – på møtene, i felttjenesten, ved måltider og i andre sammenhenger. I tillegg har han et møte med de eldste og menighetstjenerne der han ut fra Bibelen gir dem råd, forslag og oppmuntring som hjelper dem til å ta hånd om det ansvaret de har for å vise omsorg for hjorden. (Ordsp 27:23; Apg 20:26–32; 1. Tim 4:11–16) Han har også et møte med pionerene for å oppmuntre dem i deres virksomhet og gi dem personlig hjelp til å løse problemer de måtte ha i tjenesten.

⁴⁶ Hvis det er andre saker som må vies oppmerksomhet, vil kretstilsynsmannen hjelpe til så godt han kan i løpet av uken. Hvis disse sakene ikke kan avgjøres mens han er på besøk i menigheten, kan han hjelpe de eldste eller de berørte partene til å finne aktuell bibelsk veiledning. Hvis det er noe avdelingskontoret trenger å gjøre for å følge opp, vil han og de eldste sende en detaljert rapport til avdelingskontoret om saken.

⁴⁷ Mens kretstilsynsmannen besøker menigheten, er han til stede på menighetens vanlige møter. Det kan være at møtene fra tid til annen blir justert i samsvar med retningslinjer fra avdelingskontoret. Han holder taler for å oppmuntre, motivere, veilede og styrke forkynnerne. Han går inn for å hjelpe dem til å bli enda mer glad i Jehova, Jesus Kristus og organisasjonen.

⁴⁸ Et av formålene med kretstilsynsmannens besøk er at han skal oppmuntre forkynnerne til å være ivrige i felttjenesten og gi dem praktiske forslag. Mange i menigheten har kanskje anledning til å forandre sin timeplan for å kunne delta fullt ut i tjenesten den uken, kanskje ved å være hjelpepionerer i den måneden han besøker menigheten. De som ønsker å samarbeide med ham eller hans kone, kan gjøre en avtale om det. Det kan komme mye positivt ut av at kretstilsynsmannen eller hans kone får være med på bibelstudier og gjenbesøk. Det blir satt stor pris på at du gjør deg ekstra anstrengelser for å støtte opp om felttjenesten under dette besøket. – Ordsp 27:17.

⁴⁹ Hvert år blir det arrangert to kretsstevner for hver krets. Kretstilsynsmannen er ansvarlig for stevneorganisasjonens virksomhet ved disse anledningene. Kretstilsynsmannen utnevner stevnetilsynsmannen og visestevnetilsynsmannen. De skal i nært samarbeid med ham føre tilsyn med stevneorganisasjonen. Det gjør at kretstilsynsmannen kan konsentrere seg mest mulig om stevneprogrammet. Kretstilsynsmannen utpeker også andre dyktige menn til å ta hånd om forskjellige avdelinger. Han sørger dessuten for at kretsens regnskap blir revidert etter hvert stevne. På det ene kretsstevnet hvert år er det en representant for avdelingskontoret som er gjestetaler. Store avstander eller små stevnelokaler gjør at kretsene noen steder blir delt inn i flere deler, slik at det blir holdt et kretsstevne for hver del.

⁵⁰ Kretstilsynsmannen sender sin felttjenesterapport direkte til avdelingskontoret ved slutten av hver måned. Hvis han har hatt visse utgifter – for eksempel reiseutgifter og utgifter til kost og losji og andre nødvendige ting – og disse ikke er blitt dekket av den menigheten han tjener, kan han be avdelingskontoret om å dekke dem. Reisende representanter stoler på Jesu løfte om at de vil få dekket sine materielle behov fordi de setter Rikets interesser først. (Luk 12:31) Menighetene bør se det som et privilegium å vise gjestfrihet mot disse selvoppofrende eldste som tjener dem. – 3. Joh 5–8.

⁵¹ På hvert av Jehovas vitners avdelingskontorer rundt om i verden er det tre eller flere åndelig kvalifiserte, modne brødre som tjener som et utvalg. De fører tilsyn med forkynnelsesarbeidet i det eller de landene som hører inn under avdelingskontoret. En av dem tjener som utvalgets koordinator.

⁵² De som tjener i utvalget ved avdelingskontoret, tar seg av saker som berører alle menighetene i avdelingskontorets område. Utvalget sørger for at det gode budskap om Riket blir forkynt i hele avdelingskontorets område, og at det blir opprettet menigheter og kretser for at det skal bli ført godt tilsyn med behovene der. Utvalget er også interessert i virksomheten til misjonærene, spesialpionerene, de alminnelige pionerene og hjelpepionerene. Utvalget planlegger dessuten stevner og tildeler oppgaver i forbindelse med dem, slik at alt skjer «sømmelig og med orden». – 1. Kor 14:40.

⁵³ Det blir utnevnt et landsutvalg i enkelte land som hører inn under et avdelingskontor i et annet land. Det gjør at det blir lettere å føre tilsyn med arbeidet i det landet der landsutvalget tjener. Dette utvalget tar seg av saker på Betel-hjemmet og kontoret, tar hånd om korrespondanse og rapporter og fører tilsyn med virksomheten i distriktet. Landsutvalget samarbeider med utvalget ved avdelingskontoret om å fremme Rikets interesser.

⁵⁴ Det styrende råd foretar alle utnevnelser av dem som tjener i utvalgene ved avdelingskontorene og i landsutvalgene.

⁵⁵ Fra tid til annen ordner det styrende råd med at kvalifiserte brødre besøker de enkelte avdelingskontorene rundt om i verden. En bror som utfører dette oppdraget, blir kalt representant for hovedkontoret. Hans viktigste arbeid er å oppmuntre Betel-familien og hjelpe utvalget ved avdelingskontoret med å løse problemer eller besvare spørsmål som kan oppstå i forbindelse med arbeidet med å forkynne og gjøre disipler. Denne broren har også møter med utvalgte kretstilsynsmenn, og fra tid til annen har han møter med feltmisjonærer. Når han har det, snakker han med dem om deres problemer og behov og gir dem den oppmuntringen de trenger i sin svært betydningsfulle virksomhet, som går ut på å forkynne om Riket og gjøre disipler.

⁵⁶ Representanten for hovedkontoret er veldig interessert i det som blir utrettet i forbindelse med forkynnelsen av Riket og annen virksomhet i menighetene. Han kan også besøke oversettelseskontorer, hvis tiden tillater det. Når representanten for hovedkontoret besøker et avdelingskontor, deltar han også i forkynnelsen i den utstrekning han kan.

⁵⁷ Vi har stort utbytte av det harde arbeidet modne kristne menn utfører, og den kjærlige omsorgen de viser. Når vi fortsetter å underordne oss de utnevnte tilsynsmennene som har fått i oppdrag å være hyrder for hjorden, blir vi forent med menighetens Hode, Kristus Jesus. (1. Kor 16:15–18; Ef 1:22, 23) Resultatet er at Guds ånd får virke fritt i menighetene verden over, og at Guds Ord tjener til å lede arbeidet over hele jorden. – Sal 119:105.