Spørsmål fra leserne

◼ Viste Paulus at han hadde fordommer mot visse etniske grupper da han sa seg enig i en generell kritikk av kreterne?

Nei, Paulus snakket ikke nedsettende om folk som hadde en annen etnisk eller nasjonal bakgrunn.

Spørsmålet oppstår på grunn av Paulus’ uttalelse i brevet til disippelen Titus. Paulus hadde latt ham bli igjen på øya Kreta for at han skulle «bringe orden i de ting som fremdeles var ugjort . . . [og] innsette eldste i hver by». Paulus nevnte noen kvalifikasjoner som eldste i menighetene måtte ha, og gav så dette rådet til Titus: «For det er mange som ikke vil underordne seg, særlig blant de omskårne. De farer med tomt snakk og fører folk vill. Du må stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier.» — Titus 1: 5, 10, 11.

Paulus fortsatte i vers 12: «En kreter, en av deres egne profeter, har sagt: ’Kreterne har alltid vært løgnere, arge villdyr, grådige og late!’» I vers 13 tilføyde han: «Det han her sier, er sant. Derfor skal du refse dem strengt, så de kan bli sunne i troen.»

Mange bibeloversettere lar Paulus’ kommentar «det han her sier, er sant», komme rett etter at han har sitert en kretisk profet. Andre begynner vers 13 med et nytt avsnitt.a Men uansett hvordan det blir gjort, hva var det Paulus sa seg enig i?

Han var selvfølgelig ikke enig i en generell nedsettende omtale av kreterne som rase eller etnisk gruppe. Det kan vi være sikre på fordi Paulus visste at det på Kreta fantes uklanderlige kristne som Gud hadde godkjent og salvet med sin hellige ånd. (Apostlenes gjerninger 2: 5, 11, 33) Det var tilstrekkelig med innviede kristne til at det kunne dannes menigheter «i hver by». Selv om slike kristne ikke var fullkomne, kan vi være sikre på at de ikke var løgnere eller grådige og late. Hvis de hadde vært det, ville de ha mistet Jehovas godkjennelse. (Filipperne 3: 18, 19; Åpenbaringen 21: 8) Det var sannsynligvis også oppriktige mennesker på Kreta som var bedrøvet over de lave moralnormene som ble fulgt, og som var rede til å reagere positivt på det kristne budskap, slik det er i alle land i vår tid. — Esekiel 9: 4; jevnfør Apostlenes gjerninger 13: 48, NW.

På den annen side var det også folk på Kreta som ikke fulgte høye moralnormer. Paulus fant det derfor passende å sitere det Epimenides, en dikter (profet eller talsmann) fra Kreta i det sjette århundre før Kristus, angivelig skal ha sagt. Og Paulus var enig i denne uttalelsen, som beskrev en bestemt del av befolkningen på Kreta.

Det var de som ’fór med tomt snakk og førte folk vill’, og som hadde kontakt med trofaste kristne og forsøkte å ’føre ulykke over hele familier’. Slike fordervede villedere kunne virkelig beskrives som ’løgnere og arge villdyr’, og de fantes også andre steder, ikke bare på Kreta. (2. Timoteus 3: 6, 13) De som tilhørte menigheten, og som ble villedet til å følge deres handlemåte, måtte ’refses strengt’. De som reagerte riktig på en slik irettesettelse, kunne dermed bli hjulpet til å bli et eksempel i gode gjerninger og forkynne på en «sunn og uangripelig» måte. — Titus 2: 6—8.

Dette bør være en advarsel til oss alle. Fordommer mot etniske grupper eller nasjonaliteter brer om seg. (Jevnfør Johannes 7: 47—52.) Vi hører sannsynligvis naboer, skolekamerater eller arbeidskolleger komme med kategoriske bemerkninger om andre folk, for eksempel: ’Disse østlendingene er så stive’, ’Du vet jo hvor svære bergenserne er til å skryte’ eller ’Du kan ikke stole på disse utlendingene’.

Vi må forsøke å ta avstand fra slike generelle karakterskildringer som sannsynligvis er ubegrunnet eller sterkt overdrevet. Noen er utadvendte og pratsomme, mens andre er mer tilbakeholdne eller har vanskelig for å være imøtekommende mot fremmede. Men vi bør huske at noen av dem som tilhører den etniske gruppen eller nasjonaliteten, er våre kristne brødre. Andre er ennå ikke blitt sanne kristne, men har beundringsverdige egenskaper og hungrer etter rettferdighet.

Apostelen Peter understreket «at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører». (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Vi kan være helt sikre på at Paulus var enig i det og forfektet den samme mening i det han skrev og sa. Det bør vi også.

[Fotnote]